Degerfors - Skövde 0-0

På en av vinterens lørdager uten verken korps eller andre forpliktelser hadde jeg sett meg ut en mulighet til å endelig få passert 700 stadioner i Futbology-appen. Jeg hadde avtalt med Christian og Ole Jakob at de skulle bli med på roadtrip, så etter en tidlig start kom vi etter et par små pitstops og en liten avstikker på en vei med navn «Raka vägen» som var alt annet enn rak fram til Stora Valla hvor det skulle spilles treningskamp på kunstgressbanen mellom Degerfors og Skövde.

Degerfors var jo for noen år siden mitt første møte med svensk toppfotball, og nå er de etter at jeg så dem rykke ned i fjor høst igjen klare for en sesong i Superettan, nivå to i den svenske fotballpyramiden. Motstanderne i dag var divisjonskolleger fra noen timers kjøring sørover, og etter å ha parkert inntok vi banen hvor lagene var i full oppvarming. Spillerne forsvant, en fyr med brannslukkingsapparat kom og sa at jeg ikke fikk lov å ha tøyveska mi inne på stadion (men det var null problem å ha kameraene jeg hadde i den rundt halsen, og pakke veska i lomma), og så kom spillerne tilbake og det ble gjort klart for avspark.

Før kampen startet ble vi vitner til en litt vittig episode, da hjemmelagets keeper hadde kasta fra seg vannflaska si ute på banen mens laget samla seg for en siste peptalk. Da denne var tilbakelagt gikk han tilbake etter flaska, men den var nå borte vekk. Det som hadde skjedd var at mens laget sto samla kom materialforvalteren med tralla si over banen, så flaska som lå der, tenkte «Den skal jo ikke vær her!», og tok den med seg. Svært forvirrende for målvakten, og svært underholdende for de av oss som la merke til det som skjedde.

Vel, keeperen fikk ei ny drikkeflaske, og kampen kom i gang. I et nydelig vær som dessverre var akkompagnert av en grusom vind fikk vi se spillet bølge fram og tilbake, men uten noen virkelig store målsjanser. Det sto derfor fortsatt 0-0 da vi passerte 45 spilte minutter, og det siste som skjedde før dommeren ga lagene litt hvil var at «Degen»-spillerne ble rasende fordi dommeren ikke ga dem straffespark. (Etter å ha finstudert videosnutten min fra situasjonen er jeg tilbøyelig til å ha en viss sympati med kravet).

Nok et høydepunkt på denne svensketuren inntraff for øvrig i pausen, da vi kom i prat med ei publikvård som i fullt alvor ikke visste hvor Norge var da vi sa vi kom derfra, og trodde det bare var et sted i Sverige med ei veldig spesiell svensk dialekt. Man skal altså høre mye før ørene ramler av!

Etter pause forflyttet vi oss til motsatt ende av banen, og fikk derfra se mye av det samme som i første omgang. Jeg hadde såvidt begynt å frykte at rekka mi med kamper med scoring skulle ryke, da begge lag gjorde en haug bytter som jeg håpet skulle føre til at ting endret seg. Tross at Degerfors trykket på mot slutten, mål ble det ikke, og vi måtte litt skuffet dermed forlate banen sammen med godt over 300 andre, men i motsetning til de fleste andre hastet vi ikke hjemover, men videre til Karlstad for å se nok en kamp for dagen.

Flere bilder fra denne kampen kan du se på Google photos.