Perioden med sekskampershelger nærmer seg slutten, men helt over er den ikke.
Denne helga var det som så ofte før Eintracht Frankfurt som var først ute, og de gikk på et stygt tap i generalprøven for cupfinalen.
Stålkameratene sikret deretter sin andre strake seier, og har dermed vist at de ikke tenker å bli den kasteballen mange kanskje trodde de skulle bli etter opprykket.
Sist ut på lørdag var Juventus, som i et hyperdramatisk Derby d'Italia sikret seier i siste minutt, noe som var gull verdt når Napoli dagen etter gikk på en smell mot Fiorentina.
Søndag sikret først Manchester United CL-plass kommende sesong ved å slå Arsenal, før TIL bare tok ett poeng hjemme mot KBK, og helga ble avslutta med et tap for Nàstic.
LWWWDL er kanskje greit nok, men det ene poenget til TIL blir lite verdt dersom det viser seg at skaden Gjermund Åsen fikk holder ham lenge ute.
søndag 29. april 2018
Strømsgodset G19 - Tromsø G19 3-0
Etter å ha forlatt Sarpsborg svingte jeg innom Oslo og plukket opp min medsammensvorne, Arne, og fortsatte vestover mot Drammen for å heie på «unggutan» i deres kamp mot Strømsgodsets talenter i den nasjonale G19-serien.
Etter å ha inntatt et solid måltid på Bragernes satte vi kursen over elva, og fant etter hvert både plass å parkere ved stadion og en vei inn til tribuna (Det siste var vanskeligst, det var ikke akkurat tilrettelagt for publikum på denne kampen).
Sammen med 4-5 andre (Som jeg mistenker alle hadde familiære bånd til noen av TIL-spillerne) prøvde vi etter beste evne å heie de rød- og hvitstripete fram til seier, og jubelen var stor da Godsets keeper rotet voldsomt like utenfor 16 meters-streken, og en TIL-spiller kunne runde ham og sette ballen i mål.
Dessverre gjorde dommeren her en enorm tabbe, og annullerte målet og ga i stedet gult kort til keeper og frispark for hands. Frisparket gikk dessverre over mål, og resten av omgangen var nok TIL et lite knepp kvassere, men uten å klare å få ballen i mål flere ganger.
Etter pause hadde drammenserne stilt opp trøkket et hakk, og før omgangen var halvspilt sto det 0-3 på … nei, det sto ikke på tavla, fordi den var ikke i drift.
Resten av omgangen kjempet Tromsø-spillerne som løver for å prøve å redusere, men det ville seg ikke. Når Godset i tillegg gang på gang fikk hjelp av en assistentdommer som tilsynelatende kun markerte offside basert på spillernes reaksjoner så ble det tungt.
Kampen sett under ett var det ingen dårlig kamp av tromsøværingene, men den første halvdelen av andre omgang var dessverre så langt under pari at det nok må sies å være et fortjent tap. Når det er sagt må det også sies at mye kunne vært annerledes hadde ikke dommeren tatt fra dem det målet de rettmessig skulle hatt.
Jeg skjønner at også dommere trenger en utviklingsarena, men likevel satt jeg etter denne kampen igjen med et inntrykk av at den utviklingsarenaen kanskje bør være noe annet enn den nasjonale G19-serien.
Når det gjelder TIL-spillerne var det flere av de som spilte jeg virkelig ser fram til å følge i årene som kommer, og som jeg forventer at med hardt arbeid vil spille seg inn på A-laget!
Etter å ha inntatt et solid måltid på Bragernes satte vi kursen over elva, og fant etter hvert både plass å parkere ved stadion og en vei inn til tribuna (Det siste var vanskeligst, det var ikke akkurat tilrettelagt for publikum på denne kampen).
Sammen med 4-5 andre (Som jeg mistenker alle hadde familiære bånd til noen av TIL-spillerne) prøvde vi etter beste evne å heie de rød- og hvitstripete fram til seier, og jubelen var stor da Godsets keeper rotet voldsomt like utenfor 16 meters-streken, og en TIL-spiller kunne runde ham og sette ballen i mål.
Dessverre gjorde dommeren her en enorm tabbe, og annullerte målet og ga i stedet gult kort til keeper og frispark for hands. Frisparket gikk dessverre over mål, og resten av omgangen var nok TIL et lite knepp kvassere, men uten å klare å få ballen i mål flere ganger.
Etter pause hadde drammenserne stilt opp trøkket et hakk, og før omgangen var halvspilt sto det 0-3 på … nei, det sto ikke på tavla, fordi den var ikke i drift.
Resten av omgangen kjempet Tromsø-spillerne som løver for å prøve å redusere, men det ville seg ikke. Når Godset i tillegg gang på gang fikk hjelp av en assistentdommer som tilsynelatende kun markerte offside basert på spillernes reaksjoner så ble det tungt.
Kampen sett under ett var det ingen dårlig kamp av tromsøværingene, men den første halvdelen av andre omgang var dessverre så langt under pari at det nok må sies å være et fortjent tap. Når det er sagt må det også sies at mye kunne vært annerledes hadde ikke dommeren tatt fra dem det målet de rettmessig skulle hatt.
Jeg skjønner at også dommere trenger en utviklingsarena, men likevel satt jeg etter denne kampen igjen med et inntrykk av at den utviklingsarenaen kanskje bør være noe annet enn den nasjonale G19-serien.Når det gjelder TIL-spillerne var det flere av de som spilte jeg virkelig ser fram til å følge i årene som kommer, og som jeg forventer at med hardt arbeid vil spille seg inn på A-laget!
Sparta - Idd 0-2
I finværet hadde jeg tatt en lørdagstur til Sarpsborg for å se oppgjøret mellom den gamle arbeiderklubben Sparta Sarpsborg og haldenserne fra Idd Sportsklubb.
Det gikk ikke lang tid fra avspark til kampens mest dramatiske hendelse, da Idds nummer ni, Sondre Rørmyr etter knapt fire minutter av kampen fikk en smell i tinningen som forårsaket et blodbad av de sjeldne. Utenom alt blodet var han heldigvis i fin form, men han måtte etter litt midlertidig plastring i garderoben en tur på legevakta. (Han rakk tilbake derfra før kampen var slutt)
Ikke lenge etter sørget en klarering fra Sparta-forsvaret for å få den mest høylytte av de tilreisende supporterne til å holde munn for en stakket stund, da ballen skar ut til venstre og traff henne i hodet så brillene spratt av og det ene glasset ramlet ut!
Resten av første omgang ble både fartsfylt og jevnspilt, men svært sjansefattig. Da det ble pause fikk jeg testa de lokale vaflene, som ble solgt til en svært hyggelig pris, men manglet et eller annet (sannsynligvis litt mer smør i røra) for å nå helt til topps på smaksskalaen.
Etter pause hadde tydeligvis Idd-spillerne bestemt seg for å vinne kampen, og etter ti minutter fikk de et straffespark som ble møtt av få protester. Dette ble sikkert ekspedert i mål av spilleren med det for Stålsupporteren Marius svært velklingende navnet Christoffer Ståhl.
Etter dette kom Sparta mer og mer inn i kampen til de gjestende supporternes store fortvilelse. (Fortvilelsen ble ikke noe mindre da jeg minte dem på at langt bedre lag enn Idd hadde gått på en smell ved å forsøke å ri inn en 1-0-ledelse over for lang tid).
Etter lenger og lenger tid uten uttelling begynte dog frustrasjonen å spre seg blant hjemmelagets spillere, og plutselig gjorde nevnte Ståhl en svært bra soloprestasjon langs venstre ving, skar inn mot midten og avsluttet selv. 0-2!
Etter ganske mye overtid blåste dommeren til slutt av uten at det hadde blitt flere mål, og jeg kunne sette kursen nordover for dagens andre kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Det gikk ikke lang tid fra avspark til kampens mest dramatiske hendelse, da Idds nummer ni, Sondre Rørmyr etter knapt fire minutter av kampen fikk en smell i tinningen som forårsaket et blodbad av de sjeldne. Utenom alt blodet var han heldigvis i fin form, men han måtte etter litt midlertidig plastring i garderoben en tur på legevakta. (Han rakk tilbake derfra før kampen var slutt)Ikke lenge etter sørget en klarering fra Sparta-forsvaret for å få den mest høylytte av de tilreisende supporterne til å holde munn for en stakket stund, da ballen skar ut til venstre og traff henne i hodet så brillene spratt av og det ene glasset ramlet ut!
— Marius Helgå (@MariusHelgaa) April 28, 2018
Etter pause hadde tydeligvis Idd-spillerne bestemt seg for å vinne kampen, og etter ti minutter fikk de et straffespark som ble møtt av få protester. Dette ble sikkert ekspedert i mål av spilleren med det for Stålsupporteren Marius svært velklingende navnet Christoffer Ståhl.
Etter dette kom Sparta mer og mer inn i kampen til de gjestende supporternes store fortvilelse. (Fortvilelsen ble ikke noe mindre da jeg minte dem på at langt bedre lag enn Idd hadde gått på en smell ved å forsøke å ri inn en 1-0-ledelse over for lang tid).
Etter ganske mye overtid blåste dommeren til slutt av uten at det hadde blitt flere mål, og jeg kunne sette kursen nordover for dagens andre kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
mandag 23. april 2018
Oppsummering 22.4.18
Bedring fra forrige helg, men fortsatt noe tungt innimellom.
Helgas første match var med Eintracht Frankfurt, som dessverre gikk på nok et tap, og begynner å se ut som de er hekta av fra kampen om Europacupplasser i serien. Heldigvis gikk de i midtuka til cupfinalen i Tyskland.
Like etter var det Nàstics tur. Dette oppgjøret endte målløst.
Lørdagens opptur var det Manchester United som sto for, da de tok seg til FA-cupfinalen med seier over Tottenham.
Søndag starta svært bra med først en sliteseier til Stålkameratene, før Tromsø surfet inn 4-1 over Sandefjord.
Dagens viktigste kamp var likevel Juve-Napoli, som endte 0-1 etter en direkte røten prestasjon av Juve, som nå bare leder Serie A med ett poeng, og har igjen både Inter og Roma borte. Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv!
LDWWWL ser kanskje ikke så ille ut, og med en finalebillett blant seierne burde jeg kanskje ikke klage, men tanken på at Juve kanskje roter bort scudettoen de så ut til å ha klart å innta pole position for er tung.
Helgas første match var med Eintracht Frankfurt, som dessverre gikk på nok et tap, og begynner å se ut som de er hekta av fra kampen om Europacupplasser i serien. Heldigvis gikk de i midtuka til cupfinalen i Tyskland.
Like etter var det Nàstics tur. Dette oppgjøret endte målløst.
Lørdagens opptur var det Manchester United som sto for, da de tok seg til FA-cupfinalen med seier over Tottenham.
Søndag starta svært bra med først en sliteseier til Stålkameratene, før Tromsø surfet inn 4-1 over Sandefjord.
Dagens viktigste kamp var likevel Juve-Napoli, som endte 0-1 etter en direkte røten prestasjon av Juve, som nå bare leder Serie A med ett poeng, og har igjen både Inter og Roma borte. Snakk om å gjøre det vanskelig for seg selv!
LDWWWL ser kanskje ikke så ille ut, og med en finalebillett blant seierne burde jeg kanskje ikke klage, men tanken på at Juve kanskje roter bort scudettoen de så ut til å ha klart å innta pole position for er tung.
lørdag 21. april 2018
Strindheim - Støren 6-1
Dag to av Trondheimsturen min hadde jeg vurdert å se en frokostkamp mellom NTNUI og Kvik, men siden jeg fortsatt befant meg i senga klokka 0955, og kampen starta 1000, så ble det Strindheim som fikk ta imot meg på ettermiddagen.
I tillegg til meg, så var det fotballaget fra Støren som hadde tatt turen til den gamle storheten Strindheims hjemmebane «Myra», eller Ruta Arena som det offisielle navnet er.
Hjemmelaget var på forhånd store favoritter, men i første halvdel av første omgang fikk gjestene mye hjelp av den sterke vinden. Etter drøyt halvspilt omgang var det likevel de blågule som fikk første målet, og etter dette var det egentlig aldri noen spenning knyttet til annet enn hvor stor seieren skulle bli.
2-0 kom etter 32 minutter på hjørnespark, før en av kampens beste prestasjoner ga 3-0 etter et skudd fra omtrent død vinkel. Fem minutter før pause fikk endelig Støren også scoret, og det sto 3-1 da lagene tuslet til garderoben for å varme seg litt etter det hustrige vårværet.
Det ante meg at gjestene ville slite når de etter pause skulle spille mot vinden, og det ble snart tydelig at jeg hadde rett. Utspill etter utspill fra Støren-keeper Jozef Neuschl ble tatt av vinden og stoppet på omlag 35 meter, og etter et kvarter kom hjemmelagets fjerde mål på frispark fra 25 meter medvinds.
5-1 kom etter en corner som aldri ble klarert, og knapt ti minutter før full tid kom også 6-1. Støren kan prise seg lykkelige for at Strindheims angrepsspill til tider var nærmest ufattelig ineffektive, og like før full tid hørtes det ut som om Strindheim-treneren fikk totalt sammenbrudd da nok et angrep ebbet ut uten scoring. Til angripernes forsvar må det nevnes at det ikke var bare deres skyld at de ikke fikk scoring, tidligere nevnte Neuschl viste ved flere anledninger svært godt keeperspill.
Tre velfortjente poeng til laget som er en av favorittene til å vinne sin avdeling i fjerdedivisjon, men jeg må si at en av de spillerne som alt i alt imponerte meg mest, var gjestenes nummer ni, Osman Tahir Mohamed, som i en årrekke har spilt for klubben. Her var det både ferdigheter og fysikk på et nivå som helt klart kunne gitt muligheter for spill på høyere nivå!
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
I tillegg til meg, så var det fotballaget fra Støren som hadde tatt turen til den gamle storheten Strindheims hjemmebane «Myra», eller Ruta Arena som det offisielle navnet er.
2-0 kom etter 32 minutter på hjørnespark, før en av kampens beste prestasjoner ga 3-0 etter et skudd fra omtrent død vinkel. Fem minutter før pause fikk endelig Støren også scoret, og det sto 3-1 da lagene tuslet til garderoben for å varme seg litt etter det hustrige vårværet.
Det ante meg at gjestene ville slite når de etter pause skulle spille mot vinden, og det ble snart tydelig at jeg hadde rett. Utspill etter utspill fra Støren-keeper Jozef Neuschl ble tatt av vinden og stoppet på omlag 35 meter, og etter et kvarter kom hjemmelagets fjerde mål på frispark fra 25 meter medvinds.
5-1 kom etter en corner som aldri ble klarert, og knapt ti minutter før full tid kom også 6-1. Støren kan prise seg lykkelige for at Strindheims angrepsspill til tider var nærmest ufattelig ineffektive, og like før full tid hørtes det ut som om Strindheim-treneren fikk totalt sammenbrudd da nok et angrep ebbet ut uten scoring. Til angripernes forsvar må det nevnes at det ikke var bare deres skyld at de ikke fikk scoring, tidligere nevnte Neuschl viste ved flere anledninger svært godt keeperspill.
Tre velfortjente poeng til laget som er en av favorittene til å vinne sin avdeling i fjerdedivisjon, men jeg må si at en av de spillerne som alt i alt imponerte meg mest, var gjestenes nummer ni, Osman Tahir Mohamed, som i en årrekke har spilt for klubben. Her var det både ferdigheter og fysikk på et nivå som helt klart kunne gitt muligheter for spill på høyere nivå!Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
fredag 20. april 2018
Flatås - Rindal 2-2
Helga tilbringes i Trondheim, og etter lang tids planlegging trodde jeg og Marius Dahl alt hadde ordna seg og at vi skulle få en fredagstur til Selbu for å se femtedivisjon i hyperidylliske omgivelser. Etter å ha venta noen minutter på skyssen vår viste det seg at alt ikke var så godt planlagt som vi trodde, og vi innså at vi måtte finne en plan B.
Etter et par minutters søking konkluderte vi med at vi skulle hive oss på en buss opp til Byåsen for å se Flatås ta imot nordmøringene fra Rindal. Marius Dahl er en fin fyr, men dersom du noen gang skal legge ut på reise sammen med ham anbefaler jeg på det sterkeste å finne en annen reiseleder. Han fant nemlig ut at vi skulle gå av to-tre stopp for tidlig, så vi fikk en fin gåtur før vi kom til stadion i stedet for å gå av bussen på busstoppet umiddelbart ved stadion.
Vel framme kom vi til et anlegg med tre fine baner. To fullstørrelse, og en mindre, alle i kunstgress. På banen som hadde tribune foregikk det aldersbestemte kamper i regi av anleggseier Byåsen, så leietakerne fra Flatåsen (Hvor det foregår rehabilitering av banen) var henvist til Byåsens gamle bane Dalgård, hvor tidenes vakreste mål iflg Tore Schjølberg ble scoret av Levanger-spilleren «Kokken».
Dette var som sagt en bane uten tribune, men heldigvis sto det noen blomsterkasser på toppen av den delvis snødekte gressbakken som gikk an å sitte på, så jeg plasserte baken der. Etterhvert fikk jeg se et hjemmelag som var svært ivrige etter å få ballen i mål, men på utrolig vis klarte de det ikke. Da de endelig fikk kriget ballen inn bak gjestenes keeper, så var det (sannsynligvis korrekt) vinket for offside. På et hjørnespark like før pause kom så endelig en godkjent scoring, og det var fortjent nok hjemmelaget som kunne gå i garderoben med ett mål på dommerkortet.
Gjestene valgte derimot å ikke gå i garderoben, men tilbringe pausen ute på benken, og da de fikk et frispark fra 16,000001 meter etter ti minutter av andre omgang var det kanskje den ekstra kjennskapen til banen dette ga som virket inn. Frisparket ble iallfall strålende satt i lengste hjørne, og med 1-1 var lagene like langt.
Det var fortsatt hjemmelaget som dominerte det som skjedde på banen, men fortsatt var det til de omlag 20 frammøtte tilskuernes store frustrasjon tilsynelatende umulig å få ballen i mål. Litt etter halvspilt andreomgang fikk de rødkledde endelig uttelling, og var igjen i føringen med 2-1 etter et finfint angrep.
Tross fortsatt Flatås-dominans, så fikk etter hvert Rindal nok et frispark fra halvfarlig posisjon. Denne gang ble ballen lirket inn helt oppunder tverrliggeren, og igjen var det likt. 2-2.
Resten av kampen hadde hjemmelaget flere sjanser til å utligne, mens gjestene faktisk klarte å komme til sin første sjanse til et spillemål, men ingen av lagene klarte å avgjøre kampen. 2-2 i denne kampen var et kroneksempel på at fotball kan være utrolig urettferdig, jeg anslår sjansestatistikken til være omlag 25-3!
Etter et par minutters søking konkluderte vi med at vi skulle hive oss på en buss opp til Byåsen for å se Flatås ta imot nordmøringene fra Rindal. Marius Dahl er en fin fyr, men dersom du noen gang skal legge ut på reise sammen med ham anbefaler jeg på det sterkeste å finne en annen reiseleder. Han fant nemlig ut at vi skulle gå av to-tre stopp for tidlig, så vi fikk en fin gåtur før vi kom til stadion i stedet for å gå av bussen på busstoppet umiddelbart ved stadion.
Vel framme kom vi til et anlegg med tre fine baner. To fullstørrelse, og en mindre, alle i kunstgress. På banen som hadde tribune foregikk det aldersbestemte kamper i regi av anleggseier Byåsen, så leietakerne fra Flatåsen (Hvor det foregår rehabilitering av banen) var henvist til Byåsens gamle bane Dalgård, hvor tidenes vakreste mål iflg Tore Schjølberg ble scoret av Levanger-spilleren «Kokken».
Gjestene valgte derimot å ikke gå i garderoben, men tilbringe pausen ute på benken, og da de fikk et frispark fra 16,000001 meter etter ti minutter av andre omgang var det kanskje den ekstra kjennskapen til banen dette ga som virket inn. Frisparket ble iallfall strålende satt i lengste hjørne, og med 1-1 var lagene like langt.
 |
| Noe sier meg at bakenden på denne hesten var betegnende for hva hjemmepublikummet syntes om kampen |
Resten av kampen hadde hjemmelaget flere sjanser til å utligne, mens gjestene faktisk klarte å komme til sin første sjanse til et spillemål, men ingen av lagene klarte å avgjøre kampen. 2-2 i denne kampen var et kroneksempel på at fotball kan være utrolig urettferdig, jeg anslår sjansestatistikken til være omlag 25-3!
søndag 15. april 2018
Oppsummering 15.4.18
En blytung fotballhelg er over.
Lørdag gikk Eintracht Frankfurt på en smell etter at Bayern Munchen like før hadde kunngjort at de hadde inngått avtale med trener Kovac fra neste år, før Stålkameratenes comeback i tredjedivisjon ble en totalkollaps med ti mann på banen.
Søndag klarte først Manchester United å gå på et tap mot WBA, før helgas eneste poeng ble sanket av TIL (ett poeng mot Stabæk) og Juventus (tre poeng mot Sampdoria). Sist ut for kvelden var altså Nàstic, som også de gikk på et tap.
LLLDWL er så godt som bare sorgen.
Lørdag gikk Eintracht Frankfurt på en smell etter at Bayern Munchen like før hadde kunngjort at de hadde inngått avtale med trener Kovac fra neste år, før Stålkameratenes comeback i tredjedivisjon ble en totalkollaps med ti mann på banen.
Søndag klarte først Manchester United å gå på et tap mot WBA, før helgas eneste poeng ble sanket av TIL (ett poeng mot Stabæk) og Juventus (tre poeng mot Sampdoria). Sist ut for kvelden var altså Nàstic, som også de gikk på et tap.
LLLDWL er så godt som bare sorgen.
Stabæk - Tromsø 1-1
Etter flere gode Tromsø-prestasjoner var det som forsiktig optimist jeg søndag ettermiddag tok T-banen ut til Bekkestua for å se «Gutan» prøve seg mot Stabæk. Forsiktigheten i optimismen skyldtes først og fremst at TIL reiste sørover uten både kaptein Simen Wangberg og superveteran Morten Gamst Pedersen.Før kampen var vi en solid ladning bortesupportere som inntok puben «Onkel Blaa» i Bekkestua sentrum, før jeg og en av de andre fant ut at for å slippe å stå i kø skulle vi tusle litt tidlig ned til stadion.
Dette viste seg å være et svært klokt valg, da det av en eller annen grunn var sendt ut beskjed til vaktene om ekstra grundig sikkerhetskontroll i inngangen, noe som medførte ENORM kø da kampstart nærmet seg.
Etter avspark tok det bare et par minutter før kampens første scoring kom. En liten glipp i TIL-forsvaret ga en av de blåkledde muligheten nærmest alene mot TIL-keeper Gudmund Kongshavn. Jeg ser ikke bort fra at Kongshavn normalt ville reddet målet, men i forsøket ble han skadet, og ble byttet ut.
Til alt hell tok det ikke mange minuttene før også TIL spilte seg gjennom, og nok en gang var det den tidligere akk så utskjelte Slobodan Vuk som scoret! Millionspissen, som så sent som sist vinter fikk beskjed at han kunne få forlate klubben om han ville, er kanskje i ferd med å komme med de scoringene vi håpet på da han ble signert?Resten av kampen var det nok bortesupporten som var kampens høydepunkt. Et nesten fullsatt bortefelt leverte en om jeg skal si det selv imponerende innsats, og nå håper jeg bare Alfheim-publikummet følger opp det vi TIL-hengerne i sørøst leverte.
Store deler av kampen sto TV-kjendis Else Kåss Furuseth sammen med oss, og hun blir nok svært takknemlig om noen kan forklare henne hva en «kjøttpeis» er.
Etter kampen var vi nok sånn mellomfornøyde med resultatet, men som jeg pleier å si: Ett poeng er uendelig mange ganger bedre enn null poeng, tre poeng er bare tre ganger bedre enn ett poeng.
Frigg - Stålkameratene 7-1
Like før jul sto jubelen i taket hjemme hos meg, da det ble klart at mitt kjære Stålkameratene i 2018 skulle spille fire av kampene i tredjedivisjon avdeling 6 i Oslo. Frigg, Lyn, Korsvoll og Grei var alle havnet i samme gruppe som gultrøyene fra Rana!
Serieåpningen skulle finne sted i Oslo mot Frigg på deres hjemmebane Marienlyst, men på grunn av den sene våren i hovedstaden måtte kampen flyttes til KFUMs bane på Ekeberg.
Stålkameratene hadde ankommet banen med minibuss i god tid før kampen, men da de skulle hente ut utstyret sitt fra bussens bagasjerom ble gode råd med ett dyre: Bagasjeluka var tilsynelatende helt umulig å få åpnet! Etter nesten tre kvarters fikling klarte man endelig å få brutt den opp, men dette var vel ikke akkurat en optimal oppladning til kampen, som heldigvis ble utsatt et kvarter så man fikk tid til en viss oppvarming.
På tribuna var det supporter-reunion mellom Ronny Øverli og meg, Stål-supporterklubbens harde kjerne rundt år 2000, og høy stemning inn mot avspark. Den høye stemningen fikk seg dessverre raskt en nedtur, før to minutter var spilt hadde dommeren tatt seg til baklomma etter det røde kortet, og sendt en av Stålkameratenes spillere i garderoben!
Likevel var det Stålsupporterne som først fikk grunn til å juble, da et hjørnespark effektivt ble konvertert til scoring etter et knapt kvarter!
Etter dette stilnet dessverre jubelen fort. Med elleve mann på begge lag kunne dette nok blitt en jevnspilt og spennende affære, men med en mann i manko ble det fort klart at til tross for strålende keeperspill av nyankomne Symphorien Nathan Munda ble overmakten for stor.
Til pause sto det 4-1, og da det ti minutter før slutt sto 6-1 fastslo Ronny at det så ut som om det kunne hende dette endte med tap. Ikke overraskende fikk han rett, og til slutt sto det hele 7-1 på scoringstavla.
Et på papiret og i framtidige statistikker svært stygt resultat, men heldigvis et resultat som ser verre ut enn hva det faktisk var. Satser på at det nå bare kan gå én vei.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Serieåpningen skulle finne sted i Oslo mot Frigg på deres hjemmebane Marienlyst, men på grunn av den sene våren i hovedstaden måtte kampen flyttes til KFUMs bane på Ekeberg.
Stålkameratene hadde ankommet banen med minibuss i god tid før kampen, men da de skulle hente ut utstyret sitt fra bussens bagasjerom ble gode råd med ett dyre: Bagasjeluka var tilsynelatende helt umulig å få åpnet! Etter nesten tre kvarters fikling klarte man endelig å få brutt den opp, men dette var vel ikke akkurat en optimal oppladning til kampen, som heldigvis ble utsatt et kvarter så man fikk tid til en viss oppvarming.
På tribuna var det supporter-reunion mellom Ronny Øverli og meg, Stål-supporterklubbens harde kjerne rundt år 2000, og høy stemning inn mot avspark. Den høye stemningen fikk seg dessverre raskt en nedtur, før to minutter var spilt hadde dommeren tatt seg til baklomma etter det røde kortet, og sendt en av Stålkameratenes spillere i garderoben!Likevel var det Stålsupporterne som først fikk grunn til å juble, da et hjørnespark effektivt ble konvertert til scoring etter et knapt kvarter!
Etter dette stilnet dessverre jubelen fort. Med elleve mann på begge lag kunne dette nok blitt en jevnspilt og spennende affære, men med en mann i manko ble det fort klart at til tross for strålende keeperspill av nyankomne Symphorien Nathan Munda ble overmakten for stor.
Til pause sto det 4-1, og da det ti minutter før slutt sto 6-1 fastslo Ronny at det så ut som om det kunne hende dette endte med tap. Ikke overraskende fikk han rett, og til slutt sto det hele 7-1 på scoringstavla.
Et på papiret og i framtidige statistikker svært stygt resultat, men heldigvis et resultat som ser verre ut enn hva det faktisk var. Satser på at det nå bare kan gå én vei.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
lørdag 14. april 2018
Ready - Drøbak/Frogn 0-1
Årets første nye stadion for meg ble den tradisjonsrike banen med verdens merkeligste navn, Gressbanen kunstgress, hvor hjemmelaget Ready skulle ta imot Drøbak/Frogn til serieåpning i tredjedivisjon.
Møtte opp en time før kampstart, og kunne sitte og sole meg i et fantastisk vårvær, og fikk også med meg en morsom episode under gjestenes oppvarming. Ei av de andre som satt på tribuna hadde tydeligvis vakt en av Drøbak-spillernes oppmerksomhet, for plutselig ropte han tydelig henvendt til henne «Are you here to watch me?» Litt brydd svarte jenta «No», men dette trodde spilleren som våryr tydeligvis hadde fått litt i overkant med selvtillit ikke på, så det neste som skjedde var at han snudde seg mot en av lagets trenere, pekte opp mot jenta, og sa høyt og tydelig «She's my wife!». Mye humring på tribuna, og det så ikke ut som om jenta ble så innmari ille berørt, bare litt.
Da kampen kom i gang var det gjestene som startet best. Likevel ble ikke hjemmelaget overkjørt, og etter hvert kom de også mer med i kampen enn de først hadde vært. Tross flere gode forsøk kom det ingen mål i første omgang, og en kort oppsummering av omgangen var nok at de rødkledde fra Oslofjordens trangeste del hadde vært best, men at vestkantguttene fra foten av Holmenkollåsen hadde hatt de største målsjansene.
I pausen avla jeg nok en rapport til Schau og Aune hos NRK, og etter dette fortsatte Drøbak/Frogn å ha initiativet i kampen. Da de etter 66 minutter tok ledelsen var det nok fortjent, og det passet svært fint å kjøpe en vaffel da det ble båret et stort brett rundt på tribunen.
Samtidig som vaffelen ble inntatt fikk drøbakianerne (ja, det er visstnok ett av de to demonymene for en person fra Drøbak) nok en ball bak hjemmelagets keeper, men dette ble avvinket for offside. Resten av kampen var det flere halvbra scoringssjanser begge veier, men da drøbakingene (det andre demonymet) nok en gang lirket ballen i mål på overtid ble det igjen avvinket for offside, til store protester. At det ikke ble flere mål til de røde gjorde til slutt ikke noe, da kampen ebbet ut med 0-1 på tavla og alle tre poengene ble med Teitur Thordarson og de andre i minibussen tilbake til Julenissens hjemsted.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Møtte opp en time før kampstart, og kunne sitte og sole meg i et fantastisk vårvær, og fikk også med meg en morsom episode under gjestenes oppvarming. Ei av de andre som satt på tribuna hadde tydeligvis vakt en av Drøbak-spillernes oppmerksomhet, for plutselig ropte han tydelig henvendt til henne «Are you here to watch me?» Litt brydd svarte jenta «No», men dette trodde spilleren som våryr tydeligvis hadde fått litt i overkant med selvtillit ikke på, så det neste som skjedde var at han snudde seg mot en av lagets trenere, pekte opp mot jenta, og sa høyt og tydelig «She's my wife!». Mye humring på tribuna, og det så ikke ut som om jenta ble så innmari ille berørt, bare litt.
Da kampen kom i gang var det gjestene som startet best. Likevel ble ikke hjemmelaget overkjørt, og etter hvert kom de også mer med i kampen enn de først hadde vært. Tross flere gode forsøk kom det ingen mål i første omgang, og en kort oppsummering av omgangen var nok at de rødkledde fra Oslofjordens trangeste del hadde vært best, men at vestkantguttene fra foten av Holmenkollåsen hadde hatt de største målsjansene.
I pausen avla jeg nok en rapport til Schau og Aune hos NRK, og etter dette fortsatte Drøbak/Frogn å ha initiativet i kampen. Da de etter 66 minutter tok ledelsen var det nok fortjent, og det passet svært fint å kjøpe en vaffel da det ble båret et stort brett rundt på tribunen.Samtidig som vaffelen ble inntatt fikk drøbakianerne (ja, det er visstnok ett av de to demonymene for en person fra Drøbak) nok en ball bak hjemmelagets keeper, men dette ble avvinket for offside. Resten av kampen var det flere halvbra scoringssjanser begge veier, men da drøbakingene (det andre demonymet) nok en gang lirket ballen i mål på overtid ble det igjen avvinket for offside, til store protester. At det ikke ble flere mål til de røde gjorde til slutt ikke noe, da kampen ebbet ut med 0-1 på tavla og alle tre poengene ble med Teitur Thordarson og de andre i minibussen tilbake til Julenissens hjemsted.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
søndag 8. april 2018
Oppsummering 8.4.18
Nok ei fotballfylt helg går mot slutten, og må oppsummeres.
Helgas første kamp kom fra Italia, hvor Juventus etter å ha slitt litt rykket fra og slo Benevento 4-2, og dermed beholdt en god luke på toppen av Serie A-tabellen.
Stålkameratene spilte sin siste treningskamp før sesongstart mot Frigg neste helg, noe som endte målløst mot Sandnessjøen.
Det kanskje villeste oppgjøret i helga var det Manchester United som sto for. Etter å ha ligget under 2-0 til pause mot byrivalene i lyseblått klarte de i andre omgang å snu det hele, og dermed utsette feiringa for et eventuelt seriemesterskap.
Søndag hadde Nàstic en tidligkamp som jeg klarte å sove meg gjennom, men det endte likevel med seier, og fortsatt 6 poeng ned til den fryktede nedrykksstreken.
Søndag kveld var det så duket for to ultraviktige oppgjør klokka seks. Tromsø jaktet sesongens første poeng hjemme, mens Eintracht Frankfurt ikke hadde råd å avgi poeng mot Hoffenheim i jakten på Europacupplass.
For «Gutan» endte dette godt, men en knallsterk 4-0-seier, mens for Eintracht ble det poengdeling, noe som gjør at det nå er tett som hagl i kampen om den siste CL-plassen, samt de to EL-plassene i Bundesliga.
W(d)WWWD må vel sies å være en godkjent helg!
Helgas første kamp kom fra Italia, hvor Juventus etter å ha slitt litt rykket fra og slo Benevento 4-2, og dermed beholdt en god luke på toppen av Serie A-tabellen.
Stålkameratene spilte sin siste treningskamp før sesongstart mot Frigg neste helg, noe som endte målløst mot Sandnessjøen.
Det kanskje villeste oppgjøret i helga var det Manchester United som sto for. Etter å ha ligget under 2-0 til pause mot byrivalene i lyseblått klarte de i andre omgang å snu det hele, og dermed utsette feiringa for et eventuelt seriemesterskap.
Søndag hadde Nàstic en tidligkamp som jeg klarte å sove meg gjennom, men det endte likevel med seier, og fortsatt 6 poeng ned til den fryktede nedrykksstreken.
Søndag kveld var det så duket for to ultraviktige oppgjør klokka seks. Tromsø jaktet sesongens første poeng hjemme, mens Eintracht Frankfurt ikke hadde råd å avgi poeng mot Hoffenheim i jakten på Europacupplass.
For «Gutan» endte dette godt, men en knallsterk 4-0-seier, mens for Eintracht ble det poengdeling, noe som gjør at det nå er tett som hagl i kampen om den siste CL-plassen, samt de to EL-plassene i Bundesliga.
W(d)WWWD må vel sies å være en godkjent helg!
onsdag 4. april 2018
Molde - Tromsø 2-1
Etter en avslappende påskeferie hjemme i Rana tok jeg på tur sørover til Oslo andre påskedag en avstikker til Molde for endelig å få sett en TIL-kamp igjen.Nattog til Trondheim, et par timer på øyet, og jeg var klar for å kjøre vestover på E39. Etter blant annet å ha passert et hus med både MFK- og RBK-flagg på fasaden(!), og en liten fergetur med innlagt svele, så ankom jeg Romsdalsregionen. Etter å ha kjørt i strålende vær fra Trondheim, var det et lite sjokk å møte rene snøstormen de siste milene inn mot Molde, og jeg så på twitter at det nesten ble spekulert i om enda en eliteseriekamp måtte utsettes!
Vel framme lokaliserte jeg to andre av Isbergets trofaste, samt en lokal TIL-supporter. Sammen med ganske mange inntok vi en lokal fotballpub, hvor det ble konsumert pizza og diverse drikke fram mot kampstart.
I pausen ble det etter at jeg klok av skade sto over pølsene (Fikk bekreftet fra mine medsupportere at de fortsatt var elendige) gjort et forsøk på å få opp et lite banner med teksten «#METOO» som et apropos til voldtektstiltalen mot en av MFKs spillere, men vaktene lukta lunta, så vi måtte stå over denne gangen da de stirret veldig på oss.
Andre omgang ble en relativt jevnspilt affære, og det hadde absolutt ikke vært ufortjent dersom Tromsø hadde klart å utligne og få med seg ett poeng, men det ebbet ut uten flere mål. Samtidig så vi alle andre bunnlag ta poeng, så det ble snart klart at vi nå var forlatt alene på tabellbunnen. Likevel var det en viss trøst at til tross for for få mål, så var prestasjonen vi fikk se av en helt annen klasse enn både i generalprøven og serieåpningen.
Kjøreturen hjem ble litt lenger enn planlagt, og det var virkelig godt å legge seg hjemme klokka kvart over fire!
Abonner på:
Innlegg (Atom)