Grorud 2 - Grei (5-0)

Da jeg sto opp søndag så jeg ingenting ut vinduet. Tåka var tjukkere enn ertesuppa de serverte på stadion i Torsby! Det var derfor med en viss spenning jeg satte kursen opp bakkene mot Grorud for å se om det var bedre eller verre når man fikk noen fler høydemeter. Da jeg kom fram var det muligens bittelitt bedre, men jeg innså raskt at treningskampen mellom de to tredjedivisjonslagene Grorud 2 (eller U21 som de omtales som internt) og Grei kom til å bli utfordrende å få noe særlig utbytte av å se.

Tross tåka var det et imponerende oppmøte til kampen, og på det meste kan det ikke ha vært langt unna hundre personer som satt og stirra ut i intet. Etter å ha innledet kampen fra tribuneplass forflyttet jeg meg etter hvert til kortsida for å fotografere litt, og etter å ha hilst på Silje på veien dit dukket plutselig Ray også opp. Vi hadde stilt oss bak Groruds mål, noe som raskt skulle vise seg å være en feilvurdering. Det meste av action skjedde i motsatt ende av banen, og da hjemmelaget gikk opp i 1-0 i det 18. minutt ante vi ikke hva som skjedde.

Etter ca en halvtime stoppet dommeren spillet, og etter litt forvirring fant jeg ut at i stedet for de normale 2x45 minuttene med fotball var det avtalt at det skulle spilles 3x25-30 minutter. Spillet kom etter noen bytter og justeringer igjen i gang, og til min store irritasjon oppdaget jeg at lagene ikke byttet side, så jeg sto fortsatt bak Grorud-målet, og fikk dermed heller ikke se 2-0 som kom da det var spilt 40 minutter.

Med 46 minutter på klokka hørtes det igjen antydninger til jubel, og jeg innså at også 3-0 fant sted uten at jeg så noe av det som skjedde. Jeg gjorde dermed et forsøk på å bytte side, og tross at jeg konkluderte med at det som trengtes her i dag ikke var fotoapparat men radar fikk jeg nå faktisk se at 4-0 kom med 53:30 på stoppeklokka.

Etter en ny kort pause så jeg at Grorud-spillerne igjen gjorde seg klar i østenden av banen, så jeg tok på ny plass på min nye posisjon i vest. Hva skjer så? Joda, nå byttet de side før avspark ble tatt, så jeg måtte igjen forflytte meg til motsatt ende av banen i håp om å få sett noe av det som skjedde. Det jeg faktisk fikk se var at siden jeg nå var i den enden av banen hvor det foregikk mest, så tetna tåka enda litt mer til så det ble vanskeligere å se også på nært hold!

Da kampen gikk mot slutten innså jeg at her kunne nok Sam Bartram trivdes, og det at en av Groruds spillere bar bort taktikktavla var helt forståelig, ettersom det var umulig å se mer enn 2-3 spillere samtidig. Hvilken formasjon som ble spilt er det ingen som vet.

Tross dette, spillerne viste en imponerende innsatsvilje hver gang de dukket opp ut av tåka, og alt i det 68. minutt kom 5-0-scoringen, og vi fikk nok en gang høre gultrøyene juble.

Flere scoringer ble det ikke, så da tåka endelig begynte å letne litt blåste dagens dommer av kampen, og jeg slo av en prat med videoguru Steinar som var svært spent på hvordan resultatet av hans innsats fra TV-tårnet på stadion i dag ville vise seg å være.

Flere bilder av tåka kan du se på Google Photos.

Oppsal - Lokomotiv Oslo 1-1

Endelig klart for å starte et nytt fotballår, og i år ble starten på fotballåret en helt vanlig treningskamp i nærområdet. Hadde egentlig tenkt meg på en fredagsvisitt til det glade sørland, men kampen der ble avlyst, så da var neste plan en banehoppingstur til Larvik på lørdag, men også den ble avlyst, så da endte jeg opp på velkjente Trasop kunstgress. Her var det måket og saltet rundt banen, og hjemmelaget Oppsal hadde invitert divisjonsrivalene Lokomotiv Oslo til dyst.

Jeg ankom banen alt for tidlig, og ble sittende og se på folk og dyr som karret seg forbi på speilhålka foran den blodferske tribuna som var satt opp. Heldigvis ingen lårhalsbrudd, og den som skled aller mest var nok ei lita bikkje med sokker som absolutt ikke var sklisikre på potene. Jeg fikk slått av en prat med Lokomotiv-leder Arthur som kunne fortelle at denne kampen neppe betød særlig mye sportslig for noen av lagene, annet enn for å gi spillerne en skikkelig følelse av at nå er vi i gang!

I 2021 hadde lagene endt henholdsvis 10 og 12 poeng bak avdelingsvinnerne i sine respektive avdelinger, så det var i utgangspunktet et ganske jevnt oppgjør vi kunne forvente oss. Ut fra start var det «Loket» som kom best i gang, og laget med de mange sunnmøringene presset stadig på uten å produsere de helt store mulighetene. 

Etter halvspilt omgang ble det et kort avtalt stopp i spillet, for å gjøre en haug med bytter og justeringer, noe jeg benyttet til å besøke kiosken som til min store overraskelse var åpen! Jeg håper såpass mange av de noenogtretti frammøtte benyttet seg av tilbudet til at det lønte seg, jeg fikk iallfall kjøpt meg en vaffel som uten tvil var årets hittil beste, før jeg igjen tok plass på tribuna sammen med Mattis, Ray og Jan Erik.

Etter Lokomotiv Oslos sterke start på kampen hadde Oppsal tatt mer over, og de hadde allerede hatt ballen i nettet én gang (avvinket for offside) da de på overtid i første omgang fikk hamret inn et tellende mål, og tross en megasjanse til gjestene rett før det ble blåst sto det ennå 1-0 da lagene tok pause.

Jeg varmet meg litt i pausen med medbragt buljong, og sa takk for nå til Ray og Jan Erik som skulle videre til en annen kamp. I deres sted dukket først Fredrik og deretter også Eivind opp, så tross at kvaliteten på det som skjedde ute på kunstgresset var dalende holdt nivået på tribunepraten seg skyhøyt.

Etter pause var det Oppsal som hadde vært minst dårlige, og da vi litt etter at en halvtime var spilt av andre omgang fikk et mål var det kanskje for andre omgang isolert sett litt ufortjent at det var Lokomotiv Oslo som utlignet, men kampen sett under ett var det nok ikke så ille at det sto 1-1.

Gjestene kom seg til nok en enorm sjanse som på mystisk vis endte i stolpen i stedet for i mål, men kampen ebbet ut uten flere mål, og begge lag kunne dermed etter litt overtid takke hverandre for kampen i visshet om at «Joda, nå er vi i gang, og vi kan attpåtil score i 2022 også!».

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919