Ettersom den eneste banen innen rimelig avstand som det var mulig å se kamp på er en jeg har planlagt å besøke om to uker vurderte jeg å ta en rolig hjemmekveld denne tirsdagen. Heldigvis sto jeg imot suget fra sofaen, og kom meg ut, og etter en liten æresrunde fant jeg en parkeringsplass og tuslet opp til kunstgresset på Jordal hvor det var klart for toppkamp i fjerdedivisjon mellom Christiania BK og Lokomotiv Oslos andrelag.
Som sagt var dette toppoppgjør i den ene avdelinga på nivå fem i Oslo-fotballen, men samtidig var det en ganske annen ramme enn da CBK møtte Heming her i fjor høst. Krigen mellom de to lagene som skulle møtes i kveld handlet nemlig kun om heder og ære, ettersom «Loket» neppe kan rykke opp, og faktisk selv om de skulle komme til å ende på topp av tabellen når serien er ferdigspilt faktisk kan ende med å måtte ned i femtedivisjon! Situasjonen er nemlig den at mens andrelaget kjemper i toppen av fjerdedivisjon, så er klubbens førstelag i akutt poengnød i divisjonen over, og det er langt fra noe usannsynlig scenario at det blir nedrykk på dem.
Etter å ha hilst på hjemmelagets «El Presidente» og gjestenes «Manager» (Flotte titler!) kom kampen et par minutter forsinket i gang. Innledningsvis så hjemmelaget sterkest ut, og de sortkledde leverte faktisk et stolpeskudd alt etter 30 sekunder. Dessverre for dem kom første scoring i motsatt ende av banen, da Lokomotiv Oslo etter vel ti minutter av kampen gikk opp i 0-1 litt ut av det blå.
Ikke lenge etter dette kom plutselig en dreskledd ung mann stormende inn på anlegget, løp rett mot Christiania-benken, kledde av seg dressen og gikk rett i oppvarming. Etter å ha fått bevegd seg litt og fått utdelt en keeperdrakt ble han byttet inn og tok plass mellom stengene, mens han som hadde starta kampen som målvakt tusla i garderoben. Jeg tviler på at dette byttet var det utløsende for at det skjedde, men med halvspilt omgang utlignet hjemmelaget høyst fortjent til 1-1.
Mens lysforholdene på banen ble verre og verre fortsatte vertskapet å se sterkest ut, men flere scoringer ble det ikke. Det sto dermed fortsatt 1-1 da dommeren sendte lagene i garderoben, og jeg kunne tusle opp bak tribuna og skaffe meg en svært god vaffel.
Etter hvilen endret kampen seg ganske mye. Christiania hadde noen målsjanser innledningsvis, men så tok Lokomotiv Oslo 2 helt over. Det aller meste skjedde foran CBK-målet, helt til vi rett før halvtimen var spilt av andre omgang fikk 2-1!
Alt lå nå til rette for en forrykende innspurt av kampen under flomlysene som endelig hadde kommet på, men helt av tok det aldri. Christianias forsvar virket å ha rimelig god kontroll, og da vi gikk inn i overtiden fikk hjemmelaget stormet framover og satt inn 3-1 etter et lite minutt.
Kampen endte dermed 3-1, og hjemmelaget kan gå helgas cupkvalifiseringskamp mot Ullern i møte med serieledelse og «pole position» foran høstsesongens opprykksstrid.
