Etter grundige vurderinger endte jeg denne kvelden opp med å ta turen til Ekebergsletta, noe jeg ikke skulle angre på. Da jeg sjekket inn i Groundhopper-appen fikk jeg gratulasjon for at jeg nå hadde besøkt alle banene som brukes i 4. divisjon Oslo avd. 2!
Mens jeg ventet på avspark kom jeg i prat med dommerveilederen, en superhyggelig danske som gladelig delte historier fra en lang dommerkarriere både i Danmark og Norge.
Da kampen kom i gang var det gjestene som fremsto mest solide, men likevel var det de lyseblå som fikk den første scoringen, etter et lite kvarter. Målet kom etter en glipp i Hemings forslag, og medførte at en gryende frustrasjon hos gjestene fra foten av Holmenkollen virkelig ble gjødslet og fikk gro!
Etter en stund roet frustrasjonen seg noe, da det ble utlignet ti minutter før pause, og 1-1 sto seg også helt til lagene forlot banen (Og det jeg antar var kjæresten til en av spillerne sa fra at hun gikk hjem). Like før dette hadde Hemings nr 73 på fremragende vis stoppet en FF-spiller som var på vei gjennom, og faktisk var taklingen han satte inn så god at han feiret seg selv ved å slå ut med armene og rope «KLOKKERENT!» etterpå!
I pausen kom den ene assistentdommeren bort til meg og lurte på om jeg kunne holde ham oppdatert på en Champions League-kamp utover i andre omgang, noe jeg selvsagt sa ja til (Selv om tidligere nevnte dommerveileder mente Liverpool ikke hadde vært noe å følge med på etter at Jan Mølby forlot dem).
Andre omgang startet som den første, med at hjemmelaget scoret først, og denne gangen kom målet alt etter et par minutters spill. Dette medførte på nytt mye frustrasjon hos gjestene, og at det ikke ble delt ut noen gule kort for kjeftbruk må jeg si virkelig overrasket meg!
Drøye ti minutter senere startet snuoperasjonen. Først kom 2-2 på en situasjon jeg dessverre ikke så, og så knappe fem minutter senere kom 2-3 på en frisparkperle:
Resten av kampen hadde Heming relativt god kontroll på vertskapet, og det endte også med borteseier og tre nye poeng i jakten på ligaleder Rilindja.
Eintracht Frankfurt tapte borte mot RB Leipzig lørdag ettermiddag, mens Manchester United vant borte mot Southampton.
Lørdag kveld var det byderby i Torino, og Juventus viste nok en gang at det er svart og hvitt som er fargene som gjelder der i byen. (Denne hodeløse «taklingen» etter 22 minutter fra en Torino-spiller som allerede hadde et gult kort fortjener for øvrig spesiell omtale!)
Søndag gikk TIL på et svært surt tap mot Strømsgodset, før Nàstic dro i land ett poeng mot Real Zaragoza.
LWWLD er jo gjennomsnittlig helt middels, men med tap for TIL (samtidig som de fleste av tabellnaboene tok poeng) er det likevel ei trist fotballhelg jeg legger bak meg.
Endelig TIL-kamp på Østlandet igjen, og en anonym velgjører (Nei, denne gangen var det ikke Trond Mohn) hadde spandert buss til Drammen for Isberget!
Dessverre var vi likevel en ganske eksklusiv gjeng som tok plass på bussen fra Oslo, men vi konkluderte fort med at her var det snakk om kvalitet over kvantitet!
Ved ankomst Drammen tok vi først en visitt på pub i sentrum hvor vi fikk se Aleksander Kristoff ta VM-sølv i Bergens gater, før vi ble busset videre opp til stadion.
Nesten før kampen var kommet i gang hadde hjemmelaget tatt ledelsen, og de fortsatte kjøret det første kvarteret så hardt at det var utrolig at det fortsatt bare sto 1-0 til pause, selv om TIL hadde kommet mye mer med i kampen etter halvspilt omgang.
De frammøtte drammenserne hadde tydeligvis ikke fått med seg beskjeden om at Isberget hadde gratisbuss denne kampen, for like før pause kom det noen mynter flagrende gjennom lufta mot bortesupporterfeltet, og til tross for gjentatte oppfordringer fra sin soneleder var vakta som sto foran oss tilsynelatende ute av stand til å snu seg og følge med på supporterne i stedet for det som skjedde på banen. Svakt, Godset!
Etter pause var det et helt annet TIL-lag som kom på banen enn det vi hadde sett første del av første omgang. Masse innsats gjorde at det ikke var mer enn rett og rimelig da 1-1-målet kom etter drøyt fem minutter. En strålende enkeltprestasjon i Godsets angrep gjorde likevel at hjemmelaget igjen kom i ledelsen etter et kvarter av andre omgang, og siden fotball har en tendens til ikke alltid å være rett og rimelig, så endte kampen 2-1.
Den eneste trøsten denne søndagen måtte dermed være at det tapende lags keeper stilte i hjemmelagets shorts, men hva hjelper det? Nesten alle de andre bunnlagene tok poeng, så nå begynner veien opp til trygg plass for Gutan å bli lang!
Bussturen hjem var heldigvis ikke så lang, så etter litt buss, litt t-bane og litt kjøring (via Nittedal for å levere hjem turens yngstemann) var jeg trygt hjemme og kunne trøstedrikke vaniljecola.
Mye midtukeball, så da blir det en egen midtukeoppsummering.
Onsdag var hele fire av klubbene mine i aksjon. Først ut var Eintracht Frankfurt som klarte å dra i land en seier i Bundesliga.
Neste var Stålkameratene som dessverre mislyktes i muligheten til å skape en stor luke på tabelltoppen, og bare fikk ett poeng med seg hjem fra Fauske.
Juventus slo Fiorentina i serien, og Manchester United tok seg greit videre i ligacupen mot Burton.
Torsdag var det Tromsøs tur. Gutan skulle endelig få spilt hengekampen mot Odd fra i sommer, noe som dessverre endte bare med ett poeng.
WDWWD er vel isolert sett bra, men i dette tilfellet hadde jeg gjerne sett at de to uavgjortkampene ble seire i stedet.
Etter grundige overveielser tok jeg i kveld turen til Greibanen for å se kamp, og samtidig få ordnet opp i en liten dårlig samvittighet. Det hadde seg sånn at mitt forrige besøk på denne sjarmerende banen bare varte i én omgang, fordi kampen var flyttet en time fram uten at jeg hadde fått det med meg. Nå fikk jeg endelig sett en hel kamp, og slipper å skjemmes over at den ligger inne på groundhopperlista mi.
Ved ankomst var det treninger og aldersbestemte kamper over hele banen, og et yrende folkeliv, akkurat slik det skal være, men da klokka passerte åtte ble banen kjapt rydda og gjort klar for kveldens kamp, der Grei tok imot de orangekledde fra Romsås.
Det ble kjapt klart at dette var en kamp mellom topp og bunn, og topplaget Grei var også de første som fikk ballen i mål, før det var gått et kvarter. Skuffelsen var stor blant de fleste av de omlag 70 fremmøtte da det ble klart at det var vinket for offside. Like etterpå fikk hjemmelaget et frispark fra ca 30 meter, dette ble stoppet med armen fra en av Romsås-spillerne i muren, og det frisparket dette resulterte i ble satt i mål! Fortjent 1-0.
Fotball handler likevel ikke alltid om hva som er fortjent eller ikke. Knapt ti minutter senere var Romsås inne i sin klart beste periode i hele kampen, og plutselig hadde den store spissen med nummer 33 overlistet de blås offsidefelle, og det sto 1-1!
Ti minutter etter dette var det igjen tid for scoring. Gjestenes keeper leverte først en prestasjon hvor han både var god og heldig, før hjemmelaget klarte å skyte fra ekstremt spiss vinkel og overrumple ham så det ble 2-1. 3-1 kom på et selvmål fem minutter før pause, og umiddelbart før pause kom også 4-1.
Andre omgang ble en relativt begivenhetsløs affære, selv om det mot slutten ble litt høy temperatur, både på banen og på tribuna. (På et tidspunkt gjallet det «Er det bare dødsfall som gir gult kort hos denne dommeren?» over banen). Ti minutter før slutt fikk Romsås en liten energiinnsprøytning da de klarte å redusere til 4-2 etter først å ha rystet Grei , men dette ble ikke mer enn en pynting på resultatet.
Hjemmepublikum fikk dermed juble for at Grei hadde tatt over tabelltoppen i divisjonen, og med 3 poengs luke til Lommedalen skulle alt ligge til rette for en spennende høst på Rødtvedt!
Det starta dessverre litt tungt lørdag, med et surt hjemmetap for Eintracht Frankfurt.
Søndag, derimot, ble en eneste lang opptur!
Først ut var Juventus, som tok en oppskriftsmessig seier mot Sassuolo. Like etterpå var det avspark for Stålkameratene som tok imot Innstrandens IL, og gruset dem hele 8-2.
Grusing ble det også for Manchester United som hadde Wayne Rooney og hans medsammensvorne på besøk. 4-0 sto det på tavla etter kampen.
Tromsø IL ville ikke være noe dårligere, og på Alfheim stoppet ikke moroa før det sto 5-0 på tavla! FEM NULL!
For virkelig å toppe det hele tok så Nàstic sesongens første seier i Segunda Division!
LWWWWW er virkelig noe å ta med seg inn i ei uke med mye midtukeball. (Faktisk kun Nàstic som ikke spiller midtuke)
Siden jeg ikke kom til å få sett noe live fotball senere i helga pga andre forpliktelser tok jeg turen til Drammen fredag kveld for å se oppgjøret mellom Åssiden og Svelvik. Åssiden åpnet denne kvelden sin nyoverhalte kunstgressbane, og matta så virkelig strøken ut.
Ved ankomst krydde det av folk, siden det hadde vært åpningsfest for banen med diverse aldersbestemte kamper og annet, før kveldens hovedattraksjon, fjerdedivisjonskampen.
Hjemmelaget må være et av få fjerdedivisjonslag med en supporterklubb som både stiller med tifo og pyro, og når jeg så de blårutete effektene kom jeg på at jeg faktisk hadde lagt merke til Ligoboys på bortekamp en gang før. Lagt merke til ble for øvrig også undertegnede, sammen med Svelvik-supporter og fasadeklatrer Kim Rolund:
Kampen starta med et klart overtak til hjemmelaget, og da de scora etter 26 minutter mistenkte jeg at det kom til å bli en tung aften for gjestene fra litt uti Drammensfjorden. (Underveis fikk vi prøve å hjelp en fyr som deltok i quiz hos P4, og gjennom vår hjelp sikret seg et gavekort!)
Hjemmelaget fortastte å dominere det som skjedde på banen, men de fikk sannsynligvis litt hjelp av dommeren da gjestene ikke fikk frispark på 18 meter etter ca førti minutter, så de blåstripete fikk kontre slik at en av gjestenes forsvarsspillere måtte ty til så ulovlige midler at han fikk rødt kort. Det røde kortet var utvilsomt riktig, men man kunne ikke klagd dersom det hadde blitt frispark først, så kontringen aldri hadde kommet.
Etter pause ble det aldri noen stor spenning, og etter 20 minutter fikk hjemmelaget straffespark, før de noen minutter senere scoret også nummer tre. Heldigvis ble det ikke flere mål etter dette, for det virket som om hjemmesupporterne hadde gått tom for røykbokser, samt at trekken i lufta gjorde at all røyken la seg i en sky ute på banen.
Jubelen var stor da det også kom meldinger om at divisjonens topplag Hallingdal var i ferd med å få juling på bortebane, slik at oppgjøret dem i mellom neste helg blir mer eller mindre en ren seriefinale!
Hadde tatt turen aller aller nederst i Groruddalen, og etter å først ha huska feil tidspunkt for kampstart, og så kjørt feil på veien klarte jeg akkurat å komme meg til sidelinja før kampen starta.
Da jeg skulle sjekke inn på Groundhopperappen ble jeg litt satt ut! Det viste seg at selveste Anders Johansen også var på kamp! Jeg så ham ikke i nærheten av der jeg sto, så jeg fikk fotografert litt, og fikk se et Heming-lag som var ganske overlegne, men slet med å få uttelling.
Drøyt fem minutter før pause kom likevel endelig 0-1-scoringen etter et strålende forarbeid av Vital Curtis Caba. Like før dommeren sendte lagene inn for å hvile kom det også ett til, etter at Heming overrumplet H/L-forsvaret med å ta et frispark raskt.
Etter pause tok det ti minutter før det kom nok et mål, denne gangen etter en corner som på mystisk vis havnet i mål. Som en av Heming-spillerne sa i det han løp bort for å gratulere han som slo corneren «Det var det slappeste målet jeg har sett!».
Etter pause ble jeg stående sammen med nevnte Johansen, og da det ikke skjedde så mye spennende på banen ble det mye snakk om groundhopping, og om alt som er galt med den moderne fotballen.
Kampen endte ut med en fortjent seier til Heming, som var så overlegne at de halvveis i omgangen byttet en hel haug med spillere (Kanskje så mange som 7, jeg slet litt med å telle).
I stedet for bare å sitte hjemme og gremmes over valgresultatet hadde jeg bestemt meg for å se en kamp med et lag med blått på draktene, så jeg tok turen til Nordstrand for å se fjerdedivisjonskamp.
Kom meg litt sent hjemmefra, så da jeg ankom stadion var kampen alt i gang, og av en eller annen merkelig grunn så jeg en spiller som var borte og byttet trøye, så noe hadde tydeligvis skjedd i starten av kampen.
Etter jeg kom skjedde det derimot ikke stort, og resten av første omgang var i stor grad et langt gjesp. Like før pause fikk riktignok hjemmelaget ballen i nota, men dommer blåste frispark til en forsvarsspiller som ble brukt som klatrestativ.
I pausen kom det plutselig noen karer og satte ut hjørneflagg. Jeg har ofte sett kamper på dette nivået hvor det ikke har vært flagg, men dette er nok første gang jeg har sett dem komme på plass underveis i kampen!
I andre omgang ble det klart at Nordstrand ikke hadde tenkt å la KFUM2 få stikke av i tabelltoppen, og alt etter fem minutter leverte de et flott angrep som endte med 1-0. Etter ti minutter til med klar dominans kom også 2-0 og det var ikke lenger spenning om hjemmelaget kom til å vinne, men hvor stor seiersmarginen kom til å bli.
Et lite kvarter før slutt kom andre omgangs mest omdiskuterte situasjon. På en corner gikk ballen etterhvert i stolpen, før returen ble satt i mål. Hjemmelagets spillere jublet, men assistentdommeren hadde hevet flagget for offside, og etter en kort prat med ham var dommeren enig, og målet ble annullert. Etter å ha finstudert videoen jeg filmet av situasjonen tror jeg avgjørelsen var riktig.
Nordstrand lot seg likevel ikke stoppe, og med ti minutter igjen gjorde Kenneth Brendryen alvor av Jardar Kokvolls spådom og satte inn 3-0 etter glimrende forarbeid av Petter Nyhus. Et par minutter senere kom samme Nyhus på nok et raid oppover høyrekanten, og denne gangen gjorde han alt selv og fastsatte sluttresultatet til 4-0!
Dommerne var i dag stort sett ganske gode, selv om hoveddommer kanskje hadde lagt lista for hva han blåste på noe høyt. I tillegg skulle han ofte irettesette litt etter div situasjoner, noe som på et tidspunkt fikk en frustrert Ski-keeper som hadde fått avblåst et utspill til å rope «Du prater jo mer enn du dømmer!»
PS: Underveis i kampen ble jeg litt starstruck, da jeg fant ut at vestlendingen som også var og så på kampen var Avaldsnes-trener Per Inge Jacobsen som var en snartur på gamle trakter!
Lenge siden sist, så det er nok på tide at jeg begynner med oppsummeringer av helgefotballen igjen.
Denne helga starta fredagskvelden med at Nàstic gikk på nok et tap i La Liga 2 (Etter å ha røket ut av Copa del Rey på straffespark i midtuka).
Lørdag var det kamper på rekke og rad, og de gikk attpåtil tålig bra:
Først ut var Stålkameratene, som konsoliderte plassen på tabelltoppen med nok en seier over et Bodø-lag, før Eintracht Frankfurt tok sesongens første seier.
Neste lag ut var Juventus som tok sin tredje seier på tre kamper i serien. Sist ut for kvelden var så Manchester United, som borte mot Stoke ikke klarte å få med seg mer enn ett poeng hjem.
Søndag var det duket for det som i stor grad kunne ses på som et vinnellerforsvinnoppgjør for Tromsø i Kristiansund. Dessverre falt «Gutan» helt gjennom, og det ser nå veldig stygt ut for fornyet eliteseriekontrakt i Nordens Paris.
LWWWDL er kanskje isolert sett ikke så verst, men krisetilstandene i Tarragona og Tromsø overskygger dessverre til en viss grad de andres suksess.
I protest mot Sylvi Listhaug hadde jeg pakka min nye paraply (som ble vunnet på lotteriet i denne kampen) og dratt til Lusetjern (Som egentlig ligger like nedenfor der Lusetjern i sin tid lå, for der ligger det en mindre bane) for å se oppgjøret mellom bydelslagene fra to av bydelene der hun nok ikke akkurat står sterkest.
Etter å ha funnet et gatekjøkken på veien tok jeg plass på tribuna og spiste en hamburger mens jeg fikk se slutten av en trening på en banehalvdel og en barnekamp på den andre. Da kampen skulle starte slet dommerne litt med å få bort alle folkene, og måtte i tillegg få på plass målene selv, men til slutt ble det da klart.
De grønnkledde fra øverst i Groruddalen startet ganske bra, men raskt ble det klart at det nok var hjemmelaget som hadde det høyeste nivået inne. Lenge klarte likevel Vestlis forsvar å stå imot, og flere ganger lurte de rødtrøyene i offside.
Etter 26 minutter gjorde Vestlis forsvar sin første alvorlige feil, og de ble da beinhardt straffet. Pang, og 1-0. Litt usikker på hvem som scora, men det kan ha vært Bardh Shala.
Ikke lenge etter gjorde Mohammed Aouragh et strålende forarbeid på venstrekanten, før han spilte ballen over på høyre der Jonathan Elias Serrano fikk en enkel jobb med å sette inn 2-0. Vestli virket helt rystet, og da vertene fikk et innkast høyt i banen like etter endte jaggu også dette med et mål, denne gang signert Mubarak Adan.
3-0 sto seg til pause, mye takket være flere gode redninger fra Vestlis keeper. I andre omgang gikk det bare 7 minutter før ballen var i mål for første gang, men det var vinket for offside, noe angrepsspillerne til Holmlia var lite fornøyde med. Dommertrioen virka stort sett gode, og jeg tror ikke det var feil denne gangen heller, selv om den &%#$%/#$ trafoboksen til flomlysene dekket mye av utsikten.
Etter 13 minutter hadde det oppstått et svært hull i Vestli-forsvaret, og det sto 4-0. Til tross for flere enorme sjanser til hjemmelaget utover i omgangen klarte de ikke å overliste Omar Khan i Vestli-målet flere ganger. De siste minuttene ropte Vestli-spillerne etter straffe noen ganger uten å bli hørt. Den siste av gangene skulle de sannsynligvis ha hatt en, men jeg mistenker at de ble litt straffet av "ulv ulv"-effekten fra dommer.
Det hele endte dermed 4-0, og jeg kunne ta turen hjemover i mørket.
I etterdønningene etter førtiårsdagen min hadde jeg tatt turen til London for å dra på en av BBCs Proms-konserter, men jeg er jo ute av stand til å reise noe sted uten også å se fotball, så etter litt research fant jeg en kamp i første kvalifiseringsrunde til FA-cupen.
Sto tidlig opp lørdag morgen, og heiv meg på toget mot Southend-on-sea i Essex, og etter å ha skuet West Hams nye hjemmebane underveis ankom jeg etterhvert den lille byen Billericay. Etter å ha trasket gjennom hovedgata et par ganger heiv jeg meg ned på en uteservering og bestilte en tradisjonell engelsk frokost. (Til engelsk «bacon» å være var faktisk disse kjøttstykkene overraskende bra).
Etter å ha inntatt bønner, flesk, pølse, egg og toast tuslet jeg nok en gang gjennom sentrum, svingte til høyre, og ankom rekordtidlig et nydelig lite stadion omgitt av enger og småhusbebyggelse.
Siden jeg var så tidlig ute at det ikke akkurat var kamp om plassene gikk jeg rundt og så meg litt omkring, og fant en helt utrolig dekor på baksida av hovedtribuna. Jeg prøvde å ta noen panoramabilder av veggen, men de yter den ikke rettferdighet, så dere får nøye dere med dette bruddstykket som viser litt av den (iflg kunstneren) guddommelige visjonen klubbeier og -manager Glenn Tamplin hadde fått.
For deg som ikke orker å lese linken over passer det å fortelle litt om klubben og Tamplin her. Tamplin er en mangemillionær som har slått seg opp i stålbransjen, og har brukt noe av pengene sine på å revitalisere klubben Billericay Town. Etter å ha ansatt seg selv(!) som manager har han blant annet hentet gamle stjerner som Paul Konchesky og Jermaine Pennant, og like før kampen i dag ble det også klart at han hadde signert kontrakt med YouTube-stjerna Jeremy Lynch, først kjent fra Britain's got Talent i 2008!
Tamplin har vært klinkende klar på at han har et langsiktig mål om å få klubben til Premier League, og et kortsiktig om at de blå skal komme seg til Football League, altså nivå fire. I dag spiller de på nivå 7 i engelsk fotball.
Nok om det, og tilbake til dagens hendelser. Etter hvert dukket bortelagets spillere opp og fikk inspisere matta litt før de starta å varme opp. Etter oppvarminga fikk de også selskap av hjemmelagets maskot, som så vidt jeg kan skjønne må være en slags vaskebjørn (som det vel fins heller få av i Essex).
På slaget 1230 BST var BBC klare med sitt kamera, og kampen kom i gang, og etter at gjestene hadde hatt en stor sjanse fikk også hjemmelaget et par store sjanser uten at de klarte å omsette dem til mål.
Like før pause kom det endelig et mål, og det var hjemmelaget som fikk feire, og som fikk den mentale fordelen det er å gå inn i garderoben med en fersk ledelse.
De fire bortesupporterne som ga noe lyd fra seg underveis ga likevel ikke opp, men det skulle vise seg at slaget var tapt.
I pausen tok manager Tamplin grep og byttet ut to mann, deriblant nevnte Pennant, som vel ikke hadde imponert noen i første omgang, bortsett fra et og annet dribleraid som som var imponerende helt til de som oftest endte med at noen løp fra ham. Byttene skulle vise seg å være en vitamininnsprøytning for hjemmelaget, og i andre omgang var det liten tvil om hvem som skulle stikke av med seieren.
Etter at det var blitt 2-0 kom også trikseeksperten Lynch innpå, og før kampen var omme hadde han fått vist fram noen imponerende finter, samt blitt felt så det ble straffespark. Kampen endte til slutt 5-0, og Jake Robinson hadde scoret hat-trick!
Etter kampen sa google maps at det tok tjue minutter å gå til stasjonen, og at det var en halvtime til neste tog gikk, så det var bare å ta beina fatt og komme seg tilbake til London. En fin tur til en fin liten by. Jeg kommer definitivt til å følge med på hvordan det går videre med Billericay og Glenn Tamplin.
Etter grundige vurderinger endte jeg denne kvelden opp med å ta turen til Ekebergsletta, noe jeg ikke skulle angre på. Da jeg sjekket inn i Groundhopper-appen fikk jeg gratulasjon for at jeg nå hadde besøkt alle banene som brukes i 4. divisjon Oslo avd. 2!
Andre omgang startet som den første, med at hjemmelaget scoret først, og denne gangen kom målet alt etter et par minutters spill. Dette medførte på nytt mye frustrasjon hos gjestene, og at det ikke ble delt ut noen gule kort for kjeftbruk må jeg si virkelig overrasket meg!
