Har opprettet en fotballblogg for å skrive litt og legge ut noen bilder fra fotballkamper jeg ser, og ellers dele andre ting jeg måtte føle for.
Her et innlegg om reduksjon av antall lag i tippeligaen jeg skrev i juli 2014:
Hvorfor jeg mener det vil være en dårlig idé i Norge å følge Danmarks eksempel for organisering av toppfotballen.
Dansk superliga besto de første årene etter opprettelsen av 10 lag, fra 1995 av 12 lag. Av de 12 lagene som sesongen 2013-14 spilte i Superligaen er 6 (FC København, FC Midtjylland, FC Nordsjælland, Randers FC, SønderjyskE, FC Vestsjælland) såkalte overbygningsklubber eller samarbeidsklubber stiftet etter 1992 for å bedre sjansene til å spille i en så snever toppdivisjon som det Superligaen er.
Dette er en modell som etter min mening kan fungere i et så lite land som det Danmark er. Med sine vel 43 000 kvadratkilometer er landet klart mindre enn Norges største fylke Finnmark, og såvidt større enn nr 2, Nordland. Dette gjør at slike sammenslåinger som dem man har hatt i Danmark har medført minimale økninger i reiseavstander for hjemmesupporterne som ikke har fått stadion på sitt hjemsted, noe jeg anser som helt usannsynlig at man vil kunne oppnå i Norge.
På Sjælland, den danske øya hvor København ligger er det tre samarbeidsklubber som sist sesong spilte i Superligaen. Her finner man godt over 2 millioner innbyggere fordelt på et areal som er mindre enn Akershus og Østfold tilsammen. (Disse to fylkene har under 900 000 innbyggere). Denne befolkningstettheten gjør at samarbeidsklubbene har langt bedre vekstvilkår enn hva man ville fått i Norge. (Også Brøndby holder til på Sjælland, så man må grovt forenklet dele befolkningen på fire for å se hvor mange supportere man potensielt og uten å se på historikk kan forvente)
Blant de 16 lagene i Tippeligaen 2014 er det kun Sandnes-Ulf og Viking samt Vålerenga, Lillestrøm og Stabæk (til nød også Molde og Aalesund, men her er jeg i tvil) som etter min mening har en sånn geografisk nærhet at slike overbygninger kunne fungert, og man vil dermed ikke oppnå annet med å redusere tippeligaen til 10-12 lag enn at store deler av landet vil anse det såkalte «produktet» det stadig snakkes om som totalt uinteressant. (Jeg er som mange vil vite å anse som noe over middels interessert i fotball, i år har jeg ikke ofra Tippeligaen mer enn en halv tanke, fordi mitt norske toppfotballag for anledningen er å finne i 1. divisjon).
Jeg mener altså kort oppsummert at den store forskjellen i geografi mellom Norge og Danmark i seg selv er et argument mot en slik dramatisk reduksjon som flere har tatt til orde for. (I Danmark kjører man landet på langs på fire timer)
Det kan godt tenkes at man ville fått en slags heving av nivået i norsk toppfotball, men jeg er hellig overbevist om at denne ville gått på bekostning av bredden på en helt uakseptabel måte.
Når det gjelder det andre avviket dansk Superliga har fra modellen Tippeligaen spilles etter, en todelt serie, så mener jeg at så lenge man ikke gjør den forannevnte reduksjonen, så er en inndeling av sesongen i to perioder (Juli-Desember + Februar-Mai) ikke gjennomførbar. Om man skulle gjennomført en slik omlegging til sesonger over årsskiftet, så er faktisk klimaet i Norge såpass mye hardere enn det i Danmark at det vil være nærmest umulig å få til et rettferdig og seriøst serieoppsett for månedene desember og februar. Så lenge vi ønsker å beholde fotball som en utendørsidrett i Norge, så må vi faktisk akseptere at det her til lands er en sommeridrett som i beste fall kan starte opp i mars, og ikke bør avslutte sesongen noe senere enn november. (Og dette mener jeg er å tøye strikken langt, det er virkelig en skandale at det spilles så lite toppfotball i Norge om sommeren, når forholdene for det er de beste)
Siden dette innlegget hovedsaklig har handlet om sammenligning mellom Danmark og Norge, noen ord til slutt om tilskuertallene. I 2013/14 var det to klubber som hadde over 15000 hjemmetilskuere i snitt i Superligaen: FCK og Brøndby, som begge med enkelte unntakssesonger har vært topplag i ligaen. Storbyområdet København (Hvor disse er de eneste to SL-klubbene) har (litt avhengig av definisjon) mellom 1,2 og 1,8 millioner innbyggere.
Skal vi så sammenligne med Stor-Oslo med sine tett oppunder millionen innbyggere ser vi at vi her har (som tidligere nevnt) hele tre lag som knives om disse innbyggerne denne sesongen: Stabæk, Vålerenga og Lillestrøm. Forrige sesong alle disse var i Tippeligaen var 2012, da hadde VIF et tilskuersnitt hjemme såvidt over 10 000 mens de andre to lå mellom 4000 og 6000 tilskuere. Alt i alt kanskje ikke så mye dårligere enn i den danske hovedstaden, tatt i betraktning at her har situasjonen vært den motsatte resultatmessig av i Danmark: De hovedstadsnære klubbene har unntaksvis hatt gode sesonger, men ellers i beste fall vært middelhavsfarere.
Om man ser slik på tilskuertall kontra tabellplasseringer, vil jeg faktisk hevde at norske fans i _større_ grad enn våre danske supporterkolleger er flinke til å kjøpe billetter til kampene til lagene i våre hjerter.
Også om man ser på klubbene fra mindre steder i landet vil jeg hevde at et tilskuersnitt for Haugesund i 2013 på over 5000 er svært bra (Haugalandregionen har under 100 000 innbyggere). Som et sammenlignende eksempel fra våre naboer i syd hadde Randers et tilsvarende tilskuertall, og da snakker vi om et lag fra en kommune med over 60 000 innbyggere (Jeg forutsetter nå at Randers også er «laget» for toppfotballinteresserte også i flere av nabokommunene, og dermed skaffer Randers et større omland enn det Haugesund har).
Jevnt over mener jeg altså at det er en myte at norske fotballklubber har så dårlige tilskuertall: I svært stor grad skyldes dette at klubbene har mindre nedslagsfelt, og det er faktisk totalt uinteressant for «nøytrale» tilskuere å se toppfotball. (Jeg går heller og ser tredjedivisjonskamper i min nye hjemby Oslo enn å se kamper med topplagene).
Som vanlig når jeg skal skrive om ting som dette blir det litt ustrukturert og kanskje tidvis lite sammenhengende, men jeg håper jeg har fått fram mine hovedpoenger om hvorfor det å kopiere Danmark og barbere ned størrelsen på Tippeligaen vil være en dårlig idé.
Mine poenger kort oppsummert:
1 - Norges geografi gjør «stordriftsfordelene» man har fått til i Danmark med reduksjon i antall lag uoppnåelige, og man gjør dermed »produktet» uinteressant for svært mange fotballinteresserte.
2 - I Norge må fotball av klimatiske grunner være en sommeridrett.
3 - Det er en myte at tilskuertallene i Norge er så dårlige sammenlignet med f.eks. Danmark.
PS: Jeg er av den absolutte formening at det største problemet i norsk fotball ikke er nivået i toppen, men heller stigen under. Dersom man i 1996 i stedet for å slå sammen de to avdelingene i 1. divisjon hadde opprettet en ny divisjon mellom Tippeligaen og de to avdelingene tror jeg man ville fått en langt bedre stige, for eksempel med 0. div (14 lag, senere økt til 16) - 1. div (14 lag) - 2x2. div (2x14 lag) - 8x3. div (8x12 lag)- 19x4. div (Senere krympet til 12x). Dette toget (1-1-2-8-12-pyramiden) er nok nå dessverre gått, og vi sitter med en langt dårligere 1-1-4-12-pyramide.
(Kilder: Folketall, Stiftelsesår, Landareal: Wikipedia; Tilskuertall: Altomfotball; Reiseavstand: Google Maps)
