Husøy & Foynland - Re 0-2

Dagen var kommet for siste dag i min ekstreme groundhopping-juni. 21 kamper endte jeg på, hvorav 19 var på nye baner, og den nittende ble på idylliske Husøy i Tønsberg-skjærgården.

Husøy er et av de mange stedene ved kysten som bærer bud fra en tid da havet bandt sammen og land skilte, så øya er en del av Tønsberg kommune selv om man i dag må kjøre over tre bruer (hvorav en som kan åpnes, og gjorde det første gang jeg kryssa den) og gjennom Færder (tidl. Nøtterøy) kommune for å komme dit fra selve Tønsberg by. Hjemmelaget heter jo også Husøy & Foynland, og øya Foynland, eller Føynland som er det offisielle navnet, ligger altså i en annen kommune. H&F er dermed det eneste idrettslaget jeg kjenner til som holder til i to kommuner, si gjerne fra dersom du kjenner til andre.

Hadde litt tid å slå ihjel før kampen, så jeg tok en fottur i strandsonen og det fasjonable villastrøket  på Føynland for å se om jeg klarte å få tatt noen bilder av fotballanlegget på Husøy over sundet, men stort sett var jeg enten for lavt til å se skikkelig, eller så var det for mye vegetasjon i veien.

På plass på stadion fant jeg en stol jeg kunne låne og satte meg med strålende utsikt fra terrassen foran det flotte klubbhuset som også var kafé på kampdag. Sammen med omlag 30 andre, ut fra applausen når bortelaget scorte å dømme hovedsaklig tilreisende fra Re, fikk jeg se en førsteomgang som ble tydelig preget av sterk vind gjennom sundet mellom øyene. Når Re-keeperen tok utspark gikk de gang på gang hele banen på langs, mens hjemmelaget slet i motvind. På et tidspunkt holdt faktisk gjestenes keeper på å bli målscorer, men H&F-keeperen klarte å fomle ballen like utenfor mål etter først å ha feilberegnet litt hvor ballen skulle komme pga vinden.

Vi måtte vente helt til ti minutter før pause før det første målet kom, og det var gjestene som kjempet seg gjennom de grønnkleddes forsvar, og satte 0-1. Dette fikk en liten fyr som var til stede til å prøve seg på et ord jeg mistenker at han egentlig ikke var autorisert til å bruke, og da han og kompisen merket at de slapp unna med det ble de så oppspilte at de måtte løpe litt all over the place. I pausen ble de to fraktet hjem, noe jeg mistenker var et klokt valg.

I andre omgang løyet vinden noe, så hjemmelaget fikk aldri nytt godt av den samme stabile medvinden som gjestene hadde hatt i første omgang. Like etter at omgangen startet dukket han som måtte være hjemmelagets største fan opp på sykkel, og ble stående like utenfor gjerdet (ikke lov å røyke innafor gjerdet, må vite) og kommandere spillerne. Backene måtte bli med opp, spissene måtte jobbe mer bakover, laget måtte bruke hele bredde, laget måtte bruke hele dybden, det var ikke måte på hvilken strøm av kommandoer som kom fra ham! Engasjement i verdensklasse, rett og slett.

Til tross for støtten fra utenfor gjerdet, så fikk hjemmelaget en totalkollaps i forsvaret litt før andre omgang var halvspilt, og det sto 0-2. Etter dette virka det aldri som om de hadde sjans til å snu kampen, og utenom et par sjanser heeelt på tampen, samt to-tre baller som for på havet var nok høydepunktet da en Re-spiller ble taklet så den ene skoen hans ble liggende igjen der det smalt, og en på tribuna ropte «Filming». Dersom han klarte å filme av seg skoen fortjener han en Amanda-pris!

0-2 ble sluttresultatet, og jeg kunne finne veien tilbake over bruene, og via mystiske omveier (Google Maps var ikke helt samarbeidsvillige denne kvelden pga noe asfaltarbeid) komme meg hjem igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Drammens BK - Holeværingen 2-0

Nok en varm ettermiddag på Østlandet, og jeg kjempet meg gjennom rushet vestover fra Oslo for å komme meg til Drammen. Målet var Ørenbanen, tilholdsstedet for tradisjonsrike Drammens Ballklub (Stiftet 1909, NM-finalist 1930). I dag var det ikke mye som minnet om fordums storhet på Øren, og det jeg fant ved ankomst til banen var en moderne kunstgressbane inneklemt mellom en gate bak det ene målet, og en skole/idrettshall på de tre andre.

Jeg fant meg plass på en benk ikke langt fra hjemmelagets innbytterbenk, og fikk derfra se et ganske jevnspilt oppgjør. Det var en god del slurv begge veier, blant annet ble det flere ganger dømt feil kast. Høydepunktet var kanskje da gjestene fikk kast like ved hjørneflagget, sendte fram en forsvarsspiller for å ta det, han kastet feil, og måtte jogge helt ned til eget felt igjen med uforrettet sak.

Etter 26 minutter kom så kampens første mål, og det måtte et straffespark til for å få overlistet gjestenes keeper. 1-0.

Dette var kanskje en av de minst stygt spilte kampene jeg har sett i år, og det eneste som ga noe særlig grunn til bekymring var da en av DBK-spillerne fyrte av et megakanonskudd som ble blokkert av hodet på en Holeværing. Stakkaren i rødt gikk rett i bakken, men til alt hell kom han seg raskt på bena igjen uten synlige mén.

Da lagene gikk til pause viste det seg at han som hadde nøkkelen til garderoben (som var samme mann som både skulle passe kiosken og sørge for å få trukket lotteriet) var forsvunnet, så det var litt småpanisk stemning utenfor garderobedørene helt til en fyr endelig kom løpende med nøkkelen.

Andre omgang har jeg egentlig ikke så mye å fortelle om. Spillet bølget frem og tilbake, men ingen av lagene truet egentlig det andre noe særlig, før det helt på tampen ble litt mer intenst.

Først spredte det seg litt misnøye med dommerne, og dette er kanskje den eneste kampen jeg har vært på hvor jeg har lurt på om kioskpersonalet kom til å bli bortvist! På overtid begynte så hjemmelaget å drøye tida i den grad at dommeren opplyste om at han utvidet hvor mye tillegg i tida han kom til å gi.

Like etter dette fikk hjemmelaget på nytt straffespark, og også dette gikk inn, og med 2-0 blåste dommeren like godt av kampen nesten med en gang etterpå.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Spydeberg - Torp 2-3

Ny tur til Østfold i kveld, etter først å ha tilbragt ettermiddagen med å se Danmark-Frankrike i VM hos en kompis i Aurskog. Etter kampen var det bare å suse sørover og litt østover på et stramt skjema, og jeg kom da fram til stadion i siste liten. Faktisk mistenkte jeg dommeren for å ha venta på meg, for i det øyeblikket jeg passerte inn gjennom porten til baneområdet hørte jeg han blåste i fløyta inne i garderoben for å få lagene ut på banen.

Spydeberg stadion er et fint anlegg med en kunstgressbane med stillastribune, kiosk i garderobebygget, en svær gressbakke som kan fylles med folk ved store anledninger på motsatt side fra tribuna, og i tillegg også et flott frittstående friidrettsanlegg og en liten naturgressbane. Etter gårdagens solsteik-bonanza i Rakkestad gledet det mitt hjerte (og ikke minst min isse) å se at tribuna var plassert sånn at den sto i skyggen!

Kampen var opprinnelig satt opp til å spilles 2015, men var flyttet til 1900, og dette var nok en medvirkende årsak til at hjemmelaget ved avspark ikke hadde folk på benken i det hele tatt. Muligens (Dette ble jeg fortalt, og merka det ikke selv[EDIT: Fungerende lagleder har nå fortalt meg på twitter at de var elleve ved avspark]) starta de også bare med ti mann. Ti eller elleve på banen, uansett var det gjestene som kom klart best i gang, og alt etter et par minutter kunne mitt gamle mantra om at det lønner seg ofte å klarere nok en gang repeteres. En ball befant seg alt for lenge i feltet foran Spydebergs keeper, og plutselig sto det 0-1.

Etter hvert dukket det opp en innbytter på Spydebergs benk, og alt etter en halvtimes spill fikk han komme innpå, og om det var hans skyld eller ei vet jeg ikke, men nå begynte temperaturen ute på banen å bli høy. Misnøyen med dommeren og hans assistenter var stor, spesielt hos gjestene, og etter hvert klarte også en av spillerne å kjefte på seg et gult kort.

Når gjestene fra Fredrikstad klarte å gjenvinne den mentale kontrollen tok det ikke lenge før det sto 0-2. Det er ofte smart å fokusere på det du kan gjøre noe med, sånn som fotballen, og ikke det du ikke kan gjøre noe med, sånn som dommeren.

Like før pause vartet Torps keeper opp med en knallredning som deretter ble fulgt opp av to ville redninger på strek av utespillere. Ballen gikk så til corner, og denne ble ekspedert i mål. 1-2, og det var duket for en spennende andreomgang.

Dramaet i første omgang var likevel ikke over. Uten at jeg helt så hva som skjedde på motsatt side av banen trakk dommeren plutselig opp det røde kortet og viste ut en av Torps spillere. Jeg mistenker at også dette handlet om munnbruk, og med ti mot elleve i en hel omgang ville det iallfall bli spennende etter pause.

Andre omgang var Spydeberg som ventet langt mer med på notene mot et svekket Torp-lag enn de hadde vært i første, men likevel var det gjestene som kom best i gang også i denne omgangen da de  etter et kvarters tid tok en småfrekk variant hvor de satte lynkjapt i gang på en corner og på den måten overlistet et uorganisert hjemmeforsvar.

Dette fikk tydeligvis hjemmelagets Christer Kjærbu til å tenne på alle de riktige pluggene, for han gjennomførte like etterpå et flott soloraid, og avsluttet med å redusere til 2-3.

Jeg observerte nå at Spydeberg IL tydeligvis er en klubb i vekst, for fra å ha startet kampen med ti eller elleve spillere tilgjengelig, så var man kommet opp i hele to mann på benken!

Etter dette dabbet kampen litt av. Med ti mann var Torp klart mest interessert i å forsvare ledelsen, og Spydeberg slet veldig med å utnytte sitt overtall, og da de på overtid trodde de hadde utligna på  et frispark, så hadde assistentdommeren vinket for offside.

Dermed kunne man da dommeren blåste av kampen fra en av de tilreisende på tribuna høre et rungende «DEILIG!», som kontant ble besvart fra banen med «Det er mora di også!».

En fin tur til Spydeberg, og hjemturen gikk i naturskjønne omgivelser forbi Lyseren, Mjær og Øyeren i sommerkvelden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Rakkestad - Sarpsborg 08 2 (1-2)

Hadde egentlig tenkt meg på «Sommerspill» for å få blåst litt støv ut av basstrombonen i kveld, men fikk blod på tann i groundhoppingmodus. Kasta meg derfor i bilen rett etter jobb for å kjempe meg gjennom rushet ut av Oslo sørover og komme meg til Rakkestad, hvor hjemmelaget Rakkestad IF skulle ta imot rekruttene til og de av a-lagsspillerne som ikke var i ilden for Sarpsborg 08 i går.

Kom fram i god tid, og rakk dermed før kampen en liten matbit på et gatekjøkken som bekreftet min teori om at alle tettsteder i Norge over en viss størrelse har et spisested med navn etter en italiensk by. (I dette tilfellet Napoli) Dro deretter til stadion og ble nesten nekta adgang fordi jeg kjekka meg litt angående gårdagens kamp. Tydelig at Sarpsborg 08 nok er laget folk i Rakkestad holder med i Eliteserien!

Det var ufattelig varmt i solsteika på den flotte tribuna i Rakkestad, så det var bare å kjøpe is, og deretter impregnere seg godt med solfaktor 30. Det var også høyt fokus på drikke blant både ballgutter og spillere, så det var tydelig at man var litt bekymra for hvordan dette skulle gå i varmen.

Da kampen kom i gang var det tydelig at særpingene hadde ferdigheter på et høyere nivå enn hva hjemmelagets spillere hadde, men samtidig var det også tydelig at hjemmelaget hadde både massevis av innsatsvilje, og en veldig veldig god keeper. (Som jeg fant ut at faktisk hadde spilt for erkefienden hjemme, Mo IL, i 2008!)

Til tross for en god keeper og mye innsatsvilje, etter 21 minutter kom kampens første scoring, og dommeren kommanderte en sårt tiltrengt drikkepause mens det uansett var stopp i spillet. Da man kom i gang igjen tok det knapt ett minutt før ball nummer to satt i nettet, og det var nok flere enn jeg som da spurte seg selv om dette kunne bli veldig stygt for hjemmelaget.

Stygt ble det ikke, de blåkledde kjempet seg igjen inn i kampen, og det sto fortsatt 0-2 da lagene gikk til pause.

Etter pause var kampbildet preget av at laget med de beste spillerne hadde en tomålsledelse. Hjemmelaget fikk være mer med å spille, og alt fem minutter etter pause kom reduseringen!  Et håp  var tent. Resten av kampen ble ganske jevnspilt, men jeg satt likevel med en følelse av at gjestene kanskje hadde et ekstra gir som de ikke tok i bruk, og det endte da også til slutt 1-2, til tross for at hjemmelaget hadde en enorm utligningsmulighet på overtid.

Keeper Grabowski ble av en lokal jury fortjent kåret til man of the match, men for meg var nok kampens største enkeltprestasjon da hjemmelagets spiller nummer 6 måtte ut bak mål med krampe, og en i Rakkestads støtteapparat jogget bort for å hjelpe ham, og faktisk _bar_ ham tilbake til benken. Imponerende!

Etter kampen vekslet jeg noen ord om Mo i Rana med Grabowski før jeg hev meg i bilen og kjørte riksvei 22 hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Sarpsborg 08 - Tromsø 2-3

Atter en gang var det duket for tur til Sarpsborg, og atter en gang hadde Isberget invitert til busstur fra Oslo. Dette sto jeg denne gang over for å få med meg en liten oppvarmingskamp, noe min kjære medsupporter Arne nok aldri kommer til å tilgi meg…

Vel, jeg ankom iallfall Sarpsborg en halvtimes tid før avspark, fikk parkert bilen (Imponerende av Sarpsborg 08 å ha skaffet seg Vipps-nummer 2008), tatt på meg supporterutstyret og tuslet opp til stadion, hvor det var blitt nytt bortefelt siden sist. Her ble det hengt opp et banner til ære for Fossefallets Tommy Kvam som var en god venn av oss i Isberget, og sist vinter gikk bort. Noen ting er viktigere enn fotballrivalisering.

Ved innmarsj før kampen var det som vanlig flagging og synging, og da kampen kom i gang følte jeg at vi fra bortefeltet klarte å holde et bra trøkk. På banen var det litt verre, og ingen kunne si at det ikke var fortjent da hjemmelaget tok ledelsen like før det var spilt ti minutter.

Etter hvert kjempet «Gutan» seg mer inn i kampen, men de blå fra Sarpsborg 08 hadde fortsatt et lite overtak. Til alt hell klarte de ikke å utnytte dette overtaket til å score flere mål.

Etter pause var plutselig TIL langt mer påskrudd. Det var tydelig at Simo Valakari både hadde gjort noen taktiske grep, samt hadde sagt de rette tingene til spillerne om hva som måtte til, og det tok bare 2 minutter før vi rødhvite supportere kunne juble som gale over et utligningsmål signert Bleiks Bale, Lasse Nilsen.

Utover i omgangen var det nå TIL som dominerte det som skjedde, men sarpingene hadde flere farlige sjanser, og en god Gudmund Kongshavn holdt oss flere ganger inne i kampen. Etter 67 minutter raknet det litt på TILs høyreside, og Sarpsborg 08 gikk igjen opp i ledelsen. Skuffelsen var stor på bortefeltet, men i motsetning til mange andre kamper jeg har vært på var det ingen fortvilelse å spore. Det virka som om de fleste hadde trua på at dette kan vi hente inn igjen.

Etter 83 minutter fikk vi så igjen grunn til å juble. Jostein Gundersen styrte inn en corner, og vi var igjen likt! Min eneste bekymring nå var om dette hadde skjedd for tidlig, ville vi gi Sarpsborg 08 muligheten til igjen å ta ledelsen?

Det viste seg heldigvis at min bekymring var overflødig. To-tre minutter før full tid bestemte Robert Taylor seg for at han hadde ikke tenkt å dra hjem med bare ett poeng. Blåkledde spillere lå strødd rundt ham før han til slutt hamret inn 2-3 i nærmeste hjørne foran keeper! Stemningen på bortefeltet illustreres best med denne videoen fra Cisilie i Isberget!

Kampen ebbet ut uten flere mål, og vi i Isberget kunne feire med spillerne før noen av oss også sto igjen utenfor garderobeutgangen og takket hver enkelt før de dro på hotellet.

Fin tur, men for å unngå Arnes fortsatte vrede tror jeg jeg skal ta bussen neste gang!

Sprint-Jeløy - Råde 1-2

Som oppvarming til søndagens hovedkamp hadde jeg tatt turen til Moss, hvor Sprint Jeløy skulle ta imot Råde på stadionet med det vakre navnet Bellevue. Blogglesere med god hukommelse vil huske at jeg har sett kamp med disse to lagene før, da var det snakk om cupkvalik, og Råde var vertskap. Nå skulle de møtes i fjerdedivisjon, med Råde som gjester.

Ankom stadion nesten en time før avspark, så fikk sirklet en runde rundt stadion, og fant parkering på øversiden, i Ole O. Lians gate. Der  var det også en port med en nydelig sånn inngangssnurr, men den var ikke åpen, så her var det bare å traske rundt banen og gå inn på motsatt langside.

Det var en finfin gressbakke oppafor banen, og siden jeg var såpass tidlig ute klarte jeg å skaffe meg plass på en av de få benkene som sto der, og derfra hadde jeg rimelig god utsikt til banen (minus et par-tre lysstolper som selvsagt sto alt for nært banen for min smak.)

Herfra fikk jeg etter hvert se gjestene fra Råde komme best i gang, men etter ti-femten minutter hadde hjemmelaget klart å krige seg mer inn i kampen, og alle ventet egentlig på at de hvitkledde skulle ta ledelsen da hjemmelagets keeper gjorde en forferdelig inngripen på hjørnet av sekstenmeteren, og Råde enkelt fikk ta ledelsen.

0-1 sto seg helt til pause, og mange lurte nok på hva andre omgang ville bringe. Det vi fikk se var en fortsatt ganske jevn kamp, men med kanskje et lite overtak i fordel hjemmelaget. Etter et kvarters spill utkrystalliserte dette overtaket seg med en situasjon som ga straffespark til Sprint-Jeløy. Dette ble effektivt satt i mål, og lagene var like langt.

Utover i kampen ble det mer og mer ampert på banen, og det ble delt ut flere gule kort, men flere mål så det ikke ut til at det skulle bli.

Like før matchuret viste 90 ble det kunngjort at det ville bli lagt til minimum 4 minutter tilleggstid, og nå var det blitt for mye for en av Rådes spillere, som pådro seg sitt andre gule kort, og dermed måtte gå litt før de andre i garderoben.

Like etterpå skjedde det som flesteparten av de omlag 170 fremmøtte hadde håpet på, Sprint-Jeløy scoret sitt andre, og det sto 2-1 over to minutter på overtid. Dette medførte enormt raseri hos flere av Rådes spillere, og det vistes tydeligst hos veteranen Vidar Martinsen, som også han pådro seg sitt andre gule og måtte gå i garderoben, så gjestene måtte spille ferdig kampen med bare ni mann!

Til tross for sitt reduserte antall kom faktisk rødtrøyene til en god mulighet, men det ble ikke flere mål i overtiden enn det ene, og Sprint-Jeløy kunne juble for seier, mens jeg kunne haste til bilen og kjøre videre til Sarpsborg.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Raufoss - Odd 2 (5-0)

Etter lørdagens første match hev jeg meg i bilen og råkjørte gjennom Vardal og Gjøvik til jeg ankom Raufoss, hvor bygdas stolthet skulle spille andredivisjonskamp mot rekruttlaget til Odd.

Fant en parkeringsplass litt unna stadion, og trasket opp bakken mot de imponerende flomlysene. Vel framme fikk jeg kjøpt en billett, og bestemte meg for å sette meg på den minste tribuna, på samme side som speakertårnet, og motsatt av hovedtribuna.

Dette viste seg å være like ved hjemmesupporterfeltet, som i dag var ganske tynt befolket. De få som sto der gjorde heller ikke så veldig mye av seg, så det var ganske rolig der rett og slett.

Rolig var det derimot ikke ute på banen, alt etter knappe tre minutter kom første scoring, og det var hjemmelaget som åpnet ballet. Det skulle snart vise seg at det meste i denne kampen kom til å handle om hjemmelaget. Før kvarteret var spilt sto det 2-0, og under ti minutter før pause kom det tredje.

Slik jeg så det virka det som om Odd-spillerne ble fraløpt, de tapte dueller, og de slo upresise pasninger. Når ingen av de tingene er på plass, da blir det vanskelig å vinne fotballkamper!

I pausen dukket det opp et par mann til på supportertribuna, attpåtil med ei tromme og et par flagg!  Samtidig fikk jeg se at det tilsynelatende ikke er noe innebygd vanningsanlegg på Raufoss, et voldsomt apparat med folk og brannslanger måtte til for å få vannet kunstgresset.

Etter pause tok det knappe fem minutter før de gulkledde gikk opp i 4-0. Etter et kvarter havna ballen igjen i gjestenes mål, men denne gangen vinka dommeren for at noe hadde skjedd i forkant, så det sto fortsatt 4-0.

Under ti minutter før full tid kom likevel Raufoss' femte mål, og det var syveren, Emile Noe Dadjo som fikk æren av å sette kronen på verket.

Det hele endte 5-0 etter en kamp som virket som en ren formalitet for Raufoss som dermed fester et lite grep om tabelltoppen i andredivisjonsavdelingen sin. Spillerne kunne feire sammen med supporterne, mens jeg tok en titt på gamle-stadionet på vei tilbake til bilen, og igjen satte kursen mot Oslo.

Søndre Land - Moelven 3-3

Brukte lørdagen til en tur til Oppland, og startet på Hov, hvor Søndre Land skulle ta imot Moelven til oppgjør i fjerdedivisjon. Kom etter en lang kjøretur fram til et flott lite stadion, med tribune mellom klubbhus og naturgressbane og best av alt: Et gammeldags matchur som faktisk var i bruk!

Før avspark var det tre av hjemmelagets spillere som ikke skulle starte kampen som satt på benken og ventet på at de andre skulle komme ut av garderoben. Det hadde tydeligvis vært noe manglende kommunikasjon om hvem som skulle være hvor, for plutselig kom en av lagkameratene ut og ropte «Døkk ska in, kara!», og de rakk da akkurat å komme seg inn i garderoben før dommeren blåste i fløyta der inne så de måtte gå ut igjen.

Da kampen startet ble det raskt tydelig at fenomenet «Fantasy Innlandet» har slått an, jeg tror aldri jeg har fått så mange henvendelser fra folk på twitter som ville ha info om hvem målscorerne var.

Tabellsituasjonen ble raskt gjenspeilet i spillet på banen. Moelven var jevnt over et hakk kvassere enn vertskapet, og det var da også de som etter åtte minutter kom med det første målet. Etter et kvarter fikk så de blå fra Hedmark en corner som keeper plukket ned og satte spillet raskt i gang etter. Dette førte til en kontring som endte med mål. Både speaker og fotball.no melder at det var Søndre Lands Lars-Petter Taje som scoret, men for meg så det både da det skjedde og på reaksjonene etterpå mer ut som om det var selvmål. Dessverre umulig å se på bildene jeg tok.

Moelven beholdt grepet om kampen, og det var slett ikke ufortjent da de etter 20 minutter slo et frispark inn foran mål og det ble enkelt satt i mål. På nytt var de blå i ledelsen.

1-3 kom like etter da et massivt Moelven-angrep endte med en god avslutning som keeper måtte gi retur på. De blås kaptein fikk da en enkel jobb med å bli tomålsscorer, og mye kunne tyde på at kampen var i ferd med å bli avgjort, og hjemmelaget kunne prise seg lykkelig over at keeper hadde flere gode redningger som gjorde at stillingen ikke var verre. Etter en halvtimes spill klarte de likevel å skaffe seg en scoring til, og på 2-3 var sluttresultatet igjen vidåpent, selv om Moelven fortsatt dominerte på banen.

2-3 sto seg til pause, til tross for at en Moelven-spiller prøvde seg på en «hand of god»-scoring, men det ville dommeren slett ikke ha noe av, så han fikk strengt tilsnakk.

I andre omgang virka det som om Moelven prøvde å kontrollere mer, så det ble langt færre sjanser i begge retninger, men det var fortsatt gjestene som var det beste laget. Et drøyt kvarter ut i andre omgang skrev jeg en tweet hvor jeg påpekte at Moelven-keeperen var litt Neuersk i spillestilen, og sto mye veldig langt ute. Dette måtte hjemmelaget ha snappet opp, for etter 77 minutter av kampen klarte nummer 18 å snappe ballen foran keeper som sto iallfall 20 meter fra mål, og fikk flikket den over ham. Etter noen veldig lange sekunder, og to-tre sprett i bakken foran en spurtende forsvarsspiller gikk ballen i mål, og vi var like langt. 3-3.

Moelven prøvde nå å øke presset noe for å få med seg alle tre poengene hjem, men uten å lykkes, og da dommeren blåste av kunne jeg haste til bilen min for å komme meg videre til neste kamp, mens hjemmelagets spillere og supportere kunne juble over ett poeng som store deler av kampen virket som en uoppnåelig drøm.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

HSV - Lervik 4-0

Hva i alle dager, Hamburger Sport-verein i norsk femtedivisjon, tenker du kanskje når du ser denne overskrifta. Jeg tenkte noe i den gata selv første gang jeg oppdaget at HSV var en klubb i Østfold fotballkrets, men ting ble straks klarere da jeg skjønte at dette var en sammenslått klubb, og at de tre bokstavene de deler med det tyske laget står for Hølen, Son, Vestby.

Jeg innledet denne hektiske groundhoppinghelga med en tur til Soon Arena (Ja, med to o-er) for å se nettopp dette laget ta imot Lervik fra utkanten av Fredrikstad. Det første jeg fikk se ved ankomst var en flaggende ultra-supporter, og det andre jeg fikk se var en spiller som kom løpende som en gal fordi han hadde glemt skoene hjemme.

Jeg skaffet meg en vaffel, og tok plass på en liten knaus i skogkanten, og mens jeg sto der like før avspark kom plutselig spillende assistenttrener Mamadou Diagne joggende ut av skogen. Dette var virkelig en dag for overraskelser!

Ute på banen fikk hjemmelaget tidlig et klart overtak, og heiet fram av noenogtjue ordinære tilskuere, samt omlag like mange gjester fra en barnebursdag på klubbhuset kom kampens første scoring etter omlag halvspilt førsteomgang, da en corner fikk litt hjelp av vinden, og ble flikket i mål bak Lerviks keeper.

Etter knapt fem minutter kom det neste målet, også dette for hjemmelaget, og også dette på corner!

Den første halvtimen av kampen handlet bare om hjemmelaget, mens de for anledningen rødkledte (med overtrekksvester, man har såklart ikke bortedrakter på dette nivået) kom mer inn i kampen mot slutten av omgangen, uten at det lyktes for dem å få noen scoring på plass.

Etter pause tok det bare noen få minutter før det kom nok et mål, og også denne gangen var det et hjørnespark som senket østfoldingene. Dette var virkelig som kryptonitt for dem!

En halvtime ut i omgangen klarte endelig gjestene å få ballen i mål, men assistentdommer mente det var offside. Jeg var HELT på linje med ham da han dømte, og jeg var ikke enig!

Resten av kampen ble preget av at hjemmelaget i praksis alt hadde vunnet, så Lervik fikk ha ballen mye mer enn tidligere, men de klarte altså ikke å få en scoring som ble godkjent. For virkelig å sette spikeren i kista kom det så en scoring til for hjemmelaget på overtid. 4-0 ble altså sluttresultatet. Hvordan scoringen kom, spør du? På corner!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Slemmestad - Åssiden 2 (1-5)

Tok en mandagstur til Hurumlandet for å se litt fjerdedivisjonsfotball når Slemmestad skulle ta imot andrelaget til Åssiden.

Ved ankomst tok jeg anlegget i øyensyn, og så plutselig at midt oppi bergskråninga bak innbytterbenkene hadde noen plassert en liten benk. Med fare for om ikke liv, så iallfall lemmer, tok jeg meg opp dit og satte meg ned for å ha godt overblikk over alt som skjedde på banen, og fine fotoforhold.

Før kampen ble «You'll never walk alone» spilt over høytaleranlegget, jeg forutsetter at dette var en slags hyllest til Borussia Dortmund. Når så kampen startet var den knapt kommet i gang før den første scoringen kom, og det var gjestene fra Drammenstraktene som kom best i gang. 0-1.

Gjestene beholdt grepet om kampen, men det haglet med store sjanser begge veier, uten at noen av dem gikk i mål. Slemmestad-treneren holdt et imponerende energinivå i sin kommandering av laget, med både justeringer av formasjon og direkte beskjeder om enkeltmannsoppgaver som skulle utføres, men til ingen nytte, etter drøye halvtimen scoret igjen de for anledningen rødkledde.

Like før pause kontret Åssiden inn 0-3, og de hadde også ballen bak Slemmestad-keeperen enda en gang etter det, men denne gangen ble det avvinket for offside.

Jeg brukte pausen til å ta meg ned igjen fra mitt utkikkspunkt, og oppdaget at det ikke var hvilket som helst berg jeg hadde klatret opp på. Berget bak fotballbanen er et av de viktigste funnstedene i Norge for blekksprutfossiler fra ordovicium. Imponerende! (Og antagelig litt irriterende for klubben, som måtte stoppe et tribuneprosjekt pga dette.)

Etter pause slapp gjestene hjemmelaget mer inn i kampen, uten at det medførte noen uttelling i målprotokollen. Etter drøye ti minutter var det tvert imot gjestene som igjen fikk kjempet inn et mål, og da 0-5 kom etter tjue minutter av omgangen valgte hjemmelaget like godt å bytte keeper (Selv om han som hadde stått til da ikke på noen måte kunne klandres for at resultatet så ut som det gjorde).

Et kvarter før slutt kom en av kampens virkelig store prestasjoner. Bortelaget gikk i offside ca ti meter inn på Slemmestads banehalvdel, og når frisparket ble tatt ble det slått langt inn i feltet, hvor hjemmelagets nummer 3, som hadde vært god hele kampen, fikk herje litt før han dunket ballen i mål! Det sto nå 5-1, og dette resultatet sto seg ut kampen, og ga etter min mening et riktig bilde av kampen. Slemmestads reservekeeper, som ikke slapp inn et eneste mål de tjue minuttene han spilte var nok hjemmelagets minst misfornøyde mann, mens gjestene nok var storfornøyde alle som én.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.