BSC Eintracht Südring / FZ - Berliner Jungs 1-0

Hovedmålet mitt med denne Berlin-turen var å få krysset ut «Alte Försterei» lørdag ettermiddag, men da var jo hele formiddagen tilgjengelig. Jeg hadde opprinnelig sett meg ut en kamp klokka 12, men det mente unionist Morten ville gi alt for kort tid før kampen, så jeg måtte dermed ut av Futbology-appen og inn på fussball.de for å lete etter kamper helt i bånn av det tyske seriesystemet. Jeg fant ingenting som passet i de 11 ordinære divisjonene i Berlin, men plutselig dukket det opp noe som het FZ-fußball. Jeg fant etter hvert ut at dette også var 11er-fotball for voksne, så vips var jeg på bussen for å se kamp i FZ-landesliga mellom Eintracht Südring og Berliner Jungs.

FZ er en forkortelse for freizeit, og dette er virkelig breddefotball på sitt aller bredeste. Man har i Berlin tre nivåer 11er-fotball i denne kategorien, og disse er frikoblet fra det øvrige ligasystemet. Det opereres med opp- og nedrykk internt mellom de tre divisjonene, men om man vinner øverste divisjon gir det ikke noe opprykk over til det ordinære ligasystemet. VFF som er forbundet som organiserer dette har et tett samarbeid med BFV som organiserer den ordinære fotballpyramiden, og mange klubber har både ordinære og FZ-lag. Om man likevel tenker at disse divisjonene er under de ordinære, så var dagens kamp som var i FZ-nivå 2 på nivå 13 totalt!

Kampen ble spilt på andrebanen på sportsplassen i Lobeckstraße i bydelen Kreuzberg, og det underlaget som ventet spillerne var noe av det verste jeg har sett noensinne. Jeg har sett biljardbord med mer ujevn filt enn hva tilstanden på dette «kunstgresset» var, og når spillet kom i gang i den flotte vårformiddagen kom det faktisk «gymsallyder» fra skosålene til spillerne når de foretok vendinger. Den eneste trøsten var at den andre banen på anlegget, hvor det ble spilt to aldersbestemte kamper, ikke så stort bedre ut.

Tross utfordrende underlag var det slett ikke så verst spill vi fikk se, eller vi og vi. Utenom meg kom jeg da de aldersbestemte kampene på nabobanen var over så publikummet der forsvant fram til at det var tre andre tilskuere som bivånet hendelsene. Spillet bølget fram og tilbake, og begge lag kom til en del sjanser, men noen scoringer fikk vi ikke.

Da det ble pause spretta jeg en flaske Urge jeg hadde kjøpt på Gardermoen, før jeg slo av en liten prat med en av hjemmelagets backer som faktisk kunne litt norsk fordi kjæresten hans hadde hatt et utvekslingsår i Norge! Jeg la også i pausen merke til at enkelte deler av banen var verre enn andre. I sørenden av banen hvor jeg hadde tilbragt mest tid for å ha sola i ryggen mens jeg fotograferte var kunstgresset rundt straffemerket byttet ut relativt nylig, mens straffemerket i nordenden av banen mildt sagt var overmodent for å få den samme behandlinga!

Kampen kom i gang igjen, og lite forandret seg. Begge lag kom til store sjanser, men ikke snakk om at ballen ville innafor stengene. Da det gikk mot slutten av kampen begynte jeg nesten å lure på om denne Berlin-turen bare skulle by på målløse kamper, men med såvidt over ti minutter igjen av kampen kunne vertskapet juble for å ha ekspedert et hjørnespark i mål. Jubelen ble dog kortvarig, da dommeren, som ellers hadde lagt lista ganske høyt for hva han blåste på og ikke i denne kampen, mente det hadde vært et angrep på keeper og dømte frispark utover i stedet for scoring. Der og da trodde jeg kanskje han hadde rett, men etter litt amatør-VAR-virksomhet er jeg noe mer i tvil.

Tross skuffelsen over den annullerte scoringa, nå hadde Eintracht Südring fått ferten av blod, og i det min stoppeklokke passerte 82 spilte minutter fikk vi se det som på twitter ble beskrevet som et panenka-frispark! Ballen gikk i mål, og denne gangen sluttet ikke jubelen over 1-0.

Berliner Jungs prøvde febrilsk å komme tilbake, men da dommeren etter vel fem minutters overtid til slutt blåste av var det hjemmelaget som kunne feire tre poeng, mens jeg hastet videre mot dagens neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.