Oppsummering 27.11.17

Årets siste helg med norsk seriefotball er over.

Første kamp ut i helga var Eintracht Frankfurt, som gikk på en smell hjemme mot Bayer Leverkusen. Dette ble tett fulgt av Manchester United som tok en sliteseier mot B&HA.
Lørdagskvelden ble avrunda med spansk fotball, da Nàstic tok imot skandaleklubben La Hoya Lorca uten å lykkes i å ta poeng.

Søndag tok jeg turen til Bergen for å se Gutan slite med seg ett poeng fra bergenserne for andre gang denne sesongen som avslutning på en finfin fotballhøst, før jeg fikk oppdateringer om at Juventus tok en oppskriftsmessig seier over Crotone.

LWLDW er litt under pari, og jeg skulle gjerne hatt to poeng til totalt, enten på den ene eller den andre måten.

Tromsø 2017

Noen fasittall først:

1 - Rosenborg - TIL tok 3 poeng (B)
2 - Molde - TIL tok 0 poeng
3 - S08 - TIL tok 4 poeng (H)
4 - Godset - TIL tok 1 poeng
5 - Brann - TIL tok 2 poeng
6 - Odd - TIL tok 1 poeng
7 - Kr.sund - TIL tok 1 poeng
8 - Vålerenga - TIL tok 1 poeng
9 - Stabæk - TIL tok 3 poeng (B)
10 - Haugesund - TIL tok 3 poeng (H)
11 - TIL
12 - LSK - TIL tok 3 poeng (H)
13 - Sandefjord - TIL tok 1 poeng
14 - Sogndal - TIL tok 6 poeng
15 - AaFK - TIL tok 3 poeng (H)
16 - Viking - TIL tok 6 poeng

Vi ser altså dermed at selv om vi har vært i stand til å spille jevnt mot flere av de beste lagene, så er det mot de andre i bånn av tabellen vi først og fremst har hentet poengene som trengtes for å berge skuta. At det bare er ett lag vi ikke tok poeng mot er faktisk knallsterkt av oss (Selv om noen sikkert kommer til å bruke det som «bevis» for at Eliteserien er alt for svak og antall lag må reduseres).

Ellers er det interessant å se at vi har et par knallsterke borte-trepoengere, samtidig som Simo har sagt at han vil gjøre Alfheim til et sted motstanderne gruer seg til å komme til og et sted de reiser tomhendte hjem fra igjen. Ingen tvil om at flere hjemme-trepoengere er det første vi trenger for å klatre videre på tabellen i årene som kommer. Framtida er lys, (med et blått kors over 🇫🇮)!

Brann - Tromsø 2-2

Siste serierunde! Jeg sto tidlig opp og kom meg ut til Gardermoen for å fly til Bergen for å se mitt andre oppgjør mellom Brann og Tromsø i år.

Vel framme i Bergen inntok jeg en bedre brønsj på Godt Brød, før jeg sammen med mine rød- og hvitstripete kumpaner inntok Fotballpuben. Her ble det litt synging og hoiing og gode (mer eller mindre sanne) historier, før tiden var kommet til å bevege seg i retning stadion. Var først og kledde på meg noen ekstra lag tøy, og tok en selfie som provoserte mange av mine sambygdinger fra Rana. (Takk til Marita fra Mosjøen for at jeg fikk sette sakene mine hjemme hos henne mens vi var på kamp)

Vel framme på stadion fikk jeg en gratisbillett av faren til Thomas Lehne Olsen (Tusen takk nok en gang, hvis du leser dette), så Marita som jeg gikk sammen med kjøpte en billett som vi spleiset på.

Vel inne på tribuna tok vi plass ca midt på bortefeltet, og skjønte raskt at dette kom til å bli en kjølig affære. Marita angret raskt at hun hadde tatt på regnjakke og ikke boblejakke, mens jeg selv angret at jeg bare hadde tatt ett lag langermet tøy på.

Arne står i pølsekø når det scores.

Noe særlig varmere ble det ikke av at kampen kom i gang. Brann scoret etter et drøyt minutt, og hadde flere sjanser til å øke ledelsen utover i omgangen. Keeper-Kongshavn holdt oss likevel mesterlig inne i kampen, og da ballen etter et langt kast fra Morten Gamst Pedersen til slutt endte opp hos Kent Are Antonsen sa det PANG, og 1-1 like før pause. (Noe enkelte som sto i pølsekø gikk glipp av)

I pausen ble vi vitne til en svært selsom greie. Tryllekunstneren Alexx Alexxander skulle gjennomføre et utbryterstunt hengende under en lift ute på banen, men da forberedelsene til stuntet hadde vart i nesten et kvarter begynte jeg å ane uråd. Etter hvert kom en pent kledd herre bort til tryllekunstneren og assistentene hans og pekte på klokka, og vi skjønte at det ikke ble noe stunt. Til spredt piping og ironisk applaus (samt en runde med oj-oj-oj-sangen) måtte magikeren forlate stadion med uforrettet sak. Great success!

Andre omgang startet som første, med et tidlig Brann-mål. Denne gangen var det Peter Orry Larsen som presterte det han selv mente var sitt nest fineste eliteseriemål, da han på akrobatisk vis krøllet beina over ryggen og «skorpionsparket» ballen i mål.

Resten av omgangen ble heldigvis ikke reprise av første. TIL var langt mer med, og Magnus Andersen fikk æren av å sette inn Tromsøs andre mål for kvelden, selv om det muligens skulle vært avblåst for offside på Thomas Lehne Olsen. Who cares, dømt er dømt! (Edit: NFF har endret krediteringa av målet til TLO, etter at det viste seg at han såvidt tøtsja ballen (og heller ei var offside))

Begge lag hadde flere sjanser til å avgjøre resten av kampen, men det endte 2-2, og TIL avsluttet dermed sesongen på 11. plass.

Jeg er svært glad jeg ikke er Sogndal- eller Aalesund-supporter, for de to lagene som var involvert i nedrykksstriden vippet frem og tilbake mellom kvalik og direkte nedrykk (På et tidspunkt var målforskjellen _helt_ lik, og Sogndal var foran på innbyrdes oppgjør), før Sogndal rykket fra i sin kamp mot Vålerenga og sikret seg kvalik mot Ranheim. Et slikt drama hadde jeg ikke hatt nerver til.

Etter kampen var vi en god gjeng supportere som tok plass utenfor garderobedøra for å takke spillerne for sesongen, og ikke minst presse de kontraktsløse litt i retning forlengelse. I tillegg møtte jeg selveste Jarle Samdal, kjent fra Supporterne på Eurosports fb-sider (Hvor jeg også deltok):

Etter en god matbit bar det så inn i sovekupeen på toget, hvor jeg og Leif i øverkøya nok har påført Bane NOR store ekstrautgifter på vedlikehold som følge av vibrasjonsskader på banelegemet etter snorkinga vår.

Vel framme i Oslo tusla jeg til kontoret, kobla opp macen, og fikk lese gladnyheten om at TIL og Morten Gamst Pedersen hadde blitt enige om en toårskontrakt! Fin slutt på den norske fotballsesongen!

Tromsø - Haugesund 2-0

For andre gang i år satte jeg kursen nordover mot Nordens Paris, denne gang for å se om «Gutan» kunne fikse biffen helt på egenhånd og sikre seg fornyet kontrakt i eliteserien. Et morsomt ekstrapoeng denne gangen var at dersom de skulle klare det ville det vært fjerde år på rad opprykk eller fornyet kontrakt ble sikret i siste hjemmekamp, i nest siste serierunde, og både i 2014, 2015 og 2016 hadde jeg vært på plass da det skjedde.

Etter å ha lokalisert to av mine medsammensvorne reisende supportere (og observert at en av dem klarte å knekke senga på hotellrommet), inntok vi Tromsøs gater for å finne et bedre måltid sammen med noen av de lokale. Mens vi ventet på maten lot jeg meg rive med, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt billetter også til årets siste kamp, mot Brann i Bergen.

Vi tok deretter turen til stampuben Rogers hvor det var varslet at sportssjef Svein Morten Johansen skulle innfinne seg for å si litt om sesongen. Han oppsummerte det hele fint da han sa at det snudde da han møtte en kar med øredobber.

Jeg gikk så for å kle på meg litt mer til kamp, endte opp med ullsokker, stillongs, bukse, helsetrøye, t-skjorte, ullgenser, collegegenser og TIL-trøye, samt lue, to buffer og skjerf. Holdt dermed på å få heteslag da jeg gikk opp til stadion! Nevnte bukse sang for øvrig på siste verset og var egentlig tenkt å pensjoneres etter sesongen, men pga overdreven feiring etter kampen ble det raskt besluttet at den buksa har sett sin siste fotballkamp.

Vel framme tok jeg en liten prat med NRK, før jeg ble beordret ned til banen for å flagge ved innmarsj, noe SupahMan fra IRC klarte å fange på film.

Da kampen var vel i gang var det tydelig at TIL var gira på å sikre plassen, og etter knap halvspilt omgang kom endelig den forløsende scoringen. Til tross for en del merkelige hendelser i forsvaret sto det fortsatt 1-0 da folk forsvant ut for å røyke og kjøpe pølser i pausen.

At de forsvant ut skulle mange av dem komme til å angre på etter pause, for det var fortsatt mange som ikke var kommet på plass da Morten Gamst Pedersen inntok hjørnemerket foran Isberget, og fra flat vinkel skrudde ballen rett i mål! 2-0, og da TIL fikk flere cornere like etterpå var ropene om «en gang til» mange!

Kampen ebbet etterhvert ut uten flere mål, og etter litt feiring (og gratis restopplag av vafler!) på stadion kunne man returnere til Rogers for å fortsette der.

Hit kom etterhvert også trenere og spillere for å takke for støtten gjennom sesongen, og det ble en riktig fin seanse med hyllest av både den ene og den andre. Det var også én som lot seg rive så med at han fikk trener Simo Valakaris signatur på magen, så han kunne vise den til kona når han kom hjem.

På vei hjem til hotellet var jeg så dum at jeg kjøpte en kebab, noe som gjorde at jeg måtte på do et par ganger i løpet av en allerede altfor kort natt (Under et dobesøk ca 0430 fikk jeg for øvrig snap fra en som hadde vært på nachspiel og da var på vei til sengs), før jeg 0530 møtte en av de andre i resepsjonen på hotellet for å ta taxi til flyplassen. Etter en begivenhetsløs flytur og en kort togtur kunne jeg så innta kontoret hvor jeg forutseende nok hadde lagt en hel og pen bukse jeg kunne skifte til.

Oppsummering 20.11.17

Ei stort sett fin fotballhelg er over.

Det hele kom litt skjevt ut da Eintracht Frankfurt rota bort to poeng helt på tampen i sin kamp, men heldigvis retta Manchester United opp helhetsinntrykket av lørdagen med en solid seier i comebackkampen til både Pogba og Zlatan.

Søndag var Nàstic først ut, og med et sent vinnermål tok de et solid jafs oppover tabellen. Ettermiddagen brukte Juventus til å gå på et uforståelig tap mot Sampdoria, før helgas viktigste kamp sto for tur på Alfheim.
Tromsø gjorde ingen feil når de hadde muligheten til å avgjøre framtida selv, og sørget med seier for at de blir å finne i Eliteserien også i 2018.

DWWLW er absolutt godkjent!

Hutnik Krakow - Orzel Ryczow 1-2

Var sendt på jobbreise til Krakow og hadde noen timer dautid før det braka løs med program, så jeg tok turen til Nowa Huta for å se det lokale svaret på Stålkameratene, Hutnik Krakow (Også kjent som Hutnik Nowa Huta) spille hjemmekamp i fjerdedivisjon (nivå 5).

Etter å ha tatt trikken ut langs Jana Pawla II-avenyen (Trenger vel ikke å kunne polsk for å skjønne hvem den er oppkalt etter) tusla jeg litt rundt i nabolaget til stadion. Der fikk jeg blant annet slengt innom en aldersbestemt-match og en blindefotballturnering(!) før jeg en halvtimes tid før avspark fikk kjøpt billett og inntatt tribuna på Stadion Miejski Hutnik Krakow.

Det som møtte meg var en svær tribune-oval (Iflg polsk wikipedia plass til 6000, iflg engelsk 6500), en flott gressmatte, og et nokså slitent område mellom tribunene og gressmatta. Stadion hadde heller ingen flomlys (Jeg lurer på om den har hatt det tidligere, jeg så nemlig en stabel med noe rørlignende litt lenger bort på området), men hadde utvilsomt vært et svært imponerende syn i fordums tider.

Jeg tok plass litt perifert på tribuna, og var svært glad jeg hadde med meg et NSB-pledd å sitte på, for setene var _skitne_  (Tror ikke jeg har sett verre siden Sandefjord-TIL i 2014, men det var relativt fersk duedritt, dette var inngrodd generell dritt). Hjemmelaget åpnet klart mest tent, og alt etter halvanna minutt kom det første målet, da hele Orzel-forsvaret sov på et innkast ca ved sekstenmeteren.

Resten av omgangen hadde Hutnik et klart grep på kampen, men til tross for haugevis av store sjanser, og attpåtil et straffespark, var de ikke i stand til å øke ledelsen.

I pausen ble det tid til litt breddesnadder for viderekomne, før jeg flyttet meg til et annet sted på tribuna, hvor den utrolig sure vinden tok litt mindre.

Markering av et eller annet med barnespillerne til Hutnik

Etter pause fortsatte kanonaden, men som alle som har sett fotball vet: Å ikke score har en tendens til å straffe seg. Like før kvarteret var spilt av andre omgang kom utligningen.

Ti minutter senere kom gjestene med det som kanskje var kampens fineste angrep, og ble belønnet med 1-2. Fortvilelsen var enorm hos publikum og hjemmespillere. Til tross for massiv støtte  fra tribuna, og fem minutter tilleggstid lyktes det ikke hjemmelaget å utligne igjen, og alle tre poengene ble dermed med de blåkledde tilbake til Ryzcow.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsummering 6.11.17

Ei relativt fin fotballhelg er over.

Fredag kriget Eintracht Frankfurt seg til en ny seier i Bundesliga, lørdag var rolig, og søndag var det fullt trøkk.

Først ut var Juventus, som etter å ha havnet under mot Benevento på sedvanlig Juve-vis snudde det og halte i land en seier.

Senere på kvelden gikk Manchester United på en smell på Stamford Bridge, før det var to parallelle kamper i hver sin bunnstrid.

I Sogndal tok TIL tre hyperviktige poeng, mens i Valladolid gjorde Nàstic det samme!

WWLWW er mer enn godkjent!

Sogndal - Tromsø 0-2

Etter mye bekymring for været før årets tredje siste eliteserierunde så varselet bra ut lørdag kveld, så det ble i hui og hast besluttet at jeg skulle kjøre til Sogndal sammen med fire andre Isberget-medlemmer i bilen.

Etter å ha kommet meg i seng altfor sent lørdag kveld startet søndagen på verst mulig måte med en solid runde magasjau, men jeg kom meg avgårde til avtalt tid for å plukke opp først Martin og deretter Cisilie, Ruben og Leif.

Etter en relativt begivenhetsløs tur nordover (Det mest spennende som skjedde var nok at jeg feilnavigerte litt i Lærdal sentrum, og fikk en liten æresrunde utover langs vestsida av Lærdalsfjorden før jeg skjønte at jeg hadde kjørt feil), ankom vi Fosshaugane akkurat i tide til å få sendt Cisilie som offisiell representant på kampmøte.

Etter å ha rånet gjennom sentrum noen ganger på jakt etter Tone Damli (Vi fant henne ikke) stakk vi og åt oss gode og mette, før jeg kjørte opp på parkeringsplassen utenfor stadion for å ta en liten ettermiddagslur før kampen, mens de andre dro på pub.

En halvtimes tid før avspark inntok jeg stadion, fikk montert det store flagget og startet med å peppe opp TIL-spillerne til kamp.

På innmarsj ble jeg invitert til å komme inn på banen foran bortefeltet og flagge derfra, noe som var svært hyggelig. Hjemmefansen kjørte en finfin pyromarkering også, så det var svært god stemning.

Den gode stemningen varte hos begge lag gjennom store deler av første omgang, men vi omlag 30 tilreisende supportere fikk oss en skikkelig støkk da først tverrliggeren og deretter en arm (som MÅ ha vært teleskopisk) fra Gudmund Kongshavn avverget Sogndal-mål etter drøye halvtimen. Likevel ble det hjemmesupporterne som først ble stilnet, da Thomas Lehne Olsen banket inn 0-1!

Etter en pause med servering av juice og pølser (Brus driver man selvsagt ikke med i saftbygda) var det klart for andre omgang. Også her hadde hjemmelaget flere store sjanser, men Isberget ble tatt til himmels da 2-0 ble kriget inn rett foran nesa på oss!

Resten av kampen hadde TIL et klart grep om det som skjedde, og det føltes fortjent da vi forlot stadion med tre poeng i sekken, selv om det ikke er tvil om at det var litt «tur» involvert i at man ikke hadde et eneste baklengsmål.

Hjemturen gikk også udramatisk for seg, selv om Ruben holdt på å krepere da han oppdaget at bensinstasjonen i Lærdal stengte to minutter før vi kom dit, så han måtte vente helt til Hemsedal med å få kjøpt en hamburger!

I to-tre-tida på natta var vi endelig hjemme igjen, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!