Degerfors - Varbergs BoIS 1-0

Etter en kort kjøretur fra ettermiddagens første kamp kom jeg fram til Degerfors, bare for å måtte lete litt etter hvor jeg skulle, fordi gata forbi Stora Valla var stengt i anledning noe markedsgreier som ble arrangert der.

Da jeg og Google maps var blitt venner igjen fant jeg meg selv sammen med flesteparten av publikum på ståtribunesida (Det var faktisk direkte påfallende hvor få som hadde valgt å kjøpe seg plass på sittetribuna) av stadion. Kjøpte meg en kryddkorv, og fant meg en plass hvor jeg kunne sitte.

Kun få minutter etter at kampen tok til fikk hjemmesupporterne juble. En kanonkule fra spiss vinkel gikk inn bak en fortvilet Varberg-keeper, og det sto 1-0.

Resten av omgangen var hjemmelaget et hakk kvassere hele veien, uten at de klarte å omsette dette i flere mål, likevel var det med en følelse av at dette var et fortjent pauseresultat vi fikk se lagene gå i garderoben.

I pausen fikk vi et lite cheerleading-show med Black Dragons før vi i andre omgang fikk se et mye mer tent Varbergslag komme på banen.

Om Degerfors var et hakk kvassere før pause, så var nå gjestene fra Halland minst like mye kvassere. Det var likevel ett punkt hvor de ikke var kvassere: Hjemmelagets keeper Jesse Öst vartet opp med klasseredning etter klasseredning, og de få (om noen) bortesupporterne måtte vantro se at deres gutter ikke klarte å omsette sjanser til mål.

Mot slutten av kampen fikk så hoveddommer et voldsomt markeringsbehov og det kom en rekke merkelige avgjørelser (Til alt hell i begge retninger, selv om jeg tror hjemmelaget ble litt hardere rammet enn gjestene). Dette fikk likevel ikke påvirket denne kampens resultat, og da fløyta til slutt gikk kunne både de to trivelige gubbene jeg hadde kommet i prat med under kampen og vel 1800 andre slippe jubelen løs.

Fotbollens hus