Jonsered - Zenith 2-2

Etter en litt ugunstig natt (Jeg sovna på sofaen i pausen på HSV - H96, og våkna ca fire timer senere, snek meg til sengs, og fikk ikke sove på et par timer) sto jeg alt for tidlig opp, lette opp masse ull, og kom meg ned i bilen og satte kursen sørover. Etter noen timer på veien og litt feilnavigering i Göteborg kom jeg fram til motorsagbygda Jonsered, hvor de lokale heltene tok imot fjorårets opprykksrival Zenith til treningskamp.

Stadion i Jonsered var en riktig breddeperle, med hele tre overbygde ståtribuner rundt det som dessverre (men heldigvis med tanke på at vi snakker om en kald og snøfylt februarlørdag) var en kunstgressmatte, og etter hvert kom det faktisk over seksti tilskuere for å se kampen mellom hjemmelaget som rykket opp fra nivå fem til nivå fire i fjor, mens gjestene fra Hisingen ble igjen på nivå fem. Det var nok derfor en ganske revansjelysten gjeng som hadde tatt turen opp i Sävedalen for å bryne krefter mot de gulsvarte.

Oppildnet av fire-fem purunge selverklærte ultras (Tross at en av dem fikk en sint telefonoppringning fra sin mor like før kampstart, fordi han hadde glemt å ta på seg votter) var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var absolutt fortjent da de i det tiende minutt tok ledelsen 1-0. De gule miniultrasene feira som gale!

Jonsered fortsatte lenge å ha taket på kampen, men etter hvert kom grønntrøyene mer med på notene. I ekstremt sur vind klarte de etter vel 33 minutters spill å overliste hjemmelagets målvakt og utligne. 1-1, og vi var like langt. Dette viste seg likevel å ha gitt Zenith ferten av blod, og fem minutter senere ble et frispark konvertert til scoring og kampen var snudd til 1-2!

1-2 sto seg til pause, og de aller fleste tilskuerne gikk enten i bilene eller inn i gangen utenfor garderobene for å varme seg litt det lille kvarteret spilleoppholdet varte. Da spillerne igjen gikk ut merket jeg meg dog at en del publikum hadde forsvunnet, og blant annet var den unge ultrasgrupperinga som hadde vært kjepphøye og sunget «Var är eran klack» innledningsvis i kampen nå ingen steder å se selv heller.

Som forventet i en treningskamp ble det utover i kampen gjort en rekke bytter, og kampbildet var nå kanskje noe jevnere enn det hadde vært før pause, da det var hjemmelaget som var best først før gjestene overtok noe. Det virket likevel som om det ferske tvåan-laget var et lite hakk kvassere, og etter ganske nøyaktig 63 minutters spill kunne de endelig juble for å ha kriget inn en utligning til 2-2.

Herfra og inn handla det aller meste om hvorvidt de gulsvarte skulle klare å komme til et vinnermål, men det ville seg virkelig ikke. Helt på tampen fikk så Zenith et frispark i farlig posisjon som endte med en kontring som det virkelig var utrolig at ikke ga uttelling!

Dette ble det siste som skjedde, og jeg hastet tilbake til bilen og satte kursen mot Gårda for å se nok en kamp på denne turen til Göteborg.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.