Nesodden 2 - Lyn (3) (5-3)

Etter å ha deltatt på «Klimabrølet»-markeringen foran Stortinget fredag ettermiddag tuslet jeg ned til Aker Brygge og tok båten derfra over til Nesodden. Etter en kort busstur ankom jeg deretter Berger Stadion, hvor jeg jo egentlig har vært før, men denne gangen var det duket for besøk på den andre banen på anlegget, som i groundhopper-appen ligger inne som eget stadion.

Dagens hjemmelag var Nesodden IFs andrelag som leder sin avdeling i 6. divisjon, mens gjestene kom fra Oslos vestkant og spiller for Lyn. Lyn har i likhet med sin erkerival lenger øst i Oslo organisert idrettslaget med en eliteklubb og en breddeklubb, og her var det altså breddeklubbens førstelag, i praksis idrettslagets tredjelag, som skulle spille. Hjemmelaget begynte å varme opp rett etter jeg kom, mens gjestene lot vente på seg, og først da det var under tjue minutter til avspark entret de banen for litt oppvarming.

Den første virkelig stor sjansen i kampen var det Lyn som kom til, da de etter fem og et halvt minutt dundret ballen i tverrliggeren. Etter dette tok hjemmelaget mer og mer over, og da de etter 15:20 tok ledelsen var det fullt fortjent.

For virkelig å understreke poenget kom også 2-0 bare to minutter senere, og jeg begynte å lure på om jeg skulle få bivåene en klassisk ketchupeffekt. Om det ikke var ille nok for Lyn å ligge under med to mål, så måtte de bytte ut en av sine to spillere med trøyenr 4 (han som ble bytta ut sto i kamprapporten som 41). Jeg slo litt  senere av en prat med ham mens han satt med en ispose i lysken, og han mistenkte at han kanskje burde varmet opp litt bedre enn han hadde gjort. (Jeg fikk senere input fra en lagkamerat av ham på  twitter som mente det var urutinert å spurte de første ti minuttene av kampen!)

Etter en relativt udramatisk situasjon med en hårete liten banestormer som tok litt tid å fjerne kom fem minutter før pause også 3-0. Jeg trodde kanskje dette ville være omgangens siste scoring, men rett før dommeren blåste rota de svartkleddes forsvar og keeper litt, og en ball endte i mål. Lagene gikk dermed til pause med 3-1 i boka.

Etter hvilen syntes jeg kanskje hjemmelaget hadde sluppet seg ned litt, men tross at Lyn-spillerne dermed fikk være mer med å spille, så ble det ikke bra nok i det siste trekket før det som skulle blitt scoring. Dermed var nok kalddusjen ekstra tung da Nesodden gikk opp i 4-1 etter 63 minutter.

Lyn presset nå enda mer, mens hjemmelaget kanskje slapp seg enda litt ned, og da vi akkurat hadde passert 80 minutter på stoppeklokka mi kom 4-2, og ganske nøyaktig fire minutter senere kom også 4-3. Kunne Nesodden 2 klare å rote bort det som hadde virket som en grei seier?

Til glede for flesteparten av de relativt få frammøtte klarte de lokale guttene å ri av en liten Lyn-storm på overtid, og drøyt to minutter inn i overtiden kom en scoring i motsatt ende av banen. 5-3, og kampen var avgjort.

Jeg rakk selvsagt akkurat ikke bussen til kaia, men fikk etterhvert skyss av en hyggelig fotballpappa og TIL-supporter. Det er helt klart hyggeligere å stå på kaia på Nesodden og vente på båten, enn å stå ved stadion og vente på bussen!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Veitvet - Røa 1-1

Etter å ha blitt så forsinka fra jobb at jeg måtte droppe korpsøving denne torsdagskvelden hadde jeg plutselig tid å dra på kamp i stedet. Valget falt derfor på en av mine nærmeste baner, og sannsynligvis den aller nærmeste av de jeg ikke hadde besøkt fra før. Veitvet var stedet, og da jeg kom dit var både Veitvet selv og gjestene fra Røa i ferd med å avslutte oppvarminga, mens dommeren satt og smurte inn lårene med tigerbalsam.

Rett før avspark så jeg en fyr med Petrolul-jakke, men tenkte ikke mer over det der og da, ettersom jeg også plutselig møtte banehopper Øystein Bang. Det ble litt groundhoppingprat mens kampen kom i gang, noe som alltid er hyggelig. Ute på banen var det imens overraskende jevnspilt, ettersom det var snakk om topp mot bunn i divisjonen, men det var nok hjemmelaget som hadde de største sjansene.

Jeg sirklet litt rundt banen, og plutselig dukket han med Petrolul-jakken opp igjen. Dette viste seg å være en fyr fra Ploiesti som spilte for Veitvet. Jeg fortalte at jeg om en uke skal til Romania og se både landslaget og breddefotball, og da ble han virkelig i fyr og flamme! Ble mye Romania-prat, og lite oppmerksomhet mot banen, men til alt hell skjedde det lite av betydning der ute.

Det var faktisk en 20-30 tilskuere på kampen, og rett før pause dukket til min store overraskelse en fyr med ei tromme opp. Mer om ham senere. Dommeren blåste pause, og det sto fortsatt 0-0. I slutten av pausen introduserte rumeneren jeg hadde møtt meg for en venn av seg, som han kunne fortelle at var en Petrolul-hooligan. Fyren hadde ei ACAB-t-skjorte under jakka, så han hadde iallfall rett holdning til å være hooligan.

Han med tromma hadde fra omgangen starta trommet ustanselig, og det var tidvis helt utrolig hvor urytmisk han klarte å være. Likevel, hjemmelaget lot til å hente energi fra tromminga, og etter omlag 53 minutters spill kom 1-0-scoringen!

Ti minutter senere kom Veitvet til en enorm sjanse, og jeg tenkte der og da at dersom kampen ikke ble vunnet, så kom noen til å ergre seg grønne over at det ikke ble scoring der. Apropos grønn, så var det grønntrøyene fra Veitvet som lot til å ha et slags grep om kampen nå i andre omgang.

Vel, kamper vinnes ikke ved å ha grep om dem hvis man ikke scorer flere mål enn motstanderen. Etter at hjemmelaget hadde prøvd lenge å drøye mest mulig fikk til slutt gjestene et frispark fra distanse som endte med å bli satt i mål. 1-1, og tiden var i ferd med å renne ut!

Det ble, ikke overraskende etter alle stoppene som hadde vært i spillet mot slutten av ordinær tid, lagt til mange minutter. Tross svært høyt tenningsnivå hos begge lag ble det ikke flere scoringer, og kampen endte dermed 1-1, noe gjestene fra vestkanten nok var langt mer fornøyd med enn hjemmelagets menn.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Bygdø Monolitten - Fire Lys 2-3

Etter å ha gledet meg til å dra til Setskog på kamp denne onsdagskvelden innså jeg plutselig at pga både jobb og andre forpliktelser kom ikke det til å gå. Etter å ha vært i et møte i Bjørvika hoppet jeg derfor i en taxi, og forventet å komme fram til Ferd stadion ved roten av Bygdøy-halvøya litt ut i kampen. Da jeg kom så jeg at begge lag var i full oppvarming, mens det var en G14-kamp på stadion. Det viste seg at denne G14-kampen var blitt forsinket, så dermed ble faktisk sjettedivisjonskampen Bygdø Monolitten - Fire Lys 18 minutter forsinket. (G14-kampen BMIL - Kjelsås endte 3-2 etter en sen scoring for hjemmelaget).

Gjestene fra Fire Lys, en klubb opprinnelig startet av kurdere, og fortsatt med en klar kurdisk profil, kom best i gang, men da ti-femten minutter var spilt var det hjemmelaget som hadde hatt den største sjansen. Videre utover i omgangen kom det ikke veldig mange store sjanser, så det sto fortsatt 0-0 da det ble pause.

Snakket litt med en annen av de få tilskuerne i pausen, og plutselig kom også dommeren bort og slo av en prat. Alltid hyggelig å få høre litt om hvordan de tenker om det de driver med.

Da andre omgang kom i gang skjedde dette som jeg nesten ikke kan illustrere på annen måte enn med et screenshot fra min livedekning av kampen på twitter.

2-0-scoringen så for øvrig slik ut.

Med bare litt over ti minutter igjen av kampen fikk så gjestene, som hadde presset voldsomt på de siste minuttene, straffespark. Dette ble først reddet av keeper, men returen ble til slutt kranglet inn i mål.

Noen få minutter senere ble også et hjørnespark kriget inn, og tross hjemmelagets protester ble scoringen stående. Dommer var for øvrig godt plassert, så jeg tipper han hadde sett det om noe ureglementert hadde skjedd.

Så, på overtid kom et av kampens fineste angrep. Også dette endte med scoring, og Fire Lys hadde rett og slett snudd 2-0 til 2-3! Dette ble også sluttresultatet, og de hvitkledde kunne juble for tre poeng, mens flere av hjemmelagets menn innlot seg på diskusjoner med dommeren.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsal 2 - Manglerud/Star (3-0)

For en gang skyld en tirsdagskamp i fjerdedivisjon som ikke gikk på «standardtidspunktet» 2015, så jeg tok turen til Bøler og fantastiske Haraløkka idrettspark hvor Oppsals andrelag skulle møte Manglerud/Star. Kom fram i god tid, så jeg rakk å veksle noen ord med M/S-trener Atle Jan Larsen  før bortelaget starta oppvarminga si. Mens jeg ventet på kampen tok jeg plass på den enkle betongtribunen som var veldig langt unna banen, og hvor fundamenteringa må ha vært mildt sagt dårlig. Her fikk jeg plutselig selskap både av Jørgen Knutsen og Viktor Strand, så det var duket for mye groundhoppingprat.

Da kampen kom i gang tok det ikke engang fem minutter før hjemmelaget fikk ballen i mål, men AD hadde flagget i været, så scoringen ble annullert. Dette fikk jeg høre fra Ole Henrik Sandberg, som jeg senere oppdaget at var der (for øvrig en av de andre som var på denne kampen i Paris), at var en høyst tvilsom affære. Det sto dermed fortsatt 0-0. Like etter dette dukket også Raymond Pedersen og Beate Antonsen opp, så dette var en groundhoppertett kamp.

Hjemmelaget fortsatte å dominere ute på banen, og det var tidvis lett å skjønne hvorfor de leder serien (Men sannsynligvis kan de ikke rykke opp, da førstelagets tabellsituasjon to divisjoner opp er alt annet enn lystelig lesning). Etter 27:25 fikk de så et frispark ute på kanten som tross en god enhåndsredning fra Manglerud-keeper Grim Sjøstedt aldri ble skikkelig klarert, og til slutt endte i mål.

Jeg ble etter hvert mer stående og prate med Viktor, Ole Henrik og kompisen til sistnevnte enn jeg fulgte med på kampen, men 1-0 sto seg til pause.

I pausen dukket jaggu selveste Thomas Aune med samboer opp og hilste på. Kun en ting å gjøre da, trykke på selfieknappen på mobilen.

Plutselig dukka selveste @hanskalla opp! pic.twitter.com/FFipezxgw3

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 27, 2019

Etter pause trykka gjestene litt mer på, men Oppsal virka å ha rimelig bra kontroll. Etter en times spill kom så en ny kontroversiell situasjon. Den gamle Ham-Kam-spilleren Kristoffer Hagen var alene gjennom, men M/S-keeperen stupte inn i ballen. For meg som sto i motsatt ende av banen virka det som om keeper var på ball, og at det var en grei situasjon som verken var straffe eller noe annet, men dommer valgte til de flestes store overraskelse å gi Hagen gult kort, sannsynligvis for filming!

Oppsal-spillerne beholdt likevel fatningen, og etter et bytte av ball, og med påslåtte flomlys kom 2-0 etter knappe 72 minutters spill. Da også 3-0 kom tre minutter senere var kampen i realiteten avgjort, og resten var bare et pliktløp, så jeg ble stående og prate med Andreas Selliaas som også var dukket opp, og før jeg visste ordet var sistemann av de innsjekka groundhopperne (om man ser bort fra dommerveilederen, som også hadde sjekka inn), Kristian Berg kommet for å hilse på.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lokomotiv Oslo 3 - Oppsal 4 (3-6)

Alle gode ting er tre, så etter å ha kommet hjem fra Moss heiv jeg i meg litt suppe, så TIL slå Brann i Bergen, og hoppa i bilen i retning Sognsvann. På banen bak Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen var det duket for en spennende kamp i åttendedivisjon, og altså min tredje for dagen.

Kom fram i tide og fikk hilst på Lokomotiv Oslos svar på Andrea Agnelli, Arthur Garnes før kamp. Gjestene fra Oppsal drev og diskuterte draktnumre, men til avspark virket det som alt var klart. Det eneste som ikke var helt klart var matchballen, så etter noen anklager fullt på høyde med «deflategate» måtte pumpa fram.

Etter kun fem minutters spill tok gjestene ledelsen, men etter dette fikk hjemmelaget en svært god periode med flere store sjanser. Det må derfor ha vært tungt da denne gode perioden ble avsluttet med scoring for hjemmelaget. 0-2 etter 18 minutter.

Banen på Sognsvann var ganske fin, men flomlysene var helt katastrofale, så det å fotografere ble en liten utfordring. For andre hadde det tydeligvis vært en utfordring å få med seg alle eiendelene hjem etter trening…

At noen glemmer igjen et par sokker på trening kan jeg skjønne, men ei _underbukse_? pic.twitter.com/YJNAWhCgt0

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 25, 2019

Dommeren hadde et par ganger kommet med noen ekstremt sene offsideavgjørelser, og like etter at 1-2 hadde kommet, kom han med en som må ha vært ny rekord i en slik. Det var heldigvis begge lag som ble rammet av disse, så ingen trengte å føle seg forbigått.

Etter nøyaktig en halvtimes spill slo «Loket» inn en corner, som endte i mål. Oppsal protesterte voldsomt og mente det skulle vært dømt for angrep på keeper, men målet ble stående. 2-2, og en i publikum klagde så mye at dommer måtte bort og spørre om han ville bli bortvist fra banen.

Oppsals fjerdelag slo like etterpå tilbake, og tok igjen ledelsen med 2-3. Like før det var spilt 40 minutter kom så 2-4, denne gang ørten trekk etter en corner i halvmørket.

Gjestene rakk å score en gang til før pause, så trenerne fikk dermed i oppgave å få lagene sine til å forholde seg til at det sto 2-5 under hvilen.

Med 56:30 på min stoppeklokke ble en av de svartkledde (meget interessant drakt på en bane i delvis mørke pga manglende flomlys) revet overende som bakerste mann, og synderen fra Oppsal ble sendt av banen. De frammøtte fra Linderud, som er laget som kniver med Oppsal om opprykket øynet nå håp om at Lokomotiv Oslo kunne slå tilbake og ta poeng fra gjestene.

Dessverre for dem, etter en times spill glapp hjemmelagets keeper ballen under seg, og det ble 2-6. Dette provoserte tydeligvis lagkameratene nok til å score et nytt mål nesten med en gang, så det ble 3-6.

Jeg gjorde på 3-6 den klassiske tabben å utbasunere at kampen levde, og at dette langtfra var avgjort. Innimellom kløing på leggene og bruk av myggspray skjedde det deretter svært lite. Lokomotiv Oslo fortsatte å sløse med sjanser, slik de hadde gjort hele kampen, mens Oppsal tok svært få risker bakover siden de manglet en mann.

Kampen endte dermed 3-6, og oppgjøret mellom Oppsal 4 og Linderud i september kan fort bli en ren seriefinale.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Moss - Hødd 2-1

Etter dagens første kamp satte jeg kursen lenger opp i byen, hvor det var duket for andredivisjonskamp på ærverdige Melløs stadion, og denne gang ikke bare på kunstgressbanen bak mål. Tok først en pitstop for å få i meg litt drikke, og inntok deretter tribunen for å sitte i skyggen og slappe av fram til avspark.

La meg begynne med det første først: Hovedtribunen på Melløs er imponerende til andredivisjon å være! Samtidig har man fått bevart noe av det nostalgiske, ved å ha den gamle ståtribunen som supportertribune. Det er dog synd at man får så stor avstand til banen, siden dette er et friidrettsanlegg også.

Det ble flagget med store flagg av hjemmesupporterne på innmarsjen, mens det var et ørlite bortefelt bortest på hovedtribunen som gjorde sitt beste for å hylle sine blåkledde helter.

Kampen kom i gang, og begge lag hadde en del halvsjanser, og det var mye trøkk i taklingene. Så mye trøkk at dommer flere ganger måtte gripe inn, og ved en anledning ble det tydelig at Moss har spilt mot Real Madrid i sin svunne storhetstid. Dommer blåste frispark til Hødd, og det ble en sammenstimling av hjemmelagsspillere rundt ham som Sergio Ramos ville vært stolt av å fått i stand!

Like etter halvtimen var spilt ringte NRK 442 meg for å få en stemningsrapport, og mens jeg satt og venta på at låta som ble spilt skulle bli ferdig fikk Moss straffespark. Det var få protester å høre fra bortelagets spillere, så jeg antar det var riktig. Omtrent i det Alexander Schau hilste på meg ble straffen banket i mål, og det sto 1-0.

I pausen kom Moss-supporter Norlink86 over og hilste på, og vi ble stående nede på bakkenivå og prate mens andre omgang startet. Moss fortsatte å være det førende laget, og etter 67 minutters spill blåste dommeren igjen i fløyta mens han pekte på straffemerket! Moss gikk opp i 2-0, begge målene altså på straffe.

Etter dette ble naturlig nok Moss noe mer forsiktige, noe som ga gjestene fra Sunnmøre mulighet til å prøve å komme inn i kampen igjen. Med 76 minutter på klokka gjorde hjemmelagets keeper en ikke spesielt minneverdig innsats, og plutselig sto det 2-1. Kunne Moss klare å rote det bort på slutten?

Hødd prøvde og prøvde og prøvde, men oppildnet av supporternes sang og heiarop klarte de gule å ri av stormbølgene, og det endte med hjemmeseier 2-1.

Mens spillerne og supporterne takket hverandre for innsatsen hoppet jeg i bilen hjemover for å høre og se mest mulig av Brann-TIL og å få i meg litt middag, før det var tid for dagens tredje kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eika Krapfoss - Korsgård 2 (4-0)

Hadde gårsdagen vært planlagt som en rolig dag, så var denne søndagen alt annet enn det. Siden jeg ikke kunne reise til Bergen for å se Tromsø, hadde jeg bestemt meg for å gjennomføre fotball-ekvivalenten til trøstespising: En trippel groundhoppingssøndag! Først ut var sjuendedivisjonskampen mellom Eika Krapfoss og Korsgårds andrelag.

Etter en kjøretur med en liten avstikker som bragte meg til disse karene ankom jeg så Moss.

Fant ei nydelig gresslette badet i sol, og med ei tribune som noe overraskende vendte vekk fra banen! Det viste seg at tribuna var til en flott BMX-bane, men hell i uhell: På baksida her var det helt ideellt å sitte på fundamentet for å få litt skygge i den sterke sola. Tjue minutter før avspark dukket så bortelaget opp, og både hjemmelagets spillere og undertegnede fikk seg en aldri så liten overraskelse da vi oppdaget at de hadde med seg en kvinnelig midtstopper!

Kampen kom i gang, og etter knapt 12 minutter tok hjemmelaget ledelsen. Det skjedde ellers ikke mye spennende i første omgang, så det var egentlig ganske kjærkomment med pause da den kom. I pausen fant jeg ut at ikke bare var Korsgårds keeper halvt ranværing, laget hadde i tillegg til ham også to andre keepere på banen!

Et kvarter ut i andre omgang kom neste scoring, og nok en gang var det hjemmelagets menn som kunne juble. Denne gangen var det et hjørnespark som ble konvertert til 2-0.

Med under et kvarter igjen å spille kom så 3-0, noe som førte til enorme diskusjoner på Eika-benken vedrørende hvem som skulle byttes ut og inn de siste minuttene. Byttene må ha vært riktige, for med fem minutter igjen klarte man å påføre gjestene et straffespark (For øvrig ikke lenge etter en helt avsindig redning fra Korsgårds keeper), og dette ble ikke uventet til 4-0

Kampen endte 4-0, og jeg satte kursen mot et sted jeg kunne få kjøpt meg noe å drikke, før jeg inntok dagens andre stadion.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Reinsvoll - Furnes 1-1

Haddde egentlig planlagt en rolig lørdag uten noen utflukt, men plutselig oppdaget jeg en haug med groundhoppingsbrikker som falt på plass hvis jeg tok turen til Toten i dag. Det var derfor bare å fyke nordover med Reinsvoll som destinasjon. Kom fram god tid i forveien, og rakk derfor å traske litt rundt mellom markedsbodene som var satt opp i anledning Reinsvolldagen, før jeg inntok den fine lille tribuna som hadde en nummereringsplan som røpet at den opprinnelig må ha kommet annetsteds fra.

En nydelig gressmatte lyste mot meg i sensommersola, men den var stygt skjemmet av et diagonalt spor nesten uten gress, og med svært ujevn grunn. Fikk vite at i forbindelse med et byggeprosjekt like ved hadde man gravd opp her, og det hadde etterpå blitt gjort dårlig jobb med å reetablere gresset der det hadde vært gravd. Synd, og jeg håper de får ordnet banen 100% igjen til neste år.

Da kampen kom i gang tok det bare drøyt fem minutter før ballen havnet i mål for første gang. Hjemmelagets spillere, supportere og speaker jublet, men så viste det seg at målet var annullert.

Reinsvoll fortsatte å produsere sjanser, og fikk nok en offside mot seg før de like før kvarteret var spilt endelig fikk scoringen sin. 1-0 og stor jubel i solsteiken.

Resten av omgangen virka hjemmelaget å ha en slags kontroll på kampen, men ingen av lagene sprudlet noe særlig på banen. Jeg tenkte derfor med meg selv at det fort kunne være evnen til å mobilisere litt energi i andre omgang som ville avgjøre kampen, og hadde begynt å planlegge å gå mot kiosken da det plutselig smalt på midtbanen. En av Reinsvolls spillere hadde satt inn en veldig kraftig takling, og selv om han traff ballen valgte dommer (riktig etter mitt skjønn) å gi ham gult kort. Ettersom han hadde gult fra før ble det dermed rødt, og et lite minutts forsprang til garderoben for den ulykkelige synder.

Etter litt veldig mystisk pausesnacks (noe burgerlignende mellom to lomper fordi det var tomt for burgerbrød) kom etterhvert både spillere og dommere tilbake på banen, og det var duket for nye 45 minutter med fotball.

Hadde avslutningen på første omgang vært dramatisk ble ikke starten på andre mindre spennende. Dommer så noe som skjedde i feltet, og blåste straffe til Furnes alt etter et par minutter, og straffeskytteren hadde alt lagt ballen klar på merket og var klar til å skyte, da dommeren plutselig løp ut for å snakke med assistenten sin. Etter en liten konferanse dem imellom ble det plutselig dømt femmeter i stedet, noe gjestenes spillere og trenere naturlig nok var lite fornøyde med!

Etter 54 minutter og 10 sekunder fikk så Furnes sin scoring, og jeg var nå veldig spent på hvordan kampen ville utvikle seg videre. Jeg mistenker at varmen krevde sitt, for det ble aldri veldig mye sprut, og i likhet med sine divisjonskolleger i går ble laget som manglet en mann etter hvert veldig opptatt av å bruke mye tid.

Tidsbruken ble etter hvert så påfallende at dommer fant det nødvendig å kunngjøre at han kom til å legge til tid. Mye tid. Da vi var et godt minutt på overtid ble det varslet minimum seks minutters tillegg, og etter et par stopp i spillet også i overtida viste stoppeklokka mi 98:40 da kampen endelig ble blåst av for to mellomfornøyde lag.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ridabu - Løten 0-1

Etter forrige helgs misere i Hedmark satte jeg på nytt kursen mot innlandet for å se fotball, og denne gangen skulle jeg endelig få besøkt selveste «Black River Park», Ridabu ILs hjemmebane (opprinnelig kjent som Hjellumbana, men etter å ha hatt det engelske kallenavnet etter Svartelva like ved banen i mange år ble det offisielt navn etter at banen ble kunstgressifisert for noen år siden). I motsetning til meg hadde ikke kveldens bortelag reist særlig langt for å komme dit, det var duket for lokalderby mot Løten.

Ble like etter ankomst ønsket velkommen av Ridabus trener Ole Johnny Sundt, og like etterpå dukket jammen tacomesteren fra Stange, Espen Borgersen opp. Kampen startet, og det ble raskt klart at dette var et oppgjør mellom et tredje øverste og det tredje nederste laget på tabellen. Løten var klart best, men samtidig var det tydelig at hjemmelaget ikke hadde tenkt å gi dem noe gratis.

Etter 12 minutters spill kom så kampens mest kontroversielle situasjon. En takling på midtbanen førte til direkte rødt kort for en Ridabu-spiller. Medspillere, trenere, hjemmepublikum og de fleste til stede var mildt sagt overrasket, og dommer måtte ha en alvorsprat med Ridabu-benken før han satte i gang spillet igjen. Hadde det ikke vært tøft for de blåkledde fra før, så ble det iallfall tøft nå!

Løtens overtak ble nå enda tydeligere, men hjemmelaget kjempet som løver. På et tidspunkt kom det en skuddbonanza jeg sjelden har sett maken til fra Løten-spillerne, men enten ble skuddene blokkert eller så ble de reddet eller så gikk de utenfor.

To av skuddene som gikk utenfor endte opp rett på meg, som sto bak mål for å fotografere. Det første la jeg dødt med foten så keeper kunne bruke tid på å hente ballen, mens det andre kom i ansiktshøyde, så jeg tok det med hendene. I ren refleks kastet jeg så ballen til keeper, noe som avstedkom en tirade fra nevnte Sundt, noe jeg ikke tok veldig tungt. Da lagene gikk til pause sto det uansett fortsatt 0-0, noe som var intet mindre enn en sensasjon!

Etter en lang pause, jeg begynte nesten å lure på om hjemmelaget hadde tenkt å bli igjen i garderoben, kom andre omgang i gang. Løten fortsatte å dominere det som skjedde på banen helt og fullt, men plutselig hadde en Ridabu-angriper klart å lokke gjestenes stoppere over på sin banehalvdel, sånn at han kunne starte bak dem uten å være offside! Han ble dog stoppet på sin ferd mot mål, men det ble klart at helt sjanseløse var ikke hjemmelaget.

Etter drøyt 25 minutter av andre omgang kom så den forventete scoringen. Løten tok ledelsen, og jeg må innrømme at jeg nå så for meg at vi kom til å få en ketchupeffekt der Ridabu ville kollapse helt.

Denne kollapsen kom aldri, og da det kun gjensto 3 minutter av ordinær tid spurte Ridabu-stopper Torjus Hagen trenerne om de ikke skulle prøve å utligne, siden det var bare 3+tillegg igjen. Svaret han fikk var «Hvor mye tillegg er det da? En halvtime?», og da han prøvde å trekke litt framover ble han kommandert ned igjen.

Et par minutter inn i overtiden fikk så Ridabu sin store mulighet. Et frispark fra langt hold, og alle forventet at nå ville alle mann bli sendt fram, men neida. Keeper sto igjen, men frisparket ga likevel en svært stor mulighet, og nettopp nevnte Hagen var sentral i scoringsmuligheten.

Med denne muligheten uutnyttet, så ble det ikke lenge etter blåst av, og gjestene kunne juble for tre poeng. Tross sin heroiske innsats i 78 minutter gikk hjemmelaget på nok en smell, og måtte deppe litt mens jeg satte kursen sørover for en relativt hendelsesløs (med unntak av en elg som krysset veien rett foran bilen min) ferd tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Haga - Bøn 0-5

Onsdagskvelder forbindes av de fleste med Champions League, men for meg var det denne onsdagen duket for åttendedivisjonskamp. Satte kursen nordøstover igjen, og denne gangen var det Haga IF helt sør i Nes kommune som var målet. Gjestene var Bøn FK, fra Eidsvoll.

Etter ankomst hilste jeg kjapt på groundhopper og FFK-supporter @slettenn, før jeg kunne irritere meg over at dommer valgte å line opp for håndtrykk og myntkast med ryggen mot publikum. Ingen #cointoss-bilder i dag altså.

Hagas fotballbane var en nydelig gressmatte (dog noe tung, iflg Bøns lagleder Per Dahl) omgitt av en utrolig sliten løpebane. Bak den langsida som hadde benker var det en liten kunstgressbane hvor det pågikk noen voldsomt intense (ut fra lydnivået å dømme) G08-kamper mot Lørenskog. Ellers et flott kiosk- og garderobebygg, så dette så lovende ut.

Kampen startet, og det tok ikke mer enn fem minutter før gjestene viste at de mente alvor i sin kamp om opprykk fra divisjonen. En corner endte med 0-1.

Bøn fortsatte å ha grepet om kampen, og de få halvsjansene hjemmelaget kom til ble greit avverget. Like før første omgang var halvspilt kom så 0-2 etter relativt labert forsvarsspill. Drøyt fem minutter senere kom også 0-3 mens jeg stirret opp i lufta etter et fly…

0-3 sto seg til pausen, der jeg akkurat rakk å stikke innom kiosken og teste de lokale vaflene. (Meget bra, hadde de vært nystekte i tillegg hadde de aspirert til en pallplassering i kåring av årets vaffel).

Vi fikk en scoring tidlig i første omgang, og vi skulle også få en tidlig i andre omgang. Igjen var det Bøn som satte ballen i mål, men denne gangen var det et skikkelig kokosmål som ble kranglet inn.

Da 0-5 kom like før timen var spilt hadde kampen egentlig mer eller mindre dødd ut. De blåkledde prøvde for så vidt å øke ledelsen enda mer, men samtidig var det mer og mer tydelig at kreftene ble mindre og mindre. Fortsatt kom Bøn til et par sjanser, men Haga-keeperen hevet seg litt mot slutten, og hadde et par gode inngripener som gjorde at kampen også endte 0-5.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

PS: TV2s Christian (og ikke spydkasterbroren Andreas som jeg først skrev!) Thorkildsen var med på kamp denne kvelden for å lage reportasje om breddegroundhoppinga mi. Blir spennende å se resultatet!

@MariusHelgaa med TV2 på slep i 8 divisjon. Legendestatusen vokser! 😎#norskfotball #groundhopping pic.twitter.com/8MvMXpLQdp

— Marius (@slettenn) August 21, 2019

Oppdatering: TV2s sak er nå ute på nett!

Greåker - Drøbak-Frogn 2 (4-2)

Hadde egentlig avskrevet muligheten for kamp denne tirsdagskvelden, men plutselig var jeg blitt ferdig med det jeg skulle gjøre tidligere enn jeg haded trodd, så da hoppa jeg etter en kjapp restemiddag i bilen og satte kursen sørover. Etter litt over en times kjøring ankom jeg Moa på grensen mellom Sarpsborg og Fredrikstad, hvor Greåker skulle møte Drøbak-Frogns andrelag.

Rakk å se meg litt rundt på anlegget før avspark, og ble spesielt imponert over trappa fra banen til garderobebygget. Som det ble påpekt på twitter: Den er nok seig etter 90 minutters fotballspill!

Da kampen kom i gang var det hjemmelaget som kom best ut fra startblokkene, og alt etter to og et halvt minutt ble 1-0 kontret inn.

Etter dette fikk den tilreisende DFI-supporteren med vuvuzela stort sett bare blåst i hornet for å feire reninger og klareringer, for Greåker fikk plenty med sjanser til å øke ledelsen. Dessverre for gråtrøyene var enten avslutningene for dårlige, eller i de tilfellene de ikke var det, så var Drøbak-keeperen for god.

Det straffer seg ofte å ikke utnytte mulighetene man får, og like etter første omgang var halvspilt fikk endelig han med vuvuzelaen mulighet til å bruke den til feiring. Et innlegg ble satt i mål, og vi var like langt. 1-1.

Fem minutter før pause toppet Greåkers ineffiktivitet seg, da de fikk tildelt straffe etter en nedriving i feltet på et frispark.

Straffesparket ble reddet, nok en god prestasjon av keeper (selv om han kanskje gikk ut fra streken ørlite tidlig)!

Lagene gikk til pause, og jeg gikk og testet de lokale vaflene. Siden min mor pleier å si at om man ikke har noe fint å si kan man være stille, så sier jeg ikke så mye mer om dem. Brusen var god.

Jeg noterte meg for øvrig at mens de tilreisende valgte å slite seg opp trappa til garderoben i pausen, så ble hjemmelagets menn sittende nede på banen. Om det var denne energisparinga som gjorde utslaget vet jeg ikke, men ganske nøyaktig fire minutter etter hvilen kom 2-1-scoringen på corner.

Etter 53 minutters spill kom så også 3-1, denne gangen på et presist slått frispark fra like utenfor hjørnet av sekstenmeteren.

Etter dette virket det som om hjemmelaget hadde kampen helt der de ville. De kontrollerte det meste, men etter hvert kom rødtrøyene mer inn i det igjen, og et par ganske gode sjanser ble like etter at jeg twitret at det virket som om Greåker hadde kontroll toppet med en cornerscoring med et kvarter igjen av kampen. 3-2.

Etter dette tok det litt fyr i kampen igjen, og i sluttminuttene hadde Drøbak-Frogn flere gode sjanser til å utligne, men til slutt kom en Greåker-spiller alene gjennom. Etter å ha rundet keeper stoppet han opp ved mållinja, og ventet noen sekunder før han hælsparket ballen over linja. Hadde dommer vært skikkelig tøff hadde han blåst av kampen mens kjekkasen sto og ventet, men dessverre ble det ikke blåst av før spillet var satt i gang igjen, og kampen endte dermed 4-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.