Vindbjart - Birkenes 3-1

Etter noen intense timers søvn etter gårdagens eskapader var det igjen tidlig opp søndag morgen og å sette kursen sørvestover. Etter et par timer svingte jeg av E18 og plukke opp Mads, før vi sammen fortsatte mot Sørlandets hovedstad hvor jeg endelig skulle få kryssa av Sørlandshallen hvor Stian hadde sendt meg tips om treningskamp mellom Vindbjart og Birkenes.

Vindbjart står foran nok en sesong i tredjedivisjon, mens Birkenes er nyopprykka til fjerdedivisjon. Det var derfor et klart favorittstempel på «hjemmelaget», men før jeg fikk se om de klarte å leve opp til det måtte jeg teste om pommes frites-ene jeg hadde blitt tipset om at var svært bra i kiosken i hallen faktisk var det. Jeg kan røpe at det stemte, utmerket lunsj, det eneste jeg savnet var majones eller hotdogdressing som et alternativ til ketsjup og sennep.

Jeg tok etterhvert plass inne på tribuna, hvor det til å være en søndag formiddag i bibelbeltet ikke var så aller verst med folk. Som forventet kom venndølene best i gang, og det tok bare et par minutter før det var sjokk og vantro på tribuna etter at «FIFA-Haugland» ikke ga dem straffespark etter en felling i feltet. De blå fortsatte likevel å styre, og tross noen skremmeskudd fra birkenesingene (Som etter sigende fortsatt jakter ny trener) var det høyst fortjent da 1-0 kom etter 17 minutters spill.

Kampbildet endret seg lite etter scoringen, det var fortsatt Vindbjart som var i føringen, mens Birkenes kom med noen halvfarligheter innimellom, men noen målfest så det ikke ut til at vi skulle få. I det 38. minutt fikk så Vindbjart et frispark hvor de to som sto ved ballen gjorde et lite luretriks som tok motstanderne (og kameramannen, dvs meg!) litt på senga, og vips sto det 2-0.

Da det ble pause var det flere av oss noenogseksti som hadde møtt opp som tok turen ut i gangen hvor kiosk/kafeen nå dessverre var stengt. Grunnen til at vi dro dit var ikke at vi ville handle, men det var ganske kjølig inne i hallen, og i foajeen var det et par-tre grader varmere så lenge ingen åpnet ytterdøra så den kraftige vinden som var ute kom inn.

I andre omgang skjedde det lenge ikke stort vi ikke hadde sett før. Vindbjart beholdt grepet om kampen, økte etter en drøy time til 3-0, men så kom dagens virkelige øyeblikk. I det Birkenes kom framover i det som så ut som en kontring som kom til å bli løpt opp så ballfører at keeper sto litt langt ute og lempa ballen avgårde fra førti meters hold. Jeg trodde først avslutningen kom til å gå over mål, men akkurat i tide kom ballen ned og snek seg under tverrliggeren til 3-1!

Mot slutten av kampen ble det så delt ut en del gule kort etter at flere spillere på begge lag fikk et voldsomt markeringsbehov, og når sant skal sies kunne Haugland godt vært enda strengere for å få en slutt på tullet.

Det var uansett fortsatt 22 spillere på banen da kampen ble blåst av, det sto fortsatt 3-1, og jeg og Mads takket Stian for selskapet før vi kom oss ut i bilen og satte kursen nordøstover igjen, kun avbrutt av noen stopp for påfylling av spylervæske.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.