Fram Larvik - Pors 3-2

Ett år etter at jeg skuffet måtte innse at muligheten til å krysse ut Månejordet i Larvik forsvant pga en avlyst kamp mellom Fram og Frigg var endelig muligheten der igjen. Etter å ha fått levert ny sofa var det med litt tungt hjerte jeg forlot leiligheta og satte kursen sørvestover fra hovedstaden. Etter å ha fått i meg en hamburger på veien var humøret litt bedre, og etter hvert fant jeg via noen omveier pga veiarbeid fram til banen, hvor det nå skulle være treningskamp mellom samme hjemmelag som i fjor, Fram, og Pors fra nabobyen i Telemark, Porsgrunn.

Jeg kom fram alt for tidlig, så jeg venta litt i bilen før jeg forserte en skummel bakke med flekkvis is for å komme meg ned til banekanten. Her møtte jeg i rask rekkefølge Fram-styremedlem Christian, Fram-keepertrener (og RBK-supporter) Jonas og ikke minst Fram-supporter Andreas, før også de tre musketerer fra andre sida av Oslofjorden dukket opp.

Noe skuffende ble det ikke tatt myntkast, men bare en simpel steinsakspapir. Kampen ble blåst i gang, og det ble raskt tydelig at vi ville få et tett oppgjør. Spillet bølget fram og tilbake med sjanser i begge ender av kunstgressmatta. Jeg fikk likevel etterhvert et inntrykk av at det var hjemmelaget som lå et lite hakk over, men lenge ga ikke overtaket noen uttelling i form av mål.

Klokka var på vei mot 21 spilte minutter da en av Pors-forsvarerne gjorde en glipp. Ballen endte opp hos en av larvikittene, og det hadde faktisk vært en større prestasjon om han ikke hadde scoret enn det var at han gjorde det. 1-0, og selv om det på ingen måte var ufortjent med ledelse til Fram, så dempet nok måten det skjedde på gleden noe.

Sju minutter senere ble det så scoret igjen. Det var nok en gang vertskapet som scoret, og denne gangen var det ingenting å utsette på målet. 2-0, og nå syntes jeg lufta gikk litt ut av Pors. Resten av omgangen var Fram klart best, men fortsatt red de hvite og blå av stormen så det fortsatt bare var en tomålsledelse da dommeren blåste for pause.

Etter en kort hvil kom vi i gang igjen. Mens vestfoldlaget hadde byttet ut hele laget i pausen ventet telemarkingene litt med byttene sine. Like før timen var spilt slo de til og byttet en hel haug med spillere, deriblant ble en keeper uten keepertrøye satt inn. Andre omgang var i det store og det hele en helt annen kamp enn første hadde vært, men det var likevel Fram Larvik som nok en gang økte ledelsen med det som nok var en kandidat til tittelen årets mål på Månejordet. Et skudd fra kanten skrudde vakkert forbi keeper og i mål, og med 3-0 og knapt ti minutter igjen på klokka kunne det virke som om alt var avgjort under månen over Månejordet.

Eller var det det? Kampens neste scoring kom i det 87. minutt, og nå var det gjestene som kunne juble for endelig å ha fått ballen i mål, og to minutter senere smalt det igjen. 3-2, skulle vi få en sensasjonell opphenting de siste minuttene? Pors prøvde fortvilt å utnytte de få sekundene som var igjen av kampen, men da det bare ble lagt til et halvt minutt ble det for knapt for tid før dommeren blåste av oppgjøret.

Jeg forlot raskt området og satte kursen tilbake mot hovedstaden. Fra Tønsberg til Høvik irriterte jeg meg grønn over at jeg glemte å ta en selfie med Jonas før jeg dro, og fra Høvik og hjem irriterte jeg meg enda mer over at jeg ble to sekunder for sen til å reagere på avkjørselen mot Bekkestua, så jeg havnet i en horribel kø forbi veiarbeidsområdet på E18 inn mot Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skeid - Frigg 6-4

Etter at muligheten for en fredagskamp ble stoppet av et sofasalg var jeg lørdag ettermiddag etter en lang dag med korpsøving klar for en tur ut i kulden. Jeg dro på meg ørten lag med ulllklær og satte kursen mot parkeringsplassen mellom Vallhall og Intility Arena. Etter å ha deponert bilen her gikk jeg og ventet litt i foajeen i Vallhall (Inne i hallen var det for øvrig et svensk rugbylag som drev og trente eller spilte kamp), før jeg satte kursen mot Valle Hovin KG 2 hvor det skulle spilles treningskamp mellom Skeid og Frigg.

Mens lagene varmet opp fikk jeg forvisset meg om at det faktisk var 2x45 det skulle spilles her (Man finner jo alskens varianter i treningskamper tidlig på vinteren), og like før avspark dukket også brødrene Lippert og Terje opp. Vi var flere som hadde trosset vinterkulda for å få krysset av en ny bane i Futbology-appen. Ja, for jeg oppdaget ved ankomst at Valle Hovin KG 2 ikke var samme bane som den litt lenger inn på området jeg hadde vært på for noen år siden, og at de nå lå som separate anlegg i appen, så ved å få flyttet den gamle kampen over til riktig bane ble dagens kamp på nytt stadion. Da jeg sjekket inn merket jeg at ikke bare var dette nytt stadion, det var også min tiende kamp med dagens «hjemmelag», Skeid.

Myntkast ble tatt, kampen startet, og Skeid var først ute med å få ballen i mål. Dessverre for dem hadde dommeren blåst for et eller annet, og målet var annullert. Ikke lenge etter fikk Frigg et frispark litt utenfor hjørnet av sekstenmeteren. Innlegget her ble aldri klarert, og til slutt ble ballen lobbet over keeer og i mål til en noe uventet ledelse for tredjedivisjonslaget. 0-1 før det var spilt sju minutter.

I det trettende minutt rullet så blåtrøyene opp et kremangrep som endte med 0-2, og Torshov-gutta var virkelig rystet. Foran knapt tretti tilskuere som hadde trosset et tosifret antall kuldegrader kjempet de rødkledte seg inn i kampen igjen, og jeg fikk en følelse av at min posisjon bak Skeid-keeperens mål kunne vise seg å være ugunstig. Jeg begynte derfor å bevege meg mot motsatt ende av banen, noe som skulle vise seg å være et klokt valg. Først fikk Skeid frispark like utenfor sekstenmeteren, og når dette ble stoppet på ulovlig vis pekte dommeren på straffemerket. Straffeeksekutøren gjorde ingen feil, og det sto 1-2 i det klokka passerte 17 spilte minutter.

I det 24. minutt utlignet så Skeid, og nå kunne man kanskje tro at favorittene var i rute til et resultat som var mer i tråd med forventningene. Frigg, som i fjor endte helt sist i sin andredivisjonsavdeling var dog ikke helt enige, og like etter at halvtimen var spilt vartet de opp med et mål jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg detaljene i fordi jeg sto og snakket med tyskeren Jan som også hadde dukket opp i Oslo-kulda.

Flere scoringer fikk vi ikke før dommeren et par minutter før det var spilt 45 minutter blåste til pause, og mens lagene rømte mot garderobebygget var vi flere fra publikum som trakk mot inngangen til Vallhall for å prøve å få hevet kroppstemperaturen en grad eller to før det braket løs igjen. Selv valgte jeg å stå over, men flere av mine medsammensvorne benyttet seg av muligheten til å kjøpe varm drikke før vi igjen tuslet ut.

Etter hvert ble andre omgang startet, og til «oksenes» frustrasjon var det første som skjedde at Frigg etter ti minutters spill økte sin ledelse til 2-4. Skulle vi få se en liten «bombe» her i januarkulda?

Etter 62 minutter fikk Skeid igjen straffespark, og nok en gang ble det ikke gjort noen feil. 3-4, og igjen var det kontakt mellom lagene på dommerkortet.

I det 69. minutt kom så 4-4, og nå hadde Skeid virkelig fått ferten av blod. De fikk litt etterpå nok et straffespark, men denne gangen kom det med en bismak, i det Jakob Napoleon Romsaas måtte bæres av banen med skade. Som om ikke dette var ille nok ble også straffen reddet! Skulle Frigg klare å ødelegge snuoperasjonen?

Spoiler alert: Det skulle de ikke! Skeid, som nå hadde et klart sterkere mannskap på banen enn i første omgang fortsatte å male på, og i det klokka passerte 82 minutter kom 5-4 etter en ball som Friggs keeper og forsvarere grunnløst hevdet aldri var over streken. Ett minutt før full tid kom så også 6-4, og det hele var definitivt avgjort.

Kampen endte dermed 6-4, og da dommeren hadde blåst for siste gang satte vi som hadde sett kampen ny rekord i å komme oss vekk med håp om å få varmen i oss igjen. For min egen del ble ikke dette oppnådd før etter jeg hadde kommet hjem og fått i meg en deilig middag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Norske fotballklubber oppkalt etter personer

Inspirert av denne saken hos Outside Write begynte jeg å nøste litt i norske klubber som er oppkalt etter personer, enten det er virkelige eller mytologiske, og kom fram til denne lista:

SFK Ajaks, et idrettslag fra Kleiva i Sortland kommune, et lite stykke sørvest for kommunesenteret. Klubben er oppkalt etter Ajax, helten fra trojanerkrigene, enten direkte eller gjennom beundring for klubben med samme navn i Amsterdam. Klubben er pr 2023 ikke listet opp som medlem i NFF.

IL Apollo er et idrettslag fra Davanger på Askøy utenfor Bergen. Klubben er oppkalt etter den greske guden Apollon. Klubben har et A-lag herrer i 7. divisjon, og noen aldersbestemte lag.

Grane er et navn som går igjen i flere klubber. En av stifterne av NFF var SK Grane fra Oslo som ble lagt ned alt tidlig på 1900-tallet, mens vi også finner navnet i de to klubbene Grane Arendal og Skiens Grane. Grane var navnet til hesten til Sigurd Fåvnesbane fra volsungesagaen (Modellen for Siegfried fra Wagners Nibelungen-operasyklus.)

I Skien finner man også klubben Herkules fotball. Disse er det kanskje lett å tro at er oppkalt etter den romerske navnevarianten til sagnhelten Herakles fra den greske mytologien, men fakta er at de faktisk er oppkalt etter en skomodell fra Skiensfjordens skofabrikk. Nå var nok denne skoen igjen oppkalt etter sagnhelten, så de kommer med på lista likevel.

IL Nansen er oppkalt etter polarhelten Fridtjof Nansen. Nøyaktig hvorfor de som stiftet idrettslag i Dalsbygda langt nord i Østerdalen valgte ham som navn til idrettslaget de stiftet vet jeg ikke, men navnet lever iallfall videre både i Therese Johaugs skiklubb og i fotballsamarbeidet Os/Nansen.

Odds BK fra Skien smykker seg med tittelen norges eldste fotballklubb. Klubben er oppkalt etter sagakjempen Orvar-Odd som hadde tre magiske piler som alltid traff blink, og alltid vendte tilbake etterpå. 

Rapid Athene er en fotballklubb fra Moss. Athene er en av de fremste gudinnene i det greske gudegalleriet. Klubben driver kun med fotball for jenter og damer.

Ålesunds eldste fotballklubb er SK Rollon. Det er kanskje lett å fnise litt og tenke på deodorant når man hører dette navnet, men de er oppkalt etter Gange-Rolv, eller Rollo som han ble kjent som i Normandie. Klubben spiller for tiden i fjerdedivisjon.

IL Sverre finner vi på Levanger. Klubben som er oppkalt etter birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson er en av samarbeidspartnerne bak satsingsklubben Levanger FK, og har i dag kun aldersbestemte lag.

IL Skade kommer fra Lunde i Telemark. Skade var den norrøne gudinnen for jakt og ski, og har altså gitt navn til denne klubben. Det er i dag kun barnefotball i klubbens egen regi, de eldre årsklassene og voksenfotballen er overlatt til Nome fotball.

Litt nordover fra Lunde finner man Bø i Telemark. Her holder IL Skarphedin til. Klubben er oppkalt etter Skarphedin Njålsson, sønn av den Njål som har gitt navn til islendingesagaen Njåls saga. Klubben har aktive lag på alle nivåer.

Tambarskjelvar IL er et fleridrettslag fra Naustdal i Sunnfjord. Klubbnavnet kommer fra Einar Tambarskjelve, en kjent figur for lesere av Snorres kongesagaer, som både kjempet ved Olav Tryggvassons side og er en viktig aktør i sagaene om både Olav den hellige, Magnus den gode og om Harald Hardråde. Klubben har flere aldersbestemte lag og et A-lag herrer i sjettedivisjon.

FK Vidar er en fotballklubb fra Stavanger. De er oppkalt etter den Vidar som nest etter Tor var den sterkeste av æsene, de norrøne gudene. I Ragnarok er det Vidar som hevner Odins død ved å slite munnen på Fenrisulven i stykker. FK Vidar har i en årrekke spilt på nivå tre og fire i norsk seniorfotball.

SK Viggo fra Nordnes i Bergen er en gammel klubb som jeg ikke har lyktes med å finne ut hvilken Viggo det var som ga ideen til navnet, men jeg går ut fra at det er en person. Dersom du vet dette, send meg gjerne et tips på twitter.

Til sist vil jeg gi hederlig omtale til IL Bjørn West fra Masfjorden. Det er kanskje lett å tro at også disse er oppkalt etter en person, men dette navnet kommer fra en Milorg-gruppe som opererte i fjellene ved Matre i sluttfasen av andre verdenskrig. Gruppa hadde egentlig kodenavnet «Bjørn», men siden de opererte på vestlandet ble de raskt kjent som «Bjørn West».

(PS: Noen mener Hødd også skal inn på denne lista. Jeg er ikke overbevist etter å ha lest denne diskusjonen.)