onsdag 29. januar 2020

Fjellhamar - Sagene 2-5

Med bare et par dager igjen av årets første måned hadde min frykt for å ikke få sett kamp denne måneden vist seg helt ubegrunnet. Etter jobb onsdag 29.1. satte jeg kursen mot årets tredje kamp! Jeg tok mitt vante L1-tog fra Oslo, men i stedet for å hoppe av på Haugenstua gikk jeg inn i Vy-appen og kjøpte tilleggsbillett til sone 2Ø for årskortet mitt. Jeg kunne dermed trygt bli med forbi Lørenskog og til Fjellhamar, hvor banen ligger kliss inntil togsporet, for å se treningskamp der.

Kom fram, og entret ei livsfarlig glatt snødekket tretribune. Fikk derfra til min store irritasjon se at det nok ikke ble tatt noe årets første myntkastbilde, da dommeren stilte opp med ryggen til publikum. Apropos publikum: Noe man sjelden ser i treningskamper mellom fjerdedivisjonslag er publikum med flagg, men på Fjellhamar leker man ikke hjemmesupportere. To jenter hadde hvert sitt klubbflagg som ble ivrig brukt mens spillerne kom fra garderoben og entret banen!

Da dommeren blåste i gang kampen leverte gjestene fra hovedstaden et par kjappe angrep, og etter 135 sekunders spill glapp det for hjemmelagets forsvar. 0-1.

Hjemmelaget kom seg raskt mer inn i kampen igjen, men med unntak av en situasjon som ble annullert for hands, så ville ikke ballen i mål. Sant å si så var det ikke bare å få ballen i mål som var problemet: Fra ca ti spilte minutter og til vi passerte halvtimen syntes jeg hjemmelaget totalt dominerte spillet, uten at de skapte noe særlig med sjanser engang.

Å dominere uten å score betaler seg sjelden, og like etter at den i breddefotballsammenheng så ofte observerte «mann som egentlig er ute og går tur med hunden, men likevel stopper for å se litt fotballkamp» kom og stilte seg ved sidelinja kom 0-2 etter et flott angrep.

Som om ikke tingenes tilstand var ille nok for de rødhvite, så var det siste som skjedde før pause at Sagene fikk nok en scoring, og det sto dermed 0-3 i det dommeren blåste for pause. Jeg gikk inn på klubbhuset for å varme ørene litt, noe også flesteparten av de andre omlag tjue fremmøtte gjorde, men etter knappe ti minutter var det ut i kulda igjen.

Før pause hadde det som skjedde på banen i stor grad handla om ett lag om gangen. Gjestene første fem, deretter hjemmelaget en halvtimes tid, og så gjestene igjen siste ti. Nå var spillet mye jevnere, og i det klokka viste femtito og et halvt minutt, så reduserte hjemmelaget til 1-3.

Det var mye innsats og trøkk ute på banen, og man kunne lett trodd det var en cupkvalikkamp og ikke en treningskamp man var og så på, men tross harde taklinger og mye fart ble det heldigvis aldri stygt på noe vis. Utover i omgangen ble dett etter hvert gitt ganske mange hjørnespark, men vi måtte vente helt til det var spilt drøyt 81 minutter før ett av disse ble konvertert til mål. 2-3.

Jeg lurte nå på om Fjellhamars menn kunne klare å hente inn Sagenes ledelse, men bare to-tre minutter etter spillet var satt i gang etter cornermålet slo de svarthvite tilbake, og det sto 2-4. Etter dette ble det aldri egentlig spennende, og nye tre minutter senere kom også 2-5, og resten av kampen ble dermed bare et pliktløp før dommeren blåste av etter et lite minutt tilleggstid. (Gjestene hadde riktig nok en enorm sjanse til å gjøre seieren enda større helt på tampen, men klarte på mystisk vis å blåse den utenfor)

En fartsfylt og underholdende kamp, der begge lags trenere nok fikk både noen svar og noen nye spørsmål foran resten av vinterens treningsarbeid.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

søndag 19. januar 2020

Bøler - Oldenborg 1-2

Etter en rolig lørdag sto jeg søndag opp til nydelig vær, og så virkelig fram til et par timer i friluft. Tok bussen til Skullerud hvor Viking-supporter Rune plukket meg opp og sammen fant vi veien opp til Haraløkka, hvor Bøler skulle ta i mot Oldenborg til treningskamp.

Ved siden av oss to formelig krydde det av fotballsugne groundhoppere i skogkanten oppafor Bøler T-banestasjon denne flotte vintersøndagen, så det ble masse herlig fotballprat mens vi så lagene gjøre seg klare for kamp. Da dagens dommer blåste i gang var det de første tjue minuttene av kampen tydelig at vi var i midten av januar, og at det var lenge siden sist lagene hadde spilt kamp. Det var mye føling på tennene, og svært få store sjanser.

Da halvtimen nærmet seg kom en av Bølers frivillige med en stor kanne solbærtoddy og tilbød oss som så kampen varm drikke. Om det var dette som ga lagets spillere ny energi vites ikke, men det kom nå flere gode sjanser til hjemmelaget, og i det 33. minutt fikk de en grei straffe, som ble sikkert ekspedert i mål til 1-0.

Resten av omgangen var relativt hendelsesløs, og det eneste å skrive hjem om var egentlig den nydelige «Bølertoddyen», som virkelig varmet i vinterkulda.

Etter pause virka det som om Oldenborg ville vise at de burde spilt i fjerdedivisjon i år (De vant sin avdeling i femtedivisjon, men pga spissing av antall avdelinger misset de opprykk i KM-sluttspillet), og de virka å prøve å heve nivået sitt litt. Dette ga etter drøyt ti minutter uttelling, da et frispark fra 25 meter ble hamret direkte i mål.

Drøyt 63 minutter ut i kampen kunne de blåkledde igjen juble etter et frispark. Denne gangen var det et innlegg fra kant som ble ekspedert i mål, og 1-0 var blitt til 1-2.

Tross at Bøler klarte å få ballen i mål uten at det ble tellende (Usikker på om det var offside eller frispark som ble dømt) var det Oldenborg som nå førte kampen, men for igjen å få en virkelig stor målsjanse måtte det litt dommerhjelp til. En av Bølers forsvarere skled på den glatte banen og rev med seg ballen ut av banen, og dommer mente å ha sett at en arm var involvert. Straffespark!

Bølers keeper hadde nå fått opp tenningsnivået, og leverte en god redning på den billige straffen, og etter at han hadde vartet opp med enda et par redninger endte kampen altså med borteseier 1-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

lørdag 18. januar 2020

Ull/Kisa - Eidsvold Turn 2-2

Smådesperat etter å komme i gang med fotballsesongen satte jeg etter jobb fredag kursen mot Jessheim, hvor OBOS-veteranene i Ull/Kisa tok imot det nyopprykka andredivisjonslaget Eidsvold Turn til treningskamp.

Ved ankomst på Jessheim ble jeg hentet av Kisa-supporter Kurt Kemi, og tatt rett med i studio for «1894-podden». Studio var plassert sånn at vi hadde utsikt til banen, så i stedet for å stresse med å bli ferdige satt vi inne og så starten av kampen mens vi babla i vei om den kommende sesongen i OBOS-ligaen.

Mens vi satt og podkastet ble altså kampen satt i gang, og flere ganger ble jeg og Kurt sittende og stirre på en spennende situasjon, mens Karl Gunnar som var tredjemann i studio måtte tørrprate litt for å holde det gående. Tross flere sjanser begge veier var det først etter et parogtjue minutter første mål kom, og til hjemmefansens store irritasjon var det lillebror fra Eidsvoll som var først med å havne i målprotokollen.

For å presse seg innenfor A-lagets treningstid var det satt av 3x25-30 minutter med korte pauser i stedet for den vanlige 2x45, men det hadde ikke hindret en solid gjeng fra å møte opp på kamp, og da vi etter første pause kom ut var det en gjeng med Gjelleråsen-jakker jeg ble sittende foran og høre kommentarer fra om det som skjedde på banen.

Andre korte omgang var bare et drøyt minutt gammel da 0-2 kom, men nå våknet hjemmelagets menn, og rundt seks minutter inn i omgangen kom reduseringen til 1-2.

Dommeren som dømte kampen gjorde en grei jobb som alenedommer, og det var litt fascinerende å høre hvor mange selverklærte offsidedommere som var på tribuna i mangel av assistentdommere på banen!

Drøyt fem minutter før andre pause utlignet Ull/Kisa, og jeg mistenkte at nå kunne gjestene fra divisjonen under få det tøft, men flere mål ble det ikke i den andre omgangen.

Det regnet nå ikke så veldig mye, så jeg slo opp paraplyen og beveget meg ned fra tribuna for å fotografere litt. Dette skulle vise seg å være en tabbe. Da tredje omgang kom i gang åpnet himmelens sluser seg for fullt, og tross paraply følte jeg meg litt som en drukna kattunge etter en stund. Takk og pris for helsetrøye og superundertøy!

Om det skyldtes regnet eller massive bytter på begge lag vites ikke, men flere scoringer kom ikke, og begge lag kunne etter de siste 25 minuttene notere seg for to mål hver i årets første treningskamp.



Jeg fikk skyss tilbake til stasjonen, hvor jeg ble stående og stirre på skjermen hvor togtidene var oppført en god stund, mens tog vekselvis ble kansellert, forsinket eller flyttet spor på i et vanvittig kaos helt til det plutselig kom tog i begge retninger samtidig. På Lillestrøm stasjon var ikke situasjonen særlig bedre, men på mystisk vis kom jeg meg til slutt hjem og fikk hørt podkasten vi hadde spilt inn.




Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.