søndag 4. februar 2024

FBK Karlstad - Herrestad 3-1

Etter å ha forlatt kampen i Degerfors satte jeg og mine to medsammensvorne kursen rett mot Karlstad. Her skulle vi se nok en kamp, men denne gang ikke på et nytt stadion for meg. Jeg var i 2022 i den såkalte «airdomen», som er en overtrykkshall, og så kamp, men hadde latt meg overtale til å legge inn et stopp her også nå, for å se treningskamp mellom FBK Karlstad og Herrestads AIF.


FBK Karlstad så jeg jo spille så sent som i fjor høst, og etter at de endte sesongen med opprykk er de nå klare for spill på nivå tre, sammen med blant andre byrival IF Karlstad Fotboll. Herrestad (som jeg også så i fjor) skal også i 2024 spille i divisjonen under, så her var det nok hjemmelaget som hadde favorittstempelet.

Da vi entret hallen lot jeg meg nok en gang imponere av den smarte løsningen for belysning uten takarmaturer, før dommeren blåste i fløyta og satte i gang oppgjøret. Foran ca 130 tilskuere var det laget fra Bohuslän som så farligst ut innledningsvis, men uten at noen av lagene genererte de helt store sjansene. Tross det innledende lille overtaket, etter 27 minutters spill havnet ballen i mål bak Herrestads keeper, og Ole og jeg fikk se Christian juble som en gal for at vi ikke fikk enda en 0-0-kamp.

Kampbildet forandret seg nå noe, og etter 39 minutters spill fikk hjemmelaget tildelt et litt enkelt (men absolutt ikke feildømt) straffespark, som ble effektivt utnyttet til å øke ledelsen til 2-0.


2-0 sto seg til pause, og etter å ha blitt «underholdt» av noen voldsomt slitsomme unggutter gjennom et lite kvarter startet spillet opp igjen. Herrestad hadde definitivt bestemt seg for ikke å gi seg uten motstand, og etter bare vel seks minutter fikk de svarthvite uttelling og kunne juble for redusering til 2-1 etter å ha klemt ballen under motstandernes målvakt.


Värmlendingene lot seg likevel ikke affisere voldsomt av dette, og holdt et relativt trygt grep om resten av kampen, og på overtid lyktes de også med sette inn spikeren i kista til 3-1, så like etter dette blåste dommeren av kampen, og vi kom oss ut i friluft igjen og satte kursen mot en burgerrestaurant i nærheten for å få i oss litt næring foran turen hjem til Oslo.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur tross måltørken i dagens første kamp, og det blir nok flere turer til Sverige gjennom året.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar