Grorud - Ullern 3-4

Jeg hadde denne søndagen planlagt masse kortreist fotball, men da den første av kampene jeg tenkte å se ble flyttet til en annen arena på et senere tidspunkt valgte jeg å droppe også den andre. Jeg satte derfor på ettermiddagen kursen fra dalbunnen og opp den nordlige dalsida mot Grorud, hvor jeg parkerte ved kirka og tuslet over veien mot banen hvor det skulle spilles kamp i den såkalte «OBOS Supercup» mellom Grorud og Ullern.

Etter å ha hilst på dagens dommere plasserte jeg meg så jeg måtte se myntkastet bakfra, og så var det klart for avspark. Grorud så umiddelbart friske ut, men tross et noe uventet fyrverkeri som plutselig ble skutt opp bak tribuna lyktes det innledningsvis ikke for de blågule å få ballen i mål i tåkeheimen. Ullern kom på sin side også til noen muligheter, og i det 11. minutt satt ballen i mål for dem, og det sto 0-1.

Det laget Grorud stiller i denne turneringa er i stor grad U20-laget, med noen forsterkninger fra førstelagstroppen. Vertskapet lot seg ikke knekke av å ha havnet under, og fortsatte å ha mest sjanser, noe som etter ganske nøyaktig tjue minutter av kampen ga uttelling da et flott raid endte med scoring og 1-1.

Vi fikk de neste minuttene høre ballen smelle i stolpen på Ullern-keeperens venstre side to ganger, før det med 34:10 på min stoppeklokke endelig ble nettsus igjen, og kampen var snudd til 2-1.

Det var som nevnt mye tåke på Grorud denne søndagsettermiddagen, og innimellom måtte vi knapt femti som var til stede gjette litt av hva som skjedde ute på banen. Vi gikk likevel ikke glipp av mer etter scoringen og før pause, og det sto dermed 2-1 da lagene gikk i garderoben. Selv slo jeg av en prat med dommerne igjen, og etter et lite kvarter var det på ny duket for 45 minutter med fotball.

Tåka hadde forverret seg noe i pausen, og dette kombinert med at jeg valgte å slå meg ned på kortsidetribuna for å hvile beina litt gjorde at jeg så absolutt null av hva som skjedde da gjestene bare et drøyt minutt etter omgangen var startet utlignet til 2-2.

Vel ti minutter senere kom så også 2-3, og spillerne med røde shorts hadde igjen tatt føringen i kampen uten at vi som satt på kortsida hadde noen idé om hva som hadde skjedd.

Dette fikk meg til å ta meg en tur mot motsatt ende av banen, og dermed gikk det som det måtte gå. I det vi gikk inn i de siste ti minuttene av ordinær tid kom det igjen et mål i motsatt ende av banen fra der jeg sto. 3-3, og stor jubel blant hjemmelagets spillere og fans.

Ullern hadde likevel ikke tenkt å la dette glippe, og i det 86. minutt ble det på ny scoring fra gjestene, og 3-4 i dommerens notater.

Dommeren fikk i det vi gikk inn i overtiden mer å notere, da en takling ved sidelinja medførte at en Grorudspiller slang noen meldinger mot et par bortesupportere som måtte ha vært over minst én strek. Spilleren som også tidligere i kampen hadde kjeftet litt mot tribuna fikk direkte rødt kort, og med ti mann på banen ble de siste par minuttene aldri spennende.

Da dagens dommer blåste av kampen sto det fortsatt 3-4, og jeg kunne haste hjem og tilberede et bedre måltid mens fornøyde vestkantgutter feiret seieren.

Flere bilder fra kampen (Eller av tåka) kan du se på Google photos.

Nödinge SK - Askims IK 3-2

Etter å ha forlatt kampen i Ljungskile gikk turen sørover ganske smooth, og vi kunne parkere i tide til å høre slutten av kombinertløpet i ski-VM før vi entret arenaen hvor en jentekamp var over og det nå var tid for treningskamp mellom Nödinge og Askim.

Da vi stilte oss langs banen fikke vi se at Askim (som ikke har noe med tettstedet i Indre Østfold å gjøre, men er en forstad sør for Göteborg) kom friskt i gang, før hjemmelaget ganske snart tok over. Kampen ble etterhvert nær enveiskjørt i favør NSK, men likevel var det gjestene som etter 21 minutters spill tok ledelsen 0-1. Jeg mistenkte at kontringa som medførte mål inneholdt en offside, men med solo-dommer får vi aldri noen fasit, og målet ble stående.

Foran rundt 25 frammøtte fortsatte så Nödinge å dominere kampen, og i det 35. minutt skulle det endelig lykkes. I et angrep gikk en spiller i bakken i feltet, og dommeren blåste og pekte mot straffemerket. Det var kanskje en litt billig straffe, men på ingen måte feildømt, og feil gjorde heller ikke straffeskytteren, dermed sto det 1-1.

1-1 sto seg til pause, og mens André tuslet i bilen for å hente seg noe drikke som bare delvis delte navn med et fotballstadion i Falkenberg slappet jeg av litt på en av benkene foran den stengte kiosken. Da han kom tilbake stimet han rett inn på klubbhuset for et nødvendig ærend, mens lagene kom tilbake på banen og andre omgang startet.

Hjemmelaget fikk nå en virkelig pangstart, og alt etter 30 sekunder hadde NSK gått opp i 2-1. De mørkeblå fortsatte å ha et solid grep om kampen, men da bortelaget like før timen var spilt fikk et frispark i farlig posisjon øynet de nok et håp om å utligne. Dette håpet viste seg å være fåfengt, for dette ebbet ut i en kontring, og dermed sto det 3-1 da vi gikk inn i den siste halvtimen av kampen.

Mot slutten av kampen satte de rødsvartstripete i gang en veritabel sluttspurt, og med drøyt fem minutter igjen av ordinær tid kunne de juble for en redusering. Med 3-2 var det tent et nytt håp, men Nödinge dro ganske kontrollert i land seieren, og det sto fortsatt 3-2 da dommeren blåste av kampen.

For oss to nordmenn gjensto nå bare returen, og mens vi fikk levert opp- og nedturer fra hoppbakken i Trondheim over radioen gikk turen nordover svært fint.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Ljungskile - Torslanda 1-1

Hadde lenge planlagt en tur østover denne helga, men da det ble noen kampflyttinger i Värmland endte jeg med å sette kursen sørover i stedet. Martin feiga ut og ble hjemme, mens en heltent André tok plass i passasjersetet. Etter noen timer og et par pitstop på veien kom vi fram til Skarsjövallen, hvor jeg denne gangen ikke besøkte hovedarenaen, men parkerte så vi kunne tusle bort til kunstgressbanen i skogkanten, hvor det var klart for treningskamp mellom de to nivå 3-kollegene Ljungskile og Torslanda.

Etter å ha betalt oss inn (Ljungskile er heldigvis ikke en mer pretensiøs klubb enn at det gikk svært smertefritt å betale med kontanter) så vi oss rundt på anlegget, noe som var fort gjort ettersom stort sett det eneste som var her av fasiliteter var et gjerde rundt kunstgresset. Bak innbytterbenkene, men utenfor gjerdet var det en liten jordvoll hvor en del av publikummet som strømmet til tok plass. Det var for øvrig ikke bare publikum som strømmet til, men også en ganske tykk tåke som hadde omfavnet oss stort sett hele veien fra Oslo og sørover.

Etter at myntkast var tatt kom kampen i gang, og sammen med rundt 150 andre fikk jeg og reisefølget mitt se hjemmelaget ta mer og mer tak i kampen, men lenge uten å sette gjestene på de helt enorme prøvene. Vi måtte faktisk vente helt til overtiden før pause før ballen endelig snek seg forbi målvakten og i mål, og fortjent nok var det de grønnkledte som gikk opp i 1-0.

Ikke overraskende sto 1-0 seg til pause, og jeg overrakte noen medbrakte mynter til André så han kunne gjøre et forsøk på å få kjøpt kaffe. Også i kiosken var kontanter gangbar valuta, og han kunne dermed gå inn i andre omgang med en rykende kopp ved leppene.

Ute på kunstgresset skjedde det fortsatt ikke all verden. Gjestene kom etterhvert til noen anstendige sjanser, men en god LSK-keeper sørget for at disse ikke ble til scoring, men med 20 sekunder igjen av ordinær tid i kampen raknet det til slutt for vertskapet. Ballen gikk i mål til 1-1, og etter noen minutters overtid var dette også sluttresultatet i en rimelig sjansefattig kamp.

André og jeg tuslet tilbake til bilen, og satte via en börek i dopapirbyen Lilla Edet (Et sted en ikke navngitt passasjer i bilen lurte på hvorfor het «lilla», som i fargen) kursen sørover mot nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Graabein - Åssiden 0-4

Utvalget i baner er på denne tida av året ikke allverden, så da flere kjente tenkte seg til Tofte på spissen av Hurum-landet denne onsdagskvelden bestemte jeg meg for å bli med selv om jeg hadde besøkt banen før. Etter å såvidt ha kommet meg hjem pga togkluss tok jeg på meg stillongs og ullundertrøye før jeg plukket opp Mattis og Sören og satte kursen sørover. Ved Drøbak krysset vi under fjorden, og snart var vi framme ved banen hvor det skulle spilles cupkvalikkamp mellom Graabein og Åssiden.

Etter å ha kommet inn på stadionområdet fant vi raskt de to telemarkingene Mads og Odd Linus som også hadde rota seg hit i kveld, og vi så også i Futbology at det var noen fler groundhoppere på plass blant det jeg etter en grovtelling kom fram til må ha vært tett oppunder 200 tilskuere! Etter hilseseremonien kom kampen i gang, og umiddelbart så det ut til at favorittene fra Drammen skulle få litt å stri med i dag, og det hele toppet seg da ballen etter 8 minutter endte i mål etter et frispark. Dessverre for hjemmelaget ble scoringen annullert for offside, og vi var fortsatt like langt.

Etter dette tok gjestene mer og mer over, og etter nye 8 minutters spill fikk de endelig uttelling da 0-1 kom. Stor jubel, også hos mange av de frammøtte, så det var tydelig at mange hadde tatt seg en liten utflukt.

Etter dette tok de for anledningen rødkledte fra Drammenselvas nordbredd mer og mer over, men det ble likevel ikke flere mål i første omgang, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

Da de involverte igjen hadde inntatt kunstgresset hadde gjestene tydeligvis bestemt seg for at de ikke skulle la dette cupavansementet glippe. Det tok bare to minutter før ballen igjen lå i nettet bak Graabein-keeperen og det sto 0-2. (Hvorfor har ikke Graabein grå strømper til draktene sine, forresten?)

Graabein ga aldri opp, men kom heller aldri i nærheten av å true gjestene. Bortelaget fikk på sin side en scoring annullert for offside, før de etter min klokke (Stadionuret hadde brutt sammen i andre omgang) satte inn 0-3 i det 69. spilleminutt.

Da så også 0-4 kom knappe ni minutter før full tid var det lille håpet som fortsatt kanskje levde hos de mest innbitte hjemmesupporterne totalt slukket, og jeg så flere som forsvant i retning parkeringsplassen for å komme før køen vekk herfra. Dette medførte at da dommeren fire minutter på overtid blåste av gikk det relativt smooth for oss andre å komme oss vekk.

Hjemturen ble ca like udramatisk som turen til kamp, og vi alle var happy med en fin onsdagskveld på Hurum.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos (Men i elendig kvalitet, flomlysene på Tofte har litt å gå på for å si det sånn).