Tok turen over kommunegrensa søndag ettermiddag for å se oppgjøret mellom Nittedals beste menn og Eidsvolds nest beste, i fjerdedivisjon. Før kampen startet fikk jeg se slutten av G13 9er-oppgjøret mellom Nittedal 2 og Skedsmo 5, som hjemmelaget vant 6-4! Mange morsomme situasjoner før de store gutta slapp til.
Kampen startet med at hjemmelaget scoret etter bare et par minutter. Nøyaktig når scoringen kom vet jeg ikke, fordi de som styrte lystavla glemte å starte klokka før de skulle oppdatere at det var kommet ett mål ;) For øvrig imponerende innsats av supportergjengen til Nittedal, som jeg vil anslå hadde en snittalder på ca 10 år. Her snakker vi både megafon, skumfingre, blåsehorn og skjerf!
Resten av omgangen ble dessverre preget av mye svært dårlig dømming, og spesielt situasjonen da hjemmelagets spiss ble avblåst for offside på egen banehalvdel var hårreisende, og han ga da også assistentdommeren så mye (fortjent) kjeft at han pådro seg gult kort.
Ikke lenge etter utlignet gjestene fra grunnlovskommunen etter et frispark, og til tross for dommertrioens prestasjoner var det nok ikke ufortjent at lagene gikk til pause med 1-1 på tavla. Da det ble pause stakk også den ikke ukjente «Blakern» som hadde vært og sett på noen av motstanderlagene til sitt lag.
Da andre omgang etterhvert kom i gang (Begge lagene sto klare på banen flere minutter før dommerne endelig dukket opp) byttet gjestenes trener Frode Hartviksen (opprinnelig fra Fauske) inn seg selv i midtforsvaret. Imponerende av en mann som er født i 1967!
Utover omgangen virket det som om gjestene var de som både ville mest og hadde best ferdigheter, og dette er ofte en oppskrift på å vinne fotballkamper, og da halvtimen gjensto kom også mål nummer to, også dette etter et frispark.
Hjemmelaget fikk opp trøkket litt igjen da kampen gikk mot slutten, men virkelig farlig ble det aldri, og det var nok fortjent at alle tre poengene ble med nordover til Eidsvoll da kampen var over.
En i utgangspunktet solfylt lørdag ettermiddag ble plutselig skjemmet av litt snø, men jeg tok likevel turen til Haugerud (for første gang med sykkel på t-banen) for å se tredjedivisjonsoppgjøret mellom de to Oslo-lagene Rilindja og Hasle/Løren.
For mange er Hasle/Løren et kjent navn, men mest for ishockey, mens for de fleste er nok Rilindja (slik det inntil i dag var også for meg) et ukjent navn i norsk fotball. Laget spiller i år for første gang på så høyt nivå som tredje divisjon etter at de i 1990 startet på bånn i fotballpyramiden. Laget ble stiftet i 1987 av albanske innvandrere i Norge, og har fortsatt en stamme bestående av albanskættede spillere, men i dag finner man spillere av alle mulige etniske opphav i laget. Supporterne er også mangefasetterte, men også her finner man en hard kjerne av albanere.
Første omgang i kampen forløp relativt hendelsesløst, og 0-0 var et relativt fortjent resultat til pause. Pausen brukte jeg til å teste det som hadde lokket meg til å velge denne kampen foran de andre oppgjørene som gikk klokka 16: Den lokale bűrek-en. Dødsgod!
I andre omgang skrudde begge lagene opp trøkket litt, og da Rilindjas keeper måtte ut med skade fikk nok gjestene en liten fordel uten at de klarte å utnytte denne til det fulle, og etter masse tillegg i tid gikk det mot 0-0 da gjestene fikk frispark fra 25 meter. Frisparket gikk i muren, og så i mål, og Hasle/Lørens spillere jublet vilt!
Det viste seg likevel fort at de hadde jublet for tidlig, assistentdommeren vinket for offside, og etter en konsultasjon med hoveddommeren ble målet annullert til store protester fra gjestene. Dermed endte kampen med 0-0.
Søndag var vi mange Tromsø-supportere som håpet at vi endelig skulle få bivåne en seier på Ullevaal, et stadion mange av oss har svært dårlige minner fra, ikke minst etter cupfinalen 2012.
Isberget supporterklubb hadde invitert til grilling på stampuben Tordenskiold før kampen, og etter noen innledende problemer med å få gass til grillen ble etterhvert store mengder hamburgere tilberedt og konsumert, før man i samlet flokk (Forza Tromsø hadde også tatt turen til tigerstaden, og var med på grillinga) satte kursen mot T-banen til Ullevaal.
Etter først å ha vakt oppsikt på veien fra Tordenskiold til Nationaltheateret stasjon, så hadde vi en T-banetur jeg er sikker på at de stakkars medpassasjerene våre aldri vil glemme. Her et av de mer uskyldige filmklippene fra turen.
Etter ankomst Ullevaal fant vi ut at billettsalget var flyttet fra inngangen, så det ble mer køståing enn vanlig, men vi kom oss da inn i god tid før kampen og fikk sett slutten av oppvarminga til «Gutan».
Selve kampen skal jeg ikke si stort om, annet enn at vi oppimot 300 på bortefeltet fikk våre drømmer om en god Ullevaal-opplevelse grundig knust.
Det ble en lang t-banetur hjem, til tross for gratis potetgull etter kampen!
Hadde satt av en lørdag ettermiddag for å besøke Ski stadion, hjemmebanen til 2010s cupfinalist Follo FK.
Kom altfor tidlig, så spaserte rett inn uten å betale noen billett, og satte kursen mot en av sidearenaene på det flotte anlegget med tre-fire fotballbaner. På «Kunstgressbane 1» var det fjerdedivisjonskamp mellom Ski og Frigg 2, og andre omgang var nettopp satt i gang da jeg kom.
Fikk se typisk fjerdedivisjonsfotball, hvor i mange tilfeller viljen var langt større enn evnen. Ettersom jeg kom sent og det ikke var noen scoringstavle her ante jeg ikke hva stillinga var, men i den tida jeg så på kampen scoret hjemmelaget to mål og bortelaget ett. Fant senere ut at sluttstillinga ble 5-2.
I god breddefotballstil skjer det mye rart under en kamp, og et høydepunkt her var kanskje da 5-6 ungdommer på tribuna begynte å kommunisere med lagets kaptein om når de skulle møtes (sannsynligvis til en festlig anledning) senere på kvelden, mens det var et stopp i spillet.
Kampen jeg hadde dratt for å se var på hovedarenaen, hvor det var naturgress. Billettselgerne ble veldig imponerte da jeg kom og kjøpte billett selv om jeg alt var inne på området, og en av dem kommenterte det også da han kjente meg igjen i pausen.
Vil benytte anledningen til å berømme hjemmelagets supportere, som holdt trøkket oppe hele kampen.
Selve kampen var en selsom affære, i første omgang var det hjemmelaget som styrte alt, og de var også først ute med å få ballen i mål, men dette ble avblåst for offside, sannsynligvis korrekt (Selv om jeg som videoen viser ikke akkurat satt i en god posisjon for å vurdere dette).
Ikke lenge etter ble det likevel for tøft for bruntrøyene fra nord, og da det ble blåst for pause sto det 2-0 på scoringstavla. Pausen gikk med til å kjøpe et par wienerpølser, og inspisere det som kanskje er fotballnorges heftigste grill!
Andre omgang startet som første hadde sluttet, og etter ti minutter fikk hjemmelaget nok et mål, denne gangen på straffe. Her var vi dog mange som lurte på om ikke han som ble felt egentlig skulle vært avblåst for offside like før.
Etter dette forandret alt seg.
Hjemmelaget virket som om de trodde at nå var jobben gjort, og lot gjestene redusere både en og to ganger, og mange trodde nok at nå var det gjort da en ball traff en blokkerende arm i Follos sekstenmeter, men til de 6-7 bortesupporternes store frustrasjon blåste ikke dommeren straffe, og kampen endte til slutt 3-2, etter en kamp hvor det stort sett hadde vært bare ett på banen (Men ikke det samme laget hele tiden).
Mot slutten hørte jeg to gubber bak meg på tribuna diskutere hvorfor taket ikke var lagt på over hovedtribuna, og fikk høre at grunnen nok var pengemangel. Firmaet som skulle gjøre det ville ikke gjøre det på krita, så da ble det ikke gjort før pengene var på plass.
Tromsø var av merkelige grunner satt opp mot Lyn i første runde i årets NM i fotball, så da fikk vi som bor i Oslo plutselig en ekstra kamp å mobilisere til!
En solid gjeng hadde stilt opp på ærverdige Bislett stadion for å ta opp tribunekampen mot tredjedivisjons i særklasse beste supporterklubb. Dette var en kamp vi egentlig visste på forhånd at vi var dømt til å tape, men det som var hyggelig å oppdage da vi kom hjem var at mikrofonplasseringen gjorde at for de som så kampen på stream hos NRK hørte man bare oss og ikke hjemmefansen.
De første 20-25 minuttene av kampen var TIL urovekkende nølende, og Lyn hadde flere halvsjanser, og mesteparten av spillet. Etter 33 minutter kom heldigvis 0-1-scoringen fra Thomas Lehne Olsen, og da samme mann bare et par minutter etterpå doblet ledelsen var vi nok mange bortefans som trakk et lettelsens sukk.
Like etterpå kom 0-3 ved Sofiene Moussa, og etter pause fikk Gundersen, Ingebrigtsen (2) og til slutt Michalsen også komme på scoringslista, så kampen ebbet ut med en enkel 0-7-seier for «Gutan».
Etter kampen kom TIL-trener med et TV-intervju hvor han på herlig sarkastisk vis poengterte det hjernedøde i å sende laget 170 mil for en førsterundekamp i cupen. Noe annet jeg oppdaget da jeg skumma gjennom streaminga etter kampen, var at Per Mathias Høgmo også var tilstede på kampen!
Lyn har nok gode muligheter til å klare topp 4 i divisjonen dersom de fortsetter å spille som de gjorde første fjerdedelen av kampen når de skal tilbake til tredjedivisjonsavdelingen sin.
Alt i alt en fin kveld på Bislett, og enda finere ble den da jeg fikk et par gratis hamburgere på vei ut!
Hadde fått en jobbreise til Tromsø som jeg kunne påvirke litt selv når jeg skulle ta, så jeg klarte selvsagt å kombinere det med en hjemmekamp for «Gutan».
Etter litt oppvarming og konspirering på supporterpuben Rogers tusla jeg opp bakkene til Alfheim, og fant min plass å tribuna. I dag var det ekstra viktig hvor jeg sto.
Da kampen kom i gang fikk vi se et TIL-lag som helt klart var ivrige etter å ta årets første trepoenger, og når vi supportere i tillegg hadde hørt rykter om at i dag skulle det skje, den hjemvendte sønn Morten Gamst Pedersen skulle få sin andre hjemmedebut, var det et forventningsfullt publikum som heiet fram de rød- og hvitstripete.
Etter en gigakemboultrahypersjanse som på uforståelig vis ikke ble til et mål begynte jeg å frykte at dette skulle bli en «sånn» kamp, men heldigvis: Like før pause fikk Runar Espejord et stjernetreff, og lagene gikk i garderoben med 1-0 på tavla.
Etter pause slet begge lag litt, og gjorde etterhvert noen bytter. I hjemmelagets tilfelle kunne disse absolutt sies å være vellykket, men før han hadde tatt et eneste spark på ballen fikk «Gamst'n» en hyllest fra Isberget.
Isberget ønsket TILs Morten Gamst Pedersen velkommen på denne måten i kampen Tromsø IL-Strømsgodset på Alfheim Stadion søndag ettermiddag. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
Posted by iTromsø-sporten on 10. april 2016
Jubelen var også stor da tunisiske Sofien Moussa fikk sin hjemmedebut, og stadion formelig eksploderte da nettopp han steg opp og stanget inn 2-0 like før full tid!
En finfin dag på Alfheim stadion, til tross for litt gufsete vær.
Siden det ikke er noen interessante lag igjen i årets UEFA Champions League tok jeg heller turen til et av mine nærmeste stadion for å se litt kvalitetsfotball.
Hjemmelaget Høybråten og Stovner tok i serieåpningen i 4. divisjon Oslo avd. 3 mot andrelaget til Frigg, i det som skulle vise seg å bli et relativt morsomt oppgjør sett med nøytrale øyne.
Alt etter fem minutter fikk de ca 80 fremmøtte se hjemmelaget få straffespark, men til de flestes fortvilelse reddet Frigg-keeperen dette.
Etter dette gikk lufta litt ut av hjemmelaget, og hjemmelagets keeper måtte gi eget forsvar en real skyllebøtte etter at en av Frigg-angrepsspillerne driblet seg fri fra tre mann og fikk avsluttet like utenfor målet. Like etter dette kom så 0-1-målet etter det som kanskje var en liten keepertabbe på dødball.
Det virket som om hjemmelaget hadde en klar strategi på å sette lynkjapt i gang på offensive dødballer, kanskje spesielt innkast, men de klarte aldri å utnytte dette til sin fordel, og det sto fortsatt 0-1 til pause.
I andre omgang var det fortsatt gjestene som var best, og noen minutter inn i omgangen fikk vi høre en av spillerne på hjemmelaget gi en lagkamerat et grunnkurs i å være ving: «Når ballen er der må du gå inn, og når ballen er her må du gå ut».
Etter halvspilt omgang doblet gjestene ledelsen, og etter dette ble det aldri noe spenning i kampen igjen, og høydepunktet kom fra tribunen, da en av de frammøtte ropte til en av Frigg-forsvarerne at han skulle få ei trøye etter kampen dersom han bare sluttet å slite i angripernes trøyer. Tommel opp fra forsvareren det gjaldt, og mye latter blant publikum!
Helga tyvstarta onsdag, med cupkvalik for Stålkameratene. Dette gikk dessverre ikke veien, og endte med 5-3-tap etter ekstraomganger.
Lørdag ettermiddag var Eintracht Frankfurt på besøk i München, noe som endte med et oppskriftsmessig tap etter et perlemål fra Franck Ribéry.
Lørdag kveld spilte Juventus hjemmekamp, og tok nok en tung 1-0-seier.
Søndag var det duket for busstur til Skien for å se Tromsø spille, dette endte målløst, og nok et sterkt bortepoeng for «gutan».
På bussen til Skien fulgte jeg oppdateringer fra Nàstics oppgjør mot Cordoba, som til slutt endte 4-4!
Også bussturen hjem ble viet til fotball, denne gangen Manchester United, som slet seg til en 1-0-seier.
LLWDDW må sies å være en godkjent langhelg motstanderne tatt i betraktning, men jeg håper virkelig Eintracht snart plukker noen poeng, og at Tromsø snart putter noen mål
Årets første busstur med Isberget gikk til Skien, hvor topptippete Odd skulle ta imot «Gutan».
Etter først å ha blitt tatt godt imot på Odd'ranes «Fort Falkum» rett over gata fra stadion gikk turen videre inn på bortetribuna hvor vi monterte flagg og bannere for å ta godt imot spillerne ved innmarsj. Moro å se alle tegnene i Skien etter oppgjøret mot BVB fra Dortmund i fjor høst, både på selve tribuna og på hjemmesupporterne.
Vi var kanskje ikke så mange bortesupportere, men jeg følte at vi klarte å holde godt trøkk, selv om det såklart var hjemmefansen, som siden forrige sesong hadde flytta en etasje på motsatt tribune som ledet an.
Til tross for hjemmelagets favorittstempel ble det fort klart at TIL ikke hadde tenkt å la seg kjøre over, og vi fikk se solid forsvarsspill, kronet med en svært god Gudmund Kongshavn. Utover i kampen, og spesielt etter pause ble det tydelig at dette frustrerte Odd-spillerne en del, og mot slutten av kampen begynte vi virkelig å tro på poeng i kampen.
Da Jone Samuelsen traff stolpen seks minutter på overtid fikk flere av oss skrekkminner tilbake til tilsvarende oppgjør forrige sesong, men heldigvis gikk det bra denne gangen, og ett poeng ble med tilbake til nord, mens for oss supportere var det bare å begi oss ut i trafikken for å komme oss hjem.
Ikke lenge etter utlignet gjestene fra grunnlovskommunen etter et frispark, og til tross for dommertrioens prestasjoner var det nok ikke ufortjent at lagene gikk til pause med 1-1 på tavla. Da det ble pause stakk også den ikke ukjente «Blakern» som hadde vært og sett på noen av motstanderlagene til sitt lag.
Da andre omgang etterhvert kom i gang (Begge lagene sto klare på banen flere minutter før dommerne endelig dukket opp) byttet gjestenes trener Frode Hartviksen (opprinnelig fra Fauske) inn seg selv i midtforsvaret. Imponerende av en mann som er født i 1967!
