Etter dagens kamp på Grorud fikk jeg en kommentar fra en som mente at å tape 9-0 i andredivisjon ikke burde være mulig. Jeg ble da nysgjerrig og tok en kjapp gjennomgang av hvilke storseire man hadde hatt gjennom tidene.
For å ha et mest mulig rettferdig beregningsgrunnlag fant jeg ut at jeg bare skulle se på resultatene etter at det ble fire avdelinger i divisjonen, i 2001. For å avgrense arbeidet for meg selv tok jeg bare resultater fra 9-0 og oppover, og der det tapende lag ikke scora noen mål.
Dette var det jeg fant:
Kamper i andredivisjon (4 avd) som har endt med storseier uten baklengs:
9-0
Grorud - Mo 2016
Jerv - Birkebeineren 2014
Fram Larvik - Odd 2 2013
TUIL - VIF 2 2011
Brumunddal - Jevnaker 2011
Notodden - VIF 2 2010
KFUM - Mo 2010
Hødd - Strindheim 2010
Ull/Kisa - TIL 2 2008
Asker - Steinkjer 2007
Hødd - Stabæk 2 2007
Lørenskog - Årdal 2006
Byåsen - Skarp 2005
Alta - Lofoten 2004
Bærum - Fana 2004
Vesterålen - Skjervøy 2003
Levanger - Salangen 2002
Strindheim - Skarbøvik 2001
0-9
Lysekloster - Nest-Sotra 2016
Drammen - Nybergsund 2015
Strømsgodset 2 - S/Ulf 2009
10-0
Kjelsås - Medkila 2014
Molde 2 - Byåsen 2010
Notodden - Mercantile 2005
Alta - Narvik 2004
0-10
Grindvoll - FFK 2002
11-0
Bærum - AaFK 2 2011
VIF 2 - Skarp 2011
S/Ulf - Nest-Sotra 2009
Groruddalen - KIL/Hemne 2006
Åsane - Langevåg 2003
12-0
Levanger - Skjervøy 2003
0-13
Narvik - Alta 2004
14-0
Vard H.sund - Vidar 2003
15-0
Moss - Medkila 2014
Sparta S.borg - Fram Larvik 2005
Strindheim - Salangen 2004
9-0 var altså langt fra det verste noensinne, og jeg må si at jeg vet ikke hva som er mest imponerende av Altas 0-13 borte og Moss, Sparta og Strindheims 15-0 seire hjemme.
Min påstand er at dette viser svært godt at andredivisjon har vært det nivået hvor toppfotballen har møtt breddefotballen, gjennom at nærmest rene kompislag kan ha hatt litt tur og rykka opp fra tredjedivisjon, for så å møte nærmest rene profflag som har hatt litt utur i førstedivisjon og rykka ned derfra.
Jeg er overbevist om at dette er resultater vi svært sjelden vil se maken til fra 2017-sesongen, når det bare blir to avdelinger på nivå tre!
(Kilde for resultater: rsssf)
lørdag 9. juli 2016
Grorud - Mo 9-0
Siste helga i Oslo før ferien, og jeg tok turen for å se mitt lokale andredivisjonslag ta imot Mo IL. På forhånd var dette spådd å bli en tøff batalje for gjestene fra nord, og det skulle vise seg å bli tøffere enn hva noen hadde trodd.
Etter knapt ti minutter kom det første målet til hjemmelaget, etter et drøyt kvarter ble det 2-0, og fem minutter før pause kom det tredje. Gjestene hadde i hele omgangen bare én stor sjanse, etter ca halvtimen, mens hjemmelaget fort kunne leda mer etter bl.a. å ha skutt i tverra etter halvspilt omgang.
Etter pause fikk hjemmelaget straffe etter et knapt minutt, som Mesut Can (som endte opp med å sette fire mål!) satte sikkert i nota. Like etterpå kom det ENDA en straffe, og denne avgjørelsen var tidligere Bodø/Glimt-spiller Vebjørn Walnum Vinje så uenig i at han klarte å krangle på seg to gule kort, og dermed fikk en tidlig dusj. Lagkameratene hans, derimot, de måtte klare seg med en mann mindre nesten en hel omgang. Can satte også denne straffen i mål på nærmest identisk vis.
Resten av omgangen var det ikke snakk om annet enn hvor stor seieren skulle bli, og da 6-0 kom etter 65 minutter, 7-0 etter knapt 69, 8-0 etter 71 og Grorud så satte inn 9-0 etter 81 minutter var vi mange på tribuna som begynte å lure på om det skulle bli tosifra til slutt. Det ende likevel uten scoringer de siste minuttene, og gjestene fra nord slapp unna den ekstra ydmykelsen det er med tosifra baklengs.
Flere bilder fra kampen ligger på facebook.
Etter knapt ti minutter kom det første målet til hjemmelaget, etter et drøyt kvarter ble det 2-0, og fem minutter før pause kom det tredje. Gjestene hadde i hele omgangen bare én stor sjanse, etter ca halvtimen, mens hjemmelaget fort kunne leda mer etter bl.a. å ha skutt i tverra etter halvspilt omgang.
Etter pause fikk hjemmelaget straffe etter et knapt minutt, som Mesut Can (som endte opp med å sette fire mål!) satte sikkert i nota. Like etterpå kom det ENDA en straffe, og denne avgjørelsen var tidligere Bodø/Glimt-spiller Vebjørn Walnum Vinje så uenig i at han klarte å krangle på seg to gule kort, og dermed fikk en tidlig dusj. Lagkameratene hans, derimot, de måtte klare seg med en mann mindre nesten en hel omgang. Can satte også denne straffen i mål på nærmest identisk vis.
Resten av omgangen var det ikke snakk om annet enn hvor stor seieren skulle bli, og da 6-0 kom etter 65 minutter, 7-0 etter knapt 69, 8-0 etter 71 og Grorud så satte inn 9-0 etter 81 minutter var vi mange på tribuna som begynte å lure på om det skulle bli tosifra til slutt. Det ende likevel uten scoringer de siste minuttene, og gjestene fra nord slapp unna den ekstra ydmykelsen det er med tosifra baklengs.Flere bilder fra kampen ligger på facebook.
fredag 1. juli 2016
Lillestrøm - Tromsø 2-4
Endelig var EM-pausen for Tippeligaen over, og mitt kjære Tromsø var først ut etter pausen med fredagskamp på Åråsen, et stadion hvor det ofte har vært veldig tungt å være rød og hvit.
Etter en klissvåt togtur (Tidenes regnbyge kom selvsagt akkurat da jeg gikk hjemmefra og ned til toget) var det opphold da jeg kom til Lillestrøm, så jeg valgte å rusle bort til stadion der. Ved ankomst fant jeg raskt mine medsupportere, og synginga kunne begynne!
Synging ble det rikelig av, og det tok virkelig av da Thomas Lehne Olsen scora etter bare to-tre minutter! Litt kaldt vann i blodet ble det så da LSK utligna etter et knapt kvarter, men heldigvis slo Gutan tilbake da Mikael Norø Ingebrigtsen scora (Eller var det selvmål?) etter knappe halvtimen. Hjemmefansen pep og vi applauderte da lagene gikk til pause!
Drøyt fem minutter ut i andreomgangen fikk så TIL en straffe da Lehne Olsen snubla i gresset. Straffen ble likevel trygt satt i mål av Sofiene Moussa etter at han hadde krangla den til seg fra Magnus Andersen.
Et kvarter senere reduserte så de gule til 2-3, noe som innledet en svært god periode for hjemmelaget, kronet med et straffespark etter 72 minutter. Dette ble et nytt vendepunkt i kampen, da Gudmund Kongshavn hadde en kanonredning av straffen, og etter dette virka det som om lufta gikk helt ut av kanarifuglene.
Ikke lenge etter var det så endelig Magnus Andersens tur! Etter et nydelig forarbeid av Aron Sigurdarson scoret han et flott mål, og da begynte hjemme-«fansen» å gå hjem!
Isberget avslutta kampen med å hylle nylig avdøde Sverre Kjelsberg, før spillerne kom bort og takket for støtten! Jeg fikk en god hamburger og et glass brus av snilt serveringspersonell på vei ut av stadion (Men brødet til burgeren måtte jeg gi opp å spise. Det var så tørt at det kunne nok vært brukt for å redusere skadene om det ble flom i Øyeren!), og tok toget hjem hvor jeg laget en rød og hvit milkshake for å feire!
Etter en klissvåt togtur (Tidenes regnbyge kom selvsagt akkurat da jeg gikk hjemmefra og ned til toget) var det opphold da jeg kom til Lillestrøm, så jeg valgte å rusle bort til stadion der. Ved ankomst fant jeg raskt mine medsupportere, og synginga kunne begynne!
Synging ble det rikelig av, og det tok virkelig av da Thomas Lehne Olsen scora etter bare to-tre minutter! Litt kaldt vann i blodet ble det så da LSK utligna etter et knapt kvarter, men heldigvis slo Gutan tilbake da Mikael Norø Ingebrigtsen scora (Eller var det selvmål?) etter knappe halvtimen. Hjemmefansen pep og vi applauderte da lagene gikk til pause!
Drøyt fem minutter ut i andreomgangen fikk så TIL en straffe da Lehne Olsen snubla i gresset. Straffen ble likevel trygt satt i mål av Sofiene Moussa etter at han hadde krangla den til seg fra Magnus Andersen.
Et kvarter senere reduserte så de gule til 2-3, noe som innledet en svært god periode for hjemmelaget, kronet med et straffespark etter 72 minutter. Dette ble et nytt vendepunkt i kampen, da Gudmund Kongshavn hadde en kanonredning av straffen, og etter dette virka det som om lufta gikk helt ut av kanarifuglene.Ikke lenge etter var det så endelig Magnus Andersens tur! Etter et nydelig forarbeid av Aron Sigurdarson scoret han et flott mål, og da begynte hjemme-«fansen» å gå hjem!
Isberget avslutta kampen med å hylle nylig avdøde Sverre Kjelsberg, før spillerne kom bort og takket for støtten! Jeg fikk en god hamburger og et glass brus av snilt serveringspersonell på vei ut av stadion (Men brødet til burgeren måtte jeg gi opp å spise. Det var så tørt at det kunne nok vært brukt for å redusere skadene om det ble flom i Øyeren!), og tok toget hjem hvor jeg laget en rød og hvit milkshake for å feire!
Lyn - Manglerud/Star 3-1
En av fotballtwitters grand old men, Tore Schjølberg hadde tatt turen til hovedstaden, og da han spurte om jeg ville bli med til Bislett og se Lyn-Manglerud/Star var jeg ikke veldig tungbedt.
Vi fant hverandre rimelig enkelt på en ikke akkurat fullsatt tribune, men da kampen starta var det faktisk kommet litt folk (173 iflg fotball.no, jeg antar dette betyr at det i realiteten var over 200 personer på tribuna). Blant disse var det fem(!) bortesupportere som skal ha mye skryt for det trøkket de klarte å holde oppe gjennom kampen!
Da kampen starta forventa jeg en kamp tydelig prega av topp mot bunn i divisjonen, og på sett og vis fikk jeg det, uten at det medførte den uttellinga man kanskje kunne vente. Første omgang ble veldig preget av at M/S var FORFERDELIG upresise. Innkast, frispark, utspill, pasningsforsøk, alt virka som det ble snappa opp av en motspiller umiddelbart. Lyn klarte likevel ikke å imponere på den måten jeg kanskje hadde venta (Ikke minst med første del av cupkampen mot Tromsø i minne), men likevel var det langtfra ufortjent da hjemmelaget tok ledelsen etter en liten halvtime.
Like etterpå merka vi at en annen fotballtwitrer, svenske og Lyn-supporter Robert Gustafsson, satt på motsatt tribune, så da hjalp min gode venn Nikon meg å lokalisere ham for å lokke ham over :)
— Marius Helgå (@MariusHelgaa) June 30, 2016
Da lagene kom på banen i andre omgang virka det som om Manglerud/Stars trener hadde sagt de riktige tingene i pausen, og gjestene kom umiddelbart til et par halvsjanser, mens hjemmelaget virka som om de hadde latt seg inspirere av gjestenes mangel på presisjon i første omgang og hadde tilsynelatende blitt langt dårligere.
Likevel var det hjemmelaget som først kom til scoring også i denne omgangen, med en svært god kontring etter omlag tjue minutter. Umiddelbart etterpå kom så kampens store prestasjon, da Franklin Opuama reduserte fra omlag førti meters hold!
Resten av kampen ble ganske jevnspilt, men muligens et lite ekstra nivå på Lyns spillere, og da M/S-spillerne ikke klarte å score flere mål var det nok ganske fortjent at Lyn fikk ett til og fastsatte sluttresultatet til 3-1.
Nydelig etter kampen å se Lyn-spillerne feire med fansen (som tok spesielt varmt imot Bjørn L. Hansen, som hadde vært kreftsyk), og også å se Manglerud-spillerne ta turen bort til sine syngende supportere og takke for støtten.
Flere bilder fra kampen finner du på facebook.
Resten av kampen ble ganske jevnspilt, men muligens et lite ekstra nivå på Lyns spillere, og da M/S-spillerne ikke klarte å score flere mål var det nok ganske fortjent at Lyn fikk ett til og fastsatte sluttresultatet til 3-1.
Nydelig etter kampen å se Lyn-spillerne feire med fansen (som tok spesielt varmt imot Bjørn L. Hansen, som hadde vært kreftsyk), og også å se Manglerud-spillerne ta turen bort til sine syngende supportere og takke for støtten.
Flere bilder fra kampen finner du på facebook.
Abonner på:
Innlegg (Atom)