Viking/NVFF 2 - Nordmark/Filipstad (0-4)

Etter å ha forlatt Råtorp satte jeg kursen nordover langs riksväg 62 og etter en drøy time kom jeg til småbyen Hagfors. Jeg fant stadion, parkerte, og satte meg ned for å skrive bloggpost fra kampen jeg hadde sett. Jeg forlot deretter bilen på et skyggefullt sted, og gikk inn på arenaen for å se division 6-kampen mellom samarbeidslagene Viking/NVFF 2 og Nordmark/Filipstad.

Viking, som de iallfall omtaler seg selv som i kampropet før avspark, hadde jeg jo sett i en treningskamp i vår også, men da gikk kampen i Munkfors litt lenger ned i dalen, mens de nå var på sin egen hjemmebane. Anlegget her så fantastisk flott ut, foruten hovedarenaen med løpebane (grusdekke) og tribuner var det minst to andre gressfelt med innbytterbenker, et motorsportanlegg, start/mål-anlegg for orienteringsløp, ishall og en stor grusflate med flomlys rundt for bruk av byens bandylag vinterstid. Rett og slett en anleggssituasjon mange langt større byer kan misunne dem!

Da jeg kom skapte jeg antydninger til panikk blant ungjentene i inngangen. Ikke fordi jeg var så truende, men fordi jeg gjerne ville betale for meg med kontanter i stedet for Swish. Heldigvis kom ei av dem på at hun hadde sett et skrin med vekslepenger inne på klubbhuset, så det lot seg gjøre å få betalt. Etter å ha sett meg litt rundt innafor gjerdet lokaliserte jeg herretoalettet og etter å ha gjennomført noen akrobatiske øvelser der inne for å unngå vannet (jeg håper iallfall det var vann!) som fløt på gulvet var jeg klar ved banekanten.

Gjestene ville med seier i dagens kamp overta serieledelsen, og det ble raskt klart at dette var noe de hadde lyst til. Det tok under fem minutter før vi fikk dagens første mål, og det var altså de svartkledde (med blå stripe) som kunne juble etter at Viking-forsvaret stoppet opp da de mente det var hands på en av motstanderne. Dommeren så ikke dette, så da fortsatte spillet uten at forsvarsspillerne deltok, noe som sjelden er spesielt smart, og dermed sto det 0-1 etter en flott avslutning fra spiss vinkel.

Det tok så under tre minutter før ballen igjen gikk i mål. 0-2 kom etter et hjørnespark som ikke ble skikkelig klarert.

I julisola dabbet tempoet i kampen noe av, og med tomålsledelse var det begrensa hvor mye gjestene orka, mens det også var ganske begrensa hva vertskapet fikk til. De siste minuttene før hvilen produserte bortelaget noen enorme sjanser, men det sto altså fortsatt 0-2 da lagene fikk seg en hvil.

Tross varmen valgte Nordmark/Filipstad å ta pausepraten ute på banen, mens Viking/NVFF 2 gikk inn i garderoben. Selv fant jeg meg en sitteplass i skyggen, og jeg rakk såvidt å reise meg etter at kampen igjen tok til før bortelaget fikk et straffespark som i det 50. minutt ble skutt i mål til 0-3.

Ti minutter senere klarte så en av de tilreisende kunststykket å få to gule kort på omtrent to minutter. Utvisningen virka å gi hjemmelaget litt ny energi, men fortsatt var det svært sjelden at N/F-forsvaret og -målvakten ble satt på noe særlig til prøver.

Da klokka nettopp hadde passert 82 spilte minutter kom så 0-4, og nå hadde resten av kampen lite annet enn akademisk interesse. Riktignok holdt to av Vikings forsvarsspillere på å lage et spektakulært selvmål da han ene blokkerte den andres forsøk på en klarering, men heldigvis for dem var keeper på jobb denne gangen.

Etter noen rimelig begivenhetsløse sluttminutter endte kampen dermed 0-4, og jeg kunne flykte fra varmen inn i bilen hvor jeg hadde deilig AC tilgjengelig.

Jeg hadde på forhånd blitt tipset om at utkikkstårnet jeg kunne se på en topp bak banen faktisk var tilgjengelig med bil, så før jeg returnerte til overnattingen i Forshaga foretok jeg en støvete odyssé på smale grusveier og kom opp til en helt fantastisk utsikt. Det føltes omtrent som om jeg så halve Sverige, så om du er i Hagfors, dra heller opp hit enn å banke på hos Christer Sjögren!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.