ETO FC Győr - FC ViOn Zlaté Moravce 1-2

Etter en seig natt i Němčičky (Ikke spør om detaljer) sto jeg opp, fikk meg en himmelsk dusj, spiste frokost, og kom meg på veien etter å ha shoppet litt fra vingård-delen av virksomheten. Etter å ha tatt noen nokså spennende rutevalg kom jeg fram til Dunajská Streda i Slovakia, og en formiddagstreningskamp mellom det ungarske nivå to-laget ETO FC Győr og det slovakiske toppdivisjonslaget FC ViOn Zlaté Moravce.

Kampen fant sted på nøytral grunn på treningsanlegget til klubben DAC 1904, og det var derfor vi hadde fått den litt snodige situasjonen med et ungarsk hjemmelag mot en slovakisk motstander på en slovakisk bane. Banen lå i enden av et enormt anlegg med en rekke baner i ulike størrelser og med ulike underlag, og jeg foretok som det brødhuet jeg er en litt sketchy parkering utenfor i stedet for å prøve å spørre i porten om det gikk an å kjøre inn og parkere, slik jeg raskt fikk inntrykk av at de fleste andre gjorde.

Ved innsjekk fikk jeg badge for at dette var mitt 17. fotball-land, og mens jeg ventet på kampen så jeg meg rundt på anlegget. Her var to flotte små tribuner som dessverre var skjemmet av at det var satt opp et mobilt TV-tårn midt mellom dem, akkurat så langt fram at omtrent uansett hvor man satte seg mista man deler av banen. På tribuna var det uansett ukristelig varmt, så jeg holdt meg fram mot kampstart i skyggen av garderobebygget, hvor jeg slo av en prat med en fyr i støtteapparatet til ViOn som bare kunne slovakisk, mens jeg ikke kan et ord av noen slaviske språk. Veldig fin samtale!

Drøyt ti minutter etter annonsert tid var alle, også dommeren, dukket opp, og kampen kunne blåses i gang selv om vanningsanlegget fortsatt ikke var helt ferdig med syklusen sin. Det ungarske «hjemmelaget» kom godt i gang, og da de rullet opp et flott angrep etter 8 minutter føltes det velfortjent da det ble kronet med scoring og 1-0.

De grønnkledte kom like etterpå til en ny stor mulighet, der det ble reddet på strek etter at keeper var satt ut av spill, så slovakene hang nå litt i tauene. Mens jeg for å redusere varmen stilte meg i skyggen av ei flomlysmast (Det er utrolig hvor mye den smale stripa med skygge hjelper) fikk jeg se «bortelaget» komme mer inn i kampen, og etter hvert ta over føringen, men uten at de klarte å overliste hjemmelagets forsvar og målvakt.

Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene tok pause, og jeg igjen kunne trekke inntil veggen av garderobebygget for å få litt mer skygge enn det lysmasta ga meg. Da lagene igjen kom ut på banen så jeg raskt at det var gjort en rekke bytter, blant annet hadde den slovakiske målvakten med trøyenummer 70 blitt erstatten av en lagkamerat med nummer 60 på ryggen. Fremgang!

Fremgang ble det også på banen for de hvitkledde, og det var ikke spilt stort mer enn halvanna minutt av andre omgang da returen etter et hjørnespark ble hamret i mål til 1-1. Stor jubel!

Spillet svingte etter dette voldsomt fram og tilbake. ETO Győr kom til flere helt vanvittige muligheter som det overgår min forstand å skjønne hvordan ikke ble til scoringer, mens ViOn Zlaté Moravce på sin side scora på nytt i det 50. minutt, og dermed hadde snudd kampen til 1-2.

Jeg oppdaget like etter dette at dommeren, som hadde dømt første omgang på egenhånd nå etter pause hadde fått selskap av én assistentdommer. Nokså spesielt, og kanskje litt fordel slovakene som kunne angripe uten AD på sidelinja.

Tross flere bytter, og intens coaching fra ungarernes spanske trener ble det ikke flere mål, og kampen endte dermed med en «borteseier» til det slovakiske laget 1-2, så jeg kunne forlate anlegget og oppdage at bilen min heldigvis ikke var blitt tauet vekk, men var så varm innvendig at jeg nesten håpet at den hadde blitt det! Jeg kunne uansett kjøre videre mot hovedstaden for å se nok en kamp på kvelden.