Viser innlegg med etiketten division 6. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten division 6. Vis alle innlegg

mandag 5. oktober 2026

Årjängs IF - IFK Ås 9-1

Etter drøye to timer på veien fra dagens første kamp svingte jeg rett etter at kampen var blåst i gang inn ved et stadion jeg hadde besøkt før. Denne gangen skulle jeg dog på kunstgressbanen like ved, og se kvalifisering til neste års division 5 mellom Årjäng (Som hadde endt årets div 5 tredje sist på tabellen) og IFK Ås (Som hadde endt nest øverst i sin avdeling i division 6).


Som sagt var kampen alt satt i gang da jeg kom, men jeg fikk bekreftet av han som betjente den noe provisoriske kiosken som var satt opp at det ikke var scoret noen mål ennå. Det var likevel ikke spilt mer enn omlag fire minutter av kampen da 1-0 kom, og det favorittstempelet hjemmelaget nok hadde som følge av at gjestene ikke kunne bruke spillerne tilknyttet IF Örnen, som de har en farmerlagsavtale med begynte å bli innfridd.


De gulsvarte fortsatte å ha tilnærmet full kontroll, og tross at gjestene mente det skulle vært dømt offside ble det 2-0 etter et hjørnespark ca 9 minutter ut i kampen.


Det var noe over hundre tilskuere på plass her, og etter at vi hadde fått se hjemmelaget misbruke flere muligheter til å øke ledelsen fikk de etter rundt 25 minutters spill en noe soft straffe. Det ble protestert heftig, men dømt er dømt, og straffen ble satt i mål til 3-0.


Mot slutten av omgangen fikk så IFK Ås mulighet til å presse litt, men det så egentlig ikke veldig farlig ut. En tilsynelatende enkel ball ble satt mot mål, og det så ut til at keeper hadde full kontroll, men plutselig var ballen bak ryggen på ham og trillet over streken til 3-1! Skulle vi få en opphenting?


Reduseringen var noe av det siste som skjedde før pause, og dermed sto det 3-1 mens ÅIF samlet seg rundt benken og dommerne og bortelaget forsvant mot garderobene. Etter et kvarters tid var alle på plass igjen og kampen kunne fortsette.


Årjäng fortsatte å dominere ute på kunstgresset, men bortelagets målvakt hadde en svært god dag mellom stengene, og hindret flere store sjanser fra å bli scoringer. I det 65. spilleminutt (Nå hadde jeg endelig nøyaktig tidtaking) måtte han likevel melde pass etter et hjørnespark og ledelsen var økt til 4-1.


Under to minutter senere ble det så dømt frispark ganske langt ute på banen, og vi fikk se et fremragende skudd som tok Årjäng opp i 5-1.


Etter knapt 77 minutters spill kom så 6-1, før 7-1 ble satt inn tre og et halvt minutt senere. Det var så knapt fem minutter igjen til full tid da 8-1 ble hamret inn etter et hjørnespark.


Den siste spikeren i kista kom med 88:40 på min stoppeklokke, og det hele endte dermed 9-1. Jeg trodde jeg nå skulle dra hjem, men fikk til min store overraskelse se det bli gjort klart til straffekonk. Det viste seg at man i denne kvalifiseringsturneringen avslutter alle kamper med en straffekonk, sånn at dersom to lag mot formodning skulle ende helt likt, så vil man ha en «tie-breaker» som kan avgjøre endelige plasseringer uten noen omkamper.


Jeg tok derfor plass for å se straffesparkkonkurransen også, og fikk se en rekke gode straffer, og noen gode redninger.


Etter fem straffer til hvert lag sto det 4-4, og det ble tatt to straffer til for hvert lag, før det endte med at Årjäng også stakk av med seieren her!

Jeg satte nå kursen vestover, og kunne etter litt shopping og bensinfylling i Töcksfors krysse grensa og høre på radioen at Norges landslag gikk på sitt tredje strake tap i Nations League.

mandag 6. juli 2026

Wårgårda City FF - Annelunds IF 4-3

Etter en litt tung natt starta jeg søndagen med et besøk på Biltema for å kjøpe nye vindusviskere til bilen, samt et høyst nødvendig ærend det ble akutt behov for mens jeg var der. På veien videre derfra klarte jeg å klemme i meg litt væske, men fast føde frista på ingen måte, så jeg var egentlig ganske sulten men hadde null matlyst da jeg kom fram til kunstgressbanen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom den ferske klubben Wårgårda City og Annelund.


Ut fra tabellsituasjonen var det nok et lite favorittstempel på de grønnhvite fra nabokommunen, men hjemmelaget var absolutt ikke noen enorm underdog. Det var likevel litt overraskende da de etter 8 minutter av kampen kriget inn 1-0 foran et publikum som ikke var langt unna hundre små og store frammøtte.


Drøye fem minutter senere vartet de svarte og røde opp med et helt nydelig angrep som ble kronet med at ballen ble hamret inn forbi keeper, og dermed sto det 2-0!


Vi hadde akkurat passert 25 spilte minutter da Wårgårda City igjen scoret, og med 3-0 så det virkelig ut som om Annelund (som jeg for øvrig var og så på hjemmebane i forfjor) skulle gå på en kjempeskrell i dag.

Det sto fortsatt 3-0 da lagene gikk til pause, og begge lag var også fortsatt 11 mann på banen, etter at det hadde vært nokså ampert litt tidligere i omgangen. Jeg mistenkte at Annelunds trener hadde en jobb å gjøre i pausen, og da kampen tok til igjen så det ut som om han virkelig hadde benytta muligheten til en taktikkprat med laget svært godt. 45 sekunder tok det fra dommeren blåste til ballen lå i nettet bak vertskapets målvakt, og vi hadde 3-1!


Det hadde lenge vært litt truende skyer i det fjerne, og nå etter pause begynte vi også å høre noen tordenskrall som kom nærmere og nærmere. Et lite kvarter inn i omgangen begynte det så å styrtregne, og jeg fikk selskap av en ikke ubetydelig kontingent unggutter inni et tre som gjorde at vi iallfall slapp unna det aller verste regnet, mot at vi også fikk ganske redusert sikt inn til banen.


Mens jeg sto inni treet scoret Annelund på nytt i det 67. spilleminutt, før hjemmelaget igjen sikret seg tomålsledelse med å gå opp til 4-2 med et kvarter igjen av kampen. Det siste målet medførte ville jubelscener mellom WCFF-spillerne og deres unge supportere, men gleden ble ganske kortvarig, for det gikk bare vel ett minutt før ballen igjen lå i motsatt mål og det sto 4-3.


Resten av kampen prøvde bortelaget fortvilet å score ett mål til, men da dommeren noen minutter på overtid endelig blåste av sto det fortsatt 4-3, og vi fikk både banestorming og andre ville jubelscener!


Oddvar og jeg fant tilbake til hver vår bil, og satte kursen videre sørover mot Borås, hvor nok en kamp ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 4. juli 2026

Lödöse Nygård IK - Långareds BoIS 8-1

Da søstra mi tidligere i vår varslet at hun skulle ha en liten familieferie i Sverige og hadde leid et hus med haugevis av sengeplasser fant jeg raskt ut at det ville passe meg fint å groundhoppe litt med base ute på Bokenäs. Etter jobb satte jeg derfor kursen sørover, og etter å ha plukket opp litt mat i Ljungskile under et helt vanvittig regnvær kom jeg fram til åstedet for division 6-kampen mellom Lödöse Nygård og Långared.


Det som møtte meg bak inngangsportalen var en klassisk svensk idrettsplass med to gressbaner og en bandybane like ved. Her var en liten dobbelsidig tribune mellom de to gressbanene, og en kiosk med et overbygd uteområde foran luka. Begge lag var i full oppvarming da jeg kom, og snart fikk jeg også selskap av medgroundhopper Oddvar som hadde tatt seg ei hel uke i Sverige.

Da kampen kom i gang ble det raskt klart at her var det snakk om topp mot bunn på tabellen. Hjemmelaget hadde kun tapt en kamp så langt i år, mens gjestene bare hadde skrapt sammen fire poeng. Det var derfor ingen overraskelse at de hvitkledte tok styringa umiddelbart, og selv om de kanskje fikk litt hjelp fra mannen med fløyta da det ikke ble dømt frispark i forkant av 1-0, var det høyst fortjent med ledelse etter knapt ni minutters spill.


Drøyt ti minutter senere ble ledelsen doblet, da 2-0 kom etter et hjørnespark.


Tross det solide overtaket hjemmelaget hadde ble det lenge ikke flere scoringer, og vi måtte vente til det var bare såvidt over fem minutter igjen til pause før 3-0 kom.

I pausen stilte Oddvar seg i kø og i tillegg til et skjerf og en cola til seg selv skaffet han meg en Fanta som hadde litt for kort tid igjen til utløpsdatoen, men den gikk likevel ned utover i andre omgang. Gikk ned gjorde også bortelagets moral etter å ha sluppet inn det fjerde og femte baklengsmålet fem og seks minutter etter pause også fikk en straffe imot etter drøye ti minutter av andre omgang. Straffesparket ble satt i mål, og det sto altså nå 6-0.


Ikke lenge etter ble det tent et lite håp om et comeback for gjestene da LNIK-keeperen pådro seg et rødt kort i et helt hodeløst forsøk på å stoppe en angripende motspiller. Han som overtok vartet utover i kampen opp med noen benparader som gjorde det ganske tydelig at han ikke primært var vant til å bruke hendene når han spiller fotball, men ut over det skjemte han seg ikke på noe vis bort.

Selv om vertskapet nå var redusert til ti mann fortsatte de å ha ganske god kontroll på kampen, og med litt over et kvarter av igjen av kampen gikk de også opp i 7-0. Det åttende målet deres kom rett før vi passerte 88 spilte minutter, før en av Långared-spillerne trakk et flott skudd opp av lomma rett før vi gikk inn i overtiden, og dermed fastsatte sluttresultatet til 8-1.

Da kampen var over fant Oddvar og jeg raskt tilbake til bilene våre og satte kursen til hvert vårt overnattingssted, men første hadde vi avtalt at lørdagens eventyr skulle gjennomføres i fellesskap.

onsdag 17. juni 2026

IFK Velen/Rännbergs IK - Rottneros IK 1-1

Da Andreas skulle komme en tur til byen, og Ole Jakob også var gira på en tur ble vi enige om å prøve å komme oss tidlig nok avgårde til å rekke en visitt på Systembolaget i Torsby. Dette gikk over all forventning, og etter et besøk på ICA fant vi en ultraidyllisk rasteplass hvor litt mat ble inntatt før vi tok fatt på de siste kilometrene opp til arenaen hvor det skulle være toppoppgjør i Division 6 Värmland Norra mellom samarbeidslaget IFK Velen/Rännbergs IK og Rottneros IK.


Hjemmelaget har jeg jo faktisk sett på hjemmebane før, men da var det på Velens bane litt lenger ned i dalen. Nå var det Rännbergs anlegg ganske nær «sentrum» av Östmark som var åsted, og det som møtte oss her var en helt nydelig gressmatte med et sjarmerende klubbhus hvor en hel del av de frammøtte hadde samla seg oppe på balkongen. Mine to medsammensvorne så seg raskt ut en stein oppe i bakken ved siden av klubbhuset hvor de kunne sitte med fremragende utsikt og nyte livet.

Det var svært godt oppmøte her denne tirsdagskvelden, jeg kom fram til at det måtte være nærmere 150 frammøtte, og mye av grunnen var nok at dette som sagt var et toppoppgjør. Rottneros hadde så langt full pott i årets poengfangst, mens vertskapet hadde ett tap med seg i bagasjen. Om gjestene skulle ta med seg tre poeng også herfra kan de allerede nå i sommer legge champagnen på kjøl til feiringa etter at opprykket blir klart, mens en hjemmeseier ville gjøre at spenningen lever inn i høstsesongen.


Tabellsituasjonen gjorde nok sitt til at første omgang virket litt nervøs. Det var ganske jevnspilt ute på matta, men utover i omgangen syntes jeg egentlig de grønnhvite (som jeg må innrømme at jeg innledningsvis trodde var bortelaget) så best ut, og helt på tampen av første omgang toppet de dette med et par store muligheter hvor den ene rett og slett var en sånn situasjon hvor han som avsluttet over mål neppe hadde klart å få ballen over tverrliggeren hvis det var det han hadde prøvd på.

Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og etter litt kluss med å få tak i garderobenøklene forsvant aktørene innendørs noen minutter, mens jeg benyttet anledningen til å impregnere meg med et sårt tiltrengt nytt lag myggspray.

Etter pause var det igjen hjemmelaget som kom til den første enorme muligheten, da en noe utspilt keeper måtte se ballen lobbes over seg mot mål. Alle trodde nok den skulle gå inn, men lærkula smalt i tverrliggeren og forsvant i trygg retning. De blåhvite hadde sluppet med skrekken!


Etter dette tok gjestene mer eller mindre helt over, og til frustrasjon for flesteparten av de frammøtte gikk de i det 63. spilleminutt opp i 0-1. Skulle serien bli avgjort nå i kveld?

Drøye ti minutter senere gikk ballen på ny i nettet bak hjemmelagets målvakt, men denne gangen ble de reddet av at dommeren mente det hadde vært en hands involvert.


Mot slutten av kampen presset så naturlig nok Velen/Rännberg voldsomt på, og med 88:55 på klokka smalt ballen i mål! Enorm jubel, og det kunne stått 1-1 på det mekaniske stadionuret om det ikke var for at stillinga ikke ble oppdatert!


Tross at begge lag gjerne skulle vunnet i kveld, det ble ikke flere mål på de tre minuttene dommeren (han fortjener for øvrig skryt for myndig og god kampledelse) la til. Det hele endte dermed 1-1, noe det virket som om hjemmelaget var mest fornøyde med, tross at det gjorde at luka opp til tabelltoppen fortsatt var uforandra.

På veien hjem møtte vi en elg, en grevling, og etter at jeg hadde sluppet av de to andre en hel svanefamilie, men ellers skjedde det lite som fortjener spalteplass i bloggen her.


søndag 10. mai 2026

Hälsö BK - Gambian Mix IF Göteborg 2-4

Etter den korte fergeturen fra dagens første kamp hoppet jeg i bilen og etter en enda kortere kjøretur kom jeg fram til det lille dalsøkket mellom Hälsö og Stuvö, som kanskje en gang i en fjern fortid hadde vært to ulike øyer, men nå var vokst sammen til en. Etter å ha parkert gikk jeg bort til banen, hvor nok en kamp i Göteborgs division 6B var i gang, mellom Hälsö BK og Gambian Mix IF Göteborg.


Det var spilt ca 5 minutter da jeg ankom, og tross at det fortsatt sto 0-0 fikk jeg raskt inntrykk av at det var laget med det vestafrikanskinspirerte navnet som førte an. Selve anlegget var for øvrig også her veldig vakkert, med en prima gresslette klemt inn mellom boliger, en marina og ikke minst klubbens klubbhus hvor det pågikk en barnebursdag hvor gjestene innimellom kom ut for å se litt fotball.

Med 17:10 på stadionuret fikk endelig gambierne og vennene deres (Det var flere av de rødkledte som lett lot seg identifisere som ikke-vestafrikanere) uttelling for dominansen, da de klarte å overmanne de bakre rekker hos hjemmelaget og sette inn 0-1.



Foran rundt nitti tilskuere (Deriblant store deler av bortelaget fra forrige kamp, som hadde lagt inn et stopp på vei hjemover) fortsatte bortelaget å se skumlest ut, men vertskapet kom mer og mer med på notene. Ca 7 minutter før pause (Jeg sto ca rett bak stadionuret da dette skjedde, så ikke så lett å vite nøyaktig tid) hadde så gjestenes målvakt en noe uheldig involvering da ballen gikk mer eller mindre rett gjennom hendene hans og i mål til 1-1.


1-1 var også pauseresultatet, og mens lagene gikk i garderoben for en liten prat innså jeg at det neppe ble veldig mye rapportering fra andre omgang, ettersom jeg bare hadde 3% strøm på mobilen.

Jeg fortsatte å fotografere, og prøvde også å filme litt med fotoapparatet, selv om det sjelden blir veldig bra. Det jeg fikk se var at litt før timen var spilt ble det 1-2, og så fikk vi i det 64. spilleminutt se 1-3 komme på frispark.


Gambian Mix gikk etter 76 minutter opp i 1-4, før sluttresultatet bare et par minutter før kampen var over ble fastsatt til 2-4, og spillerne kunne takke hverandre for kampen.


Jeg gikk til bilen og etter å ha hilst på en nederlansk groundhopper som også var til stede fikk jeg strøm på mobilen igjen og kjørte mot fergeleiet. Etter et par små stopp for mat i Kungälv og harryhandel lenger nord ankom jeg litt forsinket Oslo (Jeg havnet midt i opprydningsarbeidet etter en stygg bilulykke ved Vestby), og kunne svært fornøyd etter en fremragende groundhoppingstur til Göteborg-skjærgården ta kveld!


Knippla IK - Fotö GoIF 1-6

Etter mye om og men og en haug med skrinlagte planer for hvordan denne lørdagen skulle brukes sto jeg grytidlig lørdag opp og satte kursen sørover på E6. Etter noen timer befant jeg meg i en fergekø i utkanten av Göteborg, og ti minutter senere befant jeg meg på Öckerö. Etter et lite pitstop på en butikk satte jeg så kursen nordover, krysset en bro over til neste øy, og parkerte ved neste fergekai. Jeg stilte meg deretter i fotgjengerkøen for å komme meg videre, og etter nok en liten fergetur var jeg så på dagens første øy-destinasjon, hvor jeg etter drøye ti minutters spasertur befant jeg meg ved en soleklar kandidat til tittelen «Sveriges snyggaste fotbollsplan», klar for å se division 6-matchen mellom Knippla IK og Fotö GoIF (Eller bare Fotö GIF, som jeg så det sto på noen supportereffekter).


Jeg klarte å få betale inngangsbillett med kontanter, og skuet ut over anlegget, som lå utrolig idyllisk til med utsikt over sundet mellom de sammenvokste øyene Källö og Knippla i vest og Björkö i vest. For en helgelending som meg var miljøet her i Göteborg-skjærgården på samme tid hjemmekoselig og eksotisk. Ikke bare var det helt fremragende fergeforbindelser, det var også masse folk, og ikke minst varmt i været!

Et par minutter før annonsert tid ble kampen blåst i gang, og jeg så raskt at her kom det til å bli tungt for hjemmelaget. De hadde 11 navn i lagoppsettet på forbundets nettsider, men ute på banen var det bare 10 av dem som befant seg. Gjestene fra sørenden av øykommunen tok umiddelbart tak i kampen, og etter fem minutters spill ble et frispark slått inn og kjempet i mål til 0-1!



Ikke lenge etter måtte bortelagets kaptein ut med skade, men i motsetning til sine motstandere hadde de faktisk innbyttere å sette inn, så det fikk liten påvirkning på kampbildet. I det 18. spilleminutt kom 0-2, og det var egentlig ganske overraskende at vi vel 70 frammøtte ikke fikk se flere mål i 1. omgang.


Etter en rekordrask pause som fikk meg til å øyne et lite håp om å rekke en tidligere ferge enn først planlagt gikk det bare tre minutter før vi fikk neste scoring. Igjen var det de gulsvarte som satte ballen i mål, og med 0-3 var det lille håpet Knippla kanskje hadde om å komme tilbake i kampen ettertrykkelig knust.


Etter at Fotö litt før timen var spilt gikk opp i 0-4, kom det noen minutter senere et nytt frisparkmål. Denne gangen var det KIK som hadde fått frispark, og skytteren klarte å skvise ballen inn mellom stolpen og målvakten. 1-4, og noen på tribuneplass ropte noe om et comeback.


Spoiler alert: Dette comebacket kom aldri. Da vi kom til sluttminuttene av kampen sto jeg og vurderte å stikke tidlig for å rekke ferga og dermed avspark på kamp nummer to for dagen, men siden jeg droppet dette fikk jeg 2-3 minutter før det hele var over i rask rekkefølge se de gulsvarte øke til 1-5 og 1-6.

Dette var også resultatet da dommeren blåste av, og jeg stormet avgårde mot ferga. Det irriterer meg fortsatt at jeg ikke spurte nevnte dommer om haik, for han rakk nemlig båten, i motsetning til meg som måtte sitte på fergekaia og tvinne tommeltotter i 25 minutter til neste båt, og dermed kom et par minutter for sent til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

mandag 6. oktober 2025

Norrstrands IF 3 - FBK Karlstad 3 (0-8)

Søndag morgen sto jeg grytidlig opp, plukket opp Sören og André, og sammen satte vi kursen østover mot hjertet av Värmland. Etter noen timers kjøring hadde vi parkert utenfor en av svært få fotballbaner jeg mangler i Karlstad, og mens regnet høljet ned gikk vi etterhvert inn på anlegget for å se division 6-kampen mellom tredjelagene til Norrstrand og FBK Karlstad.


Rundt kunstgressbanen her i Kroppkärr som bydelen den ligger i heter var det riktig så fint, med ei lita tribune, en gressbane litt lenger inn, og et klubbhus med garderober og en kiosk som dessverre var stengt i dag. Her var også et uteserveringsområde som akkurat var litt for langt unna til at det fungerte å stå under taket der og se kampen derfra. Vi tok derfor plass på tribuna, og fikk i det klokka passerte 11 (Hvorfor spilles det nesten aldri 11-kamper i helgene i Norge?) se kampen komme i gang.

Ut fra tabellsituasjonen var gjestene fra Örsholmen klare favoritter, og dette var et stempel de raskt levde opp til ute på banen. Det tok 3 minutter før det sto 0-1, i det sjette minutt fikk vi en flott heading til 0-2, og klokka hadde akkurat passert 7 spilte minutter da ballen gikk i mål til 0-3. Jeg mistenkte nå at dette kunne bli virkelig stygt!

Etter de tre første roet FBK-erne seg litt ned, men etter 19 minutter av kampen kom 0-4 før også 0-5 kom to og et halvt minutt senere. Det var ikke stort som tydet på at vi skulle kunne få noe comeback, men da de for anledningen hvitkledde stadig misbrukte sine muligheter, og den ene nettkjenninga de fikk før pause viste seg å være offside sto det fortsatt «bare» 0-5 da lagene gikk i garderoben for en peptalk og en pause fra regnværet. Iflg min stoppeklokke skjedde dette for øvrig 30 sekunder for tidlig, men hvem bryr seg i en kamp som dette?

Vi var ganske mange fra publikum som trakk inn under det tidligere nevnte taket i pausen, og jeg noterte meg nå at benkene her faktisk hadde «de gyldne buene» presset inn i ryggen, og nok stammet fra en nedlagt eller oppusset fastfoodrestaurant i nærheten. Mens Yr gang på gang lovet at dette nok ble den siste regnbygen kom spillerne tilbake, og kampen fortsatte mye i samme spor som før.


Etter knappe ti minutter ble en av FBK (Som altså selv om det offisielt står for «Fotbollsklubben» egentlig kommer av at klubben ble stiftet som en spinoff fra hockeyklubben Färjestads BK) sine spillere litt overivrig i eget forsvar. Et rødt kort ble delt ut, og et ørlite håp om utjevning ble kanskje tent?

Dessverre for rødtrøyene fikk ikke utvisningen noen umiddelbar effekt. De få gangene de kom i angrep var det stort sett offside, og halvveis inn i omgangen kom det to kjappe scoringer som gjorde at det sto 0-7 da vi ti minutter senere fikk se denne lekre varianten etter en corner føre til at det sto 0-8.


På min stoppeklokke var det fortsatt ett minutt igjen av kampen da dommeren fant ut at nok fikk være nok, blåste av, og folk kunne komme seg under tak igjen. 0-8 var et ganske presist resultat av en kamp som aldri var spennende, og vi hastet ut av byen for å komme oss til neste kamp for dagen, som dessverre hadde blitt flyttet til en bane jeg hadde fra før, men som heldigvis var ny for de andre to.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

onsdag 24. september 2025

Lysekils AIK U - Grohed/Ljungskile U 3-3

Etter å ha vært på langkjøring (Eller sikkerhetskurs på veg som det formelt heter) for minibusslappen forlot jeg tirsdag ettermiddag hjemmekontoret og satte kursen sørover. Etter en kort visitt på den sjarmerende fiskebutikken i Ljungskile gikk veien til den tyrkiske restauranten på Torp i Uddevalla før jeg satte kursen vestover. Etter å ha hatt maksimal flyt med fergetida (Bommen gikk ned bak meg ca 8 sekunder etter jeg kjørte ombord på M/S Tellus) krysset jeg Gullmarsfjorden, og kom så fram til kunstgressbanen hvor det var klart for division 6-kamp mellom U-lagene til Lysekils AIK og samarbeidslaget Grohed/Ljungskile.


Flyfoto 1960 og nåtid
La meg først starte med det åpenbare: Kronbergsvallen i Lysekil er virkelig en perle blant Sveriges fotballbaner, selv om den har kunstgress og ikke ekte vare. Gjennom litt søking i historiske flyfoto fant jeg ut at banen ligger der det fram til en gang mellom 1960 og 1975 var en kunstig sjø, antagelig et vannmagasin. I sørøst er anlegget elegant innrammet av en oppimot 15 meter høy klippe, og på toppen av denne ligger det gamle vanntårnet i byen som er bygget om til kontor og bolig og ble solgt til en ny eier så sent som i fjor, mens på motsatt side ligger en solid seteløs tribune uten tak. Rett og slett et helt nydelig anlegg! (Noe for øvrig også byens gressbane, som jeg besøkte for et par år siden er)

Da kampen kom i gang hadde sola akkurat gått ned, men tross at det var en småhustrig kveld i slutten av september kom det stadig sigende til nye tilskuere. Første del av første omgang ble det mye fram og tilbake ute på banen, og lenge lot de store målsjansene vente på seg. Det var faktisk først i det 27. minutt en av de rødkledde kunne juble for å ha satt inn 0-1 etter å ha rundlurt Lysekil-forsvaret.


Etter å ha tatt ledelsen hadde gjestene en svært god periode, men de lyktes ikke med å skape annet enn panikk i Lysekil-forsvaret, som på mystisk vis unngikk flere baklengsmål. Det var nok derfor litt surt for Grohed/Ljungskile da de fem minutter før pause måtte se en av de lyseblå hamre ballen i krysset til 1-1.

Med Ljungskiles a-lagstrener Joakim Jensen på plass på tribuna ville ikke rødtrøyene la seg pille på nesen, og rett før dommeren blåste av første omgang herjet de litt med Lysekil-forsvaret, og tok igjen ledelsen.


Det sto dermed 1-2 da lagene gikk i garderobene inne i idrettshallen like ved, og med stadig svinnende lys innså jeg at andre omgang nok like godt kunne tilbringes på tribuna som å gå rundt nede ved banen og ta bilder som bare ville bli grøt.

Herfra fikk jeg se hjemmelaget igjen utligne, og med 2-2 og en knapp halvtime igjen av kampen var det absolutt vidåpent hvordan det hele skulle ende. I det 74. minutt tok så hjemmelaget for første gang i kveld ledelsen, og den norske fotballpappaen jeg satt ved siden av virket ikke veldig fornøyd nå, ettersom hans sønn var på bortelaget. For øvrig var han og samboeren svært hyggelig å snakke med, og det var jo greit å slippe å snakke svorsk selv om jeg var i Sverige.


Det så egentlig ut som om kampen skulle ebbe ut med en litt heldig hjemmeseier da vi gikk mot full tid, men plutselig, bare noen sekunder før min stoppeklokke passerte nitti minutter fant han som hadde scoret kampens første mål ut at de ikke kunne reise helt poengløse hjem igjen. På ny ble det scoret, og det sto dermed 3-3 i det vi passerte full tid.


Jeg forventa egentlig at det ville bli noen tilleggsminutter, men dommeren la til helt minimalt med tid, og dermed endte det hele med ett poeng til hvert lag. Jeg takket de andre nordmennene for praten, og satte kursen tilbake mot Norge og Oslo. Etter en fæl omkjøring mellom Moss og Son underveis kom jeg meg heldigvis til slutt hjem, fornøyd med å ha fått redusert antall baner jeg mangler i Bohuslän med en til.

Flere bilder fra kampen (Mest fra første omgang pga dagslyset) kan du se på Google photos.