Granbergsdals IF - Filipstads FF/Nordmarks IF 3-2

Etter å ha kommet meg ut av Örebro etter kampen der gikk ferden vestover på E18 høyst begivenhetsløst. I Karlskoga svingte jeg nordover, og i et forferdelig regnvær kunne jeg til slutt parkere ved banen hvor det skulle være Division 7-match mellom Granbergsdals IF og Filipstads FF/Nordmarks IF.

Banen så riktig så fin ut der den lå med en liten bilvei mellom seg og kiosken og garderobene. På motsatt side av banen var det også en sekretariatsbu og start- og mål-seil som jeg mistenker at var tilknyttet langrenn. En ikke ubetydelig del av de frammøtte hadde valgt å holde seg i bilene, men jeg stilte meg ved banekanten og så at dagens dommer var samme mann som jeg hadde snakket med før han figurerte som AD1 da jeg var og så Nordvärmland for noen uker siden.

Innledningsvis var dette ganske jevnspilt, men det var hjemmelaget som først fikk ballen i mål etter rundt ti minutter. Dommeren kom derimot opp med armen for å signalisere at han mente det hadde vært offside, noe som frustrerte de svarthvite voldsomt! I det 15. spilleminutt fikk de dog trøst da de etter et frispark på ny fikk ballen i mål, og nå ble det altså protokollført 1-0.

Den påstått feilaktige offsideavgjørelsen var tydeligvis vanskelig å komme over for enkelte, og dommeren måtte flere ganger påpeke at han ikke ville høre mer klaging fra hjemmelagets menn. Jeg er litt usikker på om det var dette som lå bak da han plutselig etter 27 minutter av kampen trakk opp det røde kortet fra lomma og sendte en av Granbergsdal-spillerne i garderoben. Uansett et tøft slag for laget som bare ledet med ett mål å måtte spille nesten halvannen omgang med en mann i manko.

Utvisningen gjorde naturlig nok at Filipstad/Nordmark kom mer med på notene, og i det 36. minutt kunne de blåsvarte juble for å ha satt inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.

Tre minutter før pause kom også 1-2, denne gangen litt etter et innkast hvor situasjonen endte opp med en herlig lang ball med dupp!

1-2 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at jeg ikke trodde jeg hadde opplevd noen så regnfylt kamp siden Strømmen - Tromsø i 2014! (Og dette er en kamp vi som var der stadig trekker fram som ekstremt våt!) Det sies ofte at når svalene flyr lavt blir det regn, og her fløy svalene stort sett sånn at de sneiet gresstråene på banen.

Etter å ha hjulpet en av spillerne på hjemmelaget med å få framstilt et nytt hull til det ene hjørneflagget kom andre omgang i gang. Tross at de var en mann mindre hevdet Granbergsdal seg bra, og etter 11 minutters fotball kom 2-2 da et frispark fra langt hold ble satt rett i kassa!

Så jevn som resten av kampen var tror jeg hjemmelaget ville vunnet komfortabelt om de hadde hatt alle spillerne fortsatt, men da det gjensto 10 minutter av ordinær tid viste de at det også var mulig å vinne fotballkamper med spillermangel. Etter en corner blåste dommeren og pekte på straffemerket, og da straffen ble satt inn til 3-2 ble det stor jubel.

Flere mål ble det ikke (Det ble derimot flere gule kort), og dermed endte kampen med 3-2 hjemmeseier, og tre poeng til vertskapet. Gjestene måtte på sin side sette kursen hjemover uten noen poeng. Selv tok jeg fatt på den korte veien til Alkvettern, hvor jeg nå skulle på kamp før jeg dro hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Viking/NVFF 2 - Nordmark/Filipstad (0-4)

Etter å ha forlatt Råtorp satte jeg kursen nordover langs riksväg 62 og etter en drøy time kom jeg til småbyen Hagfors. Jeg fant stadion, parkerte, og satte meg ned for å skrive bloggpost fra kampen jeg hadde sett. Jeg forlot deretter bilen på et skyggefullt sted, og gikk inn på arenaen for å se division 6-kampen mellom samarbeidslagene Viking/NVFF 2 og Nordmark/Filipstad.

Viking, som de iallfall omtaler seg selv som i kampropet før avspark, hadde jeg jo sett i en treningskamp i vår også, men da gikk kampen i Munkfors litt lenger ned i dalen, mens de nå var på sin egen hjemmebane. Anlegget her så fantastisk flott ut, foruten hovedarenaen med løpebane (grusdekke) og tribuner var det minst to andre gressfelt med innbytterbenker, et motorsportanlegg, start/mål-anlegg for orienteringsløp, ishall og en stor grusflate med flomlys rundt for bruk av byens bandylag vinterstid. Rett og slett en anleggssituasjon mange langt større byer kan misunne dem!

Da jeg kom skapte jeg antydninger til panikk blant ungjentene i inngangen. Ikke fordi jeg var så truende, men fordi jeg gjerne ville betale for meg med kontanter i stedet for Swish. Heldigvis kom ei av dem på at hun hadde sett et skrin med vekslepenger inne på klubbhuset, så det lot seg gjøre å få betalt. Etter å ha sett meg litt rundt innafor gjerdet lokaliserte jeg herretoalettet og etter å ha gjennomført noen akrobatiske øvelser der inne for å unngå vannet (jeg håper iallfall det var vann!) som fløt på gulvet var jeg klar ved banekanten.

Gjestene ville med seier i dagens kamp overta serieledelsen, og det ble raskt klart at dette var noe de hadde lyst til. Det tok under fem minutter før vi fikk dagens første mål, og det var altså de svartkledde (med blå stripe) som kunne juble etter at Viking-forsvaret stoppet opp da de mente det var hands på en av motstanderne. Dommeren så ikke dette, så da fortsatte spillet uten at forsvarsspillerne deltok, noe som sjelden er spesielt smart, og dermed sto det 0-1 etter en flott avslutning fra spiss vinkel.

Det tok så under tre minutter før ballen igjen gikk i mål. 0-2 kom etter et hjørnespark som ikke ble skikkelig klarert.

I julisola dabbet tempoet i kampen noe av, og med tomålsledelse var det begrensa hvor mye gjestene orka, mens det også var ganske begrensa hva vertskapet fikk til. De siste minuttene før hvilen produserte bortelaget noen enorme sjanser, men det sto altså fortsatt 0-2 da lagene fikk seg en hvil.

Tross varmen valgte Nordmark/Filipstad å ta pausepraten ute på banen, mens Viking/NVFF 2 gikk inn i garderoben. Selv fant jeg meg en sitteplass i skyggen, og jeg rakk såvidt å reise meg etter at kampen igjen tok til før bortelaget fikk et straffespark som i det 50. minutt ble skutt i mål til 0-3.

Ti minutter senere klarte så en av de tilreisende kunststykket å få to gule kort på omtrent to minutter. Utvisningen virka å gi hjemmelaget litt ny energi, men fortsatt var det svært sjelden at N/F-forsvaret og -målvakten ble satt på noe særlig til prøver.

Da klokka nettopp hadde passert 82 spilte minutter kom så 0-4, og nå hadde resten av kampen lite annet enn akademisk interesse. Riktignok holdt to av Vikings forsvarsspillere på å lage et spektakulært selvmål da han ene blokkerte den andres forsøk på en klarering, men heldigvis for dem var keeper på jobb denne gangen.

Etter noen rimelig begivenhetsløse sluttminutter endte kampen dermed 0-4, og jeg kunne flykte fra varmen inn i bilen hvor jeg hadde deilig AC tilgjengelig.

Jeg hadde på forhånd blitt tipset om at utkikkstårnet jeg kunne se på en topp bak banen faktisk var tilgjengelig med bil, så før jeg returnerte til overnattingen i Forshaga foretok jeg en støvete odyssé på smale grusveier og kom opp til en helt fantastisk utsikt. Det føltes omtrent som om jeg så halve Sverige, så om du er i Hagfors, dra heller opp hit enn å banke på hos Christer Sjögren!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.