FC Vaduz - Neman Grodno 1-2

Etter en laaaang dag på veien var tiden endelig inne for europaturneens siste fotballkamp. Jeg tilbakela de siste milene gjennom Tyskland, Østerrike og Sveits, og kom til slutt fram til fyrstedømmet Liechtenstein. Her parkerte jeg ved stadion, og ruslet inn til sentrum og så meg litt rundt før jeg gikk tilbake til Rhinens bredder og Rheinpark Stadion hvor det var klart for Conference League-kvalik mellom FC Vaduz og belarussiske Neman Grodno.

Etter først å ha kranglet litt med billettscannerne i inngangen ble vi som sto først i køen sluppet inn gjennom en sideport, og jeg fikk sett meg litt rundt før kampstart, og sjekket inn til kamp i mitt attende land. Det var rett og slett et imponerende lite stadion de hadde bygget her, med tribuner på alle fire sider, og en kapasitet på over 7000. Det var svært lite som tydet på at dette antallet ville komme i dag, og da kampen startet var det en liten gjeng syngende supportere og noen andre spesielt interesserte som satt på kortsida, mens resten av publikum var stuet sammen på hovedtribunen.

Jeg hadde på forhånd ikke forventet at det kom til å være noe bortesupport her i det hele tatt, men da gjestene tidlig tok tak i kampen fikk de støtte fra fire-fem stykker lengst bort på tribuna. Dette hjalp dog ikke allverden, for tross et klart overtak ble det ikke noen mål.

Hjemmesupporterne var altså tross at de isolert sett var ganske få klart overlegne i tribunekampen, og litt ut av ingenting ble det også de som først fikk noe å juble for da ballen ble hamret inn til 1-0 i det klokka mi passerte 22 spilte minutter.

Gjestene ga ikke opp tross at de var havnet under, og i det 29. minutt var det de som kunne juble, da de utlignet til 1-1 etter en helt forferdelig glipp hos en av rødtrøyenes forsvarsspillere.

Ledsaget av vedvarende sang fra hjemmefansen fortsatte kampen nå langt jevnere enn den hadde vært innledningsvis, og 1-1 sto seg fram til pause.

For meg så det ut som om kiosken her var helt kontantbasert, så jeg droppa å ta en tur dit, og fikk i stedet selskap av en sveitsisk groundhopper som hadde kjent meg igjen. Han slo seg ned ved siden av meg, og dermed hadde jeg plutselig masse info om både liechtensteinsk fotball, hva hjemmefansen sang og mye annet spennende resten av kampen.

Som tidligere nevnt var det langtfra fullt her i kveld, og litt etter spillet var satt i gang igjen etter pause kom det offisielle tilskuertallet. 815 personer var det som hadde tatt turen, altså langt fra noe publikumsskred.

Andre omgang fortsatte i stor grad slik den første hadde slutta, og like før omgangen var halvspilt var det gjestene som igjen kunne juble. Iallfall trodde de det, men etter et par sekunders feiring kom assistentdommerens flagg opp, og FCV var berget av offsidefella.

De grønnkledde hadde fullført den hjemlige serien såpass svakt som på en niendeplass, men hadde likevel blitt kastet inn i europakvaliken fordi hele fem av klubbene foran dem på tabellen hadde blitt utestengt for kampfiksing. Ikke bra for ryktet til fotballen i Belarus, men definitivt bra for Neman Grodno.

Noe annet som var bra for de tilreisende var at vertskapet begynte å se litt slitne ut, og i det 82. minutt kom endelig den etterlengtede scoringen til 1-2. Begge lag mobiliserte nå maksimalt de siste minuttene, men tross masse tilleggstid ble det ikke flere mål, og med 1-2 i protokollen er det fortsatt muligheter for begge lag å avansere etter returoppgjøret som skal spilles i Ungarn til uka.