Etter en god natts søvn ombord på MS Nils Dacke ble jeg alt for tidlig vekket og måtte kjøre i land i Świnoujście. Jeg satte deretter kursen sørover gjennom Polen, og før jeg visste ordet av det var alle z-ene på veiskiltene forsvunnet og erstattet av aksenter. Jeg var kommet til Tsjekkia. Her kom jeg meg etter noen timer gjennom rushtrafikken i utkanten av Brno, og etter å ha lokalisert hvor jeg skulle tilbringe natta satte jeg kursen mot Pohořelice hvor det skulle være treningskamp mellom Brno-klubben SK Líšeň og andrelaget til Slavia Praha.
Jeg hadde på vei til kampen tatt ut en tsjekkisk tusenlapp, noe som bød på problemer da jeg skulle betale meg inn, men jeg klarte etterhvert å få de som satt der til å skjønne at jeg ikke hadde mindre, så de måtte grave dypt i vekslepengehaugen før jeg fikk papirbilletten min og slapp inn på anlegget. Stadion tilhører egentlig TJ Sokol Pohořelice, og dersom det stemmer at de spiller på sjette nivå i tsjekkisk fotball må jeg jammen si at de har et flott anlegg!
I den trykkende varmen og det stekende solskinnet tok jeg plass i skyggen på tribuna, og skjønte raskt at kampstart 1700 ikke stemte. Da klokka passerte var begge lagene fortsatt i full oppvarming, men da vi passerte kvart over begynte det endelig å skje ting, så nøyaktig klokka 1720 ble kampen blåst i gang.
Slavia-reservene gikk hardt ut fra startblokkene, og hadde før minuttet var spilt produsert to store målsjanser, hvor den ene gikk like utenfor mens den andre fikk en god redning fra målvakten. Etter å ha ridd av den innledende stormen tok hjemmelaget mer over ute på banen, men der gjestene faktisk produserte en del sjanser som ble avverget i bakerste ledd, så var vertskapet langt mer reserverte foran mål.
Jeg hadde i Futbology-appen sett at det var flere andre banehoppere tilstede, deriblant den obligatoriske tyskeren! Litt før pause begynte jeg å traske mot kiosken, og på veien så jeg plutselig en fyr med en mystisk logo på shortesen. Jeg dro kjapt opp appen, og joda, samme logoen lå i profilbildet til Hallescher FC-supporteren som hadde sjekket inn, så jeg mannet meg opp og spurte. Joda, det var ham! Jeg hilste på tyskeren!
Jeg tok meg deretter bort til kiosken som upraktisk nok lå på motsatt side av banen fra tribuna. Her var det en ikke veldig avskrekkende kø, men da jeg så hvor sakte den gikk (Faktisk fullt på høyde med forholdene hos Urædd) var jeg glad jeg faktisk hadde gått inn _før_ dommeren sendte lagene i garderoben. Jeg skaffet meg en Fanta og en pølse med tilbehør, og mens jeg spaserte tilbake mot tribuna ble det pause uten at det hadde skjedd noe nevneverdig. Fortsatt 0-0 med andre ord.
Pølsa viste seg å være helt fantastisk! Ikke bare var den laget av velsmakende og passe grovkvernet kjøtt, i tillegg var den tilberedt i et slags varmrøykeskap, så den i tillegg til å være perfekt gjennomvarm hadde en himmels røykaroma. Terningkast åtte, og kvaliteten på pølsa mer enn veide opp for den manglende kvaliteten på det medfølgende brødet.
Jeg hadde sett at begge lag hadde ganske store tropper til kampen, og uten at jeg var 100% sikker mistenkte jeg at det var gjort en god del bytter i pausen. Jeg så iallfall at hjemmelagets keeper som ved flere anledninger hadde holdt dem inne i kampen før hvilen nå tok plass på benken mens en annen tok plass mellom stengene.
Det skjedde nå og da ting som kunne medført scoring. Hjemmelaget hadde et horribelt balltap på egen halvdel som det var et mirakel at ikke endte i målprotokollen, og vi hadde også flere gode kontringer i begge retninger uten at det ble noe ut av dem.
Jeg hadde såvidt rukket å tenke at kanskje målstreaken min nå skulle ryke igjen, etter at sist kamp jeg så som endte 0-0 var i april, så plutselig gikk ballen i nettet bak Slavia-keeperen, men akk, det ble enten dømt offside eller frispark utover. Da ballen så ble satt i gang igjen gikk de for anledningen lyseblå rett i angrep, hvor en av dem ble felt og dommeren pekte på straffemerket! Skulle jeg likevel få den etterlengtete scoringen?
Straffeskytteren gjorde seg klar, men det viste seg at keeperen var enda mer klar. Straffen ble reddet, og returen klarert!
Kampen endte dermed 0-0, og sammen med det som må ha vært opp i mot 300 andre kunne jeg sette kursen «hjemover», litt skuffet, men i det minste hadde jeg nå endelig sett kamp i mitt 16. land! (Og dessuten tikket det inn varsel om at den andre kampen jeg hadde hatt til vurdering denne tirsdagskvelden også endte målløs!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar