Like etter at jeg hadde kommet dukket også de to haldenserne André og Carl opp, og dette var karer som tok treningskamper midt på sommeren alvorlig. Heier man på en klubb som spiller på nivå tre (Noe for øvrig også dagens motstandere fra Trollhättan gjør), så er det ikke hver dag man får anledning til å heie på dem ute i Europa, så her var både flagg og bannere blitt med over Svinesundsbrua og til Göteborg-bydelen Utby.
Ute på det nydelige gresset ble det raskt klart at hjemmelaget var et topplag i sin avdeling av Ettan, mens gjestene fra Halden sliter litt i årets utgave av den norske andredivisjonen. Østfoldingene hang likevel godt med lenge, og det måtte faktisk spilles 20 minutter før svenskene tok en ganske så fortjent ledelse.
Etter nye tjue minutter kom så også 2-0, før det tredje kom under tre minutter etter dette. Det sto dermed 3-0 da lagene tok pause, og siden pausepraten ble tatt utendørs ble det ganske tydelig at de rødhvites trener Arne Erlandsen ikke virket veldig fornøyd med hva laget hadde vist så langt.
Foran omlag 50 tilskuere fortsatte andre omgang mye i samme sporet som første hadde gjort, bare enda litt verre sett med norske øyne. Etter det som må kunne sies å ha vært en keepertappe kom først 4-0 ti minutter inn i omgangen, før en periode med noen halvsjanser til bortelaget endte med 5-0 og 6-0 før en av de stripete endelig lyktes, og vi fikk en redusering til 6-1 med et lite kvarter igjen av kampen.
Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på at dette skulle bli sluttresultatet da vi like før klokka passerte 90 spilte minutter plutselig fikk se nok en scoring til vertskapet, og for virkelig å gjøre vondt verre kom også 8-1 vel to minutter på overtid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar