Etter en god, men kort, natts søvn i min egen seng for første gang på over en uke, sto jeg tidlig opp søndag, plukket opp Martin, og sammen satte vi kursen nordover. Etter en begivenhetsløs kjøretur (Bortsett fra et uant antall pissepauser da blæra til sidemannen må ha vært på størrelse med en drue) til det nordenfjeldske dumpet jeg min passasjer ved Three Lions, før jeg dro og kvittet meg med bilen. Det var deretter klart for å se eliteseriekamp mellom Rosenborg og Tromsø.
Vel framme på stadion tok jeg som vanlig plass på bortefeltet. Lerkendal har ofte vært et sted med godt TIL-oppmøte, men fellesferien hadde nok gjort sitt, så vi var noe glisnere enn vanlig i dag. Vi var likevel en fin liten gjeng som dro i gang synging og applaus for «Gutan», men selvsagt håpløst i mindretall sett mot hjemmepublikummet (som heller ikke var spesielt tallrike i dag).
Etter det jeg syntes hadde vært en stort sett grei førsteomgang der vi hadde hatt ballen mye, var det superfrustrerende å se at de hvitkledde tok ledelsen like før pause. Tross at vi var få på bortefeltet hadde vi tydeligvis gjort inntrykk på hjemmelagets spillere, som fant ut at det var en god idé å løpe bort og feire rett foran oss. At dette ikke medførte gult kort til noen av dem er en regelrett skandale.
Det sto altså 1-0 til pause, men vi var fortsatt forsiktige optimister for at dette kunne snus i andre omgang. Optimismen min ble dessverre noe mindre da jeg et kvarters tid etter hvilen fikk se Mai Traore svi en kjempesjanse. Det var tydeligvis en sånn dag i dag…
Ti minutter senere fikk TIL et frispark litt ute på kanten. Mens Kent-Are gjorde seg klar til å slå inn ballen så jeg at RBKs trener valgte å begå den klassiske synden «bytte på defensiv dødball». Jeg filmer ikke veldig mange dødballer når jeg er på TIL-kamp, men nå valgte jeg å vippe opp telefonen, og joda: 1-1!
Med nytt håp, men også litt irritert fordi VÅR målscorer selvsagt fikk gult kort for feiringen sin, fortsatte vi å bivåne det som skjedde ute på banen med fornyet håp om i det minste å få ett poeng med oss inn i den grå trønderske sommerkvelden.
Spoiler alert: Slik skulle det ikke gå. Målscorer Diouf klarte å pådra seg nok et gult kort, og vi måtte fullføre kampen med ti spillere mot hjemmelagets fjorten, og da ble det vanskelig. Litt inn i overtiden var det hjemmelagets tur å score på dødball, og kampen endte dermed 2-1.
Vi var flere som var enige om at dette ikke hadde vært en kamp RBK vant, men derimot en kamp TIL tapte. Jeg sa takk for nå til mine medsupportere og trasket opp bakkene mot Singsaker for å hente en gressklipper som skulle fraktes til Mo i Rana.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar