Trelleborg - Utsikten 0-3

Da mandagen opprant tok jeg en rolig formiddag på hotellet, før jeg sjekket ut og satte kursen sørover. For å bruke litt ekstra tid, og for å gjøre kjøreturen litt mer interessant stilte jeg inn Google Maps på «Unngå motorveier», og vips var planen for dagen klar. Jeg kom etter å ha kjørt gjennom Syndefloden 2.0 fram til Trelleborg, fylte tanken på bilen, fant en parkering nært stadion, og et sted å trøkke i meg et beist av en hamburger. Jeg kunne dermed mett og fornøyd spasere opp til Vångavallen for å se Superettan-oppgjøret mellom Trelleborgs FF og serieleder Utsiktens BK.

På plass på stadion måtte jeg vente utenfor til klokka hadde passert seks, og så ble portene åpnet. Jeg hørte flere som ikke snakket svensk i køen, så jeg mistenkte at det var flere groundhoppere til stede, og etterhvert fikk jeg mine mistanker bekreftet da jeg kikket i Futbology-appen hvem som hadde sjekket inn.

En som ikke var innsjekket i appen, men som burde vært det, var min sidemann på sørtribuna. Da jeg slapp ham forbi merket jeg at han snakket engelsk, så jeg spurte hvor han kom fra. Det viste seg at han faktisk var rumener, og attpåtil kom han fra Brasov hvor jeg jo har vært på kamp, så vi hadde litt av hvert å snakke om. Grunnen til at han befant seg her var at han jobbet med å liverapportere alle hendelser i kampen gjennom en mystisk app (Jeg tipper mottakeren er et eller annet bettingselskap). Uansett en morsom «liten verden»-hendelse!

Kampen kom i gang, og jeg skjønte straks at det ikke var veldig mange bortefans på plass. På den imponerende bortetribuna i vestenden av banen var det nøyaktig ingen, men man hørte enkelte som applauderte gode prestasjoner fra de for anledningen rødkledde innimellom. I enden av den lave nordtribuna var det hjemmefansen hadde plassert seg, og innledningsvis var det faktisk litt lyd å høre fra dem.

I det 26. minutt kom så endelig kampens første scoring. Det var bortelaget som hadde vært klart best til nå, uten egentlig å skape så mange sjanser. I motsatt ende hadde derimot vertskapet flere ganger vært framme og yppet seg. Det var likevel de få tilreisende som kunne juble først etter en avslutning som endte i mål og ga 0-1.

Jeg hadde som sagt gjennomlevd Syndefloden 2.0 tidligere på dagen, og jeg så stadig regnbyger som passerte nordover noe lenger vest (Meldinger fra Helsingborg sa at der regnet det visst ikke bare litt på stadion). Heldigvis satt jeg trygt plassert under tak, og fikk derfra se at dømmingen ble merkeligere og merkeligere. Dommeren lot omtrent alt gå, og ved en anledning utbrøt gubben som satt bak meg «Åker ni samma buss?» da nok en ufin inngripen fra gjestene ikke ble påtalt. Da det litt senere endelig BLE blåst frispark til hjemmelaget brøt det spontant ut applaus over hele stadion.

Omgangen ebbet ut uten flere mål, og siden man måtte ut i regnet for å besøke kiosken valgte jeg å holde meg på tribuna.

Tidlig i andre omgang fikk vi så nok en kontrovers, da hjemmelaget rasende ville ha straffespark etter at en spiller gikk i bakken. Min rumenske sidemann mente det heller burde vært gult kort for filming, men her tror jeg faktisk dommeren gjorde rett ved ikke å kjøre i verken den ene eller den andre grøfta.

Kampen hadde aldri vært veldig spennende, men så lenge det bare sto 0-1 var det jo et visst håp om at dette kunne forandre seg. De siste fem minuttene før timen var spilt forsvant så dette håpet da vi først fikk 0-2 da et langskudd forandret retning og ble umulig å redde, og så like etterpå tok Trelleborgs-forsvaret tidlig helg så det imponerende angrepet Utsikten gjennomførte ikke så så imponerende ut som det fortjente. 0-3 ble det uansett, og herfra og inn ble resten av kampen et rent pliktløp.

Med 0-3-ledelse følte gjestene seg seierssikre nok til å gjøre tre bytter på en gang, og da ville ikke vertskapet være noe dårligere. De gjorde derfor noe jeg er usikker på om jeg har sett blitt gjort i en kamp før, og byttet FEM spillere samtidig!

Det offisielle tilskuertallet ble opplyst å være 1158, og da tipper jeg over 1120 var enten nøytrale eller hjemmesupportere,  så de fleste var nok fornøyde med at vertskapet kom noe mer med i kampen etter alle byttene, men tross nye krav om straffespark, og stadige situasjoner hvor det var helt utrolig at dommeren ikke ga frispark, så ble det mest dramatiske som skjedde i resten av kampen at en av Utsiktens spillere fikk en smell i kneet som medførte noen av de verste smertehylene jeg har hørt på en fotballbane.

Den uheldige måtte etterhvert bæres ut på båre, noe som medførte at det ble hele sju minutter tilleggstid, uten at heller dette gjorde noen forskjell. Kampen endte 0-3.

Mens glade Utsikten-spillere kunne feire fortsatt fempoengs ledelse og stø kurs mot opprykk (Og mulig plassbytte med storebror i Göteborg, IFK) hastet jeg ned mot parkeringa, fant bilen, og kom meg ned til fergeterminalen hvor jeg på mystisk vis klarte å navigere meg ombord på riktig båt så jeg forhåpentligvis våkner i Polen i morgen tidlig.