Viser innlegg med etiketten göteborg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten göteborg. Vis alle innlegg

søndag 18. oktober 2026

Kairaba IF - Chalmers Studentkårs IS 4-4

Etter en knapp times kjøretur fra ettan-kampen utenfor Varberg ankom Ole-Kristian og jeg Göteborg. Her kjørte vi forbi de to Ullevi-ene, før vi kom fram til kunstgress-området på Heden, hvor jeg etter litt innledende feilnavigering fant en parkeringsplass og fikk satt fra meg bilen før vi begge dro på oss noen ekstra lag med klær og fant fram til bane 3 hvor det var klart for kamp i division 7 (Altså nivå 9) mellom Kairaba IF og Chalmers Studentkårs IS.


Hjemmelaget her hadde en klar overvekt av afrikanskættede spillere, mens gjestene var et studentlag fra det private tekniske universitetet i byen. Kampen var svært viktig i kampen om andreplassen i avdelinga, så det var forventa et høyt tenningsnivå, og kanskje også et kurant sportslig nivå tatt i betraktning hvilken divisjon det var snakk om.

Fra avspark skjønte vi raskt at her kunne det bli mange mål. Det tok nemlig ganske nøyaktig 16 sekunder før en av Kairaba-spillerne hadde vippet ballen over Chalmers' keeper og i mål til 1-0. For en pangstart!

Gjestene (som deler samme hjemmebane) arbeidet seg etterhvert inn i kampen, og rett før kvarteret var spilt måtte en av gultrøyene inn i mål og plukke ut ballen etter at det hadde blitt 1-1.


Kairaba hadde dog ikke tenkt å la de hvikledde feire for lenge, og med 17:30 på min stoppeklokke fikk vi 2-1 i den lave ettermiddagssola.

2-1 sto seg resten av første omgang, så dette var fortsatt stillinga da lagene fikk en kort pause. Etter hvilen gikk det tre minutter før en av CIS-spillerne fyrte løs fra litt distanse, og ballen føk forbi alt og alle i mål til 2-2. Hvor skulle dette ende?

Spillet fortsatte å bølge fram og tilbake, og så fikk KIF et frispark i det 59. minutt som fra ganske langt hold ble hamret inn til 3-2 og ny ledelse til hjemmelaget.


Igjen utlignet Chalmers-laget raskt, denne gang på et hjørnespark (Dette filmet jeg ikke, så i det det ble slått meldte jeg til min sidemann at dette kom til å bli mål) i det 61. spilleminutt, før vertskapet igjen kunne feire ledelse sammen med fansen da det sto 4-3 med en halv omgang igjen å spille av kampen.


Et knapt kvarter før full tid kom så 4-4, og jeg begynte å undre meg på om vi skulle få en avslutning på kampen som var fullt på høyde med det vi hadde sett i Allsvenskan-kampen AIK - Brommapojkarna forrige helg!

Mot slutten ble det litt hetsig ved de to lagenes innbytterbenker, og dommeren skal ha mye skryt for måten han klarte å roe de involverte ned på. Det ble delt ut minst ett gult kort når ting roet seg litt, og så kunne kampen fortsette.


Flere scoringer fikk vi ikke i ordinær tid, men godt inne i overtiden så det ut til at Chalmers Studentkår for første gang i kampen hadde tatt ledelsen etter at et hjørnespark ble utnyttet slik som dette.


Jeg antar dommeren mener keeper hadde kontroll på ballen før han ble presset litt av han som satte den i mål, noe jeg ikke vet om jeg er helt enig i. Uansett ble scoringa annullert, og dermed endte kampen 4-4, et resultat det nok var dagens hjemmelag som kunne være mest fornøyde med.

Vi satte nå kursen hjemover, og etter et par små pitstop på veien ble Ole Kristian og en haug med kullsyreholdig leskedrikk lempet ut i Oslo sentrum før jeg navigerte meg opp Groruddalen og fikk tatt kveld etter en lang og deilig groundhoppingdag i Sverige.

onsdag 19. august 2026

Västra Frölunda - Elfsborg 0-4

Da trekningen av kvalifiseringsrunden til gruppespillet i den svenske cupen kom på forsommeren var jeg veldig spent på hvem Elfsborg skulle møte. Gleden var stor da jeg oppdaget at de skulle til Göteborg en tur, og tross skuffelsen da det ble klart at kampen skulle gå på Valhalla der jeg hadde vært før, bestemte jeg meg når kampen nærmet seg for å ta turen. Som sagt, så gjort, ferden gikk sørover over grensa, og en knapp time før avspark parkerte jeg rett utenfor det lille stadionet hvor det skulle være cupkamp mellom Västra Frölunda og Elfsborg.


Västra Frölunda, eller bare Frölunda som de går under i dagligtale, er kanskje mest kjent for hockeylaget sitt, men de har altså også et fotballag som spiller i division 2, og som nå altså skulle møte Allsvenskan-motstand i cupen. Inn mot kampstart strømmet det på med gulkledde, selv om vi nok ikke var like mange som det som var ventet å skulle besøke byen påfølgende helg, når «Västderbyt» mot de blåhvite et par hundre meter lenger nord skulle finne sted. Før avspark fikk så deler av feltet seg en ufrivillig dusj da en av dysene som skulle vanne kunstgresset viste seg å være noe dårlig justert.

Innledningsvis i kampen ble det litt synging fra bortefeltet, som var på den åpne østtribunen (og dermed fikk «nyte» den lave kveldssola på vesthimmelen gjennom første omgang), men det var tydelig at supporterne ikke la like mye i dette som man gjør med seriekampene. Også på banen merka man at prioriteringene var litt annerledes, med en startellever som i stor grad besto av folk man ikke ser så mye til i Allsvenskan-kampene.


Tross det noe B-pregete mannskapet hadde de gulsvarte få problemer med å dominere kampen. Det aller meste skjedde foran VF-keeperen, men det tok sin tid før de virkelig store sjansene begynte å dukke opp. Likevel, etter et kvarter skjedde det uunngåelige, og det sto 0-1.

Dette forandret likevel ikke kampbildet noe særlig, fortsatt handlet det i stor grad om at Elfsborg stanget mot Frölunda-veggen, og jeg vil her benytte anledningen til å skryte av hjemmelagets målvakt. Mannen i rødt leverte en helt strålende kamp, og hadde flere helt enorme redninger!

Da 0-2 kom etter en halvtime av kampen klarte han likevel ikke å stoppe ballen fra å gå i mål, og i begeistringen klarte jeg attpåtil å pådra meg en blødende skade! Det sprutet rødt fra et bittelite sår på en fingertupp, men heldigvis gikk dette over i tide til at jeg fikk filmet et frispark knapt fire minutter senere. Du er 17 år, du får a-lagsdebuten for klubben du spiller for, og så smeller du inn 0-3 på denne måten. Hugo Lindskog, jeg spår at du får en stor framtid på fotballbanen!


0-3 sto seg til pause, og mens flere av mine gulsvarte medsupportere stilte seg i kioskkø overhørte jeg noen som egentlig hadde tenkt å gå på do, men ikke akkurat lot seg imponere av fasilitetene som ble tilbudt bortefansen.

Med tremålsledelse i andre omgang var egentlig all spenning død og begravet. Begge lag gjorde flere bytter utover i omgangen, men jeg fikk likevel litt treningskamp-følelse (Uten at kampen ble riktig like intetsigende som da jeg så laget i Fredrikstad tidligere i sommer) av det som ble prestert. Frölunda-keeperen fortsatte å varte opp med gode redninger, men siden Elfsborg ledet så klart bredte det seg ikke noen frustrasjon og usikkerhet, slik man gjerne ser i kamper hvor kampbildet blir som her.

I det klokka passerte åtte tikket det inn sms fra Forza Tromsø om at jeg kunne kjøpe billett til bortekampen i Brighton neste uke, og da jeg var ferdig med dette var det bare noen minutter igjen til vi fikk se kampens siste mål da Elfsborg gikk opp i 0-4. Dette ble også sluttresultatet, og vi kunne etter en aldri så liten nidvise om alt vi hater i Göteborg gå over til ren hyllest av Elfsborg.


Det gjensto nå bare å forlate stadion og sette kursen nordover igjen, og det første stykket fikk jeg nå selskap av en hyggelig dame jeg første gang møtte i London, og som nå skulle til Ljungskile og ved å få skyss av meg slapp en time venting på bussen. Turen videre gikk høyst smertefritt, med en samtale med en streng tollbetjent på grensa og en omkjøring ved sykehuset i Sarpsborg som de eneste spenningsmomentene.

fredag 26. juni 2026

Tromsø - Örgryte 3-1/4-1

Da det ble kjent at Tromsø skulle spille en treningskamp i Danmark før Eliteserien starter opp igjen fikk jeg straks en idé om å dra nedover for å se på. Arne Jonny, Martin og Jørgen ble med på et opplegg, og etter å ha starta grytidlig på morran kom vi etter en liten pitstop i Helsingborg med ferga over Øresund, og etter litt råning i Helsingør kunne vi parkere utenfor det danske landslagets treningsbane hvor det altså var klart for treningskamp mellom Tromsø og Örgryte.


Ut fra tabellsituasjonen i de to lagenes respektive ligaer var det nok et visst favorittstempel på de for anledningen mørkeblåkledde fra det høye nord, og etter at kampen var satt i gang med oss som var kommet for å se på stuet inn i en container i et hjørne av banen (Vi seg etterhvert litt utover herfra) ble det raskt klart at dette nok kom til å bli en ganske enveiskjørt affære.

Tross overtaket, det viste seg ganske vanskelig for «Gutan» å få ballen i mål. Tross comeback fra en Ieltsin Camões som så svært frisk og tent ut etter den mislykkede turen til Egypt, så ville det seg ikke. Enten gikk ballen utenfor, eller så leverte ÖIS' målvakt noen svært gode redninger.


Med kun ett minutt igjen av ordinær tid åpnet det seg dog en stor mulighet for TIL. Warneryd ble sparket overende av en av sine landsmenn, og dermed fikk Jens Hjertø-Dahl muligheten fra straffemerket. Dagens kaptein gjorde ingen feil, og ballen satt i nettet til 1-0!


Det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben for en liten prat (og kanskje å kjøle seg ned, det var latterlig varmt denne junidagen), og jeg innså at jeg nå kunne trekke ut fra skyggen i containeren og sette meg i ly av skyggen fra DBU-bannerne på gjerdet rundt banen.


Herfra fikk jeg etter en times spill se det som gjorde den lange kjøreturen mer enn verdt det. David Edvardsson leverte et flott innlegg i form av et hjørnespark, og Lars Olden Larsen fyrte løs på mesterlig vis. 2-0, og kanskje et av de fineste målene vi får se i 2026!


Bare to-tre minutter senere økte den hjemvendte angolsk-portugiseren ledelsen til 3-0 etter et angrep som kanskje egentlig var offside. AD2 hadde nok ikke den beste dagen i sin karriere på linja i dag, men tross at det bare var treningskamp takker og bukker vi.

Vi hadde litt under et kvarter igjen da Sveriges eldste fotballklubb som fortsatt er i drift kom til en redusering, og det ble 3-1. Dette ble også sluttresultatet etter to omganger, og sammen med mine medsammensvorne valgte jeg nå å gå mot utgangen.

Ute på hybridgresset fortsatte etter en haug med bytter kampen med en tredje omgang, nå med et langt mer juniorpreget mannskap enn hva resten av kampen hadde inneholdt. Dette var grunnen til at jeg prioriterte å tyvlytte til Nordlys' intervjuer med spillerne fra de to første omgangene, og sammen med Arne også tok en prat med dem selv. (Det ble i den tredje omgangen scoret nok ett TIL-mål, og dermed endte kampen på én måte 3-1, og på en annen måte 4-1)

Etterhvert kom vi oss avgårde, og etter et fremragende måltid i Helsingborg gikk turen nordover helt smertefritt, før jeg ganske nøyaktig 23 timer etter jeg sto opp kunne gå ut av bilen og inn i heisen i blokka hjemme.

søndag 10. mai 2026

Hälsö BK - Gambian Mix IF Göteborg 2-4

Etter den korte fergeturen fra dagens første kamp hoppet jeg i bilen og etter en enda kortere kjøretur kom jeg fram til det lille dalsøkket mellom Hälsö og Stuvö, som kanskje en gang i en fjern fortid hadde vært to ulike øyer, men nå var vokst sammen til en. Etter å ha parkert gikk jeg bort til banen, hvor nok en kamp i Göteborgs division 6B var i gang, mellom Hälsö BK og Gambian Mix IF Göteborg.


Det var spilt ca 5 minutter da jeg ankom, og tross at det fortsatt sto 0-0 fikk jeg raskt inntrykk av at det var laget med det vestafrikanskinspirerte navnet som førte an. Selve anlegget var for øvrig også her veldig vakkert, med en prima gresslette klemt inn mellom boliger, en marina og ikke minst klubbens klubbhus hvor det pågikk en barnebursdag hvor gjestene innimellom kom ut for å se litt fotball.

Med 17:10 på stadionuret fikk endelig gambierne og vennene deres (Det var flere av de rødkledte som lett lot seg identifisere som ikke-vestafrikanere) uttelling for dominansen, da de klarte å overmanne de bakre rekker hos hjemmelaget og sette inn 0-1.



Foran rundt nitti tilskuere (Deriblant store deler av bortelaget fra forrige kamp, som hadde lagt inn et stopp på vei hjemover) fortsatte bortelaget å se skumlest ut, men vertskapet kom mer og mer med på notene. Ca 7 minutter før pause (Jeg sto ca rett bak stadionuret da dette skjedde, så ikke så lett å vite nøyaktig tid) hadde så gjestenes målvakt en noe uheldig involvering da ballen gikk mer eller mindre rett gjennom hendene hans og i mål til 1-1.


1-1 var også pauseresultatet, og mens lagene gikk i garderoben for en liten prat innså jeg at det neppe ble veldig mye rapportering fra andre omgang, ettersom jeg bare hadde 3% strøm på mobilen.

Jeg fortsatte å fotografere, og prøvde også å filme litt med fotoapparatet, selv om det sjelden blir veldig bra. Det jeg fikk se var at litt før timen var spilt ble det 1-2, og så fikk vi i det 64. spilleminutt se 1-3 komme på frispark.


Gambian Mix gikk etter 76 minutter opp i 1-4, før sluttresultatet bare et par minutter før kampen var over ble fastsatt til 2-4, og spillerne kunne takke hverandre for kampen.


Jeg gikk til bilen og etter å ha hilst på en nederlansk groundhopper som også var til stede fikk jeg strøm på mobilen igjen og kjørte mot fergeleiet. Etter et par små stopp for mat i Kungälv og harryhandel lenger nord ankom jeg litt forsinket Oslo (Jeg havnet midt i opprydningsarbeidet etter en stygg bilulykke ved Vestby), og kunne svært fornøyd etter en fremragende groundhoppingstur til Göteborg-skjærgården ta kveld!


Knippla IK - Fotö GoIF 1-6

Etter mye om og men og en haug med skrinlagte planer for hvordan denne lørdagen skulle brukes sto jeg grytidlig lørdag opp og satte kursen sørover på E6. Etter noen timer befant jeg meg i en fergekø i utkanten av Göteborg, og ti minutter senere befant jeg meg på Öckerö. Etter et lite pitstop på en butikk satte jeg så kursen nordover, krysset en bro over til neste øy, og parkerte ved neste fergekai. Jeg stilte meg deretter i fotgjengerkøen for å komme meg videre, og etter nok en liten fergetur var jeg så på dagens første øy-destinasjon, hvor jeg etter drøye ti minutters spasertur befant jeg meg ved en soleklar kandidat til tittelen «Sveriges snyggaste fotbollsplan», klar for å se division 6-matchen mellom Knippla IK og Fotö GoIF (Eller bare Fotö GIF, som jeg så det sto på noen supportereffekter).


Jeg klarte å få betale inngangsbillett med kontanter, og skuet ut over anlegget, som lå utrolig idyllisk til med utsikt over sundet mellom de sammenvokste øyene Källö og Knippla i vest og Björkö i vest. For en helgelending som meg var miljøet her i Göteborg-skjærgården på samme tid hjemmekoselig og eksotisk. Ikke bare var det helt fremragende fergeforbindelser, det var også masse folk, og ikke minst varmt i været!

Et par minutter før annonsert tid ble kampen blåst i gang, og jeg så raskt at her kom det til å bli tungt for hjemmelaget. De hadde 11 navn i lagoppsettet på forbundets nettsider, men ute på banen var det bare 10 av dem som befant seg. Gjestene fra sørenden av øykommunen tok umiddelbart tak i kampen, og etter fem minutters spill ble et frispark slått inn og kjempet i mål til 0-1!



Ikke lenge etter måtte bortelagets kaptein ut med skade, men i motsetning til sine motstandere hadde de faktisk innbyttere å sette inn, så det fikk liten påvirkning på kampbildet. I det 18. spilleminutt kom 0-2, og det var egentlig ganske overraskende at vi vel 70 frammøtte ikke fikk se flere mål i 1. omgang.


Etter en rekordrask pause som fikk meg til å øyne et lite håp om å rekke en tidligere ferge enn først planlagt gikk det bare tre minutter før vi fikk neste scoring. Igjen var det de gulsvarte som satte ballen i mål, og med 0-3 var det lille håpet Knippla kanskje hadde om å komme tilbake i kampen ettertrykkelig knust.


Etter at Fotö litt før timen var spilt gikk opp i 0-4, kom det noen minutter senere et nytt frisparkmål. Denne gangen var det KIK som hadde fått frispark, og skytteren klarte å skvise ballen inn mellom stolpen og målvakten. 1-4, og noen på tribuneplass ropte noe om et comeback.


Spoiler alert: Dette comebacket kom aldri. Da vi kom til sluttminuttene av kampen sto jeg og vurderte å stikke tidlig for å rekke ferga og dermed avspark på kamp nummer to for dagen, men siden jeg droppet dette fikk jeg 2-3 minutter før det hele var over i rask rekkefølge se de gulsvarte øke til 1-5 og 1-6.

Dette var også resultatet da dommeren blåste av, og jeg stormet avgårde mot ferga. Det irriterer meg fortsatt at jeg ikke spurte nevnte dommer om haik, for han rakk nemlig båten, i motsetning til meg som måtte sitte på fergekaia og tvinne tommeltotter i 25 minutter til neste båt, og dermed kom et par minutter for sent til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 11. april 2026

Kareby IS - IF Vardar/Makedonija 4-1

Etter ei litt kort arbeidsuke plukka jeg opp Jon Are og sammen forserte vi fredagsrushet sørover ut av Oslo. I Uddevalla ble det tid til litt shopping og spising, før vi til slutt kom fram til åstedet for division 4-kampen mellom Kareby IS og IF Vardar/Makedonija.


Inngangen til banen var hundre prosent Swish-basert, så vi fikk dessverre ikke betalt for oss (Selv om en av Kareby-spillerne på vei ut fra oppvarminga var mer enn villig til å ta imot pengene mine), men slapp heldigvis inn uansett. Vi tok plass bakerst på den lille tribuna, og fikk derfra se innmarsj og myntkast før kampen tok til.


Gjestene (som jeg første gang så i 2019) kom godt i gang, men etter to og et halvt minutt ble et perfekt timet løp fra hjemmelaget satt i gang ved midtbanen, og noen sekunder senere sto det 1-0, til stor frustrasjon for de mange bortesupporterne som sto rundt det hjørnet av tribuna vi hadde plassert oss på.

Etter dette handlet det meste lenge om Vardar, og det var ikke veldig overraskende da vi rundt 150 frammøtte fikk se dem utligne like før omgangen var halvspilt. 1-1, og Karebys norske keeper, kaptein og trener var nokså frustrerte.


Bortelaget fortsatte å presse på, men det ble lite sluttprodukt av det, og rett før pause var det vertskapet som kom nærmest en ny scoring, da de først satte ballen i stolpen, før skuddet som kom etter returen ble satt utenfor. Det var dermed fortsatt ett mål til hvert av lagene da dommeren blåste av omgangen.


Etter en kjapp hvil fortsatte kampen, og igjen var det de hvitkledde som så sterkest ut, men fortsatt skapte de lite. Dette straffet seg knallhardt da vi i det 68. spilleminutt fikk se samme mann som hadde gjort det første målet varte opp med en nydelig prestasjon som ga 2-1.


Knapt ti minutter senere kom også 3-1, og med hattricket for Denis Taku i boks mistenkte jeg at det hele var avgjort. De makedonskinspirerte gjestene satte inn en voldsom sluttspurt, men i stedet for noen redusering kom også 4-1 rett etter at overtiden var satt i gang, og da blåste dommeren like godt av kampen rett etter spillet var gjenopptatt.

Kampen endte altså 4-1, og vi kunne ta fatt på hjemturen, som heldigvis viste seg å bli høyst begivenhetsløs. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 2. november 2025

IFK Kumla - Sävedalens IF 2-0

Etter at kampen jeg hadde tenkt å se denne lørdagen ble flytta til en bane jeg hadde fra før, så jeg i stedet tok den banen på tirsdag, så hadde det åpnet seg en mulighet for å få nok en ny bane i Sverige i dag. Jeg sto derfor tidlig opp, satte kursen østover, og etter en pitstop i Charlottenberg kom jeg til slutt fram til småbyen Kumla rett sør for Örebro, og fant fram til fotballbanen hvor det var klart for kvalifiseringskamp til neste års division 2 mellom IFK Kumla og Sävedalens IF.


Sävedalen hadde endt på andreplass i sin avdeling i division 3, og deretter slått ut Säffle fra naboavdelinga i første kvalikrunde, mens IFK Kumla hadde kommet tredje sist i sin division 2-avdeling, og attpåtil hadde laget fra Göteborg-forstaden vunnet første oppgjør mellom de to 1-0. I et forsøk på å friste flest mulig på kamp for å støtte laget i jakten på de to målene som trengtes ble det derfor i dag fristet med gratis inngang, noe som så ut til å ha en viss effekt, da det strømmet til godt med folk.

Etter en liten sistelitenreparasjon av det ene målnettet var det klart for avspark, og hjemmelaget tok snart tak i kampen. Det aller meste skjedde foran de tilreisendes målvakt, men lenge var det eneste de blåhvite fikk ut av dette overtaket ett og annet hjørnespark. Jeg gjorde et forsøk på å telle publikummet, og kom fram til at det var et sted mellom 250 og 300 frammøtte, hvorav en solid kontingent bortefans.


Vi hadde akkurat passert en halvtime av kampen da det endelig løsnet for IFK-erne fra Närke. Et angrep endte slik det skulle, og plutselig sto det 1-0, altså 1-1 sammenlagt, og alt var vidåpent!


Noen minutter senere ble det litt dramatisk da Kumla-keeperen plutselig lå nede og måtte ha behandling, og da han endelig kom seg på bena igjen haltet han stygt, noe som bare ble verre og verre utover i kampen. Tross skaden ble det ikke flere mål i første omgang, så det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk til pause.

Etter et lite kvarter kom kampens aktører igjen ut fra kjelleren under den fancy tribuna her i idrettsparken i Kumla, og da di igjen inntok kunstgresset merket jeg meg at gjestene nå gjorde et par bytter. Om det var byttene som gjorde utfallet skal være usagt, men nå syntes jeg rødtrøyene så mye farligere ut enn de hadde gjort i første omgang. Scoringer ble det likevel ikke noen av, og da ballen et lite kvarter ut i omgangen endelig gikk i nettet bak mannen i grønt etter en corner hadde dommeren blåst frispark utover.


Dette skremmeskuddet var tydeligvis det hjemmelaget trengte for å våkne opp igjen, og de arbeidet seg nå inn i kampen igjen, men tross flere store sjanser ville visst ikke ballen i mål flere ganger denne lørdagsettermiddagen. Jeg hadde mentalt begynt å forberede meg på ekstraomganger, og til og med begynt å tenke på hvordan jeg skulle filme en eventuell straffekonk da en Kumla-spiller ble revet overende i feltet og alle forventet at det skulle bli straffespark til hjemmelaget med ti minutter igjen å spille.


Alle forventet som sagt straffe, men det viste seg at «alle» i dette tilfellet betød alle unntatt de tre svartkledde. Ingen av dem mente det hadde skjedd noen ulovligheter, og dermed ble tenningsnivået hos vertskapet enda et lite hakk høyere. I det vi passerte 87 spilte minutter kulminerte dette i at ballen etter et fint angrep ble hamret i mål til 2-0! Vanvittig jubel hos vertskapet, mens Sävedalen nå innså at det så meget dårlig ut for opprykksdrømmen deres.


Da vi gikk inn i overtiden ble det varslet seks minutter tillegg, og med en keeper som knapt var gangfør kunne dette bli en tøff storm å ri av for IFK Kumla. Likevel ble det mest dramatiske som skjedde på overtid at en spiller som hadde blitt byttet ut klarte å pådra seg rødt kort, og da klokken passerte 97 minutter ble hjemmelaget stoppet fra å ta et frispark på midtbanen av at dommeren blåste av kampen. Det sto fortsatt 2-0, nedrykket var avverget og glade kumlinger (jeg håper virkelig at dette ikke er demonymet for personer fra Kumla) gikk rundt og gratulerte hverandre, mens helt utslåtte sambygdinger av Björn Rosenström lå strødd utover banen!


For bortelaget ventet drøye tre timer i buss hjemover, tre timer som nok kom til å føles betydelig lengre enn de fire timene som ventet meg på veien tilbake til Oslo. På veien la jeg for øvrig inn litt shopping, og fikk dermed en bedre biffmiddag da jeg kom hjem etter en strålende fotballdag i et helt greit novembervær.