Landvetter IS - Sävedalens IF 3-1

Etter å ha vært hjemme i nord forrige helg og spilt trombone så jeg fram til å få tatt en dobbel i Sverige igjen denne lørdagen. Da jeg våknet tidlig på morgenen gikk jeg inn på SvFFs nettsider, og oppdaget der at kampen jeg hadde tenkt å se i Dalsland klokka fire på ettermiddagen var avlyst. Nå var gode råd dyre! Jeg hev meg rundt og la en ny plan, spratt ut i bilen og satte kursen sørover i stedet for østover, og kom etter noen timer fram til nabolaget til Göteborgs flyplass hvor det skulle spilles treningskamp mellom Landvetter IS og Sävedalens IF.

Etter å ha parkert fikk jeg sett meg litt rundt på det flotte anlegget hvor to kunstgressbaner lå badet i vårsol, og det selv om kiosken på klubbhuset så veldig stengt ut ble rigget til en liten adhoc-kiosk på den helt nydelige tretribuna. Dersom klubben din planlegger å bygge tribune, dra til Landvetter og studér hvordan den de har der ser ut!

De to lagene som møttes holder til vanlig til i hver sin divisjon, og det ble raskt klart at det var vertskapet som ikke bare på papiret så sterkest ut her. Selv om den første nettkjenningen til de grønnkledte ble helt riktig annulert for det som i håndball ville blitt kategorisert som «brøyt», så tok det ikke veldig lang tid før vi fikk en tellende scoring. Det måtte riktignok et lite volleyballslag etter en corner til så det ble dømt straffespark, men straffeskytteren gjorde ingen feil og vi fikk 1-0 rett før kvarteret var spilt.

Foran de omlag trekvart hundre som var på plass fortsatte hjemmelagets dominans, og i det 24. minutt kom 2-0. Det begynte nå å bre seg en del frustrasjon hos gjestene fra den andre sida av Knipeflågsbergen, og dommeren måtte ved en anledning si klart fra til en spiller at det var bare en persons meninger som var relevante her, og det var hans egne. Spillerne måtte bare finne seg i å akseptere det som ble dømt!

Landvetter fortsatte å ha kontroll, og på overtid før pause ble også 3-0 satt inn, denne gang som følge av et hjørnespark som ble stusset i nettet.

3-0 ble dermed pausestillinga, og jeg kunne inspisere den tidligere nevnte kiosken. Det viste seg at hun som bemannet (for ikke å si bekvinnet) den opprinnelig var norsk, og da hun så Forza Tromsø-logoen på hettegenseren min kunne hun røpe at hun var på cupfinalen i 1986! Siden jeg ikke kunne swishe fikk jeg påspandert en Trocadero og en sjokolade, fordi det var så mye styr hvis jeg betalte med kontanter. Service på høyt nivå!

Da andre omgang ble sparket i gang hadde Sävedalen byttet nesten hele laget sitt, og jeg var virkelig spent på hvordan dette ville påvirke det som foregikk ute på kunstgresset. Det viste seg at enten hadde de virkelig byttet seg opp, eller så hadde vertskapet sluppet foten kraftig av gasspedalen, for rødtrøyene var nå betydelig mer med på notene enn de hadde vært før hvilen. Det ble likevel ikke særlig skummelt for hjemmelaget, men etter nesten 80 minutter av kampen raknet det litt bak. En Sävedøl (Heter det det på svensk?) ble revet overende i feltet, og dommeren skrittet på ny opp 11 meter fra mållinja. Heller ikke denne gangen ble det gjort noen feil, og vips sto det 3-1.

De siste drøye ti minuttene av kampen besto stort sett av at gjestene sto og stanget mot en grønn vegg, så da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-1, og mens hjemmelagets spillere jublet hastet jeg mot bilen for å fortsette mot dagens andre kamp litt lenger nordøst.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.