Viser innlegg med etiketten trollhättans fk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trollhättans fk. Vis alle innlegg

søndag 23. mars 2025

Trollhättans FK - Syrianska FK Lidköping 0-1

Etter å ha forlatt kampen i Landvetter gikk turen videre nordøstover langs Göta Älv. Jeg passerte småbyen Trollhättan, og kom til Vargön, som er en forstad til nabobyen Vänersborg. Her var det klart for nok en treningskamp, denne gangen mellom to divisjonskolleger fra nivå fem, Trollhättans FK og Syrianska FK Lidköping.


Jeg tror jeg tidligere har påpekt viktigheten av ikke å forvirre Trollhättans FK med FC Trollhättan, Trollhättans IF, IFK Trollhättan eller Trollhättans BoIS, så det skal jeg ikke utdype så mye mer om denne gangen. Gjestene er et av de mange Syrianska-lagene i svensk fotball, hvor det nok er de fra Södertälje med sine sesonger i Allsvenskan som er de mest suksessfulle, men dette var altså laget fra Lidköping på motsatt side av den store halvøya Kålland som stikker ut i Vänern fra sør, og lagene hadde valgt å møtes på nøytral grunn på kunstgressbanen på anlegget til Wargöns IF, Hallevi.

Selve gressbanen så riktig så lekker ut med en flott tribune på ene sida og nye innbytterbenker under bygging motsatt, men for å skåne gresset til seriestart var det lite aktuelt med noe fotball der nå midt i vårløsninga. Kunstgressbanen så ganske ny ut, og jeg tok plass langs gjerdet sammen med omlag 30 andre for å se hva som kom til å skje når dommeren blåste i gang oppgjøret.

Svaret på spørsmålet om hva som skulle komme til å skje var ganske enkelt. Fint lite. Da dommeren igjen blåste og sendte lagene i garderobene sto det 0-0, og jeg hadde notert meg omtrent 0-1 i målsjanser etter et skudd som hjemmelagets keeper måtte hoppe litt for å slå over tverrliggeren.


Etter pause fortsatte måltørken lenge, og jeg begynte å frykte at rekka med kamper som ikke hadde endt 0-0 nå skulle ta stopp etter å ha vart siden juli i fjor sommer. Da en av Syrianska-spillerne pådro seg et rødt kort med vel tjue minutter igjen å spille fikk jeg dog tent et lite håp, men når sant skal sies virket Trollhättan-laget fryktelig tannløse.



I det 80. minutt klarte laget fra Lidköping å kjempe seg til et hjørnespark, og da dette ble slått traff det perfekt på panna til en medspiller som stanget ballen i mål til 0-1. Godt gjort i undertall!


Etter dette prøvde de rødhvite desperat å sette inn en sluttspurt, men flere scoringer ble det ikke, og da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 0-1. Jeg tuslet bort til parkeringa og fikk satt mobilen på en sårt etterlengtet lading, mens jeg satte kursen hjemover via et par-tre pitstops.

På grensa opplevde jeg en spenstig variant, da det slik som så mange ganger før var sånn at alle bilene ble geleidet innom tollstasjonen for visuell inspeksjon. Jeg ble stoppet og spurt hva jeg hadde gjort, og da jeg fortalte at jeg hadde brukt dagen på breddefotball spurte tolleren meg hva jeg het, og etter jeg hadde presentert meg kunne han fortelle at han fulgte meg på twitter. Jeg lovet (som sant var) at jeg ikke hadde noen ulovligheter med meg, og kunne fortsette hjemover for å få i meg en fremragende biff jeg hadde investert i på veien.

mandag 20. juni 2022

Trollhättans FK - IFK Hjo 4-0

Etter lørdagens to kamper (Kristinehamn og Kumla) sto jeg søndag opp og nøt en solid frokost på hotellet mitt, før jeg innså at klokka var blitt så mye at det var på tide å dra. Satte kursen sørvestover langs Vänerns sørbredd, og etter en liten æresrunde rundt Hunneberg kom jeg til Stavrelunds IP i utkanten av Trollhättan, der det var klart for division 4-kamp mellom Trollhättans FK (Som altså ikke må forveksles med FC Trollhättan) og IFK Hjo.

Inne på det flotte anlegget med flere gressbaner fant jeg fram til riktig bane, og konkluderte med at dette nok kom til å bli varmt. Kombinasjonen av avspark klokka 13, strålende sol, og sommertid gjorde at det var svært få steder å finne skygge rundt banen, så jeg var spent på hvordan dette skulle gå.

Da lagene entret banen så jeg til min store overraskelse at IFK Hjo ikke stilte i IFK-lagenes vante blåhvite farger, men derimot i knall orange trøyer. Dette lot til også å overraske han som var ansvarlig for ballhenterne, for etter noen minutter ble han observert i friskt driv rundt banen med grønne vester til småttisene som var utplassert på strategiske steder, da de opprinnelig var satt opp med orange.

Hjemmelaget tok raskt tak i kampen, og presset gjestene bakover. De store sjansene lot likevel vente på seg, og den største muligheten vertskapet kom til i første omgang ble ødelagt av en litt overivrig dommer. Etter en forseelse på midtbanen ble det raskt blåst frispark, til stor frustrasjon for han som fikk ballen og var i ferd med å komme alene gjennom Hjo-forsvaret. Dommeren la seg flat og kom med en lang rekke «förlåt», men sjansen var like fullt borte.

Jeg hadde oppdaget at det var litt skygge i sørenden av banen, så jeg stilte meg der, og fikk bivåne flere tilfeller av det som nok er et av fotballens aller mest undervurderte rivalerier: Kampen mellom ballhenterne om hvorvidt han som står nederst på langsida eller han som står ytterst på kortsida skal hente ballen når den går ut omtrent helt ved hjørneflagget!

Da det etter 45 varme minutter ble pause inntok jeg kiosken og kjøpte det eneste som dugde i denne varmen, en is.

Om hjemmelagets spiller også hadde spist is i pausen vet jeg ikke, men de holdt iallfall hodene iskalde da de kom tilbake på banen, og fra dommeren blåste i gang andre omgang tok det ca 30 sekunder til vi hadde fått 1-0!

Etter måltørken i første omgang fikk vi nå en liten ketsjup-effekt, for før det var spilt fem minutter av omgangen kom også den andre scoringen, og nå virket det veldig langt fram for IFK-erne å skulle få noe med seg hjem til Hjo.

TFK fortsatte å dominere kampen, men med tomålsledelse virket det ikke som de hadde så lyst å ta sjanser for å vinne. Vi tett oppunder 100 som var tilstede måtte derfor vente helt til det 84. minutt før det igjen raknet for gjestene og 3-0 kom.

Det viste seg bare halvanna minutt senere at dette ikke var nok. Et skudd passerte HJO-keeperen som kanskje burde kunne tatt det, og dermed sto det 4-0 i det vi gikk inn i overtiden.


Det skjedde ikke mer nå, så da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 4-0, og Trollhättans FK kunne juble for en solid seier, mens jeg hastet mot parkeringa for å sette kursen mot dagens neste kamp, som også var et aldri så lite jubileum for meg!

søndag 27. februar 2022

IFK Trollhättan - Trollhättans FK 4-6

Etter å ha forlatt dagens første kamp satte jeg kursen sørover det korte stykket til nabobyen Trollhättan. Her fant jeg først litt relativt rimelig bensin, før jeg svingte inn på parkeringsplassen utenfor Edsborg IP, og så at det strømmet på med andreballjakkekledde karer. Jeg hadde utvilsomt funnet rett sted for treningskampen og byderbyet mellom IFK Trollhättan og Trollhättans FK.

Etter å ha sittet i bilen og fått i meg varmen gikk jeg etterhvert inn på anlegget og så meg litt rundt. Her var en flott gressbane med friidrettsfasiliteter, og en imponerende tribune. Det er her FC Trollhättan spiller sine kamper på nivå tre, men kveldens treningskamp skulle gå på kunstgresset like ved hvor det nå foregikk slutten på en kamp mellom to jentelag. Tribunene her var ikke akkurat så imponerende som den på gressbanen, men til gjengjeld var det en helt rå ståtribune i tre på kortsida! For øvrig ble dette mitt 450. stadion i Futbology-appen!


Da avspark i derbyet nærmet seg var vi rundt 30 tilstede, og det tok ikke mer enn drøyt fem minutter før den første scoringen kom. En IFK-spiller herjet litt med det kortreiste bortelagets forsvar, og vips sto det 1-0.

Før klokka viste ti spilte minutter hadde også TFK vist seg fram, og der IFK-målet i stor grad var en enkeltprestasjon var det kollektivet som sto bak utligningen til 1-1.

Det kom stadig sigende til flere tilskuere, så på det meste halvveis ut i første omgang var vi nok nærmere femti personer tilstede, samt et ukjent antall kaier og kråker som virket å ha en beef om hvem av dem som skulle få overnatte i flomlysmastene på stadionet rett ved. På kunstgressbanen var flomlysene lite attraktive som overnattingssted, og nå som den lave kveldssola hadde forsvunnet så man også hvor lite effektive de egentlig var. Tross stadig dårligere lysforhold, da dommeren noen minutter etter halvtimen var spilt blåste i fløyta og pekte mot straffemerket var det ingen grunn til å betvile hans vurdering. Straffen ble sikkert satt i mål, og rødtrøyene hadde snudd kampen til 1-2!


1-2 sto seg til pausen, som for øvrig i beste breddefotballtradisjon ble holdt ganske kort. Etter pause tok det litt tid før det begynte å skje noe, men når det først løsnet så ble det litt ketsjup-effekt. I det 64. minutt utlignet IFK, i det 65. minutt tok TFK igjen ledelsen, i det 69. minutt økte de rødkledde til 2-4, og i det 70. minutt kom også 2-5!

Bare fem minutter etter det jeg trodde virkelig var spikeren i kista for de blåhvite vartet de så opp med en perle av en langlobb som satte 3-5 og igjen ga dem kontakt med motstanderne, men i det klokka mi viste 82:15 kom så 3-6.

IFK fortsatte å jobbe som besatte for å prøve å redde æren, og i kampens siste spilleminutt kom det som nok var deres beste mål i dag. Med 4-6 på tavla og omtrent null tid igjen å spille løp likevel en av spillerne inn i målet for å hente ballen, men etter at spillet igjen var satt i gang ble det ikke tid til flere scoringer, og Saab- og filmbyderbyet endte dermed med en solid seier til Trollhättans FK, noe som egentlig bare skulle mangle da de spiller en divisjon over motstanderne.

Jeg hastet til bilen for å få varmen i meg igjen, og tok nå korteste vei hjem igjen langs E6 gjennom Bohuslän og Østfold.