Viser innlegg med etiketten division 5. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten division 5. Vis alle innlegg

mandag 5. oktober 2026

Årjängs IF - IFK Ås 9-1

Etter drøye to timer på veien fra dagens første kamp svingte jeg rett etter at kampen var blåst i gang inn ved et stadion jeg hadde besøkt før. Denne gangen skulle jeg dog på kunstgressbanen like ved, og se kvalifisering til neste års division 5 mellom Årjäng (Som hadde endt årets div 5 tredje sist på tabellen) og IFK Ås (Som hadde endt nest øverst i sin avdeling i division 6).


Som sagt var kampen alt satt i gang da jeg kom, men jeg fikk bekreftet av han som betjente den noe provisoriske kiosken som var satt opp at det ikke var scoret noen mål ennå. Det var likevel ikke spilt mer enn omlag fire minutter av kampen da 1-0 kom, og det favorittstempelet hjemmelaget nok hadde som følge av at gjestene ikke kunne bruke spillerne tilknyttet IF Örnen, som de har en farmerlagsavtale med begynte å bli innfridd.


De gulsvarte fortsatte å ha tilnærmet full kontroll, og tross at gjestene mente det skulle vært dømt offside ble det 2-0 etter et hjørnespark ca 9 minutter ut i kampen.


Det var noe over hundre tilskuere på plass her, og etter at vi hadde fått se hjemmelaget misbruke flere muligheter til å øke ledelsen fikk de etter rundt 25 minutters spill en noe soft straffe. Det ble protestert heftig, men dømt er dømt, og straffen ble satt i mål til 3-0.


Mot slutten av omgangen fikk så IFK Ås mulighet til å presse litt, men det så egentlig ikke veldig farlig ut. En tilsynelatende enkel ball ble satt mot mål, og det så ut til at keeper hadde full kontroll, men plutselig var ballen bak ryggen på ham og trillet over streken til 3-1! Skulle vi få en opphenting?


Reduseringen var noe av det siste som skjedde før pause, og dermed sto det 3-1 mens ÅIF samlet seg rundt benken og dommerne og bortelaget forsvant mot garderobene. Etter et kvarters tid var alle på plass igjen og kampen kunne fortsette.


Årjäng fortsatte å dominere ute på kunstgresset, men bortelagets målvakt hadde en svært god dag mellom stengene, og hindret flere store sjanser fra å bli scoringer. I det 65. spilleminutt (Nå hadde jeg endelig nøyaktig tidtaking) måtte han likevel melde pass etter et hjørnespark og ledelsen var økt til 4-1.


Under to minutter senere ble det så dømt frispark ganske langt ute på banen, og vi fikk se et fremragende skudd som tok Årjäng opp i 5-1.


Etter knapt 77 minutters spill kom så 6-1, før 7-1 ble satt inn tre og et halvt minutt senere. Det var så knapt fem minutter igjen til full tid da 8-1 ble hamret inn etter et hjørnespark.


Den siste spikeren i kista kom med 88:40 på min stoppeklokke, og det hele endte dermed 9-1. Jeg trodde jeg nå skulle dra hjem, men fikk til min store overraskelse se det bli gjort klart til straffekonk. Det viste seg at man i denne kvalifiseringsturneringen avslutter alle kamper med en straffekonk, sånn at dersom to lag mot formodning skulle ende helt likt, så vil man ha en «tie-breaker» som kan avgjøre endelige plasseringer uten noen omkamper.


Jeg tok derfor plass for å se straffesparkkonkurransen også, og fikk se en rekke gode straffer, og noen gode redninger.


Etter fem straffer til hvert lag sto det 4-4, og det ble tatt to straffer til for hvert lag, før det endte med at Årjäng også stakk av med seieren her!

Jeg satte nå kursen vestover, og kunne etter litt shopping og bensinfylling i Töcksfors krysse grensa og høre på radioen at Norges landslag gikk på sitt tredje strake tap i Nations League.

IFK Trollhättan - Göta BK 2-1

Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg etter hvert for at denne søndagen skulle brukes til svensk breddefotball. Jeg sto derfor tidlig opp, innså at Martin som hadde ymtet frampå om å bli med var en tapt sak og satte kursen sørover alene. Jeg kom i god tid før avspark fram, hørte ferdig sist episode av Pyro og Pivo, og gikk så inn på anlegget hvor det var klart for siste serierunde i division 5 Västergötland NV mellom IFK Trollhättan og Göta BK.


Sportslig sett var utgangspunktet her ganske enkelt. Hvis serieleder Arentorp/Helås skulle gå på et tap i sin kamp ville IFK Trollhättan gå forbi dem dersom de vant denne kampen. Det var derfor ingen stor overraskelse at de blåhvite kom godt ut fra startblokkene etter at kampen noen minutter forsinket ble blåst i gang. Han som på mystisk vis ikke klarte å sette den første enorme sjansen til hjemmelaget i mål kan likevel trøste seg med at det uansett var dømt offside, så en eventuell scoring ville blitt annullert.


Vi rundt hundre frammøtte fikk se IFK-erne stange og stange mot mål, før lagets kaptein omtrent halvveis ut i omgangen endelig fikk uttelling. Ballen ble hamret inn omtrent fra 16-meteren, og man kunne juble vilt for 1-0.


Hjemmelaget fortsatte å dominere selv om gjestene nå og da var på kortvarige besøk i motsatt ende av banen, og det framsto etter hvert smått utrolig at ikke ledelsen var større. Dette var nok noe av grunnen til at det begynte å bre seg litt frustrasjon hos vertskapet, og dommeren måtte etter hvert ta en alvorsprat med trenerteamet for å få dem til å roe seg litt ned.

Mer alvorsprat ble det da vi rett før pause fikk se en av gjestene bli stygt taklet rett foran IFK-benken. Dommeren og AD1 konfererte litt mens han fikk behandling, men da han ble båret av banen endte det ikke mer alvorlig enn med et gult kort.


Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene kunne gå i garderobene for å få roet seg ned litt, noe jeg tror var ganske påkrevd. Han som hadde måttet forlate banen var for øvrig neppe aktuell for noen retur, ettersom han nå ble båret fra benken til garderoben, med en ispose grundig tapet til ankelen.


Om trollhätteborna på banen visste det vet jeg ikke, men rapportene fra serieledernes kamp sa at de også hadde tatt ledelsen. Her i Trollhättan kunne man uansett ikke gjøre annet enn å vinne selv og håpe at ting skulle snu i den andre kampen. Igjen måtte vi vente omtrent halvveis inn i omgangen før det kom noe mål, og igjen var det en IFK-spiller som var sist på ballen. Dessverre for de blåhvite gikk ballen i samme mål som i første omgang, altså var det et ganske forferdelig selvmål vi hadde fått bivåne.

Vertskapet hadde byttet ut sin lagkaptein nå, men han som nå hadde armbindet ville ikke være noe dårligere enn hva kompisen hadde vært i første omgang, og sørget i det 72. spilleminutt for å hamre inn 2-1 og ny ledelse til hjemmelaget.


Da vi nærmet oss slutten av kampen så jeg plutselig at dommeren gikk bort og snakket litt med sin assistent på ny, mens han gestikulerte mot klokka si. Da han kom tilbake inn på banen blåste han av oppgjøret, selv om stadionuret bare sto på 86 minutter! Det virket som om han hadde fått noe trøbbel med sin egen klokke, og siden de ikke hadde annet offisielt ur valgte de å bare blåse av! Heldigvis ledet nå Arentorp/Helås stort i sin kamp, men om de hadde gått på et tap ville jo dette vært en potensiell storskandale, ettersom Göta BK hadde blitt fratatt 4 minutter pluss tilleggstid de kunne brukt på å utligne!


Jeg innså uansett at jeg på grunn av den framskynda kampslutten kunne rekke en kamp jeg egentlig hadde avskrevet, så mens jeg så dommertrioen sto og diskuterte med en fra teamet til IFK Trollhättan hastet jeg mot bilen og satte kursen nordover på E45, mens jeg så at antatt ankomsttid til neste kamp minutt for minutt nærmet seg annonsert avsparktid.

søndag 20. september 2026

Enköping United FK - Vattholma IF 5-1

Etter den første kampen i dag ventet 75 minutter i bilen, og heldigvis gikk kjøreturen helt problemfritt. Jeg kunne dermed med fem minutters margin til kampstart parkere utenfor fritidsområdet Korsängen i Enköping, og ta meg inn til kunstgressbanen hvor det ventet en kamp i division 5 mellom Enköping United og Vattholma.


Noe av det første jeg la merke til var at det tydeligvis rådet en viss uenighet om bortelagets skrivemåte. Mens både Futbology og SvFF skrev Vattholma med enkelt-v (som jeg har valgt å gjøre i denne bloggposten også), brukte det orange laget selv dobbelt-v (Altså w) både i logo, på klubbtøy og på nettsider. Jeg antar egentlig at W-varianten er riktig, men velger likevel for enkelhets skyld å følge app og forbund her.

Akkurat i det kampen skulle starte kom det en fæl regnbyge, men denne var heldigvis raskt overstått, og vi rundt tretti frammøtte kunne nyte kampen relativt tørre. Det ble raskt klart at vertskapet var et bedre lag enn sine motstandere, og i det 13. spilleminutt kom 1-0, før ledelsen ble doblet til 2-0 3-4 minutter senere.


Resten av omgangen fortsatte Enköping United å se sterkest ut, men samtidig var det klart at de ikke var usårlige, selv om bortelaget slet lenge med å utnytte de få mulighetene de kom til. Først to-tre minutter før pause skulle det lykkes etter at vertskapets målvakt hadde spilt seg selv ut av sekstenmeteren, og dermed sto det 2-1 da lagene fikk et lite kvarter pause.

Etter hvilen hadde lite forandret seg i kampbildet. Om noe så kanskje hjemmelaget enda et hakk mer dominante ut, og det var høyst fortjent da de gikk opp i 3-1 rett før timen var spilt.


Drøye ti minutter senere fikk de på ny ballen i nettet, men denne gangen ble det dømt offside. En tilskuer som satt rett bak assistentdommeren holdt i den forbindelse på å le seg ihjel, ettersom han var høyst uenig i denne avgjørelsen. Med 76:50 på stoppeklokka kom likevel 4-1-målet, til bortelagets målvakts store irritasjon.


Ledelsen var aldri truet, og i det 88. spilleminutt kom også 5-1. Dette ble sluttresultatet, og jeg kunne i høy hastighet sette kursen mot bilen for å komme meg det korte stykket bort til byens hovedstadion hvor dagens siste kamp ventet.

fredag 18. september 2026

Järla IF FK - Enskede FF 2-0

Fredag morgen sto jeg grytidlig opp, tok første tog til sentrum, og rakk dermed akkurat morgentoget mot Stockholm. Etter noen timer jobbing på toget tok jeg meg ut til forstaden Nacka, hvor jeg inntok min Elfsborg-venninne Annicas leilighet for å jobbe litt til før det ble helg. Etterhvert kunne jeg sjekke inn i gjesteleiligheta i borettslaget hennes, så jeg fikk meg en blund før jeg fikk servert noen fremragende hamburgere hos vertskapet. Deretter tusla jeg det lille stykket bort til kunstgressbanen hvor det skulle være kamp i division 5 mellom Järla og Enskede. 


Det hadde hele ettermiddagen vært et nokså vekslende vær, med noen fæle regnbyger innimellom, så jeg hadde sett meg ut en kamp i divisjonen under som backup, den ble nemlig spilt inne i boblehallen som lå like ved banen denne kampen gikk på. Værvarslet så dog lovende ut, så jeg valgte å bli under åpen himmel, der de gule flomlysene fortvilet prøvde å lyse opp matta såpass at man så noe.

Tross at jentekampen som pågikk da jeg ankom ikke ble blåst av før fem minutter før annonsert tid for herrekampen klarte man å få ryddet unna overflødige mål og satt opp hjørneflagg så raskt at klokka bare var ca et halvt minutt over åtte da dommeren blåste i gang oppgjøret.


Foran det jeg etterhvert kom fram til var omtrent tretti tilskuere syntes jeg lenge det var gjestene fra sørvest som så farligst ut, men dette gjaldt stortsett på de midterste delene av banen. Sluttprodukt foran mål ble det lite av, og det var på ingen måte noe ran da hjemmelaget gikk opp i 1-0 etter et frispark i det 25. minutt.


Scoringen endret egentlig lite av kampbildet, fortsatt syntes jeg Enskede hadde veldig mye av spillet, og jeg hadde egentlig begynt å forberede meg til at det fortsatt kom til å være en ettmålsledelse når lagene gikk til pause, da plutselig bortelagets keeper rotet det til for seg selv og tapte en mann mot mann-duell rett utenfor femmeteren. Han som plutselig var alene gjennom gjorde ingen feil, og vips sto det 2-0 med 42:40 på min stoppeklokke.


2-0 var fortsatt stillinga da det ble pause, og mitt håp om en kort «breddepause» forsvant fort da jeg så at både hjemmelaget og dommertrioen gikk mot garderoben. Etter knapt ti minutter var så gjestene klare for å fortsette, men uten motstandere og dommere måtte de fint finne seg i å vente til alle de andre var på plass.

Etter at kampen kom i gang igjen fortsatte Enskede å prøve å få ballen i mål, og etter knappe ti minutter fikk de uventet hjelp. I en situasjon der Järla fikk frispark på 20-25 meters hold klarte en av hvittrøyene ikke å slutte å klage til dommeren, så til slutt fikk han rødt kort! Det ventet altså nå minst 35 minutter der hjemmelaget skulle forsvare ledelsen sin med bare ti mann på banen.

Som ventet medførte dette en ganske stor endring i kampbildet. Nesten alt handla om Enskede nå, men ikke snakk om at ballen ville i mål. Det kom noen helt ville sjanser, men et stolpetreff var det nærmeste de sortkledde kom. Selv om det ble lagt til nesten ni minutter, flere scoringer fikk vi ikke, så da kampen til slutt ble blåst av kunne vertskapet juble for 2-0 og tre hardt tilkjempete poeng.

Jeg tok beina fatt og kom meg i hus igjen, og kunne etter å ha fått publisert denne bloggposten samle krefter til en intens lørdag hvor planen er å se hele tre kamper.

torsdag 17. september 2026

Bråtens IK - Villastadens IF 1-0

Da det hadde åpnet seg en mulighet for en onsdagskamp i Karlskoga med tidlig avspark og dermed også hjemkomst til et folkelig tidspunkt var jeg snar å legge inn i kalenderen at jeg skulle avspasere etter lunsj. Etter litt jobbing ble bilen inntatt og kursen satt østover, bare for å måtte stoppe pga en ulykke rett øst for Årjäng. Heldigvis fant jeg en omkjøringsmulighet, og kunne fortsette, til jeg et lite kvarter før avspark kunne parkere ved banen hvor det var klart for kamp i den värmlandske division 5 mellom Bråtens IK og Villastadens IF.


Begge lagene hadde jeg sett i aksjon før, men dette var altså mitt første besøk i denne forstaden til Karlskoga (Som for øvrig er barndomstraktene til Stig Nilsson som jeg spiller sammen med i USO!). Gressbanen her hadde ikke flomlys (Derfor avspark alt 1730 nå i dag), og lå ved en skole i et strøk ellers preget av eneboliger. Etter å ha klarert kveldens antrekk med dommerne plasserte jeg meg på den lille tribuna, og fikk inn mot avspark selskap av flere andre her. Myntkast ble tatt, og så var det klart for kamp.


Ut fra tabellsituasjonen var det gjestene fra Kristinehamn som hadde mest å spille for, ettersom det skulle mye til for at Bråten rotet seg inn i nedrykksstriden, mens de gulkledde med seier ville feste et grep om andreplassen i avdelinga som ville gi opprykkskvalik. Det var likevel blåtrøyene som så friskest ut i den sterke vinden, som de også var flinke til å utnytte til sin fordel, blant annet på et par hjørnespark hvor ballen fikk god retning mot mål uten at VIF-keeperen lot seg overliste.

Det tok likevel sin tid før vi fikk noen scoring, men i det 28. minutt raknet det bak hos Villastaden, og vi fikk 1-0 og stor jubel!


Bråten var faktisk også etter dette nærmere å doble ledelsen enn hva gjestene var utligning, men det sto fortsatt 1-0 da lagene tok seg en hvil. Da alle var på plass på banen igjen fortsatte kampen, og om det var sidebyttet som gjorde utslag vet jeg ikke, men nå så VIF (For meg som nordmann var det nesten litt forvirrende med et VIF som spiller i gult) betydelig skarpere ut enn i første omgang.

Målsjanser fikk vi derimot ikke veldig mange av, men de få som kom var nå stort sett foran Bråtens keeper. Det hele toppet seg mot slutten av kampen da vi knapt ti minutter før slutt fikk se ballen gå i nettet etter et frispark, men dessverre for bortelaget mente dommerne at det hadde vært en offside underveis i hendelsene.


Vi gikk dermed inn i overtiden med fortsatt ledelse til hjemmelaget, og tross flere dødballer hvor Villastaden sendte opp keeper skulle det ikke lykkes for dem i kveld. Kampen ble blåst av, og Bråten kunne dra i gang en stor feiring!


Jeg satte kursen vestover mot Norge igjen, og kunne i god tid før midnatt parkere hjemme i garasjen og innta senga etter å ha besøkt min bane nummer 1093. Gleder meg til en ny svensketur kommende helg!

mandag 24. august 2026

Edet FK - Ardala GoIF 2-2

Da Terje lørdag kveld oppdaget at kampen vi hadde tenkt å se i Värmland hadde blitt flyttet fra 12 til 16 ble det umiddelbart litt panikk rundt bordet, men snart hadde vi kokt sammen en alternativ plan. Søndag sto vi derfor opp, ryddet ut av AirBnB-en vi hadde tilbragt to netter i og satte kursen vestover i stedet for nordover. Et lite kvarter før avspark hadde vi så parkert utenfor og fikk betalt oss inn på stadionet hvor det skulle spilles division 5-kamp mellom Edet FK og Ardala GoIF.



Det som møtte oss her på Ekaråsen i Lilla Edet, et sted kanskje mest kjent for dopapirmerket med samme navn som fotballklubben, var et helt nydelig anlegg som lå inneklemt mellom to knauser. Over den ene knausen gikk adkomststien til en flott liten tribune, og på andre sida, litt i hjørnet var det også en mindre tribune som var litt redusert da det manglet benker på mesteparten av stillaset, men mine medsammensvorne slo seg likevel innledningsvis ned på den ene trebenken som var her.


Etter at avspark var tatt ble vi positivt overrasket av hjemmelaget, som tabellmessig så ut til å være langt dårligere stilt enn sine gjester fra hjertet av «Schlätta». De mørkeblå presset på, og etter halvspilt omgang fikk de endelig uttelling, 1-0, og stor jubel også fra lagets hovedtrener som på grunn av sykdom hadde plassert seg i isolat sammen med hunden sin på klippa motsatt fra benkene og tribuna.


Vertskapet produserte flere store sjanser, og fikk like før omgangen var over nok en gang juble for at ballen lå i nettet. For meg som sto noe dårlig plassert så dette umiddelbart ut som en offside, og selv om AD ikke hadde flagget gikk dommeren ut for å ta en prat med ham. Etter litt debatt kom det en arm i været for å signalisere indirekte frispark, og Ardala hadde sluppet unna med skrekken.

Slippe unna med skrekken gjorde derimot ikke Edet da en av gjestene herjet med forsvaret deres og på imponerende vis klarte både å holde på ballen og deretter få spilt den videre mens han var omringet av motstandere. Han som fikk ballen ladet kanonen og fyrte av et nydelig skudd godt inne i overtiden, og dermed sto det 1-1 da lagene gikk til pause.


Etter pause var det bortelaget som kom best i gang, og nå så Edet mer eller mindre ut som den tabelljumboen de har vist seg å være. Det tok tre minutter før vi fikk en ny scoring, og det var en corner som etter litt om og men endte i mål som gjorde at kampen var snudd til 1-2.


Utover i omgangen ble det etterhvert riktig så ampert, og etter en av situasjonene ble det flere ulike ansamlinger på banen med knuffing som dommerne måtte inn og løse opp. Det ble ganske klart at her kom det til å bli mye tilleggstid, for det tok sin tid å få løst opp i alt dette og få roet gemyttene noe.

Det så egentlig ut som om kampen skulle ende med en borteseier, noe som alt i alt nok ikke hadde vært veldig ufortjent, selv om det etter den gode førsteomgangen Edet hadde levert måtte føles veldig skuffende for dem.

Langt inn i overtiden kom så en siste sjanse til vertskapet. Av en eller annen merkelig grunn valgte en Ardala-spiller å rive overende en motspiller som ikke så ut til å være spesielt involvert i spillet. Dommeren blåste frispark, og dette ble slått inn før det ble headet i stolpen og inn til 2-2!


Kampen ble straks etter dette avsluttet, og det var nok en skuffet gjeng som skulle ta fatt på den lange veien hjem til Ardala, mens jeg og mine kumpaner hoppet i bilen på vei til helgas siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 22. august 2026

IK Svane - Frändefors IF 1-2

Endelig var tiden kommet for årets mest etterlengta groundhoppingevent. Etter fjorårets suksess med tur til Trøndelag, Jämtland og Helgeland var det i år planlagt en helsvensk meny. Påmeldingen var noe lavere enn i fjor, så i stedet for minibuss var det min trofaste Subaru som lastet inn Andreas og Terje, og deretter satte kursen sørover. Etter en pitstop på kullgrillen på Torp-senteret i Uddevalla tok vi fatt på siste lille etappe og kom fram like før avspark til banen hvor det var klart for kamp i division 5 mellom IK Svane og Frändefors IK.


Siden jeg hadde presis sum gikk det til nød å få betalt seg inn med kontanter, og vi fikk se to lag som helt klart hadde høyere ambisjoner enn ferdigheter. Det var hjemmelaget som hadde ballen mest og presset på mot gjestenes mål, men sluttprodukt ble det ikke veldig mye av.


Til stor frustrasjon for de hvitgrønne var det gjestene som først kunne juble, da de etter en halvtime av kampen fikk satt ballen i mål. 0-1, og selv om dette hadde vært noe mot spillets gang fikk Frändefors en svært god periode ute på gressmatta etter dette, så da lagene gikk til pause og det fortsatt var ettmålsledelse føltes det ikke like ufortjent som det hadde gjort da målet kom.

Siden det hadde vært vanskelig nok å få betalt inngangspenger med kontanter valgte vi å stå over å besøke kiosken, men holdt oss på den sjarmerende lille tretribuna. Nå i pausen forsvant også sola bak trærne på motsatt side av banen, så det gikk faktisk an å se noe av det som skjedde.

Etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som i første omgang, men fortsatt var Svane ikke i nærheten av å lage mål. I det 63. spilleminutt klarte derimot Frändefors nok en gang å overliste de bakre rekker hos vertskapet og gå opp i 0-2.


Hjemmelaget ga nok aldri helt opp, men det ble mot slutten tydelig at de trodde mindre og mindre på at de skulle få noe med seg fra denne kampen. Blant de nærmere 70 frammøtte var det sympatisører av begge lag, og et par minutter på overtid fikk endelig hjemmefansen noe å juble for da en av deres menn endelig lyktes med å få ballen i mål til 1-2.

Vi var litt spente på om det var tid til en opphenting, men dommeren blåste av omtrent umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen, og dermed endte kampen med borteseier 1-2. Jeg tok med mine medsammensvorne, og sammen dro vi igjen til Torp-senteret, hvor vi handlet litt forsyninger, plukket opp André som hadde kommet med Flixbus fra Oslo, og satte kursen østover mot helgas overnattingssted.