Trollhättans FK - Syrianska FK Lidköping 0-1

Etter å ha forlatt kampen i Landvetter gikk turen videre nordøstover langs Göta Älv. Jeg passerte småbyen Trollhättan, og kom til Vargön, som er en forstad til nabobyen Vänersborg. Her var det klart for nok en treningskamp, denne gangen mellom to divisjonskolleger fra nivå fem, Trollhättans FK og Syrianska FK Lidköping.

Jeg tror jeg tidligere har påpekt viktigheten av ikke å forvirre Trollhättans FK med FC Trollhättan, Trollhättans IF, IFK Trollhättan eller Trollhättans BoIS, så det skal jeg ikke utdype så mye mer om denne gangen. Gjestene er et av de mange Syrianska-lagene i svensk fotball, hvor det nok er de fra Södertälje med sine sesonger i Allsvenskan som er de mest suksessfulle, men dette var altså laget fra Lidköping på motsatt side av den store halvøya Kålland som stikker ut i Vänern fra sør, og lagene hadde valgt å møtes på nøytral grunn på kunstgressbanen på anlegget til Wargöns IF, Hallevi.

Selve gressbanen så riktig så lekker ut med en flott tribune på ene sida og nye innbytterbenker under bygging motsatt, men for å skåne gresset til seriestart var det lite aktuelt med noe fotball der nå midt i vårløsninga. Kunstgressbanen så ganske ny ut, og jeg tok plass langs gjerdet sammen med omlag 30 andre for å se hva som kom til å skje når dommeren blåste i gang oppgjøret.

Svaret på spørsmålet om hva som skulle komme til å skje var ganske enkelt. Fint lite. Da dommeren igjen blåste og sendte lagene i garderobene sto det 0-0, og jeg hadde notert meg omtrent 0-1 i målsjanser etter et skudd som hjemmelagets keeper måtte hoppe litt for å slå over tverrliggeren.

Etter pause fortsatte måltørken lenge, og jeg begynte å frykte at rekka med kamper som ikke hadde endt 0-0 nå skulle ta stopp etter å ha vart siden juli i fjor sommer. Da en av Syrianska-spillerne pådro seg et rødt kort med vel tjue minutter igjen å spille fikk jeg dog tent et lite håp, men når sant skal sies virket Trollhättan-laget fryktelig tannløse.

I det 80. minutt klarte laget fra Lidköping å kjempe seg til et hjørnespark, og da dette ble slått traff det perfekt på panna til en medspiller som stanget ballen i mål til 0-1. Godt gjort i undertall!

Etter dette prøvde de rødhvite desperat å sette inn en sluttspurt, men flere scoringer ble det ikke, og da dommeren til slutt blåste av kampen sto det fortsatt 0-1. Jeg tuslet bort til parkeringa og fikk satt mobilen på en sårt etterlengtet lading, mens jeg satte kursen hjemover via et par-tre pitstops.

På grensa opplevde jeg en spenstig variant, da det slik som så mange ganger før var sånn at alle bilene ble geleidet innom tollstasjonen for visuell inspeksjon. Jeg ble stoppet og spurt hva jeg hadde gjort, og da jeg fortalte at jeg hadde brukt dagen på breddefotball spurte tolleren meg hva jeg het, og etter jeg hadde presentert meg kunne han fortelle at han fulgte meg på twitter. Jeg lovet (som sant var) at jeg ikke hadde noen ulovligheter med meg, og kunne fortsette hjemover for å få i meg en fremragende biff jeg hadde investert i på veien.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.