Viser innlegg med etiketten rælingen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten rælingen. Vis alle innlegg

mandag 31. mars 2025

Rælingen - Raumnes & Årnes 0-1

Mandagskvelden ble litt uventet ledig, så da fant jeg nok en gang en fotballkamp å se. Hadde avtalt å plukke opp Mattis, Ole Jakob og Sindre på Rommen, men da de skulle dukka opp fikk jeg beskjed om at imponerende nok hadde klart å ikke gå av t-banen der, så jeg måtte kjøre til Stovner og hente dem. Dette gjorde heldigvis ikke at vi mistet noe særlig med tid, så vi var framme på Marikollen i god tid før avspark på fjerdedivisjonskampen mellom Rælingen og Raumnes & Årnes.


Mens jeg sirklet litt rundt på baneområdet tok de andre tre plass bak et gjerde, og vi fikk sammen med omlag seksti andre se svært lite skje ute på kunstgresset. Faktisk var det eneste av betydning som skjedde før pause at ballen trillet i mål etter at en angripende R&Å-spiller var avvinket for offside. Ellers var det ganske festlig å observere at mens bortelaget hadde to spillere ved navn Casper og Jesper var det en på hjemmelaget som hadde Bastian som mellomnavn. Noen Jonatan var ikke å se, men Jonas er kanskje nært nok til at vi kan erklære dette som Kardemomme-derbyet?

De involverte hadde uansett vært så greie og snille i første omgang at det fortsatt sto 0-0 da lagene gikk mot slalombakken for å ta pause. Selv gikk jeg i bilen for å få på meg en jakke, før jeg møtte de andre tre i kiosken hvor OJ spanderte en vaffel som var veldig god tross at den var usedvanlig crunchy.

Da andre omgang startet tok jeg først plass bak gjerdet sammen med de andre tre, men plutselig hørte jeg noen velkjente lyder. En tromme? Og sang? Jeg gikk på andre siden av speakertårnet for å se, og jaggu: Der var det dukket opp tre unggutter med blårøde balaklavaer og et stort banner med teksten «ULTRAS» på i de samme fargene!


Ute på banen fortsatte det meste i samme spor som i første omgang, så jeg begynte etterhvert å frykte at rekka med kamper med scoring i skulle ryke i kveld. De lokale ultrasene fikk etterhvert fikset en litt kranglete megafon, så de fikk lagd enda mer lyd, men noe pyro ble det ikke i kveld.

Jeg fryktet som sagt at dette skulle ende 0-0, men da gjestene i det 90. minutt fikk et innkast gjorde en magefølelse at jeg rev opp mobilen og filmet dette selv om jeg vanligvis bare gjør dette på frispark, hjørnespark og straffer. Dette viste seg å være et smart trekk, for ballen endte i mål, og vi gikk inn i overtiden med 0-1 på scoringstavla.


Det ble ikke flere scoringer, så da dommeren etter noen minutters overtid blåste av kunne de tilreisende juble for tre poeng i serieåpninga, mens Rælingens mannskap neppe var like fornøyde.

Jeg tok med meg passasjerene mine igjen og ekspederte dem i retning sine bopeler via et pitstop i sentrum for å hente en kontorstol på jobb, før jeg kunne returnere hjemover.

torsdag 4. april 2024

Kløfta - Rælingen 2-3

Denne uka ruller breddefotballen så smått i gang, og denne tirsdagskvelden besto det kortreiste tilbudet av kun én mulighet. Jeg kjørte derfor til Rommen og plukka opp Mattis på t-banen der, og så satte vi kursen oppover Romerike til vi kom fram til Kløfta og Bakkedalen hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Kløfta og Rælingen.


Da kampstart kom hadde vi fått selskap av både Tom, Ray og André, og etter at Lokalfotballen-Espen hadde stått i veien for mitt forsøk på å fotografere myntkastet med mobilkameraet ble kampen blåst i gang. Rælingen kom best i gang, og i tillegg måtte vertskapet tidlig bytte ut en mann som fikk seg en lei smell i hodet. Det føltes derfor på ingen måte ufortjent da gjestene tok ledelsen etter ganske nøyaktig et kvarter av kampen.

De blåkledde fortsatte å føre an, og i det 24. minutt fikk vi 0-2 på et frispark.


Som om ikke dette var nok, under fire minutter senere kom også 0-3, denne gangen på frispark fra motsatt side!



Jeg hadde dristet meg på motsatt side av banen fra der de fleste av de ganske mange frammøtte sto og så kampen, men den tribuna som vanligvis sto der var sikten heller dårlig fra på grunn av enorme snøskavler langs sidelinja. Det var derfor kun jeg og noen lokale ungdommer som brukte denne sida av banen, og jeg fant etterhvert ut at det nok var tryggest å komme seg vekk før jeg utløste et snøskred som ville begrave assistentdommeren.


0-3 sto seg til pause, og mens lagene forsvant den lange veien bort mot garderoben kunne vi som så på kampen ikke gjøre annet enn å irritere oss over at det ikke var åpen kiosk i den iskalde vårkvelden. For det var virkelig kaldt, og med temperaturer ned mot frysepunktet føltes pausen fryktelig fryktelig lang.

Etterhvert kom heldigvis aktørene tilbake på kunstgressmatta, og nå virket det som om lagene hadde byttet trøyer i pausen. Der Rælingen virket å ha hatt full kontroll i første omgang var det nå Kløfta som kjørte på, og før det var spilt to minutter av andre omgang hadde de svarthvite redusert til 1-3.


Vi 12 futbology-brukerne som hadde sjekka inn, og de andre som hadde møtt opp fikk så i det 58. minutt se Kløfta få seg nok en velfortjent redusering. Skulle vi få bivåne en svært imponerende opphenting fra hjemmelaget? Med 2-3 var det iallfall ikke utenkelig, og Rælingen virket nå sant å si ganske så rystet.

Tross kulden var det tidvis riktig så høy temperatur ute på banen, og tidvis kunne det nesten virke som om dommeren som stort sett dømte greit for de sportslige tingene som skjedde var i ferd med å miste litt kontrollen på det utenomsportslige. Det utartet likevel heldigvis ikke, selv om noen gule kort måtte deles ut både til spillere og trenere.


Da kampen endelig tok slutt var det de tilreisende fra Øyerens vestbredd som kunne juble for tre poeng, mens Kløfta skuffet måtte innse at de nok i neste kamp må prøve å være like påskrudd fra start som de var i andre omgang nå i kveld.

Selv hoppet jeg og Mattis i bilen, og jeg fikk deponert ham på en t-banestasjon igjen, før jeg kom meg i hus og kunne håpe å bli ferdig oppvarmet.

mandag 11. mars 2024

Skjetten - Rælingen 0-0 (4-2 str.)

Da jeg fikk melding om at mandagens USO-prøve var avlyst pga teknisk trøbbel i aulaen vurderte jeg et kort øyeblikk å ta turen til Sverige i dag også, men jeg tok heldigvis til vettet og satte i stedet kursen til motsatt side av Skjettenåsen. Etter å ha konsumert et lett måltid fra varmmatdisken på Meny var jeg så klar for å se cupkvalikkampen mellom Skjetten og Rælingen.


Det som skjedde ute på kunstgresset de første nitti minuttene etter avspark skal jeg ikke si veldig mye om. Med et ufortjent stort publikum tilstede på en tribune som hadde fortjent å være måket vartet begge lag opp med omtrent ingenting, bortsett fra at noen av spillerne ble skadet, og noen fikk gule kort. (Samt at da klokka ble 1815 stoppet dommeren spillet et lite minutt så de som fastet i forbindelse med Ramadan kunne få i seg litt næring). Gleden var stor da det ble pause og mulighet for å skaffe seg en vaffel.


Etter pause inntok jeg sammen med Tom, Terje og Bjørn tribuna, og fikk herfra se nye førtifem minutter med total mangel på sjanser, og var skuffelsen stor da det ble klart at det ble ekstraomganger i kulda var mangelen på overraskelse over at ingen hadde scoret minst like stor. I tillegg var vi litt sjalu på de som hadde vært smarte nok til å plassere bilen i bilskuerposisjon.


Det virket som om ingen hadde fortalt banemannskapet at dette var cup med potensielle ekstraomganger, fordi han begynte å plukke inn hjørneflaggene etter nitti, men misforståelsen ble oppklart og han satte dem ut igjen, og vi fikk så 2x15 minutter med fotball i ekstraomgangene som faktisk ble et lite hakk mer underholdende enn hva de første nitti hadde vært, og Skjetten klarte attpåtil etterhvert å produsere noen sjanser. 

Sjanser holder ikke for å vinne en fotballkamp, så da dommeren til slutt blåste av etter 120 minutter med dårlig spill, så sto det fortsatt 0-0. Vi måtte altså lide oss gjennom enda noen minutter før vi fikk dra hjem, men med en straffekonk på programmet ville det iallfall skje noe. Straffekonken kan du se i sin helhet her:


Etter ni straffespark ble det klart at Skjetten hadde vunnet og avanserer til andre kvalikrunde i norgesmesterskapet, hvor de nok må heve seg mange hakk fra det de viste i kveld skal de komme seg til første ordinære runde!

lørdag 22. april 2023

Rælingen - Sørumsand 0-2

Etter å ha returnert fra en jobbreise med Kielferga kjente jeg et intenst behov for en dupp, så det ble ingen langtur denne lørdagen. Da jeg våknet innså jeg at kampen jeg vurderte å dra på starta to og ikke tre, så da var det bare å haste avgårde ut døra. Etter en kort kjøretur kom jeg til Marikollen, og fikk parkert akkurat i tide for å entre arenaen før fjerdedivisjonskampen Rælingen - Sørumsand.


Jeg kom altså fram en del senere enn jeg skulle likt å gjøre, men jeg rakk såvidt å hilse på brødrene Döpker og Jakub som hadde tatt turen for å besøke et nytt stadion, mens jeg selv hadde vært her én gang tidligere, helt tilbake i 2015.


Jeg fikk akkurat filmet en røykfylt innmarsj, før Lars kom bort til meg og fortalte at det muligens ville komme nye sjanser til å få groundhoppet banen på Åsvang. Dommeren var deretter skremmende effektiv med myntkastet, så det fikk jeg ikke dokumentert, og så var det klart for avspark.

Det første som skjedde etter at kampen ble sparket i gang var at en bilalarm på parkeringa begynte å ule, men denne ga seg heldigvis rimelig kjapt. Ute på kunstgresset tok gjestene raskt tak i kampen etter en innledende sjanse til vertskapet, og det var på ingen måte ufortjent da 0-1 kom rett før det var spilt ti minutter.


Mens jeg trasket rundt banen og tok omgivelsene i nærmere øyensyn fortsatte gjestene å styre kampen, men tross dette virket de ikke veldig målfarlige. I det flotte vårværet virket slalombakken like bak stadion nesten litt malplassert, men samtidig ga de snøfylte bakkene en helt unik bakgrunn til fotballen som svært mange nå satt og så på. (Deler av det gode besøket skyldtes nok at det hadde vært «Klubbens dag», med kamp for alle aldersbestemte lag tidligere på dagen, så flere av de fremmøtte var nok foreldre som hadde blitt igjen litt ekstra når de først var der.)

Bortsett fra scoringa var det få høydepunkter i første omgang, kanskje bortsett fra han som gikk rundt med en kurv full av hjemmebakte boller og delte ut. Både gratis inngang og gratis boller, hva for breddefotballparadis var det jeg var kommet til? For øvrig hadde jeg på runden også hilst på Blaker'n og Tommy, som også hadde tatt turen til Marikollen.

Etter å ha sirklet rundt banen litt slo jeg meg ned på tribuna sammen med Sören & Co, inntil det gikk opp for meg at det sikkert ble masse kø i kiosken i pausen, så jeg spratt opp for å slå køen. Mitt første syn der ble litt skuffelse, da det så ut til at burgergrillinga var avslutta, men jeg fant heldigvis ut at det var noen burgere igjen, og etterhvert fikk jeg også tak i salat og dressing, så da var det eneste kjipe at brødet var så tørt at man kunne brukt det til å redusere vannstanden i Øyeren ved behov.


Pausen kom, og det sto fortsatt 0-1. Jeg oppdaget plutselig at det var Daniel som var AD1, så jeg fikk hilst på ham også, før jeg fortsatte banehoppingspraten med de tre LSK-musketerer på tribuna. Andre omgang ble satt i gang, og Sørumsand scoret så kjapt at det ikke hadde gått opp for alle tilskuerne at det hadde vært sidebytte. 0-2.

Resten av andreomgangen ble ganske antiklimaktisk. Det mest spennende som skjedde var kanskje at noen unger hadde vannkrig på nabobanen, et sikkert vårtegn. Ute på den banen hvor det var fotballkamp hadde Sørumsand stort sett kontroll, mens Rælingen virket litt hjelpeløse. Kampen endte dermed 0-2, og både jeg og Espen fikk trusler om utestengelse fra stadion siden RFK alltid tapte når en eller begge av oss var tilstede.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 6. februar 2022

Løvenstad - Rælingen 1-2

Jeg hadde egentlig en slags drøm om å dra til Karlstad og se kamp i boblehallen der i dag, men da bilen min sitter fast på verksted over helga, og det ikke fristet med ørten timer hver vei i buss måtte jeg se meg rundt i nærområdet i stedet. Valget falt derfor på Sandbekken ved foten av Blystadlia, der Løvenstad hadde fått tak i en erstatningsmotstander etter at Sørumsand måtte trekke seg pga covid. Naboene fra Rælingen stilte opp, og det var duket for treningskamp-derby!

Da det nærmet seg avspark la jeg merke til tre karer som dukket opp og hadde noen velkjente former i lommene. Her skulle det røyklegges! Helt riktig, da hjemmelaget entret kunstgresset ble de akkompagnert av bluss og røyk og forsiktig jubel.

Da kampen kom i gang syntes jeg kanskje fjerdedivisjonslaget som hadde tatt turen over åsen fra Marikollen var litt skarpere enn hjemmelaget som spiller i femtedivisjon. Det var derfor for så vidt ikke ufortjent da de i det 7. minutt tok ledelsen 0-1, men målet kom på en grusom måte da et helt forferdelig slurvete balltap ga klar bane mot mål for en Rælingen-spiller som utnyttet sjansen svært godt.

Etter baklengsmålet hevet egentlig Løvenstads spill seg, og de kom også til flere sjanser, men lenge uten at vi rundt tretti tilskuerne fikk stort å heve øyenbrynene over. Etter en halvtimes spill strammet det seg dog til, og et av kampens fineste angrep endte med at ballen lå i nettet, men det var avblåst for offside, så keeper prøvde ikke engang å stoppe ballen. Det sto uansett fortsatt 0-1.

Det skulle derimot ikke stå 0-1 så veldig mye lenger. Løvenstad kom på nytt i et angrep hvor kombinasjonene satt, og i et tilfelle der keeper som hadde gitt klare beskjeder hele kampen nå var ett sekund for sen med å rope at han skulle ta ballen klarte en Rælingenstopper å være så frampå at han styrte et innlegg i eget mål. 1-1 med 33:25 på min stoppeklokke.

1-1 sto seg til pause, og jeg tuslet bort og snakket litt med hjemmesupporterne som sto der det var sol og kanskje en grad eller to varmere enn i skyggen der jeg stort sett hadde stått for å unngå å få motsol når jeg skulle fotografere. De oppdaget etter hvert at han som hadde stått i mål i 1. omgang nå hadde fått på seg orange trøye nr 9, og skulle spille andre omgang som venstreback. (Han kunne fortelle at nummeret på ryggen skyldtes Fernando Torres)

Dette var ikke det eneste byttet som ble gjort i pausen, og begge lag hadde flere nye fjes i aksjon i andre omgang. Jeg syntes kanskje det nå var hjemmelaget som hadde et lite grep om mye av det som skjedde på det frosne kunstgressdekket, men de helt store målsjansene lot likevel vente på seg. Den kanskje største sjansen kom da det var spilt vel tretti minutter etter hvilen, og de orangekledde på nytt fikk kombinasjonene i angrepet til å stemme. Avslutningen suste mot mål, men endte opp med å stryke metallet og forsvinne opp i snøfonnene bak mål.

Etter dette skjerpet Rælingen seg noe, og de kom inn mot slutten av kampen til flere gode sjanser, men også de lot til å være ganske så vaksinerte mot scoringer i dag. Det var først i det 88. minutt det skulle lykkes for blåtrøyene, og det var et frispark som måtte til for å overliste hjemmelagets forsvar og keeper og sette inn 1-2.


Bare sekunder etter at spillet var satt i gang igjen kom så en ny enorm sjanse for gjestene. Det var langt fler enn han som trodde han nå hadde avgjort kampen som ble stående og måpe da ballen traff innsida av stolpen, men i stedet for å trille i mål passerte langs hele mållinja og så forsvant ut over kortlinja rett utenfor motsatt stolpe.

Det ble likevel ikke flere scoringer, så Rælingen kunne reise hjem igjen med æren i behold, mens Løvenstad tross et knapt tap nok hadde fått en liten selvtillitsboost av å levere så bra mot et lag som skal spille årets sesong på nivået over det de selv skal.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

onsdag 6. juni 2018

Eidsvold - Rælingen 3-5

Lot landskamp være landskamp og tok en hyperkronglete tur nordover Romerike (Hjemme-Gjelleråsen-Kjeller-Fetsund-Sørumsand-Kløfta-Jessheim-Mogreina-Dal-Råholt) for endelig å få komplettert 4. divisjon Akershus med et besøk på Eidsvoll stadion, hvor Eidsvold IF skulle ta imot Rælingen.

Vel framme la jeg turen innom kiosken for en vaffel og en is, for det måtte jo feires at jeg endelig hadde fått divisjonen komplett. Like etter meg ankom også LSK-Knutsen, så da hadde jeg jammen selskap på den fine lille tribuna under kampen også.


Rælingen hadde til nå i serien vært en middelhavsfarer, mens Eidsvold lå på sisteplass og desperat trengte poeng. Kampen startet jevnt, og det var hjemmelaget som først fikk uttelling da 1-0 kom på et finfint angrep etter ca 13 minutter.  Det var lenge lite som tydet på at  det var et bunnlag vi så spille, men etter en halvtime begynte Rælingen å heve nivået sitt noe, og plutselig sto det 1-1 etter et frispark.
Dette sto seg til pause, men da lagene kom tilbake etter pause fortsatte de blå fra nedre Romerike presset, og det var langtfra ufortjent da 1-2 kom etter litt mystisk forsvarsspill hos Eidsvold. Ikke lenge etter kom også 1-3, etter at et i utgangspunktet dårlig skudd var innom minst en mann på veien, og skiftet retning og gikk i mål. Sannsynligvis selvmål, selv om det er umulig i ettertid å si sikkert om den hadde retning innenfor eller utenfor stolpen.

Jeg trodde nå kampen virkelig var kjørt, men plutselig fikk Eidsvold et straffespark, og gikk opp til 2-3.

Dette ga dem tydeligvis blod på tann, for med knappe ti minutter igjen av ordinær tid ble plutselig et frispark ekspedert i mål, og bunnlaget hadde utlignet!

Bare et minutt etterpå fikk så gjestene hjørnespark. Dette så keeper Wilsgård ut til å ha full kontroll på, men plutselig hadde han ikke det likevel, og ballen ble kranglet i mål. Både Wilsgård selv, medspillerne hans og ikke minst publikum ropte etter angrep på keeper, men dette hadde ikke dommer sett, og scoringen ble stående.
(Til dommernes forsvar:  Linjedommer sto nok ved mållinja og kunne umulig sett hva som skjedde, mens hoveddommer må ha hatt de to som kommer stormende mot keeper (og en av dem scorer) mellom seg og keeper, så han kunne heller ikke hatt fri sikt til situasjonen)

Like etter kom også 3-5, og til tross for at Eidsvold prøvde så godt de kunne i sluttminuttene ble den supre opphentingen fra 1-3 til 3-3 helt forgjeves. Sannsynligvis svært surt for dem!

Jeg tok ikke den kronglete veien hjem igjen, men derimot det DDE omtaler som «den strakaste vei'n», og fikk attpåtil plukket opp en ørliten pizza på veien.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

mandag 15. juni 2015

Rælingen - Strømmen B 2-6

Fint vær, mandagskveld og ikkeno på agendaen. Det betyr veldig ofte andrelagskamp et eller annet sted. I kveld var det Marikollen i Rælingen som fikk meg og et andrelag på besøk, og til 75 kroner fikk jeg både en is og inngang til kampen!

Alt etter 13 minutter tok hjemmelaget, noe mot spillets gang ledelsen, og denne ledelsen kunne de fort ha økt både en og to ganger før det ble pause. Vil spesielt nevne en situasjon like før dommeren blåste av omgangen hvor en av spillerne på Rælingen får kanontreff på litt over 30 meter, men skuddet går ca 1 cm for høyt, treffer tverrliggeren og spretter ned rett foran mål hvor Strømmen-forsvaret får klarert.

Pausen starta med at Rælingen-kaptein Adrian A. Tjernsli løper bort til tribuna og gir kjæresten et kyss og bestemora en klem før han jogger mot garderoben. Garderoben var for øvrig så langt unna banen at Strømmens trenerteam valgte å holde spillerne på banen og ta pausepraten ved midtsirkelen i stedet for å kaste bort tid på å flytte seg til og fra garderobeanlegget. Ellers kan det nevnes at til tross for glissent oppmøte på tribunene ble det også her kø i «bua» i pausen.

I andre omgang virka det som om Rælingen hadde brent av litt for mye krutt i første omgang, mens Strømmens rekrutter helt klart hadde bestemt seg for at de ikke skulle reise hjem uten poeng. Alt etter fire minutter kom utligningen, og plutselig slår ketsjupeffekten til også på Marikollen.

1-2 kommer etter 52 minutter, og 1-3 bare minuttet etter. Det blir så et lite opphold i spillet pga en hodeskade på en Strømmen-spiller som ender med at han følges til garderoben med en ispose i bakhodet. 1-4 og 1-5 kommer så etter raske overganger, før Rælingen reduserer på det som vel må sies å være en aldri så liten keepertabbe fra Strømmen Bs lite involverte keeper.

På overtid inntreffer en merkelig situasjon da assistentdommer vinker for offside, dommer viser fordelstegn, og Strømmen scorer. Sluttresultatet blir dermed 2-6, noe som nok alt i alt var et ganske rettferdig resultat for denne kampen.

Enda det i første omgang var bare ett mål var dette den klart mest spennende omgangen, siden det i andre omgang ble så stor Strømmen-dominans. Jevnt over syns jeg kanskje Rælingens største problemer i denne kampen var to ting: a) De kommuniserte for lite. Det var flere situasjoner hvor fire mann løp etter samme ball, med det resultat at ingen av dem fikk tak i den. b) De ville gjøre ting for vanskelig. Det var flere situasjoner hvor spillerne hadde relativt enkle alternativer, men gikk for altfor vanskelige løsninger.
Dette videoklippet viser hvordan det altfor ofte endte når Rælingen prøvde å bygge opp et angrep:


Kan ellers nevne at Marikollen kanskje har mindre vind enn Grorud, men til gjengjeld går sola tidligere ned der, og da ble det minst like kaldt. Var også moro å se at en blåmeis hadde flyttet inn i sikringsboksen for flomlysene, og at den var fotballinteressert nok til å skjønne at det bare var trygt å fly over banen når ballen var ute av spill.