Ljungskile - Torslanda 1-1

Hadde lenge planlagt en tur østover denne helga, men da det ble noen kampflyttinger i Värmland endte jeg med å sette kursen sørover i stedet. Martin feiga ut og ble hjemme, mens en heltent André tok plass i passasjersetet. Etter noen timer og et par pitstop på veien kom vi fram til Skarsjövallen, hvor jeg denne gangen ikke besøkte hovedarenaen, men parkerte så vi kunne tusle bort til kunstgressbanen i skogkanten, hvor det var klart for treningskamp mellom de to nivå 3-kollegene Ljungskile og Torslanda.

Etter å ha betalt oss inn (Ljungskile er heldigvis ikke en mer pretensiøs klubb enn at det gikk svært smertefritt å betale med kontanter) så vi oss rundt på anlegget, noe som var fort gjort ettersom stort sett det eneste som var her av fasiliteter var et gjerde rundt kunstgresset. Bak innbytterbenkene, men utenfor gjerdet var det en liten jordvoll hvor en del av publikummet som strømmet til tok plass. Det var for øvrig ikke bare publikum som strømmet til, men også en ganske tykk tåke som hadde omfavnet oss stort sett hele veien fra Oslo og sørover.

Etter at myntkast var tatt kom kampen i gang, og sammen med rundt 150 andre fikk jeg og reisefølget mitt se hjemmelaget ta mer og mer tak i kampen, men lenge uten å sette gjestene på de helt enorme prøvene. Vi måtte faktisk vente helt til overtiden før pause før ballen endelig snek seg forbi målvakten og i mål, og fortjent nok var det de grønnkledte som gikk opp i 1-0.

Ikke overraskende sto 1-0 seg til pause, og jeg overrakte noen medbrakte mynter til André så han kunne gjøre et forsøk på å få kjøpt kaffe. Også i kiosken var kontanter gangbar valuta, og han kunne dermed gå inn i andre omgang med en rykende kopp ved leppene.

Ute på kunstgresset skjedde det fortsatt ikke all verden. Gjestene kom etterhvert til noen anstendige sjanser, men en god LSK-keeper sørget for at disse ikke ble til scoring, men med 20 sekunder igjen av ordinær tid i kampen raknet det til slutt for vertskapet. Ballen gikk i mål til 1-1, og etter noen minutters overtid var dette også sluttresultatet i en rimelig sjansefattig kamp.

André og jeg tuslet tilbake til bilen, og satte via en börek i dopapirbyen Lilla Edet (Et sted en ikke navngitt passasjer i bilen lurte på hvorfor het «lilla», som i fargen) kursen sørover mot nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.