Viser innlegg med etiketten grorud. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten grorud. Vis alle innlegg

lørdag 25. april 2026

Grorud - Skeid 1-0

Hadde planlagt å ha ei ganske rolig helg, så i stedet for noen lang utflukt fredag ble det en høyst kortreist ferd opp nordhellinga av Groruddalen. På uteserveringa hos Tatie fant jeg Jonny som satt og gruet seg til kamp, og etter å ha prata litt med ham inntok jeg for 25. gang stadionet hvor det var klart for derby i andredivisjon mellom Grorud og Skeid.


Da jeg kom inn så jeg raskt at det var noe spesielt på gang. En ung supportergjeng hadde tatt plass på kortsidetribuna, og foruten tromme var det også flere bannere på gang, deriblant et med den fyndige teksten «Elsker Grorud Jævla Skeid». Etter som kampstart nærma seg strømma det til flere og flere unge supportere der, som var mer enn klare for å ta opp kampen med de mer kjente Skeidoksene bortest på langsidetribuna, og da innmarsjen startet kom jaggu gule og blå røykbomber fram!


Da kampen kom i gang var det ganske livlig, og etter bare fire minutter fikk vi den første av kveldens to store snakkiser. En Grorud-spiller på vei mot mål gikk i bakken, og dommeren var raskt oppe med det røde kortet. Dette må kunne sies å være en mildt sagt tvilsom avgjørelse, men mannen med fløyta var fast bestemt på at han hadde dømt riktig, og dermed lå alt til rette for en svært tung kveld for gjestene fra Nordre Åsen som ville måtte spille nesten hele kampen med en mann mindre på banen.


Etter utvisninga fikk vi en lang periode som var så godt som enveiskjørt fra gultrøyene. Det aller meste skjedde foran Skeids danske keeper, men når sant skal sies lyktes de ikke med å sette ham på de helt store prøvene. Utover i omgangen ble overtaket noe mindre, og også de for anledningen sortkledde kom på noen besøk i motsatt ende av banen.


Det sto uansett 0-0 da lagene gikk i garderoben for en liten peptalk, mens jeg tok plass for å dokumentere at Grorud IL tildelte Per Ravn Omdal den største æren de kunne, et æresmedlemskap. Velfortjent!

Da kampens hovedaktører kom tilbake på banen ga bortesupporterne dommeren klar beskjed før avspark om at de ikke hadde glemt ham og det han gjorde i starten av kampen. De fikk så se et Skeid-lag som var langt mer med på notene enn de hadde vært etter utvisninga i første omgang, men fortsatt var det Grorud som var det førende laget. Bortelaget kom likevel til det som utvilsomt var den største sjansen da en avslutning gikk i stolpen og ut!

Grorud fortsatte å trykke på, men fortsatt ble det overraskende lite sluttprodukt ut av det. De avslutningene som kom var stort sett ufarlige, og jeg tror nok at de syngende supporterne til Skeid nå mot slutten av kampen hadde et lite håp om at tross at de var tallmessig underlegne på banen skulle de greie å få med seg noe. 


Så, med rundt 7 minutter igjen av ordinær tid ble dette håpet knust. Igjen var det dommeren som kom i fokus, denne gangen fordi han dømte straffespark til de gulblå fra Groruddalen. Straffesparket ble sikkert satt i mål, og med 83:45 på stadionuret sto det 1-0.


Resten av kampen handlet det meste om at Skeid prøvde panisk å få en utligning, mens Grorud kom på noen overganger som ga dem kurante muligheter. Litt inn i overtida fikk en av ballhenterne litt ufrivillig heltestatus blant hjemmefansen da han var litt treg med å gi Skeids keeper ballen (Jeg tror faktisk dette skyldtes minst like mye mangel på konsentrasjon om oppgaven som vond vilje, men det var nok uansett verdt skjenneprekenen han fikk fra ei av kampvertene etterpå). Nevnte keeper ble for øvrig med opp på et hjørnespark langt inn i overtiden, men det ville seg ikke for gjestene denne nydelige fredagskvelden, og dermed endte kampen 1-0, og vi kunne bevitne ville jubelscener.


Jeg fant ut at jeg ikke gidda en kamp til slik jeg hadde vurdert tidligere på kvelden, og dro i stedet hjem for å nyte de nye vinduene borettslaget hadde montert i leiligheta mi, før jeg tok kveld for å samle krefter til lørdagens fotballutflukt.


mandag 10. november 2025

Grorud - Brattvåg 0-2

Da jeg fant ut at det lot seg gjøre å kombinere to kamper denne søndagen hadde jeg fortsatt ikke blitt billøs, men heldigvis fant jeg en ledig Getaround-bil i nabolaget, og la dermed en intrikat plan for å få med meg begge de planlagte oppgjørene. Etter en svært lett frokost (Jeg var fortsatt stappmett etter gårdagens bifforgie da jeg våkna) henta jeg bilen, dro hjemom og henta kamera og diverse greier, og satte så kursen rett borti gata for å se obosligakvalikoppgjøret mellom Grorud og Brattvåg.


Selv om jeg var tidlig ute var det alt kommet bra med folk, og ingen ringere enn Per Ravn Omdal hadde også tatt turen. Han tok plass på hovedtribuna langs langsida, mens Sören og hans bedre halvdel tok plass på kortsidetribuna hvor taket gjorde det litt lunere på denne friske høstdagen. Før lagene marsjerte inn på kunstgressmatta hadde begge tribunene blitt ganske fulle, og i tillegg var det noen som hadde valgt å stå andre steder på stadion.

Da kampen kom i gang så hjemmelaget innledningsvis ganske friske ut. Det første oppgjøret mellom de to avdelingstoerne fra andredivisjon hadde endt 2-1 i favør Brattvåg, så sunnmøringene hadde nok et ørlite favorittstempel. Det var lenge ikke så veldig mye som viste dette, og når de for anledningen hvitkledde stadig fikk «juling» i dueller og taklinger ble det snart mye engasjement fra bortefeltet.

Det noe negative engasjementet gikk over i pur glede da vi halvveis ut i første omgang fikk se en Brattvåg-spiller fyre av et skudd fra 25 meter som snek seg forbi alt og alle og i mål inne ved stolperota. 0-1, og mens bortelagets fans og spillere feiret så veien tilbake til OBOS-ligaen for «Grorud Underdogs» nå veldig lang ut.


Resten av omgangen var det eneste bemerkelsesverdige jeg noterte meg at Brattvåg måtte gjøre et bytte etter et lite sammenstøt, uten at dette forandret kampbildet. Grorud hadde sett kvassest ut før scoringa, men etter målet så gjestene ut til å ha full kontroll. Det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene gikk i garderoben for en kjapp prat.


Fem minutter etter hvilen fikk så bortelaget et hjørnespark, og da returen etter at ballen ble bokset ut ble skutt i mål til 0-2 var kampen i praksis ferdig.


De siste drøye førti minuttene ble et rent pliktløp, og det vi offisielt 1145 som var til stede fikk se var på ingen måte noen festfotball fra noen av lagene. Jeg dristet meg etterhvert til å snike meg under tribuna så jeg kom meg i kiosken, og fikk der tak i en god bőrek og en vaffel som var helt ekstraordinært god. Jeg inntok deretter kortsida og fortærte dette mens jeg pratet med kjente der.

I sluttminuttene strømmet folk ut fra stadion, og da kampen litt etter at en av hjemmelagets menn hadde fått to gule kort i løpet av ca 7 sekunder ble blåst av var det ikke annet å gjøre enn å gratulere Brattvåg med å ha vunnet 4-1 sammenlagt over to kamper, og ønske dem lykke til i dobbeloppgjøret som ventet mot Moss som ville avgjøre endelig hvem av lagene som skulle spille i hvilken divisjon for neste år. For Grorud var det uansett klart at andredivisjon ventet også i 2026.


Jeg hastet mot den innleide bilen, og satte kursen sørvestover med håp om å unngå hindringer på veien, så jeg fint ville rekke neste kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

mandag 10. mars 2025

Grorud - Ullern 3-4

Jeg hadde denne søndagen planlagt masse kortreist fotball, men da den første av kampene jeg tenkte å se ble flyttet til en annen arena på et senere tidspunkt valgte jeg å droppe også den andre. Jeg satte derfor på ettermiddagen kursen fra dalbunnen og opp den nordlige dalsida mot Grorud, hvor jeg parkerte ved kirka og tuslet over veien mot banen hvor det skulle spilles kamp i den såkalte «OBOS Supercup» mellom Grorud og Ullern.


Etter å ha hilst på dagens dommere plasserte jeg meg så jeg måtte se myntkastet bakfra, og så var det klart for avspark. Grorud så umiddelbart friske ut, men tross et noe uventet fyrverkeri som plutselig ble skutt opp bak tribuna lyktes det innledningsvis ikke for de blågule å få ballen i mål i tåkeheimen. Ullern kom på sin side også til noen muligheter, og i det 11. minutt satt ballen i mål for dem, og det sto 0-1.


Det laget Grorud stiller i denne turneringa er i stor grad U20-laget, med noen forsterkninger fra førstelagstroppen. Vertskapet lot seg ikke knekke av å ha havnet under, og fortsatte å ha mest sjanser, noe som etter ganske nøyaktig tjue minutter av kampen ga uttelling da et flott raid endte med scoring og 1-1.


Vi fikk de neste minuttene høre ballen smelle i stolpen på Ullern-keeperens venstre side to ganger, før det med 34:10 på min stoppeklokke endelig ble nettsus igjen, og kampen var snudd til 2-1.


Det var som nevnt mye tåke på Grorud denne søndagsettermiddagen, og innimellom måtte vi knapt femti som var til stede gjette litt av hva som skjedde ute på banen. Vi gikk likevel ikke glipp av mer etter scoringen og før pause, og det sto dermed 2-1 da lagene gikk i garderoben. Selv slo jeg av en prat med dommerne igjen, og etter et lite kvarter var det på ny duket for 45 minutter med fotball.


Tåka hadde forverret seg noe i pausen, og dette kombinert med at jeg valgte å slå meg ned på kortsidetribuna for å hvile beina litt gjorde at jeg så absolutt null av hva som skjedde da gjestene bare et drøyt minutt etter omgangen var startet utlignet til 2-2.

Vel ti minutter senere kom så også 2-3, og spillerne med røde shorts hadde igjen tatt føringen i kampen uten at vi som satt på kortsida hadde noen idé om hva som hadde skjedd.

Dette fikk meg til å ta meg en tur mot motsatt ende av banen, og dermed gikk det som det måtte gå. I det vi gikk inn i de siste ti minuttene av ordinær tid kom det igjen et mål i motsatt ende av banen fra der jeg sto. 3-3, og stor jubel blant hjemmelagets spillere og fans.

Ullern hadde likevel ikke tenkt å la dette glippe, og i det 86. minutt ble det på ny scoring fra gjestene, og 3-4 i dommerens notater.

Dommeren fikk i det vi gikk inn i overtiden mer å notere, da en takling ved sidelinja medførte at en Grorudspiller slang noen meldinger mot et par bortesupportere som måtte ha vært over minst én strek. Spilleren som også tidligere i kampen hadde kjeftet litt mot tribuna fikk direkte rødt kort, og med ti mann på banen ble de siste par minuttene aldri spennende.


Da dagens dommer blåste av kampen sto det fortsatt 3-4, og jeg kunne haste hjem og tilberede et bedre måltid mens fornøyde vestkantgutter feiret seieren.

Flere bilder fra kampen (Eller av tåka) kan du se på Google photos.

mandag 22. april 2024

Grorud - Tromsdalen 4-1

Etter å ha forlatt kampen på Romerike dumpet jeg bilen utenfor nok et stadion jeg har besøkt mange ganger før, og fant fram til speaker Frode for å få utlevert en fotovest. Jeg var dermed klar for nok en andredivisjonskamp, denne gangen mellom Grorud og Tromsdalen.


Noe av det første jeg la merke til var at man hadde fått lekre nye innbytterbenker, som så så komfortable ut at jeg nesten fryktet at spillerne heretter vil prøve å havne i unåde hos treneren så de må tilbringe mer tid der.


Da kampen så kom i gang var Grorud raskt ute med å ta føringen, og etter at TUIL-keeper Tollefsen hadde fått en lagkamerat til å fjerne litt tape fra leggen hans så han fikk tilbake blodomløpet tok det ikke lange stunda før ballen føk inn til 1-0. 7:40 spilt.

Spillet jevnet seg nå noe ut, men tromsdalingene genererte så godt som ingen nevneverdige sjanser, og når da Grorud etter halvspilt omgang økte ledelsen til 2-0 så det slett ikke lett ut for de tilreisende og deres ene supporter.

Fem minutter før pause kom så også 3-0, så da lagene gikk i garderoben for å regruppere litt virket veien tilbake for blåtrøyene veldig veldig lang.

Etter pause begynte det tidlig å flagre gule kort i alle retninger. En av bortelagets menn fikk gult for et spark som traff ansiktet til en groruddøl, før en av gultrøyene fikk gult for en hendelse som fikk tromsdalsbenken til å reagere så kraftig at AD1 måtte gi dem en alvorsprat. Det hele toppet seg dog like etterpå da TUILs Mats Frede Hansen tok knekken på en motspiller rett foran hjemmelagets benk. Direkte rødt, og nå var det iallfall ikke stort som tydet på at ikke alle poengene skulle bli igjen i godværet på Grorud.


Med et drøyt kvarter igjen av kampen var det Simen Becks tur til å få seg en smell. Den dramatiske effekten av at klokkene i Grorud kirke like ved stadion begynte å ringe mens han ble fulgta av banen kunne ikke underslås, men heldigvis virket det som om det ikke var verre enn at en ispose og litt hvile vil få skikk på skaden.

Med ti mann på banen virket det som sagt like sannsynlig at TUIL skulle komme tilbake, men i det 77. minutt fikk de et hjørnespark, som akkurat i det klokka mi passerte 77 spilte minutter gikk i mål til 3-1. Skulle vi få en sensasjonell opphenting?


Det tok under to minutter før Grorud slo tilbake. 4-1 demonstrerte tydelig at ingenting annet enn tre poeng var akseptabelt i kveld, og dette ble da også til slutt det endelige resultatet i kampen.

Jeg sa takk for i dag til vaktene i skyggeland ved garderobeinngangen, kom meg hjem og startet grillsesongen, og var godt fornøyd med helgas livefotball.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

tirsdag 27. februar 2024

Grorud - Eidsvold Turn 1-1

Etter å ha fått en forsmak på våren i Berlin i helga, var det ganske brutalt å omstille seg til full vinter i Oslo-fotballen igjen. Etter å ha spist en fremragende lasagne (om jeg skal si det selv) satte jeg kursen ut i en kald februarkveld for å se OBOS-supercup-oppgjøret mellom Grorud og Eidsvold Turn.


På Grorud leker de ikke fotballkamp, selv om det er vinter og bikkjekaldt. Frode var på plass i speakerbua, og jeg fikk tildelt en fotovest som for en gangs skyld var ganske behagelig, fordi den ga bittelitt ekstra vindbeskyttelse. På hovedtribuna var det lagret enorme mengder snø, så der var det bare de aller ivrigste som hadde installert seg, mens det store flertallet av de godt over 50 frammøtte hadde plassert seg under tak på den nye kortsidetribuna.

Før avspark var jeg oppe i TV-tårnet og hilste på Steinar som selvsagt var på plass med videokameraet, og så var det ned for å forevige myntkastet før det braket løs. Grorud kom best i gang, og alt etter fire og et halvt minutt tok gultrøyene ledelsen.


Hjemmelaget fortsatte å dominere, selv om de blå fra øvre Romerike innimellom var frampå og yppet seg. Det var nok derfor en strek i regninga for et hardt presset bortelag da en av dem (Kan man kalle fotballspillere fra Eidsvoll for Eidsvollmenn?) haltet ut med en skade litt etter at halvtimen var spilt.


Jeg hadde slått meg ned på tribuna sammen med Terje, Lars og Sören som også hadde tatt turen, og det ble utvekslet ymse historier fra fjern og nær, samtidig som det til stadighet ikke kom noen scoringer. Det sto dermed fortsatt 1-0 da det ble pause, og jeg lurte meg inn i flerbrukshallen for å kjøpe en vaffel, etter først å ha kjempet meg gjennom en kø full av hyperaktive ballgutter.

Da andre omgang ble sparket i gang tok det såvidt over fem minutter før vi fikk kampens store snakkis. Et Grorud-angrep endte med at alle trodde ballen var over mållinja. Alle unntatt assistentdommeren, skulle det vise seg, for det ble ikke dømt scoring. Etter kampen overhørrte jeg noen Eidsvold Turn-spillere snakke om at de var sikre på at den var inne, så her tror jeg Grorud rett og slett ble bortdømte, selv om det fra min posisjon var helt umulig å se noe.


Som om det ikke var surt nok å ikke få denne scoringen, bare noen få minutter senere fikk bortelaget et frispark de ekspederte i mål til 1-1 i det 55. minutt.


Resten av kampen ble preget av et voldsomt sjansesløseri. Grorud kunne fort ledet med mange mål, mens «Turn» også kom til noen muligheter de fort kunne omsatt til scoring. Det ble likevel ikke flere mål, så da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 1-1.

Mens jeg hastet tilbake til bilen for å prøve å få varmen i fingrene igjen tenkte jeg at dette var en kamp Grorud burde vunnet, men skal være glade de ikke tapte, så sånn sett var kanskje uavgjort et greit resultat. Uansett bør nok begge lag fokusere litt på avslutninger på treningene framover.

fredag 24. februar 2023

Grorud - Kjelsås 1-0

Jeg hadde opprinnelig planlagt en tur til Strømmen denne fredagskvelden for å se Strømmen - Lyn, men da jeg oppdaget at Grorud hadde invitert Kjelsås til treningskamp til samme tid ble det et enkelt valg å dra på den i stedet. Jeg tok derfor turen i retning Blystadlia, og kom til Sandbekken hvor Grorud har vinterbase mens deres egen bane er stengt. Her var det altså klart for et aldri så lite hovedstadsderby utenfor Oslo, mellom to lag som i 2023 begge skal spille andredivisjon.


Ved ankomst hilste jeg litt på diverse kjentfolk, og plutselig dukket Frode opp med en svær kaffekanne. Jeg takket høflig nei, men takket ja til å snakke om løst og fast innen fotballen mens vi ventet på avspark. Da kampen et par minutter over seks startet var det nærmere femti tilskuere tilstede, og det vi fikk se var et Kjelsås-lag som kom i hundre ut av startblokkene. De blåkledde hadde vertskapet nesten i kne innledningsvis, og det var smått utrolig at ballen ikke havnet i målet bak Groruds keeper.

Apropos mål, da det var spilt tjue minutter hadde Grorud begynt å arbeide seg mer inn i kampen, og i tillegg kom det plutselig et mål trillende inn på banen som følge av den tidvis ganske sterke vinden. Dommeren stoppet spillet så man fikk trillet det ut igjen, og et par Kjelsås-innbyttere i oppvarming tok en runde og vippet opp hjulene på de andre målene som sto langs kortsida så vi ikke skulle få noen repriser av denne noe spesielle episoden.

Målet ble iallfall ryddet unna, og nå hadde gultrøyene virkelig fått opp dampen. Plutselig satt alle kombinasjoner, og vips hadde Didrik Sereba scoret kampens første mål!


Det var etter denne scoringen helt slutt på den dominansen vi hadde sett fra Kjelsås første del av omgangen, men det lille snevet av magi vi hadde sett fra Grorud i forkant av målet hadde også forsvunnet. Det sto dermed fortsatt 1-0 da dommeren blåste til pause og lagene og en stor del av publikum forsvant for å få i seg litt varme. Selv fisket jeg en termos med deilig buljong ut av «handlenettsjefet» mitt, og fikk økt kroppstemperturen litt med varmt væskeinntak.

Etterhvert kom spillerne tilbake, og kampen tok til igjen. Det skjedde nå lite nevneverdig. Begge lag gjorde en hel del bytter etter en times spill, før vi omtrent halvveis ut i andre omgang fikk det som nok var kampens største kontrovers. Etter et hjørnespark fikk Kjelsås en svært god scoringsmulighet, men plutselig stoppet dommer spillet og dømte det som for meg så ut som et frispark utover. Kjelsås-spillerne var lite imponerte, da det som hadde skjedd var at Groruds målvakt hadde et sammenstøt med en av sine egne lagkamerater, men dømt er dømt, og Grorud hadde sluppet unna med skrekken.


Omgangen fortsatte å være ganske kontrollert, men jeg må innrømme at jeg var ganske spent da Grorud-trener Jonas Rygg ikke bare valgte å ignorere «regelen» om at man ikke skal gjøre bytter på defensiv dødball, han valgte rett og slett å pisse på den ved å bytte keeper mens vi ventet på at et Kjelsås-frispark skulle slås mot mål. Tross skummel opptreden slapp de gulblå igjen unna, og etter noen iskalde sluttminutter sto det fortsatt 1-0 da dommeren blåste av så vi kunne dra hjem til fredagstacoen.

Flere bilder fra kampen (dessverre ingen med telelinse denne gangen) kan du se på Google photos.

søndag 3. juli 2022

Skeid - Grorud 3-2

På sommeren er det lite bredde å finne, så dermed ble uka avsluttet på samme måte som den starta, med en kamp i OBOS-ligaen. Denne gangen gikk turen med T-bane ned Groruddalen, og deretter en liten spasertur i høljende regn fra Storo og opp til Nordre Åsen, hvor alt var klart for bunnkamp og byderby mellom Skeid og Grorud.

Litt før avspark ga regnet seg, så jeg våget meg til å lure av meg regnjakka, og etter å ha snakka med veldig nervøse folk med hjertet i begge leire tok jeg plass for å se kampen fra fotoplass på kortsida. Fikk herfra se at på anlegget som har utviklet seg veldig siden første gang jeg var her i 2015 var det gjestene, for anledningen iført hvitt, som kom klart best i gang, før de fikk en real kalddusj da Skeid fikk en scoring i det åttende minutt.

Det var en solid kontingent bortefans som hadde tatt samme turen som meg, men hjemmesupporterne «Oksene» leverte grundig fra sine plasser på langsida. Jeg må likevel si at bortesupporterne leverte bedre enn forventet her. Etter en situasjon hvor Nikolai Hristov ble felt foran Skeid-målet ble han skyteskive for hjemmefansens syrlige kommentarer, og usaklighetsnivået ble etterhvert skyhøyt.

Etter scoringen hadde Skeid tatt mer over ute på det flunke nye kunstgresset sitt, og om 1-0 føltes litt ufortjent var det ikke den samme følelsen da hjemmelaget ganske nøyaktig en halv time etter forrige mål igjen kunne juble for mål.

2-0 sto seg til pause, og jeg prøvde å få tak i en av de berømte pølsene fra Strøm-Larsen.

Køen viste seg å være helt grusom, så da jeg hørte fløyta gikk måtte jeg bare starte stoppeklokka, mens jeg sikret meg en pølse og et kakestykke. Da jeg kom meg på plass ved banen igjen hadde det ikke skjedd noe, men det var tydelig at Grorud nå pressa voldsomt på for å prøve å få noe med seg hjemover.

Så, i det 54. minutt ble et Grorud angrep avsluttet med at en spiller fikk stå alene og stange ballen i mål. Hvem spilleren var? Såklart Oksenes hakkekylling Hristov, som ikke lot hjemmefansen unnlate å få vite hvem som hadde scora. 2-1, og ny spenning i kampen.

Grorud hadde nå en svært god periode, og anført av sine mange fans bak motstanderens mål kriget de videre med poeng i sikte. Litt før timen var spilt hoppet en av de hvitkledde opp i duell med Skeids keeper på et innlegg, og vant kampen om ballen. Kampen om å foreta en solid kroppstakling uten å være i nærheten av ballen ble derimot vunnet av målvakten, og det ble dømt straffespark. Dette ble satt inn til 2-2, og alt var duket for en real gyser av en siste halvtime.

Dessverre for oss med sympatier for Grorud, så klarte de ikke å opprettholde det flotte initiativet de hadde hatt innledningsvis i omgangen. Heller ikke en rekke bytter klarte å gi dem dette tilbake, og da vi nærmet oss overtiden var det Skeid som helt klart presset mest på i håp om å ta tilbake ledelsen de hadde rotet bort.

Det var varslet fem minutters overtid, så kampen var absolutt ikke avgjort. Jeg sto og fotograferte med noen bange anelser, og i det femte overtidsminuttet ble min frykt realitet. Grorud-spillerne klarte aldri å få klarert ballen fra et Skeid-angrep, og til slutt endte ballen i nettet til 3-2! Enorme jubelscener, og tross litt tillegg i tilleggstiden ble aldri ledelsen truet så oksene og spillerne sammen kunne feire tre poeng.


For Grorud-spillerne ble nok den korte turen hjem lengre enn man hadde håpet, men jeg må innrømme at blant kidsa på T-banen fra Sinsen til Grorud lot det ikke til at det sure tapet hadde lagt noen alvorlig demper på stemninga.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.