Fredrikstad - Elfsborg 0-0

Vi er inne i en periode da det hagler med treningskamper for lagene i toppfotballen både i Norge og i Sverige, og da jeg fant ut at Elfsborg skulle til Østfold og spille kamp var det et enkelt valg å ta groundhoppingfri og heller holde det litt kortreist denne søndagen. Etter en drøy time på veien parkerte jeg i kjelleren under stadion, og gikk mot inngangen til stadion hvor det altså skulle være treningskamp mellom Fredrikstad og Elfsborg.

Før jeg entret trappene fant jeg en gulkledd gjeng kjentfolk som hadde tatt turen oppover fra Borås, og sammen fant vi oss en kurant plass på tribuna for å etablere et lite bortefelt. Det kom også noen fler, så tilsammen var vi rundt ti stykker som sto og sang «Elfsborg, Elfsborg, Elfsborg Elfsborg Elfsborg, Elfsborg, Elfsborg, å vi älskar IFE» da spillerne inntok banen.

Så til selve kampen. Hva skal jeg si? Det skjedde omtrent ingenting. Di gule kom til et treff i tverrliggeren, og han som sto i mål i andre omgang holdt på å gi bort et gratismål men reddet seg inn i siste liten. Etter en liten sluttspurt på overtid endte det likevel med null mål til hvert av lagene, og spillerne kom bort og takket oss for støtten.

Får håpe ting blir bedre når jeg skal til Borås og se laget på hjemmebane når alvoret i Allsvenskan tar til igjen neste helg.

Fredrikstad - Viking 0-1

Etter å ha forlatt kampen i Moss ble det sammen med Martin, Martin og Alexander et pitstop for litt mat i Råde, før ferden fortsatte mot det enkelte sarpinger ynder å kalle «den andre byen». Jeg fant meg en parkeringsplass, og fant riktig inngang til stadion hvor jeg skulle se eliteseriekampen mellom Fredrikstad og Viking.

Da jeg kjøpte billett til kampen hadde jeg et ørlite håp om at seriemesterskapet skulle bli avgjort her i kveld, men ettersom KFUM ikke hadde klart å ta poeng i sin kamp fredag må gullhungrige siddiser vente til siste serierunde før de får vite om ventetida er over og de igjen kan juble over å ende sesongen på tabelltoppen. Det var likevel et vanvittig oppmøte av rogalendinger, og etter sigende var det solgt rundt 3000 bortebilletter! Også på resten av stadion var det folksomt, og vi fikk etter en litt haltende innmarsj litt avtakking av trofaste FFK-spillere som gir seg i klubben etter sesongen og en fin tifo fra hjemmefansen. Så var det tid for avspark i en kamp bortelaget måtte vinne.

Som nevnt var det et massivt oppmøte på bortefeltet, og de mørkeblå sto for det jeg tror må være et av tidenes råeste bortefelt i Eliteserien. Jeg satt såpass mye nærmere FFKs ståfelt at jeg naturlig nok hørte dem best, men lydtrykket som kom fra nordre kortside var virkelig intenst.

Ute på banen var spillet rimelig jevnt, men etter hvert begynte det å bli en del frustrasjon med dommeren fra de hvite og røde, og på tribunene ble også Vikings kaptein et yndet hatobjekt. Mot slutten av omgangen var det en øredøvende piping hver gang han kom nær ballen, uten at dette lot til å affisere ham så veldig. For øvrig leverte hjemmefansen også svært bra i støtte av eget lag, ikke bare når det gjaldt piping.

Etter en overtid som ble noe lengre enn planlagt på grunn av en dobbel hodeskade gikk lagene til pause uten at noen av dem hadde scoret, og det var nok flere enn meg som nå lurte på om det skulle skjære seg for laget fra vest nå i kveld.

Utover i andre omgang tok Viking mer og mer over ute på banen, samtidig som dommeren ble mer og mer upopulær blant hjemmefansen. Jeg mintes saken jeg skrev om fotballbråk i Fredrikstad i 1919, og lurte på om ikke noen skulle begynne å rope «Joksedommeren, joksedommeren» også her, men man holdt seg stort sett til det mer moderne «Dommerjævel» etterhvert som flere og flere spillere fikk gule kort.

Så, i det 72. spilleminutt skjedde det. Viking scoret! Det ble tent bluss, enkelte endte opp i bar overkropp, de som hadde på seg gullhatter(!) kunne puste lettet ut over at de tilsynelatende hadde unngått noen jinxing i kveld, og det ble mer og mer synging fra bortefansen. Med 0-1 var de tilbake på topp av livetabellen.

Fredrikstad sluttet nå naturlig nok å drøye tida så mye som de hadde gjort så langt i kampen, og prøvde i større grad å skape noe selv ute på banen. Det lyktes de definitivt med, men Viking lyktes med å ri av angrep etter angrep, og selv da ultrakyniske Tripic måtte ut fortsatte de å forsvare seg på et vis verdig en seriemester. Dette burde gå!

Etter at godt over åtte minutters tilleggstid var over kunne de mørkeblå endelig senke skuldrene. Dommeren blåste av, og mens hjemmefansen sang «Kjøpt og betalt» i hans retning var det tid for storstilt feiring i motsatt ende av banen. Nå venter kun ett hinder før man vil få en feiring byen neppe har sett maken til på en hel del år.

Mens det ble jublet i en ende av banen var det tid for et emosjonelt farvel med Ludvig Begby i motsatt ende. Publikumsyndlingen fikk seg et besøk i Sørsias capotårn hvor det ble sagt og sunget litt, samt delt ut en hel del klemmer. Selv forlot jeg etterhvert stadion, fant tilbake til bilen min hvor det ble ryddet plass til enda en passasjer, før vi tok fatt på en relativt begivenhetsløs kjøretur tilbake til hovedstaden.

Fredrikstad - Tromsø 0-1

Jeg hadde de siste dagene brygget litt på en forkjølelse, og da jeg våknet søndag morgen var bestemmelsen om at i dag ble det lite action på tribuna fra meg enkel å ta. Mens jeg hentet Marita og gjorde meg klar til å sette kursen sørover ble jeg plutselig offer for en telefonstorm som gjorde at vi måtte ta en liten avstikker til Grünerløkka for å hente en gjenglemt tromme, men det var fortsatt god tid til avspark da vi parkerte i Plankebyen og kunne innta arenaen hvor det skulle spilles eliteseriekamp mellom Fredrikstad og Tromsø.

Rammene rundt dagens kamp var ganske spesielle, ettersom Fredrikstads stående supporterfelt var besluttet stengt som en kollektiv avstraffelse etter at det tidligere i sesongen ble kastet et objekt derfra mot en spiller. Ikke uventet hadde likevel de mest aktive samlet seg et annet sted på stadion, hvor det kom opp noen bannere med klar melding til NFF.

Når kampen kom i gang ble det også dratt i gang noen solidaritets-vekselrop mellom oss bortesupportere og de forviste hjemmesupporterne, før vi gikk over til å fokusere på våre respektive lag.

Innledningsvis satte FFK opp et voldsomt press, men TIL klarte heldigvis å ri av stormen, selv om ballen på ett tidspunkt faktisk endte i nettet. Scoringen ble annullert for angrep på keeper, og danske Haugaard kunne puste lettet ut, akkurat slik vi gjorde på motsatt kortside.

Jeg var som sagt ikke helt i toppform, og hadde plassert meg langt bak på tribuna, mens Jørgen styrte showet fra capotårnet. Innsatsen fra feltet virket stort sett ganske bra, selv om dette kanskje ikke var tid og sted for å prøve å innføre nye sanger ingen kunne fra før. Da vi nærmet oss ti spilte minutter virket det som om den innledende angrepsbølgen fra østfoldingene hadde roet seg litt, og plutselig kom Ieltsin Camões og gjorde det han gjør best, og satte ballen i mål bak Haugaards landsmann i FFK-målet til 0-1.

Drøyt halvveis ut i omgangen fikk vi som befant oss på nordre kortside på stadion hjertet i halsen. Vidunderbarnet Kinteh lå nede og måtte ha behandling, men heldigvis kom han seg på beina igjen etterhvert. Om det var det å ha fått en smell som slo til vet jeg ikke, men herfra og ut kampen var han HELT umulig for FFK-angrepet å håndtere. Som Jesper Mathisen sa i Fotballkveld-sendinga: Hadde han vært involvert i en budrunde hadde han ikke stoppet før på 150 millioner!

Etter fem tilleggsminutter ble det pause, og Marita kunne fra kioskkøen rapportere om at det skandaløst nok ikke fantes is der. Dette er for dårlig, Fredrikstad! Hun skaffet seg en pølse i vaffel, mens jeg lot vær å legge mer penger enn nødvendig igjen der nede.

Andre omgang fortsatte mye slik andre del av første hadde vært. FFK prøvde og prøvde å overliste TIL-forsvaret, men enten stoppet Kinteh dem på et så spektakulært vis at han av et av de andre Forza Tromsø senior-medlemmene fikk tildelt kallenavnet «Cheatcode», eller så sørget noen av de andre for å stoppe dem, eller om de faktisk fikk løsnet skudd så sørget Haugaard for at ballen ikke kom i nærheten av streken. I tillegg var innsatsen fra de som sang (Jeg var som sagt i liten grad en av dem i dag) upåklagelig!

Med en såpass mager ledelse som 0-1 var jeg likevel aldri helt trygg, og samtidig syntes jeg de gjenværende minuttene passerte saktere og saktere og saktere. Da fjerdedommer markerte fire tilleggsminutter syntes jeg tida gikk enda saktere, og som om ikke det var nok ble ikke kampen blåst av før det var spilt godt over ett minutt mer enn den varslete tilleggstiden.

Det hadde gått bra! TIL hadde for første gang i historien vunnet seks kamper på rad på øverste nivå, og som om ikke dette var nok fikk feiringen litt ekstra krydder da det ble kjent at et annet Østfold-lag hadde scoret på overtid i sin kamp!

Til hjemturen valgte jeg å sette kursen via Sarpsborg, da jeg syntes næringslivet der fortjente at noen av mine surt opptjente kroner ble lagt igjen i en isdisk, ettersom FFK ikke ville bruke varmen til å selge is. Gleder meg til Drammen om to uker, da skal forhåpentligvis sangstemmen få utfordres mer enn den ble i dag!

Fredrikstad - Tromsø 0-0

Etter en uproblematisk kjøretur fra fotballbanen i Stora Höga kom jeg etterhvert fram til Fredrikstad. Etter å ha parkert tok jeg meg rundt til elvebredden nord for stadion, ble kontrollert, og fikk benyttet fasilitetene for å kvitte meg med litt av all vaniljecolaen jeg hadde drukket på veien. Jeg inntok deretter bortefeltet, klar for å støtte «Gutan» i eliteseriekampen mellom Fredrikstad og Tromsø.

Fredrikstad stadion har jeg jo faktisk besøkt et par ganger før, men dette var mitt første besøk som supporter. Etter mye fram og tilbake i Fredrikstad de siste årene rundt plassering av både hjemme- og bortesupporterne var jeg spent på hvordan dette feltet var i solsteika, men til min store glede så jeg at det burde være uproblematisk å holde seg i skyggen denne lørdagskvelden.

Ansporet av suksessen fra hjemmekampen mot Rosenborg ga vi fra supporterfeltet jernet allerede under oppvarminga, så spillerne ikke kunne være i tvil om at de ville ha oss med seg gjennom nitti minutter pluss tillegg også. 

Da kampen kom i gang ble den raskt preget av flere tøffe taklinger i begge retninger. Noen av dem var helt innafor, mens andre var i større eller mindre grad over streken, og jeg skjønte raskt at det kom til å bli en del tillegg i tiden. Litt før omgangen var halvspilt ble så Anders Jenssen felt omtrent på midtbanen, og det ble delt ut et gult kort. Da spillet skulle til å starte igjen så det plutselig ut som om dommeren kommanderte drikkepause, men så merket jeg at han sto foran VAR-skjermen!

Joda, etter å ha kikket nærmere på situasjonen var ikke dommer Saggi i tvil. Knotter i leggen, og rødt kort! Deler av bortefeltet sang programmessig at de hatet VAR, men jeg var bare fornøyd for at rettferdigheten hadde skjedd fyllest. Med ti mann hos motstanderne måtte da TIL klare å ta poeng her, og helst alle tre?

Mens klubbens SLO og flere gode hjelpere fra Forza Tromsø ustoppelig bar ut kopper med vann til de syngende supporterne (stor honnør til FFK for å legge til rette for dette) fikk vi se at TIL-spillerne i sine nye bortedrakter ikke klarte å utnytte overtallet så bra som man skulle ønsket, og det var fortsatt målløst da spillerne gikk i garderoben, mens de som ønsket det kunne gjøre som Foto-Gry og skaffe seg en pølse i vaffel.

Foran 8671 tilskuere ble andre omgang ganske lik den første. Det var ingen tvil om at den kynismen FFK ble kritisert for etter kampen mot Brann (men som jeg hyllet da, og for så vidt også nå) var tilbake. Med ti mann på banen var prioritet nummer 1 å sørge for at tida gikk, mens prioritet 2 var å ikke slippe inn mål. Fra bortetribunen ble det ustanselig sunget, men da skiltet med fem minutter overtid kom opp var det nok bare de aller mest optimistiske som trodde det skulle bli scoret noen mål i denne kampen.

Da kampen tok slutt sto det fortsatt 0-0, tross noen halvkurante sjanser i overtidsminuttene. Vi var mange som på forhånd hadde sagt at fire poeng tilsammen på de to kampene mot FFK ville vært fint, men at vi bare skulle klare ett med en mann mer på banen store deler av kampen var nok litt skuffende for flere.

Jeg tok med meg Henrik til bilen, og på vei dit fikk jeg såvidt hilst på selveste Dagfinn Enerly gjennom bilvinduet hans der han sto i en nær stillestående kø. Jeg forserte deretter samme kø over Værstebrua selv og ekspederte min passasjer dit han skulle, før jeg satte kursen tilbake mot hovedstaden alene, med den tyske cupfinalen på bilstereoen. (Gratulerer til Bayer Leverkusen med en hjemlig dobbel!)

Grorud - Fredrikstad 2-2

Etter et par dager med turer av varierende lengde hadde jeg denne søndagen bestemt meg for å holde meg i nærområdet. Jeg satte derfor etter å ha latt en solid frokost stabilisere seg i magen kursen rett borti høgget til Grorud, hvor jeg hadde sørga for å skaffe meg fotoakkreditering for kampen Grorud - Fredrikstad.

Jeg hentet ut fotovesten, og tok meg en runde rundt på området. Ved bortesupporterinngangen møtte jeg Elisabeth og Marius, som selvsagt var på plass, og deretter gikk jeg bort til hovedtribuna og hilste på den svenske banehopperen Per-Gunnar som hadde tatt turen til Oslo i dag for først å se Grorud og deretter Vålerenga. 

Det ble inn mot avspark unormalt fullt på stadion, og selv om de syngende FFK-supporterne hadde samlet seg på tilvist område bak vestre mål, så var det rikelig av rødhvite effekter å se også blant de som hadde tatt plass på hovedtribuna. Dessverre var det ikke noe særlig til oppmøte fra «Ultras Grorud» i dag, så de tilreisende fikk en ganske lett match med å dominere på tribunen. 

Ute på banen viste FFK tidlig at det var de som av mange var spådd å kjempe om opprykk i år, mens Grorud forventes å i beste fall kjempe om kvalikplassen for å unngå nedrykk. Det ble også kjapt klart at en viktig del av gultrøyenes plan var å bruke mest mulig tid, og det var ikke engang spilt et kvarter før keeperen hadde pådratt seg tilsnakk fra dommer for å drøye tida.

Selv om Fredrikstad var favoritter, så ble ikke Grorud på noen måte overkjørt. Tvert imot var de stadig framme og yppa seg foran mål, og etter halvspilt omgang kunne endelig alle lokale juble! Et strøkent innlegg traff hodet til Nikolai Hristov, som på lekkert vis stanga ballen i mål. 1-0!

FFK strammet nå til skruen litt, og klarte blant annet å komme til et treff i stolpen, men til de tilreisende supporternes store frustrasjon kom ikke den etterlengtete scoringen. Etter et par minutters overtid ble det pause, og fortsatt 1-0 på tavla.

Jeg benyttet pausen til først å rusle i bilen og hente litt strøm til mobilen, før jeg skaffet meg en vaffel og slo av en prat med min tidligere kollega Kari og hennes samboer som også hadde tatt turen til Grorud i søndagssola. Fra kiosken hørte jeg for øvrig snakk om at de hadde solgt unormalt mye pølser og vafler sammen i dag. Ting tyder på at det kan ha vært østfoldinger involvert.

Da jeg igjen gikk mot vestenden av banen for å få sola i ryggen mens jeg fortsatte å fotografere hørte jeg plutselig jubel bak meg. Drøyt fem minutter etter pause utlignet Fredrikstad, og jeg ante ikke hva som hadde skjedd, annet enn at det nå sto 1-1.

Etter at vi 808 som var tilstede hadde fått se FFK-trener «Bummen» pådra seg et gult kort i etterdønningene etter en hendelse ute på banen, tok det til hjemmesupporternes store fortvilelse ikke så veldig lang tid før ballen igjen lå i nettet bak Groruds keeper. Skulle det bli en poengløs hjemmedebut i 2022-sesongen?

Mens jeg sto og snakket med noen Lyn-supportere (Hvorav en hadde et blått øye etter gårsdagens hendelser på Trasop) som sto og ble forulempet av en ganske ung FFK-supporter (Sitat en av de tre: Du er jammen stor i kjeften til å være så liten) klarte så Grorud å slå tilbake. Det var nettopp den tidligere Lyn-spilleren Didrik Sareba som sto for utligningen, og hjemmelaget virket nå egentlig riktig så klare for å stikke av med alle tre poengene da en av spillerne stormet inn i mål for å hente ballen og få satt i gang spillet igjen.

Flere scoringer ble det dog ikke, og da dommeren etter en god del minutters overtid blåste av kampen, så hadde Grorud tatt nok et sterkt poeng mot antatt bedre motstand i årets OBOS-liga. Jeg hastet til mediebrakka og kvittet meg med vesten, før jeg kjørte videre til nok en kamp i nærområdet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Retro: Fotballbråk i Fredrikstad. FFK - Ørn Horten 0-2 i 1919

Søndag 24. august 1919 hadde Ørn Horten tatt turen til Fredrikstad for å møte byens stolthet til cupkamp. Kampen hadde svært mange frammøtte, og det ble raskt dårlig stemning da hjemmetilskuerne følte at dagens dommer motarbeidet dem. Dommeren, Lyns Rolf E. Andersen, var en av landets fremste dommere, noe som ikke hindret publikum i å hisse seg mer og mer opp mot ham.

Andersen ble etter kampen intervjuet av Aftenposten, og forteller at han alt etter fem minutter måtte gi Ørn et straffespark. Buingen mot ham ble raskt omgjort til jubel da han dømte for angrep på keeper etter at selve straffen først ble reddet og en Ørn-angrepsspiller prøvde å nå ballen. Tross at de alt hadde pådratt seg et straffespark fortsatte det tøffe spillet, og blant annet sier Andersen at han måtte gi Fredrikstads centerforward tre advarsler for hensynsløst spill.

Fredrikstad stadion 1947, Kystinfo

Videre i første omgang fikk også Fredrikstad straffespark, men heller ikke dette ble gjort om til scoring. Ørn klarte derimot å score, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

I andre omgang fortsatte den dårlige stemningen på tribunene, og Andersen hevdet at foruten at alle avgjørelser han gjorde ble kritisert, så ble det ved en anledning også kastet stein etter ham.

Ørn satte etterhvert inn også sitt andre mål for dagen, og med under fem minutter igjen å spille får Ørn ikke bare et nytt straffespark, Fredrikstads høyreback Oscar Hansen blir også utvist for å ha omfavnet en angrepsspiller.

Mens det gjøres klart til å ta straffesparket sier Andersen at han ser at banen blir stormet i motsatt ende, men likevel rekker man å ta straffen før ting går helt av skaftet. Ballen går ikke inn, men nå er banen full av folk, og når dommeren prøver å få folk vekk så det kan spilles videre får han en knyttneve opp mot ansiktet og spørsmål om hva han mener med å gi Ørn straffespark!

Politiet har også entret banen, og får stoppet den første trusselen om håndgemeng, men Andersen ser nå at det er så mye folk på banen at det bare er å glemme å få fullført kampen. Ved hjelp av spillerne og politiet får man eskortert den upopulære dommeren til garderoben, og politiet får tilkalt forsterkninger for å få ham videre til hotellet sitt. Etter å ha fått gjort plass hadde politiet ordnet en bil som skulle kjøre ham til hotellet. Denne ble ved avreise forsøkt steinet, men som Andersen sier, kjørte den heldigvis så fort at den ikke ble truffet.

Dagbladet melder at fotballforbundets oppmann Granum (sannsynligvis Hans Fritjof Granum, landslagstrener 1927) var til stede på kampen, så her ville forbundsstyret kunne få en førstehånds beretning når de skulle behandle hvilke konsekvenser dette ville få for klubben.

Andersen sier avslutningsvis i sitt intervju med Aftenposten at han ikke klandrer klubben på noe vis for det som skjedde, her var det kun pøbler og et lettpåvirkelig ungdommelig publikum som hadde skylden. Det er litt uklart av sammenhengen om det er Andersens eller avisens ord som så fastslår at denne skandaløse hendelsen spesielt var uheldig for FFK nå, ettersom de hadde planer om å starte innsamling av midler for å få oppgradert banen til gressbane, og å søke om å arrangere cupfinale året etter.

Faksimile: Aftenposten

Det ble flere skriverier i avisene i dagene som fulgte. Tidens tegn hadde 26.8. et intervju med Andersen som i store trekk samsvarer med det i Aftenposten, men det kommer også fram her hva som skal ha blitt ropt etter dommeren. «Ut med dommeren. Han er partisk. Joksedommeren, joksedommeren!» skal ha vært de sterke ord som haglet fra tribuneplass. Tidligere nevnte centerforward hos Ørn skal også ha ropt «Fly dem ned! Tramp dem ned!» for å oppildne sine lagkamerater til å være enda tøffere i spillet.

Intervjuet i Tidens tegn er også noe mer dramatisk i sin beskrivelse av «flukten» fra stadion, men også her understreker Andersen at han mener klubben ikke kan klandres.

Det som virkelig skapte etterdønninger med saken i denne avisen er at det innledningsvis hevdes at formannen i Smaalenenes fotballkrets vil kunne bevitne at Andersens dømming var uangripelig.

Dette er en påstand nevnte formann, Theodor Hansen (cupfinaledommer 1910), som også var medlem i forbundets dommerautorisasjonskomité ikke kunne stå inne for, og to dager senere trykte avisen et leserinnlegg fra ham hvor han hevder at Andersens dømming i denne kampen var svært dårlig, og at dersom denne kampen hadde vært en autorisasjonsprøve ville han ikke bestått.

Avisen beklager ordlyden om Hansen i sin første sak, men fortsetter med å påpeke at Fredrikstad-publikummet ved flere anledninger har oppført seg så dårlig at det ligger an til at dommerne i kretsen kommer til å vedta å boikotte banen og ikke ta på seg dommeroppdrag her.

Andersens påstått upåklagelige dømming blir også angrepet av FFKs styre i Tidens Tegn 27. august. Styreleder P. Wichstrøm Nielsen (gullsmed) har sendt inn et innlegg hvor han ikke bare kritiserer dommerens avgjørelser under kampen, han påpeker også at beskrivelsen av hendelsene etter kampen er sterkt tendensiøse. Avslutningsvis påpeker han at byens politimester har nedlagt forbud mot at det arrangeres kamper på stadion med Andersen som dommer for både resten av året 1919 og hele 1920.

Også dette leserinnlegget får tilsvar i avisen torsdag 28., da Andersen påpeker at styret ikke hadde noen innsigelser på hans avgjørelser rett etter kampen, og at det aldri har skjedd noensinne at alle dommeravgjørelser i en kamp har vært uangripelig korrekte. Andersen tilbakeviser også at hans beskrivelser skal ha vært tendensiøse, og påpeker at det er flere klubber (uten at han nevner noen konkret) som ikke reiser til Fredrikstad på kamp om de ikke må, på grunn av publikums «ringe fotballkultur»! Til slutt påpeker han at med en tidligere FFK-spiller som fungerende politimester er det kanskje ikke så rart at det nedlegges forbud mot kamper med ham som dommer, men at dette neppe betyr mye, da et spilleforbud antagelig vil komme fra annet hold.

Det siste jeg finner om saken i Tidens Tegn er et innlegg som bare er signert «Dommer» fredag 29. Dette er ganske kort, og etter at han først har påpekt at publikum later til å ha liten eller ingen forståelse for reglene i fotball avslutter han med å påpeke det ubegripelige i at politimesteren har opphøyd seg til overdommer i fotball.

De neste skriverier om saken jeg finner er en rekke aviser som en ukes tid senere melder at fotballforbundet har ilagt Fredrikstad 1 års spilleforbud på hjemmebane i norgesmesterskapskamper, med varighet til 24. august 1920. Det var dermed Andersens avsluttende ord om at et spilleforbud nok ikke bare ville komme fra politimesteren som ble sannhet. Gressbane ble det heller ikke i Fredrikstad før i 1922. Hvordan det gikk med fotballdommernes trusler om boikott av Fredrikstad har jeg ikke lyktes å finne noe mer om.

Kilder: Tidens Tegn, 25., 26., 27., 28. og 29.8.1919, Aftenposten morgen- og aftenutg. 25.8.1919, aftenutg. 4.9.1919, Dagbladet 25.8.1919

Skeid - Fredrikstad 0-0

Etter å ha fått høre at det neppe ble noe åpent billettsalg til den strengt tatt betydningsløse kampen mellom kvalikklare Skeid og opprykksklare Fredrikstad hadde jeg egentlig gitt opp å få sett den, men plutselig kom jeg over en mulighet. Takk til André som ga meg billetten sin, så jeg kom meg på kamp! Tok banen fra Grorud til Sinsen, og tuslet forbi Muselunden opp til Nordre Åsen hvor jeg fikk se et helt annet anlegg enn sist jeg var der, med både en permanent tribune med tak og nye stillastribuner!

Før avspark fikk Johnny Buduson utdelt prisen årets supporterspiller fra Skeidoksene, noe han virket svært glad for. De fleste på stadion i dag var naturlig nok hjemmefans, men jeg så noen få med FFK-jakker, og disse kunne etter avspark glede seg over at det var de tilreisende som kom klart best i gang. Hjemmelaget klarte dog å ri av stormen, og kom etter hvert selv til flere gode sjanser.

På et lite stadion som dette, og med begrensning på 200 tilskuere, så blir det selvsagt lett for aktørene på banen å høre kommentarer fra tribunene, og dem ble det etter hvert mange av. Spesielt dommeren fikk etter hvert høre både det ene og det andre, og når sant skal sies fortjente han nok mye av kritikken som kom. Om noe skal sies til hans forsvar så må det være at han ikke favoriserte noen av lagene. En annen som etter hvert kom i skuddlinjen for hjemmefansen var Fredrikstads danske midtstopper Mads Nielsen. Dansken klarte til slutt ikke å holde seg mer, og kom med noen frekke svar, noe som selvsagt gledet de fremmøtte stort, da de visste at det betød at de var i ferd med å komme inn i hodet på ham.

Det var også flere som ytret misnøye, og litt før pause måtte dommer ta en joggetur bort til FFKs benk for å tildele gult kort til en i trenerteamet som hadde latt seg rive med. Det var tydelig at her var det litt temperatur selv om man ikke hadde noen plasseringer å spille om. Skeid fikk med seg et stolpetreff inn mot pause, og ingen av lagene var nok veldig fornøyde med det offensive spillet sitt da de gikk i garderoben.

På det miserable kunstgresset var det igjen gjestene som kom best ut fra startblokkene etter pause. Nok en gang klarte hjemmelaget å stå imot presset, og arbeide seg inn i kampen igjen. Dommeren hadde etter hvert innsett at dersom han skulle holde kontroll på kampen måtte han dele ut noen gule kort, men innimellom fikk jeg litt inntrykk av at han kanskje lot seg påvirke noe av hjemmesupporterne når han delte ut kort til gjestenes spillere.

Fra supporterfeltet kom det en strøm av meldinger av ymse kvalitet, men en av de beste var nok da noen høylytt påpekte at Skeid slo Fredrikstad i cupfinalen 1963, og det skulle de gjøre flere ganger! FFK-spiss Henrik Kjelsrud Johansen måtte også etterhvert henvende seg til de frammøtte og påpeke at de kunne godt hetse ham for å være dansk, men det var han altså ikke.

Ute på banen var det stadig livlig, selv om de etterhvert ganske mange gule kortene medførte at temperaturen var noe lavere enn den hadde vært i første omgang. Begge lag kom til sjanser, men ingen av dem klarte å konvertere dem til mål. Hjemmesupporterne øynet nok derfor et håp da de noen minutter før full tid fikk overtalt dommeren til å dele ut gult kort til en spiller som hadde gult fra før, og FFK derfor måtte fullføre kampen med ti mann.

Etter at dommeren i overtiden hadde tatt opp konkurransen med en ung ballhenter som høylytt prøvde å stoppe ham fra å reise opp et veltet cornerflagg ble kampen etter drøyt fem minutters tilleggstid blåst av uten at noen hadde scoret, men som flere påpekte: Dette hadde vært en unormalt underholdende 0-0-kamp! Hjemmesupporterne så nå fram til en spennende opprykkskvalik!

Fredrikstad - Moss 4-1

Etter en rolig formiddag med en utrolig ustabil stream av Tromsø-Tromsdalen kom jeg meg etter litt egg og bacon ut døra, og satte kursen sørover fra Oslo. Etter en pitstop i Ski for å plukke opp Norlink86 ankom jeg like før avspark fotballbanen i Rygge, hvor Østfolds to gamle storheter, Moss og Fredrikstad hadde satt hverandre stevne.

Rundt halvannet hundre personer hadde tatt turen for å se treningskampen, og mens Norlink tok plass sammen med andre Moss-supportere tuslet jeg bort og hilste på Marius og Elisabeth (og groundhopperhunden Kaizer) før jeg tuslet ned på banenivå for å fotografere litt. Herfra fikk jeg se FFK vise at de nok også i 2020 ville gjøre et alvorlig forsøk på å komme seg opp igjen fra nivå 3 i den norske fotballpyramiden. Det meste som skjedde på den flotte kunstgressmatta i Rygge handlet om Fredrikstad, og den første virkelig store sjansen kom på en corner etter 8 minutter der Moss-keeperen gjorde en flott innsats for å avverge mål.

Da Riki Alba knapt ti minutter senere kom alene gjennom var det derimot lite Moss' sisteskanse kunne gjøre. 0-1, og jeg hørte et par av ballguttene erklære at det var Fredrikstad _de_ heiet på.

Fredrikstad fortsatte å dominere ute på banen, men hadde egentlig slakket ned litt da flere scoringer lot vente på seg og sluppet de gulkledde litt mer inn i kampen. Da Moss ikke klarte å utnytte dette til å score, så fikk de typisk nok et mål til imot, og etter dette var det ikke mye annet enn hvor stor seieren skulle bli som var spennende.

Inn mot og gjennom pausen ble jeg stående og snakke med banehoppelegende Ray Tørnkvist og kompisen hans, og etterhvert også Fredriksstad Blads utskremte medarbeider. Sammen fikk vi fem minutter etter hvilen se FFK nok en gang få ballen i mål, men denne gangen kom offsideflagget opp og det ble ingen scoring.

Det tok dog ikke mange minuttene før scoringen kom, og med 0-3 begynte nok den delen av publikum som hadde gule skjerf å innse at de neppe kom til å ende over naboene i sør på tabellen i år heller.

Med under en halvtime igjen av kampen kom også 0-4-scoringen, og nå slapp nok «Aristokratene» seg litt ned. Dette ga Moss sjansen til å prøve å iallfall få med seg et trøstemål, og rundt fem minutter før slutt kom det på utsøkt vis, da en corner på utsøkt vis ble headet i mål.

1-4 sto seg til slutt, og glade Fredrikstad-supportere kunne dra hjem for å glede seg til sesongstart, mens de fra Moss virket noe mer betenkte.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

KFUM - Fredrikstad 0-2

Startet lørdagen med en svipptur til Ekeberg, hvor KFUM skulle ta imot Fredrikstad til treningskamp, årets første for bortelaget, mens vertskapet hadde spilt en forrige uke. Ved ankomst lokaliserte jeg kjapt et par bortesupportere/groundhoppere som jeg slo av en prat med mens vi venta på avspark.

Lagene entret banen, og etter en kjapp hilseseremoni startet kampen. Vi noe over 100 frammøtte fikk se gjestene komme best i gang, og man skulle ikke tro det var KFUM som var nær opprykk til Eliteserien i fjor, mens FFK mislyktes i å komme seg opp fra nivå tre. Da fjorten minutter var spilt ble et hjørnespark ekspedert i mål, og Fredrikstad-ledelsen var alt annet enn ufortjent.

Det var fortsatt de for anledningen sortkledde som var i føringen utover i omgangen, men ingen av sjansene verken de eller hjemmelaget produserte ble omsatt til scoring. Enten grep keeperne inn, eller så var avslutningene for dårlige rett og slett. Det sto dermed fortsatt 0-1 da det ble blåst for pause.

Pausen ble brukt til mer hyggelig banehoppingsprat, samt konsum av litt av buljongen jeg hadde tatt med meg på termos. Varmende og godt, hvorfor i alle dager lager jeg ikke buljong oftere?

Da andre omgang startet tok det bare halvannet minutt før vi igjen fikk en scoring. Begge lag hadde gjort flere bytter, så de som nå scoret for FFK var nok svært glade for at også de fikk være med på et mål. 0-2, og nesten en hel omgang igjen.

Etter den tidlige kalddusjen i starten av andre omgang kom «Kåffa» mer med i spillet enn de hadde vært i første omgang. Rundt fem minutter etter målet fikk de også kjempet ballen i mål, men angrepet var avvinket for en rimelig klar offside, så noen jubel ble det ikke.

Det neste nevneverdige som skjedde var at en FFK-spiller foretok en totalt hodeløs takling, nesten på midtbanen. Nøyaktig hva som gikk gjennom hodet hans da det smalt er vanskelig å si, men det var iallfall ingen som ble veldig sjokkerte da dommeren stakk hånda i lomma og fiska fram det røde kortet. Hadde KFUM fått den hjelpen de tydeligvis trengte for å score?

Utvisningen var nok en sterkt medvirkende årsak til at den siste firedelen av kampen i svært stor grad handlet om hjemmelaget. Østfoldingene klarte dog å stå imot angrepsbølgene på en veldig god måte selv om de var i undertall, og da dommeren et lite minutt på overtid blåste i fløyta kunne FFKs spillere og tilskuere juble for en god start på 2020.

Jeg hastet til bilen, hvor jeg måtte rydde som en gal, fordi mine medsammensvorne for neste kamp hadde ringt og forlangt skyss.

Flere bilder fra kampen på Ekeberg kan du se på facebook.