Grorud - Fredrikstad 2-2

Etter et par dager med turer av varierende lengde hadde jeg denne søndagen bestemt meg for å holde meg i nærområdet. Jeg satte derfor etter å ha latt en solid frokost stabilisere seg i magen kursen rett borti høgget til Grorud, hvor jeg hadde sørga for å skaffe meg fotoakkreditering for kampen Grorud - Fredrikstad.

Jeg hentet ut fotovesten, og tok meg en runde rundt på området. Ved bortesupporterinngangen møtte jeg Elisabeth og Marius, som selvsagt var på plass, og deretter gikk jeg bort til hovedtribuna og hilste på den svenske banehopperen Per-Gunnar som hadde tatt turen til Oslo i dag for først å se Grorud og deretter Vålerenga. 

Det ble inn mot avspark unormalt fullt på stadion, og selv om de syngende FFK-supporterne hadde samlet seg på tilvist område bak vestre mål, så var det rikelig av rødhvite effekter å se også blant de som hadde tatt plass på hovedtribuna. Dessverre var det ikke noe særlig til oppmøte fra «Ultras Grorud» i dag, så de tilreisende fikk en ganske lett match med å dominere på tribunen. 

Ute på banen viste FFK tidlig at det var de som av mange var spådd å kjempe om opprykk i år, mens Grorud forventes å i beste fall kjempe om kvalikplassen for å unngå nedrykk. Det ble også kjapt klart at en viktig del av gultrøyenes plan var å bruke mest mulig tid, og det var ikke engang spilt et kvarter før keeperen hadde pådratt seg tilsnakk fra dommer for å drøye tida.

Selv om Fredrikstad var favoritter, så ble ikke Grorud på noen måte overkjørt. Tvert imot var de stadig framme og yppa seg foran mål, og etter halvspilt omgang kunne endelig alle lokale juble! Et strøkent innlegg traff hodet til Nikolai Hristov, som på lekkert vis stanga ballen i mål. 1-0!

FFK strammet nå til skruen litt, og klarte blant annet å komme til et treff i stolpen, men til de tilreisende supporternes store frustrasjon kom ikke den etterlengtete scoringen. Etter et par minutters overtid ble det pause, og fortsatt 1-0 på tavla.

Jeg benyttet pausen til først å rusle i bilen og hente litt strøm til mobilen, før jeg skaffet meg en vaffel og slo av en prat med min tidligere kollega Kari og hennes samboer som også hadde tatt turen til Grorud i søndagssola. Fra kiosken hørte jeg for øvrig snakk om at de hadde solgt unormalt mye pølser og vafler sammen i dag. Ting tyder på at det kan ha vært østfoldinger involvert.

Da jeg igjen gikk mot vestenden av banen for å få sola i ryggen mens jeg fortsatte å fotografere hørte jeg plutselig jubel bak meg. Drøyt fem minutter etter pause utlignet Fredrikstad, og jeg ante ikke hva som hadde skjedd, annet enn at det nå sto 1-1.

Etter at vi 808 som var tilstede hadde fått se FFK-trener «Bummen» pådra seg et gult kort i etterdønningene etter en hendelse ute på banen, tok det til hjemmesupporternes store fortvilelse ikke så veldig lang tid før ballen igjen lå i nettet bak Groruds keeper. Skulle det bli en poengløs hjemmedebut i 2022-sesongen?

Mens jeg sto og snakket med noen Lyn-supportere (Hvorav en hadde et blått øye etter gårsdagens hendelser på Trasop) som sto og ble forulempet av en ganske ung FFK-supporter (Sitat en av de tre: Du er jammen stor i kjeften til å være så liten) klarte så Grorud å slå tilbake. Det var nettopp den tidligere Lyn-spilleren Didrik Sareba som sto for utligningen, og hjemmelaget virket nå egentlig riktig så klare for å stikke av med alle tre poengene da en av spillerne stormet inn i mål for å hente ballen og få satt i gang spillet igjen.

Flere scoringer ble det dog ikke, og da dommeren etter en god del minutters overtid blåste av kampen, så hadde Grorud tatt nok et sterkt poeng mot antatt bedre motstand i årets OBOS-liga. Jeg hastet til mediebrakka og kvittet meg med vesten, før jeg kjørte videre til nok en kamp i nærområdet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.