Det første jeg så da jeg svingte inn på stadionområdet var en rykende grill og masse folk, men det viste seg raskt at dette skyldtes en barnecup på gressfeltet like ved banen hvor kampen jeg skulle se gikk. Innenfor gjerdet rundt kunstgresset var det ikke like folksomt, men inn mot avspark kom det litt fler sigende.
Noen minutter forsinket ble kampen blåst i gang, og mens hjemmelaget spilte i sine vante blå drakter, hadde gjestene tatt på seg sine svarte bortedrakter, noe jeg stusset litt på om kunne være fornuftig i det sterke solskinnet. En annen som stilte i helsvart var vertskapets keeper, som etter et par minutter fikk beskjed om å jogge ut til sidelinja og finne seg en neongul overtrekksvest så dommerne kunne se forskjell på ham og motstanderne.
Vallen virket et lite hakk kvassere enn sine motstandere, og det var absolutt fortjent da de i det 27. minutt endelig fikk satt ballen i mål til 1-0. Ballhenterne og flesteparten av de nærmere 70 frammøtte på tribuna var storfornøyde!
Drøyt fem minutter før pause ble det på ny jubel etter at et hjørnespark ble headet i mål, men av uforståelige grunner annullerte dommeren denne scoringen. Etter å ha sett videoen min av målet flere ganger klarer jeg fortsatt ikke å skjønne hvorfor dette ikke ble et tellende mål.
Vel, uansett sto det 1-0 da lagene fikk gå i garderoben og kjøle seg litt ned, mens vi andre ble igjen ute i varmen og fikk høre flere Vallen-låter på høytaleranlegget. Min favoritt var nok den med den fantastiske tekststrofen «Om du gillar Vallen så stick upp din hand/tröjan den är blå och har ingen rand»!
Etter litt vanning av banen kom spillerne tilbake, og kampen kunne fortsette. Etter vel ti minutters spill gikk de blåkledde opp i 2-0, og deretter var det ikke mye tvil om hvor seieren skulle gå. Vallen virket å ha god kontroll på det meste ute på banen, og lenge var det eneste Smögen oppnådde noen gule kort.
Mot slutten fikk de svartkledde noen halvsjanser som ga de tilreisende tilskuerne nytt håp, og til og med fikk dem til å komme med noen entusiastiske tilrop, men virkelig farlig ble det aldri, så da overtiden startet snek jeg meg utfor gjerdet, så i det dommeren blåste av kampen med 2-0 kunne jeg umiddelbart sette meg inn i bilen og sette kursen nordover igjen, med bortefeltet på Fredrikstad stadion som reisemål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar