Nybygda - Nybergsund 0-9

I Indre Østland fotballkrets er kvalifiseringa til neste års cup alt i gang, og da jeg så at det skulle være tidlig avspark på en kamp på den nylig Futbology-splitta OBOS-bana i Brumunddal var det bare å planlegge tur på formiddagen før orkesterkonsert på kvelden. Jeg fylte bilen med et par Vålerenga-supportere, og sammen passerte vi Romerike og Hedmarken, før vi parkerte og tuslet opp mot banen hvor det altså skulle spilles cupkvalik mellom Nybygda og Nybergsund.

At klubbnavnene starter med Ny- er kanskje det eneste de to klubbene som skulle møtes hadde til felles. Mens Nybygda er en kompisgjeng som nok ikke trener seg i hjel i forsesongen og til daglig spiller i sjettedivisjon er Nybergsund en ambisiøs klubb som nok anser fjerdedivisjon som minst ett nivå lavere enn hvor de faktisk skulle vært. Man trenger heller ikke veldig god hukommelse for å minnes deres fire sesonger på nivå to i fotballpyramiden for noen år siden. Det var dermed ingen overdrivelse å si at gjestene var massive favoritter i denne kampen som ble spilt på en kunstgressbane omgitt av kritthvite snøskavler etter at det hadde kommet en hel del snø natta i forveien.

Ved avspark ga været derimot klare indikasjoner på at våren er på vei, og det tok ikke mange minuttene før tryslingene viste at de hadde ikke tenkt å avslutte årets cupeventyr (Som etter den fæle omlegginga teknisk sett er neste års cup) riktig ennå. Det tok såvidt tre minutter, så lå ballen i mål bak Nybygdas keeper. Med 0-1 allerede mistenkte jeg at om hvittrøyene hadde den rette innstillinga kunne det bli solide målsifre i denne kampen til slutt.

Det meste fortsatte å foregå foran hjemmelagets (som altså spilte på en lånt bane, da deres egen «tundraen» nok ikke er spilleklar på minst et par måneder ennå) mål, men de røde forsvarte seg godt. De kom også til noen små besøk i motsatt ende av banen, men for det meste hadde Nybergsund-keeperen en svært rolig dag på jobben. Like rolig var det ikke for vertskapets målvakt, og han vartet opp med et par gode redninger før han et kvarter ut i kampen igjen måtte melde pass så det ble 0-2.

Etter det andre målet måtte Nybygda også gjennomføre et keeperbytte, uten at jeg tror det på noen måte ble avgjørende for kampen. Foran det som etterhvert krøp opp mot trekvart hundre tilskuere som hadde benyttet anledningen til å skaffe seg det som ble sagt å sannsynligvis være Nybygdas første papirbilletter til en fotballkamp noensinne fortsatte gjestene å male på, men enten var presisjonen for dårlig, eller så ble forsøkene blokkert.

Om det var stresset som gjorde det vet jeg ikke, men jeg klarte ikke å se at det hadde vært noen smell i forkant da hjemmelagets keeper plutselig begynte å blø neseblod, men etter litt leting fikk man tak i noe å stappe i nesa på ham så kampen kunne fortsette. To-tre minutter før pause fikk så Nybergsund en corner som aldri ble skikkelig klarert, og etter mye om og men endte ballen i mål til 0-3.

0-3 var fortsatt stillinga da det ble pause og lagene kunne gå i garderoben for en liten taktikkprat. Selv benyttet jeg anledningen til å prøve ut Brumunddals vafler, som absolutt fikk godkjent karakter! Lagene kom etter hvert tilbake, og kampen fortsatte i samme spor som før, selv om det tok 11 minutter etter hvilen før vi fikk neste mål, og 0-4.

I det 62. spilleminutt kom 0-5, og etter en offsideannullering av et flott mål ble ballen igjen satt i nettet til 0-6 rett etter stoppeklokka hadde passert 77 spilte minutter. Halvanna minutt senere kom så 0-7, så det var nå svært tydelig at vi snakket om to lag fra ganske forskjellige fotballvirkeligheter som møttes.

Vi nærmet oss 82 minutter spilt da bortelaget gikk opp i 0-8, før 0-9 kom med halvanna minutt igjen av kampen. Jeg begynte å lure på om det skulle bli tosifra, men dommeren blåste av uten å legge til noe tid, og dermed endte det hele med en nimålsseier til laget fra grensetraktene.

I det jeg var på vei ut av banen hørte jeg snakk om noe tvil om spilleberettigelse hos en av Nybergsunds målscorere som hadde pådratt seg rødt kort i siste serierunde i fjor, så det blir spennende å se om det leveres noen protest og om denne i så fall blir tatt til følge. Det er iallfall ingen tvil om at debatten om hvorvidt FIKS burde gjøre det umulig å registrere spillere som ikke har lov å spille kommer til å fortsette også i 2026.

Jeg satte sammen med mine passasjerer igjen kursen sørover, og rakk fram akkurat i tide til å gjennomføre en finfin konsert med orkesteret jeg spiller i!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Flint - Odd 3-2

Etter at jeg hadde oppdaga at de to banene på anlegget til Flint i Tønsberg hadde blitt splittet i Futbology, og at årets kamper blir spilt på banen jeg ikke hadde sett kamp på fra før var det et enkelt valg å ta turen dit denne søndagen. Jeg fikk avtalt fotoakkreditering med en hyggelig dame i klubbledelsen, og vips var jeg på plass for å se cupkampen mellom Flint og Odd.

Jeg hadde knapt parkert før jeg møtte den første kjenningen fra bortesupporterhold, og snart hadde jeg hilst på både Odd Linus, Vetle, den noe anonyme Muumi og sikkert enda noen fler jeg ikke husker i farta. Det var kanskje litt færre både på hovedtribuna og på bortefeltet på motsatt side enn jeg hadde håpet og trodd, men litt folkefeststemning var det uansett, og som en liten prikk over i-en ble det futtet av litt hvit røyk da lagene marsjerte inn på banen.

Da avsparket var tatt ble det ganske snart klart at gjestene til daglig spiller flere divisjoner høyere enn hjemmelaget, men den første velfortjente runden med applaus var det vertskapet som fikk, etter et høyst kurant angrep etter rundt ti minutter.

Dette skulle vise seg å bare ha vært en liten oppvarmingsrunde for hjemmefansen, for like etter at første omgang var halvspilt fikk vertskapet tildelt et straffespark. Skytteren gjorde alt rett, keeper gikk feil vei, og dermed sto det noe uventet 1-0 i det 24. minutt.

Ikke lenge etter kom det så en enorm sjanse til Flint for å doble ledelsen. Et skudd gikk i tverra og spratt ut igjen, og jeg snakket med flere etterpå som var overbevist om at ballen hadde vært inne. Dommerteamet var dessverre for hjemmelaget ikke enige, og dermed spilte vi videre uten noen registrert scoring. Om det var kompensasjonsdømming for dette som inntraff litt senere vet jeg ikke, for rett før pause skal vestfoldingene prise seg lykkelige for at det ikke ble dømt straffe mot dem da en spiller ble taklet knallhardt i feltet.

1-0 sto seg uansett til pause, og mens jeg var på vei for å skaffe meg en sårt tiltrengt vaffel observerte jeg at Flint-trener Shaun Constable klarte å krangle med seg et gult kort på vei inn i garderoben. Vaffelen var for øvrig veldig veldig god. Denne oppskrifta bør klubben spare på!

Etter hvilen virket Odd litt skumlere enn de hadde gjort i første omgang, og etter ti minutters spill pekte dommeren igjen på straffemerket foran det nordlige målet. Keeper gikk etter ballen, men Odd hadde utlignet til 1-1!

Odd hadde stadig noe som kunne blitt store sjanser, men enten kom det aldri noen avslutning, eller så ble avslutningene alt for dårlige. Jeg sto og småpratet litt med Vetle etter rundt 70 minutter, og sa til ham at jeg skulle gå til kortsida hvor telemarkingene prøvde å score, noe han mente garantert kom til å medføre at Flint scoret. Jeg hadde ikke kommet lengre enn såvidt over midtstreken før en av hjemmelagets spillere fyrte av en kanonkule, og vips så sto det 2-1 etter 75 minutter.

Odd kom så til noen helt vanvittige muligheter, men ikke snakk om at ballen ville i mål. I motsatt ende av banen virket derimot min posisjons-jinx for fullt, så rett før klokka passerte 83 spilte minutter lå ballen igjen i mål. 3-1, og lunta var tent for en aldri så liten cupbombe!

De for anledningen svartkledde prøvde desperat å få slukket den tente lunta, og med en scoring som ga 3-2 i det 89. spilleminutt var det iallfall et lite håp om ekstraomganger. Det ble lagt til ganske mye, men det skulle ikke lykkes for bortelaget flere ganger i kveld, så da dommeren blåste av kunne både trener Constable, spillere, supportere og andre juble for en sterk seier og avansement til 2. runde i cupen.

Jeg satte etterhvert kursen hjemover, og fikk på veien høre TIL ta seg enkelt videre fra sin kamp, før jeg akkurat rakk hjem i tide til å få sett straffekonken som sendte VIF ut av cupen på Direktesport.

Flere bilder fra kampen i Tønsberg kan du se på Google photos.

Graabein - Åssiden 0-4

Utvalget i baner er på denne tida av året ikke allverden, så da flere kjente tenkte seg til Tofte på spissen av Hurum-landet denne onsdagskvelden bestemte jeg meg for å bli med selv om jeg hadde besøkt banen før. Etter å såvidt ha kommet meg hjem pga togkluss tok jeg på meg stillongs og ullundertrøye før jeg plukket opp Mattis og Sören og satte kursen sørover. Ved Drøbak krysset vi under fjorden, og snart var vi framme ved banen hvor det skulle spilles cupkvalikkamp mellom Graabein og Åssiden.

Etter å ha kommet inn på stadionområdet fant vi raskt de to telemarkingene Mads og Odd Linus som også hadde rota seg hit i kveld, og vi så også i Futbology at det var noen fler groundhoppere på plass blant det jeg etter en grovtelling kom fram til må ha vært tett oppunder 200 tilskuere! Etter hilseseremonien kom kampen i gang, og umiddelbart så det ut til at favorittene fra Drammen skulle få litt å stri med i dag, og det hele toppet seg da ballen etter 8 minutter endte i mål etter et frispark. Dessverre for hjemmelaget ble scoringen annullert for offside, og vi var fortsatt like langt.

Etter dette tok gjestene mer og mer over, og etter nye 8 minutters spill fikk de endelig uttelling da 0-1 kom. Stor jubel, også hos mange av de frammøtte, så det var tydelig at mange hadde tatt seg en liten utflukt.

Etter dette tok de for anledningen rødkledte fra Drammenselvas nordbredd mer og mer over, men det ble likevel ikke flere mål i første omgang, og lagene tok pause med 0-1 på scoringstavla.

Da de involverte igjen hadde inntatt kunstgresset hadde gjestene tydeligvis bestemt seg for at de ikke skulle la dette cupavansementet glippe. Det tok bare to minutter før ballen igjen lå i nettet bak Graabein-keeperen og det sto 0-2. (Hvorfor har ikke Graabein grå strømper til draktene sine, forresten?)

Graabein ga aldri opp, men kom heller aldri i nærheten av å true gjestene. Bortelaget fikk på sin side en scoring annullert for offside, før de etter min klokke (Stadionuret hadde brutt sammen i andre omgang) satte inn 0-3 i det 69. spilleminutt.

Da så også 0-4 kom knappe ni minutter før full tid var det lille håpet som fortsatt kanskje levde hos de mest innbitte hjemmesupporterne totalt slukket, og jeg så flere som forsvant i retning parkeringsplassen for å komme før køen vekk herfra. Dette medførte at da dommeren fire minutter på overtid blåste av gikk det relativt smooth for oss andre å komme oss vekk.

Hjemturen ble ca like udramatisk som turen til kamp, og vi alle var happy med en fin onsdagskveld på Hurum.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos (Men i elendig kvalitet, flomlysene på Tofte har litt å gå på for å si det sånn).

SV Welvegem City - KFC Aalbeke Sport 1-2

Etter å ha startet lørdagen med en liten togtur tilbake ut til CDG fant jeg etter mye om og men fram til leiebilområdet, og fikk hentet ut en kjekk liten KIA med automatgir. Etter å ha svingt feil bare én gang befant jeg meg så på motorvei A1, og etter et par timer der var jeg framme ved grensa mot Belgia, og svingte inn i byen Lille. Her fant jeg hotellet mitt, fikk ordna innsjekk og parkering, og måtte så ta det vanskelige valget: Mat eller breddefotball. Svaret viste seg å være enkelt, og snart var jeg på vei over grensa for å se den lokale cupkvartfinalen mellom SV Welvegem City og KFC Aalbeke Sport.

Vel framme i Welvegem, som er en forstad til den noe mer kjente fotball-byen Kortrijk hadde jeg ikke bare kryssa landegrensa, jeg hadde også passert skillet fra det fransktalende Vallonia til det flamsktalende Flandern. Jeg fikk parkert, betalte meg inn, og kunne ta i øyensyn et flott lite stadion hvor det var flere ståtribuner, men også en fin sittetribune motsatt fra inngangen. Jeg var ute i ganske god tid, og oppdaget plutselig at det var en slags kafé i andre etasje på klubbhuset, og til min store glede fant jeg ut at her kunne jeg få kjøpt en toast og en brus mens jeg ventet på kampen. Sårt etterlengtet næring!

Før avspark hadde jeg tatt plass på sittetribuna, men jeg så at de fleste som var til stede hadde samlet seg på ståtribuna ved inngangen. Så vidt jeg klarte å finne ut (Takk til André for research) spiller lagene til daglig på nivå 6 og 7 i den belgiske fotballpyramiden, og jeg slet med å se at noen av lagene var klart bedre enn de andre.

Hjemmelaget, som altså spiller i divisjonen over dagens gjester, hadde kanskje et ørlite overtak spillemessig, men de slet med å produsere de helt store sjansene. De hvitkledde (og så vidt jeg klarte å høre, fransktalende tross at de kom fra Flandern) fra nabobyen kom på sin side til noen helt vanvittige muligheter, blant annet denne varianten som jeg fortsatt ikke skjønner hvordan det ikke ble scoring av.

Ballen ville likevel ikke i mål, så da dommeren sendte lagene av banen for en liten pause sto det fortsatt 0-0. Mens lagene forsvant i hver sin garderobe forsvant de aller fleste i publikum inn i kafeen, hvor det foruten muligheter for å kjøpe mat og drikke også var svært varmt og godt.

Da kampen igjen ble blåst i gang av dommerens svært aggressive fløyte var det ikke mer enn ca 20 av de totalt nærmere 150 frammøtte som hadde kommet ut, De fleste var likevel på plass rundt banen da de tilreisende etter drøye ti minutters spill i andre omgang kunne juble for straffespark. Straffen ble likevel ikke noe å juble for, da skuddet ble blåst over mål.

Litt senere, i det 70. minutt, fikk derimot de hvitkledte og deres medbragte supportere anledning til å juble. De tok en kort corner, og etter litt om og men endte ballen i mål til 0-1.

Det tok faktisk nå ganske kort tid før ballen igjen var i nettet etter en corner, men denne gangen ble den potensielle scoringa annullert for offside.

I det 73. minutt ble det på ny scoret et tellende mål, så en svært god periode for bortelaget hadde gitt tre nettkjenninger, to tellende mål, og altså 0-2!

Hjemmelaget tok seg nå litt sammen, og ganske nøyaktig tre og et halvt minutt etter forrige mål kom det en redusering til 1-2, og nytt håp om avansement i den vest-flanderske cupen for laget med de lilla draktene.

I det resterende av kampen var nok hjemmelaget nærmere utligning enn hva gjestene var å øke sin ledelse, men flere mål ble det ikke, så da dommeren for siste gang i dag blåste i fløyta sto det fortsatt 1-2, og det var Aalbeke som kunne juble for å ha tatt seg til semifinale.

Selv fant jeg tilbake til bilen, og tok turen tilbake over grensa for å endelig få i meg litt mat før kampen som var hovedgrunnen til at jeg hadde dratt opp hit til «eurometropolen» Lille-Kortrijk-Tournai.

Vålerenga - Tromsø 1-0 eeo.

Gidder ikke skrive noe særlig denne gangen. Kampen endte 0-0 etter nitti minutter, og så scora de i ekstraomgangene. Drit og dra, her er noen bilder og en liten filmsnutt.

Nye sjanser, nye muligheter til å bli skuffet i Stavanger på søndag…

Skjetten - Rælingen 0-0 (4-2 str.)

Da jeg fikk melding om at mandagens USO-prøve var avlyst pga teknisk trøbbel i aulaen vurderte jeg et kort øyeblikk å ta turen til Sverige i dag også, men jeg tok heldigvis til vettet og satte i stedet kursen til motsatt side av Skjettenåsen. Etter å ha konsumert et lett måltid fra varmmatdisken på Meny var jeg så klar for å se cupkvalikkampen mellom Skjetten og Rælingen.

Det som skjedde ute på kunstgresset de første nitti minuttene etter avspark skal jeg ikke si veldig mye om. Med et ufortjent stort publikum tilstede på en tribune som hadde fortjent å være måket vartet begge lag opp med omtrent ingenting, bortsett fra at noen av spillerne ble skadet, og noen fikk gule kort. (Samt at da klokka ble 1815 stoppet dommeren spillet et lite minutt så de som fastet i forbindelse med Ramadan kunne få i seg litt næring). Gleden var stor da det ble pause og mulighet for å skaffe seg en vaffel.

Etter pause inntok jeg sammen med Tom, Terje og Bjørn tribuna, og fikk herfra se nye førtifem minutter med total mangel på sjanser, og var skuffelsen stor da det ble klart at det ble ekstraomganger i kulda var mangelen på overraskelse over at ingen hadde scoret minst like stor. I tillegg var vi litt sjalu på de som hadde vært smarte nok til å plassere bilen i bilskuerposisjon.

Det virket som om ingen hadde fortalt banemannskapet at dette var cup med potensielle ekstraomganger, fordi han begynte å plukke inn hjørneflaggene etter nitti, men misforståelsen ble oppklart og han satte dem ut igjen, og vi fikk så 2x15 minutter med fotball i ekstraomgangene som faktisk ble et lite hakk mer underholdende enn hva de første nitti hadde vært, og Skjetten klarte attpåtil etterhvert å produsere noen sjanser. 

Sjanser holder ikke for å vinne en fotballkamp, så da dommeren til slutt blåste av etter 120 minutter med dårlig spill, så sto det fortsatt 0-0. Vi måtte altså lide oss gjennom enda noen minutter før vi fikk dra hjem, men med en straffekonk på programmet ville det iallfall skje noe. Straffekonken kan du se i sin helhet her:

Etter ni straffespark ble det klart at Skjetten hadde vunnet og avanserer til andre kvalikrunde i norgesmesterskapet, hvor de nok må heve seg mange hakk fra det de viste i kveld skal de komme seg til første ordinære runde!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Christiania - Lokomotiv Oslo 0-3

Lørdagen var i utgangspunktet satt av til korpsøvelse, så gleden var stor da jeg oppdaget at en av cupkvalikkampene var satt opp så sent at det var mulig å få sett den etter å ha pakket ned basstrombonen for dagen. Jeg dro derfor innom Meny og skaffet meg en enkel middag, før jeg fortsatte til Skeids hjemmebane Nordre Åsen hvor det var klart for kamp mellom Christiania BK og Lokomotiv Oslo.

På plass hilste jeg som snarest på Arthur og Frode som selvsagt var på plass med hvert sitt lag, før jeg avtalte med dommerne hvilken retning de skulle snu seg på hilseseremonien og at jeg skulle bruke overtrekksvest mens jeg vandra rundt banen ettersom hjemmelaget spilte i svart. På Nordre Åsen hadde det for øvrig skjedd litt av hvert siden sist jeg var her på kamp, med flere nye tribuner, noe som var ganske bortkasta akkurat denne lørdagskvelden hvor det kanskje tilsammen var såvidt over tretti tilskuere.

Da kampen kom i gang var også Tom dukket opp, og vi så også at Ray hadde plassert seg på motsatt side av banen. Mens Tom gikk for å oppsøke sistnevnte begynte jeg å sirkle rundt banen, og fikk se at vertskapet absolutt ikke skjemte seg ut mot motstanderne som til vanlig spiller i divisjonen over dem. Etter hvert var det likevel de hvitkledde som begynte å feste et lite grep rundt kampen, og det var absolutt ikke ufortjent da de etter vel 25 minutters spill fikk krone et angrep med en nydelig scoring og 0-1.

Etter dette ble overtaket «Loket» hadde mer og mer tydelig, og hadde ikke det første målet alt gitt en fortjent ledelse, så var det definitivt fortjent da 0-2 kom i det 40. minutt.

Bare et drøyt minutt senere feilberegnet så CBK-målvakten et utspill grovt, og ballen endte hos en Lokomotiv Oslo-spiller som fikk en nesten pinlig enkel jobb med å sette den i mål til 0-3.

0-3 sto seg til pause, og i mangel av kiosk ble det uante mengder fotballprat med de andre to banehopperne, noe som forsåvidt ikke tok slutt da kampen fortsatte. Hvittrøyene virket nå å ha rimelig god kontroll, men CBK skal ha all ære for at de på ingen måte ga opp, og på ett tidspunkt klarte de faktisk å få ballen i nettet, men dessverre for dem hadde assistentdommeren hevet flagget for offside.

Helt på tampen av en tross at den var målløs ganske så underholdende omgang kom så dagens snodigste situasjon. Rett bak «hjemmelagets» innbytterbenk sto det en gjeng tilskuere som stadig kom med kritiske kommentarer i retning dommerne. Plutselig fikk assistentdommeren nok av dette og kalte til seg hoveddommeren, som kom bort og av en eller annen merkelig grunn valgte å gi gult kort til Christianias «grand old man» Frode Lia. Dette medførte litt disputt mellom Frode og dommerne, og det hele endte med at han forlot benken, og uten at han selv så det fikk tildelt et rødt kort!

«Røde Frode» dukket på overtid opp på tribuna, og kunne få bekreftet at han faktisk hadde fått rødt kort før kampen endte 0-3, så Lokomotiv Oslo får prøve seg på nytt i 2. kvalikrunde til norgesmesterskapet i fotball 2024.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Rosenborg kvinner - Vålerenga damer 1-0

Jeg hadde denne lørdagen i slutten av november håpet å ta turen til Surnadal for å se om de klarte å slå Herd i opprykkskvaliken (Det klarte de), men en svært dårlig værmelding over fjellet gjorde at jeg slo fra meg dette. Etter en tur på gårdsbutikk og på Bondens marked på formiddagen bestemte jeg meg derfor for å få litt kortreist fotball i høstkulda og kjørte til Grorud og tok t-banen ned til Ullevaal for å se kvinnecupfinalen mellom Rosenborg og Vålerenga.

Lagene hadde endt serien på de to første plassene i serien, og RBK-trener Lein la ikke skjul på at de var svært sugne på revansj nå. Inn mot avspark (Som irriterende nok var et kvarter senere enn jeg hadde innbilt meg) dukket det opp syngende grupperinger i begge ender av banen, men flertallet av det noe skuffende fåtallige publikummet hadde plassert seg på de to langsidene.

Da lagene entret gressmatta vartet begge supportergrupperingene opp med tifoer, RBK en som fokuserte på cuphistorikken til klubbens forgjenger Trondheims-Ørn, mens VIF virkelig slo på stortromma med en svært avansert Tetris-inspirert affære med en animert brikke som skled nedover!

Da kampen kom i gang hadde begge lag noen halvgode perioder, men denne førsteomgangen ble aldri noe fyrverkeri. Jeg fikk heldigvis selskap av den rogalandske stickerssamleren «Ryger» så jeg hadde noen å snakke med, for ute på banen var det utenom en helt vanvittig RBK-mulighet lite annet enn noen halvsjanser å skrive hjem om.

Etter at pausesignalet ble noe forsinka etter en kneskade rett før lagene skulle gått i garderoben sto det fortsatt 0-0 da dommeren sendte spillerne ut.

Da lagene kom tilbake og spillet ble gjenopptatt fyrte Vålerenga-supporterne opp masse pyro, og trakk opp et banner som mer enn antydet at dette skjedde etter ønske fra lagets målvakt. Dommeren hadde tydeligvis fått klar beskjed fra øverste hold om hva som skulle skje i slike tilfeller. Ingen røyk kom utover banen, ingen bluss ble kastet, alt foregikk i sømmelige former, men spillet ble umiddelbart stoppet, og det kom trusler om at kampen kunne bli avbrutt. Bare latterlig av forbundet, her kunne man helt uproblematisk spilt videre.

Da blussene sluknet ble spillet gjenopptatt, og det virket som om fyringa hadde gitt de blåkledde jentene mye energi. De første 15-20 minuttene av omgangen handlet nesten alt om Vålerenga, og de kom også til en situasjon hvor de hadde et såpass velbegrunnet krav om straffespark at noen på benken pådro seg gult kort for protester.

Vi hadde så smått begynt å forberede oss på at dette kunne gå mot 0-0 og ekstraomganger, da det virket som om RBK hadde skjønt at pausen var over, og snart kom også de til en situasjon hvor de måtte leve med et ikke innfridd krav om straffespark. Frustrasjonen over dette skulle dog vise seg å bli kortvarig, da en fremadstormende RBK-spiss med et drøyt kvarter igjen av kampen ble felt av VIFs målvakt, og dommeren pekte på straffemerket. Straffen ble skutt i stolpen før returen ble snappet opp av ei som så ut til å ha tyvstarta over streken uten at VAR påpekte dette, og ballen ble til slutt skutt i mål til 1-0. Stor jubel fra alle trøndersympatisører.

Av de 2687 tilskuerne (Skryt til NFF for å oppgi det som sannsynligvis var det reelle tilskuertallet) var 64 sjekket inn i Futbology-appen, og det var nok ikke bare på supporterfeltene at «bortelaget» Vålerenga sine fans var i flertall. Da et frispark ble nikket i tverrliggeren gikk det et sukk gjennom disse, skulle det virkelig ikke gå å overliste RBK i dag?

Da vi passerte 90 spilte minutter ble det varslet 7 tilleggsminutter, og da drøyt fire av disse var spilt eksploderte de blå i glede. VIF hadde utlignet, og jeg og min frosne sidemann sank frustrert sammen. Måtte vi virkelig pine oss gjennom ekstraomganger? 

Da jubelscenene stilnet ble det tent et nytt håp hos Rosenborg-folket. Dommeren holdt seg til øret, og på storskjermene sto det «Sjekk av mål»! Etter litt venting kom beskjeden blåtrøyene hadde fryktet: Målet var annullert! (Som VAR-tilhenger vil jeg her si at NFF godt kan finne en måte å formidle hva grunnen til annulleringa var også til oss som ser kampen på stadion!)

Ikke uventet ble de siste minuttene preget av mange ukvemsord i retning fotballforbundet fra VIF-fansen, men tross en solid sluttspurt fra de blå sto det fortsatt 1-0 til RBK da dommeren blåste av. Mens de trønderske jentene fant fram gullhatter og feiret sammen med supporterne sto en solid gjeng fra Oslo øst og sang om sitt hat mot NFF mens seriemesterne kom og takket dem for støtten.

Jeg forlot stadion ganske raskt, og fikk fra t-banestasjonen se det bli skutt opp fyrverkeri over stadion, akkompagnert av buing fra de som ikke var igjen for å feire cupgull og norgesmestertittel.