Lillestrøm - Tromsø 2-0

Etter å ha varmet opp (eller kjølt ned?) på Ekeberg hoppet jeg i bilen med retning Romerike. Etter litt roting rundt i sentrum lokaliserte jeg og mine medsammensvorne hverandre, og kunne komme oss i retning LSK-hallen (Nå endelig med bindestrek!). Her fant vi enda noen fler rødhvite, og tok plass omtrent midt på hovedtribuna, hvor både sportslig og administrativ ledelse i klubben kom bortom og takket for støtten og ønsket godt nytt år.

Etter å ha applaudert inn spillerne viste det seg at stedet vi hadde valgt oss ikke var spesielt bra, ettersom de som satt bak og ved siden av oss ble pisse sure fordi noen ville stå. Vi endte derfor opp med å bli sittende hele første omgang. Hjemmelaget kom best ut fra startblokkene, og det tok ikke engang ti minutter før de første gang fikk ballen i mål. Denne gang slapp vi dog med skrekken, da assistentdommer markerte for at ballen hadde vært over linja før innleggett ble slått.

Det tok så bare knapt to nye minutter før ballen igjen ble satt i mål, og denne gangen var det ingen tvil om at scoringen var lovlig. Et skudd fra 17-18 meter ble hamret i kassa, og hjemmefansen kunne juble for ledelse.

Resten av omgangen skjedde det lite nevneverdig, det var fortsatt de gule som var det førende laget, mens det var tydelig at TIL først og fremst ville jobbe med system på en måte de ikke hadde kunnet gjøre på den lille matta i Skarphallen.

Da dommeren blåste for pause reiste hele bortefeltet seg for å tusle over til mottsatt side hvor det var ståttribune, og her møtte vi også vår gamle kjenning fra flere kamper for noen år siden, faren til Thomas Lehne Olsen. En annen gammel TIL-kjenning som ble observert var Karim Essediri!

Begge lag hadde hatt flere spillere i oppvarming på slutten av første omgang, så at det kom en rekke bytter i pausen var lite overraskende. Seks minutter ut i omgangen gikk så LSK opp i 2-0 etter noe som muligens var en liten keepertabbe. Velvel, skal man gjøre tabber er det bedre å gjøre dem i treningskamper enn i serien!

TIL hadde sin beste periode i kampen mot slutten av kampen, men LSK ble nok aldri virkelig truet. Kanskje en virkelig spiss på topp kunne endret bildet noe, men som jeg sa til flere som var i hallen: Så lenge vi spiller uten spiss har vi iallfall noe å skylde på når vi ikke scorer!

Kampen ebbet ut 2-0, og jeg stappet igjen bilen full av fulle folk, og satte kursen tilbake over bygrensa til hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.