DK Leiret - Elverum 2 (3-2)

Etter å ha sovet godt ut etter lørdagens slitsomme svensketur startet jeg søndagen med å ferdigstille bloggpostene fra de to kampene, før jeg på ny hoppet i bilen, denne gangen med panseret i retning nord. Etter halvanna time svingte jeg inn mot militærleiren på Terningmoen på Elverum, og fant en nokså høstlig gressbane hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom DK Leiret og Elverums andrelag.

«Dumpekandidatene» (Som DK i hjemmelagets klubbnavn visstnok står for) hadde i år vist seg å være alt annet enn i nedrykksfare. Etter at rivalene fra Storhamar lørdag gikk på et tap var det foran dagens kamp klart at de hadde vunnet serien og spiller i 4. divisjon 2027, og dermed ble det hele innledet med æresvakt fra dommere og motstandere mens seriemestrene marsjerte inn.

Når kampen kom i gang så det ut til at det kanskje hadde blitt litt mye feiring av seriemesterskapet i går. Det var de unge Elverum-spillerne som så friskest ut, men Leiret-supporterne gjorde sitt beste for å oppildne sine helter.

Tross solid støtte fra tribuna, det var Elverum 2 som først fikk ballen i mål, og med 19:10 på min stoppeklokke sto det 0-1. I det 27. spilleminutt kom så 0-2 på en dødball som jeg typisk nok ikke filmet.

Etter dette virket det som om DK Leiret klarte å riste av seg ettervirkningene av feiringa, og fem minutter senere var det de rødhvites tur å score da en corner ble satt inn til 1-2.

Ganske nøyaktig tre minutter senere ble bedriften gjentatt, og vi hadde 2-2. Etter dette tok de rødsvarte helt over, men flere mål lot vente på seg. Det sto dermed fortsatt 2-2 da lagene kunne gå i garderoben for en liten taktikkprat.

Etter hvilen fikk vi litt over 100 frammøtte se det hele tilspisse seg litt. Begge lag ble etter hvert litt sure og frustrerte, og etter en stund måtte dommeren kalle til seg begge kapteinene for en alvorsprat. Ting bedret seg noe etter dette, men han måtte også noen ganger fram med gulkortet.

Begge DK Leirets mål i første omgang hadde som nevnt vært på hjørnespark, og tjue minutter inn i andre omgang fikk hjemmelaget nok en gang ballen i mål på en corner! 3-2, og stor jubel.

Selvsagt ville det bli feiring etter kampen uansett resultat, men gullhatter og sjampis er jo mer på sin plass etter en seier!

Slutten av kampen fikk litt transportetappepreg. Begge lag byttet en rekke spillere, blant annet målvokterne sine, men flere scoringer ble det ikke. Kampen endte 3-2, og det var klart for feiring sammen med supporterne!

Mens flere av de andre fremmøtte banehopperne satte kursen videre mot nok en kamp i området returnerte jeg til hovedstaden, i et forsøk på å få varmet noe fårikål jeg hadde glemt å ta ut av fryseren.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kairaba IF - Chalmers Studentkårs IS 4-4

Etter en knapp times kjøretur fra ettan-kampen utenfor Varberg ankom Ole-Kristian og jeg Göteborg. Her kjørte vi forbi de to Ullevi-ene, før vi kom fram til kunstgress-området på Heden, hvor jeg etter litt innledende feilnavigering fant en parkeringsplass og fikk satt fra meg bilen før vi begge dro på oss noen ekstra lag med klær og fant fram til bane 3 hvor det var klart for kamp i division 7 (Altså nivå 9) mellom Kairaba IF og Chalmers Studentkårs IS.

Hjemmelaget her hadde en klar overvekt av afrikanskættede spillere, mens gjestene var et studentlag fra det private tekniske universitetet i byen. Kampen var svært viktig i kampen om andreplassen i avdelinga, så det var forventa et høyt tenningsnivå, og kanskje også et kurant sportslig nivå tatt i betraktning hvilken divisjon det var snakk om.

Fra avspark skjønte vi raskt at her kunne det bli mange mål. Det tok nemlig ganske nøyaktig 16 sekunder før en av Kairaba-spillerne hadde vippet ballen over Chalmers' keeper og i mål til 1-0. For en pangstart!

Gjestene (som deler samme hjemmebane) arbeidet seg etterhvert inn i kampen, og rett før kvarteret var spilt måtte en av gultrøyene inn i mål og plukke ut ballen etter at det hadde blitt 1-1.

Kairaba hadde dog ikke tenkt å la de hvikledde feire for lenge, og med 17:30 på min stoppeklokke fikk vi 2-1 i den lave ettermiddagssola.

2-1 sto seg resten av første omgang, så dette var fortsatt stillinga da lagene fikk en kort pause. Etter hvilen gikk det tre minutter før en av CIS-spillerne fyrte løs fra litt distanse, og ballen føk forbi alt og alle i mål til 2-2. Hvor skulle dette ende?

Spillet fortsatte å bølge fram og tilbake, og så fikk KIF et frispark i det 59. minutt som fra ganske langt hold ble hamret inn til 3-2 og ny ledelse til hjemmelaget.

Igjen utlignet Chalmers-laget raskt, denne gang på et hjørnespark (Dette filmet jeg ikke, så i det det ble slått meldte jeg til min sidemann at dette kom til å bli mål) i det 61. spilleminutt, før vertskapet igjen kunne feire ledelse sammen med fansen da det sto 4-3 med en halv omgang igjen å spille av kampen.

Et knapt kvarter før full tid kom så 4-4, og jeg begynte å undre meg på om vi skulle få en avslutning på kampen som var fullt på høyde med det vi hadde sett i Allsvenskan-kampen AIK - Brommapojkarna forrige helg!

Mot slutten ble det litt hetsig ved de to lagenes innbytterbenker, og dommeren skal ha mye skryt for måten han klarte å roe de involverte ned på. Det ble delt ut minst ett gult kort når ting roet seg litt, og så kunne kampen fortsette.

Flere scoringer fikk vi ikke i ordinær tid, men godt inne i overtiden så det ut til at Chalmers Studentkår for første gang i kampen hadde tatt ledelsen etter at et hjørnespark ble utnyttet slik som dette.

Jeg antar dommeren mener keeper hadde kontroll på ballen før han ble presset litt av han som satte den i mål, noe jeg ikke vet om jeg er helt enig i. Uansett ble scoringa annullert, og dermed endte kampen 4-4, et resultat det nok var dagens hjemmelag som kunne være mest fornøyde med.

Vi satte nå kursen hjemover, og etter et par små pitstop på veien ble Ole Kristian og en haug med kullsyreholdig leskedrikk lempet ut i Oslo sentrum før jeg navigerte meg opp Groruddalen og fikk tatt kveld etter en lang og deilig groundhoppingdag i Sverige.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tvååkers IF - FC Rosengård 1-1

Denne lørdagen midt i oktober hadde jeg lenge planlagt en dagstur til Sverige, og grytidlig på morgenen plukka jeg opp Lippert (den yngre) og satte kursen sørover. Etter litt bensinshopping rett over grensa og litt anna shopping litt lenger sør svingte vi en drøy halvtime før avspark av E6 ved Varberg, og parkerte ved banen hvor det var klart for kamp i Ettan Södra mellom Tvååker og Rosengård.

Jeg hadde jo også i fjor, da litt senere på høsten, vært her på Övrevi og sett kamp, men da var det kvalifiseringskamp for opprykk som sto på programmet, og kampen ble spilt på kunstgressbanen. I dag var det seriekamp på nivået over det hjemmelaget hadde spilt på forrige sesong, og alt tyder på at sluttresultatet blir helt greit og at det blir nivå tre-fotball her i bygda også neste år.

Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben og fått avtalt fototilgang, så etter å ha kjøpt billett (Hurra for klubber hvor man kan gjøre dette med kort og ikke er avhengige av Swish) og et par 50/50-lodd fant jeg fram til de som delte ut adgangskort og vester og fikk utdelt dette. Ole-Kristian hørte om det var skjerf å få kjørt, og det hele endte med at vi fikk hvert vårt røde og blå Tvååkers IF-skjerf overlevert i gave. Stor stas!

Gressbanen bar litt preg av at det var blitt høst, og spesielt foran tribuna som kastet skygge over sidelinja det meste av dagen var banen mer jordete enn gressete, så jeg så for meg at det kunne bli noen svært skitne spillerdrakter etterhvert. Før avspark vekslet jeg også noen ord med en kampvert som lurte på hvilken avis jeg kom fra, og da han fikk høre at jeg var nordnorsk umiddelbart utbrøt «Jævla hestkuk!». Nydelig at den nordnorske kulturarven også brer om seg i det sørlige Sverige.

Da kampen kom i gang startet hjemmelaget friskt, men etter hvert syntes jeg gjestene fra Zlatans hjemtrakter tok mer og mer over, og det var på ingen måte ufortjent da de rett før omgangen var halvspilt gikk opp i 0-1.

Speaker hevdet i pausen at vi var 205 tilskuere, men jeg tror han tok litt hardt i her. Likevel var vi nok ikke noe særlig færre enn 150 som fikk se begge lag ha noen store sjanser før pause. Den største var det nok bortelaget som kom til helt på overtid, men det sto likevel fortsatt bare 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Tross et nydelig høstvær var det absolutt å foretrekke å oppholde seg i sola, så det var ikke spesielt mange publikummere som hadde tatt plass i skyggen på tribuna. Også jeg prøvde å holde meg solvarmet, og tok plass nå etter pausen på den ene kortsida. Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortvilet prøve å komme tilbake i kampen, men det så egentlig ut som om skåningene hadde relativt god kontroll.

Det å se ut som man har kontroll i en fotballkamp kan ofte være et tveegget sverd, og så også her. Ti minutter før full tid glapp det for de hvitkledde, og Tvååkers menn kunne juble for å ha satt inn 1-1.

Begge lag hadde noen muligheter mot slutten av kampen, men da oppgjøret ble blåst av sto det fortsatt 1-1, og mens spillere og dommere takket hverandre for kampen leverte jeg igjen fra meg fotovest og akkreditering, og satte kursen nordover mot nok en kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Snarøya - Bøler 2 (1-3)

Da jeg for noen uker siden ble gjort oppmerksom på at banene på Hundsund var blitt splitta i Futbology-appen var jeg snar å begynne å se på muligheten for å endelig få besøkt bane 1 der, etter at mitt forrige besøk på anlegget var på bane 2. Jeg plukket opp Mads på Lysaker, og fant etter noen forsøk fram til riktig sted for å parkere, før vi kunne gå ned mot banen hvor det var klart for åttendedivisjonskamp mellom Snarøya og Bølers andrelag.

Litt før avspark dukket også Christian og hans Bochum-supportervenn Tim opp, og vi tok plass mellom benkene hvor vi sammen med litt over tjue andre som var spredt rundt banen fikk se kampen ble sparket i gang. Innledningsvis var det ganske jevnt, men det tok ikke veldig lang tid før jeg begynte å ane hvorfor Bøler-laget med seier i dag ville sikre andreplassen og opprykk til neste års sjuendedivisjon, mens hjemmelaget var trygt plassert på nedre halvdel av tabellen.

Tross det overtaket jeg syntes de blåkledde hadde, så lot målene vente på seg. Til stor glede for det voldsomme følget med folk som sto samlet rundt bortelagets benk endte ballen etter et svært uheldig touch fra en Snarøya-spiller i mål rett før halvtimen var spilt, og dermed sto det 0-1.

Dette var den eneste scoringa vi fikk se i første omgang, så da lagene tok pause sto det fortsatt 0-1. Langs sidelinja pratet jeg nå ivrig med min gamle korpskompis Andreas som bor rett i nærheta og hadde dukka opp siden jeg var i nabolaget.

Etter pause ble det raskt klart at Bøler hadde tenkt å sikre opprykket i dag, og det var bare spilt fire minutter før de kunne juble for å ha økt ledelsen til 0-2.

Dette var som sagt åttendedivisjon, og det var flere av spillerne som pådro seg ymse slitasjeskader utover i kampen, og på et tidspunkt overhørte jeg en sliten Snarøya-spiller spørre i retning lagets innbytterbenk om det var noen der som ikke var «helt falleferdige».

Tross slitasje, det skulle spilles nitti minutter, og med to og et halvt minutt igjen av ordinær tid gikk Bøler 2 opp i 0-3, og etter mer jubel gikk vi inn i overtida.

Her gjorde gjestene en liten reprise av hva Snarøya hadde gjort i første omgang og satte ballen i eget mål (Var iallfall jeg sikker på, men hos NFF står dette registrert som et ordinært spillemål, så det er mulig jeg tar feil), og dermed kunne dommeren notere 1-3 i sin lille protokoll, hvor han også hadde notert haugevis av gule kort gjennom kampen.

Tross at optimistiske hjemmefans hadde tatt til orde for at man skulle prøve å score enda flere, det hele endte 1-3, og etter å ha takket de andre for selskapet kunne jeg sette kursen hjemover igjen for å samle krefter til lørdagens planlagte langtur.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Futbology - registrere egne kamper

Et spørsmål som stadig dukker opp er hvordan man går frem for å registrere egne kamper i Futbology-appen, og jeg laga i 2023 en Twitter-tråd med oppskrift for det, men flytter den nå over hit så den blir enklere å dele med folk som ikke bruker Twitter. Etter at Futbology gjorde en del layout-endringer lastet jeg opp nye skjermbilder og justerte teksten noe i mai 2026.

Layouten her er tilrettelagt for PC-skjerm, men forhåpentligvis blir det også forståelig på en mobil enhet.

Det første du må gjøre er å finne riktig stadion i appen:

Når du er inne på riktig stadion, klikk på det lille pluss-tegnet på Resultater-knappen, og velg Legg inn manuelt.

Du vil da få opp et vindu som ser ut som dette. Som hjemmelag er som standard valgt et lag som spiller der til vanlig, eller som i dette tilfellet, det er bare blankt fordi ingen har banen som fast hjemmebane. Uansett kan du enkelt skifte ut laget om det er et annet hjemmelag.

Trykk på lagnavnet, og du får opp dette skjermbildet hvor du kan søke opp klubben hvis den ligger inne i appen, hvis ikke må du klikke på Egendefinerte klubber.

Du vil da få opp dette vinduet. Første gang du gjør dette vil lista naturlig nok være tom, hos meg inneholder den masse klubber i lavere divisjoner både i Norge og andre land. Trykk på Legg til klubb for å legge inn et nytt lag her.

Gjenta de to siste trinnene også for bortelaget, sjekk at datoen øverst er riktig, legg eventuelt inn divisjon/treningskamp/annen info i Notater-feltet, og trykk lagre på Kampdetaljer-vinduet.

Etter kampen kan du gå inn på "Mine kamper" fra forsida og klikke på riktig kamp for å oppdatere stilling og publikumsantall.

Etter å ha valgt riktig kamp der får du opp dette vinduet, klikk på stillingen der.

…og du kommer tilbake til kampdetaljer-vinduet, hvor du klikker på stillinga og kan velge antall mål for hvert av lagene.

Husk å klikke Ferdig og Lagre før du forlater appen.

Håper denne oppskrifta er nyttig. Lykke til med banehoppinga!

(Bloggposten ble delvis oppdatert med nye screenshots i 2026, men om ting ikke ser helt ut i gjeldende versjon av Futbology som på bildene håper jeg du likevel finner ut hvordan ting gjøres.)

Klemetsrud - Jusstudentene 3-2

Etter over en uke uten fotball hadde jeg i går kveld sendt opphavet som hadde vært på besøk nordover igjen, og var etter en liten restemiddag klar for å dra på kamp igjen. Skuffelsen var derfor stor da jeg kom ned i garasjen og fant bilen uten strøm på startbatteriet etter at lyset i bagasjerommet hadde stått på etter litt frakt av greier til fyllinga. Heldigvis fant jeg en stikkontakt så jeg fikk litt strøm og etterhvert fikk startet motoren. Jeg innså at jeg ikke kom til å rekke avspark, men bestemte meg likevel for å dra ut på kamp, og litt etter avspark parkerte jeg ved den nye banen på Mortensrud hvor det var femtedivisjonskamp mellom Klemetsrud og Jusstudentene.

Da jeg kom fikk jeg høre at det alt sto 1-1, og jeg merket meg at det var et solid banehopperoppmøte (Totalt 14 innsjekk!). Dette medførte at i første omgang ble det mye prat og lite fotografering, men under de litt labre flomlysene var uansett fotoforholdene mildt sagt utfordrende.

Det sto fortsatt 1-1 da lagene fikk ta pause, og mens dommeren varmet seg med en ullgenser utapå dommertrøya fikk han klar beskjed fra noen av de fremmøtte banehopperne om at siden en av dem hadde bursdag måtte han dele ut flere kort. Uslåelig logikk, det er jo helt naturlig at man sender kort til bursdagsbarna!

Etter pause syntes jeg egentlig Klemetsrud så ut til å opparbeide seg et ørlite overtak, noe som nok var en naturlig konsekvens at de kjemper litt med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk. Studentlaget som hadde tatt turen hit til den nye banen (som ligger litt sør for den jeg besøkte i 2021) hadde på sin side lite å spille for, men de forsvarte seg likevel godt og satte også innimellom de bakre rekker hos hjemmelaget på noen prøver.

Etter tjue minutter av andre omgang fikk så de blåkledde et frispark som etter litt kaos i feltet endte i mål til 2-1, selv om de tilreisende prøvde å argumentere for at ballen hadde blitt reddet på strek.

Etter denne scoringen gikk det bare knapt to minutter før ballen igjen lå i nettet, men denne gangen var det Jusstudentene som kunne juble. Det var et nydelig lynangrep som hadde medført scoring, og nå sto det altså 2-2.

Med litt under et kvarter igjen å spille fikk vi på ny scoring, og nok en gang var det hjemmelaget som hadde tatt ledelsen. 3-2-scoringen kom på et skudd fra litt uti feltet, og jeg syntes bortelagets keeper så nokså selvkritisk ut etter å ha latt dette passere seg.

Tross et bra trykk fra hvittrøyene mot slutten av kampen og en rekke dårlig utnytta hjørnespark fra vertskapet, flere scoringer ble det ikke, så da dommeren blåste av kunne de lokale her på Oslos sørside juble voldsomt for å ha klart å holde unna og sikre 3-2-seieren, og tre poeng i banken som kan være svært viktige når sesongen skal oppsummeres etter at de to siste serierundene er spilt de neste ukene.

Jeg fant tilbake til bilen (Som heldigvis startet uten problemer nå), og tok fatt på den korte veien hjem, hvor jeg nesten sovna på sofaen før bloggen var ferdigskrevet.

Noen flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skjetten 3 - Åkrene (0-8)

Av ymse grunner har jeg litt kamptørke denne og kommende uke, så dermed fant jeg ut at tirsdagskvelden skulle gå til å besøke en bane jeg sist så kamp på i 2018. Siden da har det heller ikke vært så mange kamper der, så det var håp om godt banehopperoppmøte da jeg parkerte utenfor Stav ungdomsskole ved kunstgressbanen der hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Skjettens tredjelag og Åkrene.

Som ventet strømmet det inn mot kampstart til både banehoppere og andre, og totalt var vi 24 innsjekka i Futbology, noe som var omtren halvparten av alle frammøtte. Sterkt! Ute på banen var det de så godt som opprykksklare gjestene som førte an, og rett før det var spilt ti minutter fikk de endelig hull på byllen og gikk opp i 0-1.

Åkrene trengte bare ett poeng for å være klar for femtedivisjon neste år, mens seriemesterskapet fortsatt er i spill med Hakadal hakk i hæl på tabellen. Kampen var såpass enveiskjørt at da 0-2 kom ti minutter etter det første målet antok jeg at rødtrøyene nok kunne starte feiringen allerede.

I det 26. og det 27. spilleminutt kom det to raske scoringer som ga 0-3 og 0-4, og knappe fem minutter senere lå også 0-5 i nettet bak de grønnkledtes målvakt. Rett før pause fikk vi også se Åkrene gå opp i 0-6, som også var stillinga da kveldens dommer ga lagene noen minutters hvile.

Etter litt venting kom kampen igjen i gang, og som ventet var det nå i motsatt ende av banen sjansene kom. Da 0-7 kom i det 50. minutt var vi nok mange som ventet at det hele skulle ende tosifret, men om det var Skjetten som fikk skikk på forsvaret sitt eller Åkrene som tok foten litt av gasspedalen skal være usagt, men vi måtte uansett nå vente en stund på flere mål.

Det var faktisk ikke mer enn åtte minutter igjen av ordinær tid da bortelaget på ny kunne feire scoring etter å ha gått opp i 0-8. Flere mål ble det ikke, og dette var dermed også stillinga da kampen et par minutter på overtid ble blåst av.

Jeg satte kursen hjemover, og kunne fra bilen se Åkrene feire opprykket med lagbilde i det ene målet, og jeg hørte også noen smell på vei vekk fra banen som jeg undres på om kanskje var fyrverkeri av noe slag. Bare å gratulere Åkrene med opprykk, og ønske dem lykke til i de siste kampene for året hvor man skal prøve også å sikre tabelltoppen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Ikke veldig mange, da lysforholdene var helt grusomme denne høstkvelden)