Elfsborg - Malmö 0-0

Da korpset mitt (Musik-kår, for mine svenske venner) skulle til Bohuslän på en liten øvingshelg var jeg svært fornøyd da jeg oppdaget at det skulle være en kamp i Borås fredagskvelden som jeg kunne kombinere dette med. Jeg satte derfor kursen sørover etter en litt tidlig exit fra jobb, plukket i Håby opp André som skulle på samme kamp, og etter litt trafikktrøbbel, et kort pitstop på Systembolaget og et par timer i bilen var vi på plass på hver vår kortside for å se allsvenskanmatchen mellom IF Elfsborg og Malmö FF.

Etter å ha fått tak i en fremragende prematch-gulasj på Gula Torget inntok jeg Elfsborgsläktaren og stilte meg midt på der jeg har gjort det mer eller mindre til en vane å stå når jeg er på Borås Arena på kamp. Ved innmarsj ble det heist opp en tifo foran meg, og også futta av store mengder blinkende bluss, så hva budskapet på tifoen var er ikke så lett for meg å si.

Fra en fullsatt supportertribune sang og sang og sang vi, men ikke snakk om at våre gulsvarte helter klarte å overliste skåningene. Samtidig ble det jevnt og trutt blusset i minst en av endene av stadion, faktisk tror jeg at jeg i løpet av første omgang så mer til meldingen om at pyrotekniske pjäser er forbudt enn jeg så kampuret på storskjermen!

Det sto altså fortsatt 0-0 til pause, og mens lagene gikk i garderoben måtte jeg fortelle de rundt meg om da jeg traff Hasse Eskilsson i Uppland, og litt andre detaljer fra min banehoppingsvirksomhet. Det gikk derfor ganske fort før aktørene var tilbake på banen, og mens MFF-supporterne dro opp en bortetifo benyttet vi i vår ende av banen anledningen til å gjøre det klart for keeperen deres foran oss at han var «Sveriges sämsta målvakt!»

Etter hvilen fikk Gaute Helstrup (Pføy!) og vi andre som var til stede se nye 45 minutter med balltrilling uten de helt store målsjansene, akkompagnert av svært solid sanginnsats fra tribuna.

Mot slutten ble det faktisk litt ampert ute på kunstgressmatta, og jeg ser ikke bort fra at det kunne blitt delt ut flere kort enn det faktisk ble. Litt før vi entret de fire tillagte minuttene meldte jeg at dette kom til å ende 0-0, noe som selvsagt medførte at begge lag fikk noen store målsjanser i overtida, men da dommeren til slutt blåste av var det fortsatt målløst.

Etter å ha takket spillerne for innsatsen (og oppfordret dem til å krossa Gnaget i kommende kamp) forlot jeg stadion, fant tilbake til bilen hvor også en mellomfornøyd haldenser dukket opp etter hvert mens politiets blålysprydede drone surret over hodet på oss. Vi satte så kursen tilbake en litt annen vei enn den vi kom, og jeg kunne så lempe ham av ved hans egen bil, mens jeg selv gjorde meg klar for å overnatte i Håby og så sette kursen mot korpsseminaret.

Ås 2 - NMBUI (3-3)

I mangel av nye baner denne tirsdagskvelden hadde jeg fylt bilen og satt kursen mot Ås. Her fant jeg fram til stadion, fikk etter at G14-kampen som gikk der var ferdigspilt parkert bilen, og kunne så ta plass for å se sjettedivisjonskampen mellom Ås 2 og NMBUI.

Det som gjorde denne kampen ekstra interessant var at ikke bare var det byderby, det var også en ren seriefinale, der vinneren ville rykke opp! NMBUI ledet serien foran kampen, så de ville også få opprykket dersom kampen endte uavgjort.

Spenningen rundt sluttstillinga i divisjonen gjorde nok sitt til at vi var godt over hundre personer som fikk se gjestene fra det som en gang i tida het landbrukshøgskola skomme best i gang og gå opp i 0-1 alt etter 40 sekunders spill. Skulle de blåkledte drepe kampen tidlig og få en slutt på all spenninga vi hadde dratt hit for å oppleve?

Det var tydelig at også spillerne var noe preget av stundens alvor, og vi fikk tidlig noen småampre episoder hvor dommeren måtte roe folk ned litt. Dette smittet heldigvis ikke over på publikum, hvor det bare var god stemning.

NMBUI fortsatte å produsere sjanser, men mål fikk vi ikke flere av fra dem på en stund, og de kunne derfor fortvile da hjemmelaget litt ut av det blå utlignet til 1-1 i det 19. spilleminutt.

På min runde rundt banen kjente jeg at det kom en liflig duft fra klubbhuset, så jeg snek meg bort dit og skaffet meg en vaffel som var av svært høy klasse!

Etter å ha fått i meg vaffelen fikk jeg med 37:40 på min stoppeklokke se hjemmelaget snu kampen og gå opp i 2-1. Det var altså nå grønntrøyene som var i posisjon til å få spille i femtedivisjon i 2027.

Gleden over serieledelse skulle dog ikke vare så lenge. Like etter ble det dømt hands i feltet etter et hjørnespark, og eksekutøren gjorde ingen feil. Vi gikk dermed inn i overtiden før pause med 2-2 på scoringstavla.

Flere mål ble det ikke før pause, og begge lag trakk nå inn i garderobene for en liten taktikkprat. Etter et lite kvarter kom spillerne ut igjen, og det var klart for nye 45 minutter med fotball. Igjen var det studentlaget som kom best i gang, og det var spilt knapt tre minutter av andre omgang da ballen ble slått inn og headet inn til 2-3. Bortelaget kom også til flere gode muligheter som ikke ble utnyttet, så dette kunne fort blitt stygt for Ås 2.

Da vi nærmet oss slutten av kampen syntes jeg egentlig vertskapet så litt resignerte ut, de måtte jo tross alt score to mål for å få noe ut av kampen. Likevel kviknet de litt til de siste minuttene, og jammen fikk vi ikke 3-3 på et hjørnespark to og et halvt minutt på overtid!

Tross at ballen ble lynraskt lagt tilbake i midtsirkelen, det ble med det ene målet, og dermed ble den innbyrdes stillinga mellom de to lagene uforandret. Dommeren blåste av, og alle på NMBUI-benken stormet banen for å feire opprykket!

Selv trakk jeg raskt tilbake til bilen, og tok fatt på den korte veien tilbake til hovedstaden etter en riktig så livlig opprykksfinale!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

DK Leiret - Elverum 2 (3-2)

Etter å ha sovet godt ut etter lørdagens slitsomme svensketur startet jeg søndagen med å ferdigstille bloggpostene fra de to kampene, før jeg på ny hoppet i bilen, denne gangen med panseret i retning nord. Etter halvanna time svingte jeg inn mot militærleiren på Terningmoen på Elverum, og fant en nokså høstlig gressbane hvor det var klart for femtedivisjonskamp mellom DK Leiret og Elverums andrelag.

«Dumpekandidatene» (Som DK i hjemmelagets klubbnavn visstnok står for) hadde i år vist seg å være alt annet enn i nedrykksfare. Etter at rivalene fra Storhamar lørdag gikk på et tap var det foran dagens kamp klart at de hadde vunnet serien og spiller i 4. divisjon 2027, og dermed ble det hele innledet med æresvakt fra dommere og motstandere mens seriemestrene marsjerte inn.

Når kampen kom i gang så det ut til at det kanskje hadde blitt litt mye feiring av seriemesterskapet i går. Det var de unge Elverum-spillerne som så friskest ut, men Leiret-supporterne gjorde sitt beste for å oppildne sine helter.

Tross solid støtte fra tribuna, det var Elverum 2 som først fikk ballen i mål, og med 19:10 på min stoppeklokke sto det 0-1. I det 27. spilleminutt kom så 0-2 på en dødball som jeg typisk nok ikke filmet.

Etter dette virket det som om DK Leiret klarte å riste av seg ettervirkningene av feiringa, og fem minutter senere var det de rødhvites tur å score da en corner ble satt inn til 1-2.

Ganske nøyaktig tre minutter senere ble bedriften gjentatt, og vi hadde 2-2. Etter dette tok de rødsvarte helt over, men flere mål lot vente på seg. Det sto dermed fortsatt 2-2 da lagene kunne gå i garderoben for en liten taktikkprat.

Etter hvilen fikk vi litt over 100 frammøtte se det hele tilspisse seg litt. Begge lag ble etter hvert litt sure og frustrerte, og etter en stund måtte dommeren kalle til seg begge kapteinene for en alvorsprat. Ting bedret seg noe etter dette, men han måtte også noen ganger fram med gulkortet.

Begge DK Leirets mål i første omgang hadde som nevnt vært på hjørnespark, og tjue minutter inn i andre omgang fikk hjemmelaget nok en gang ballen i mål på en corner! 3-2, og stor jubel.

Selvsagt ville det bli feiring etter kampen uansett resultat, men gullhatter og sjampis er jo mer på sin plass etter en seier!

Slutten av kampen fikk litt transportetappepreg. Begge lag byttet en rekke spillere, blant annet målvokterne sine, men flere scoringer ble det ikke. Kampen endte 3-2, og det var klart for feiring sammen med supporterne!

Mens flere av de andre fremmøtte banehopperne satte kursen videre mot nok en kamp i området returnerte jeg til hovedstaden, i et forsøk på å få varmet noe fårikål jeg hadde glemt å ta ut av fryseren.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kairaba IF - Chalmers Studentkårs IS 4-4

Etter en knapp times kjøretur fra ettan-kampen utenfor Varberg ankom Ole-Kristian og jeg Göteborg. Her kjørte vi forbi de to Ullevi-ene, før vi kom fram til kunstgress-området på Heden, hvor jeg etter litt innledende feilnavigering fant en parkeringsplass og fikk satt fra meg bilen før vi begge dro på oss noen ekstra lag med klær og fant fram til bane 3 hvor det var klart for kamp i division 7 (Altså nivå 9) mellom Kairaba IF og Chalmers Studentkårs IS.

Hjemmelaget her hadde en klar overvekt av afrikanskættede spillere, mens gjestene var et studentlag fra det private tekniske universitetet i byen. Kampen var svært viktig i kampen om andreplassen i avdelinga, så det var forventa et høyt tenningsnivå, og kanskje også et kurant sportslig nivå tatt i betraktning hvilken divisjon det var snakk om.

Fra avspark skjønte vi raskt at her kunne det bli mange mål. Det tok nemlig ganske nøyaktig 16 sekunder før en av Kairaba-spillerne hadde vippet ballen over Chalmers' keeper og i mål til 1-0. For en pangstart!

Gjestene (som deler samme hjemmebane) arbeidet seg etterhvert inn i kampen, og rett før kvarteret var spilt måtte en av gultrøyene inn i mål og plukke ut ballen etter at det hadde blitt 1-1.

Kairaba hadde dog ikke tenkt å la de hvikledde feire for lenge, og med 17:30 på min stoppeklokke fikk vi 2-1 i den lave ettermiddagssola.

2-1 sto seg resten av første omgang, så dette var fortsatt stillinga da lagene fikk en kort pause. Etter hvilen gikk det tre minutter før en av CIS-spillerne fyrte løs fra litt distanse, og ballen føk forbi alt og alle i mål til 2-2. Hvor skulle dette ende?

Spillet fortsatte å bølge fram og tilbake, og så fikk KIF et frispark i det 59. minutt som fra ganske langt hold ble hamret inn til 3-2 og ny ledelse til hjemmelaget.

Igjen utlignet Chalmers-laget raskt, denne gang på et hjørnespark (Dette filmet jeg ikke, så i det det ble slått meldte jeg til min sidemann at dette kom til å bli mål) i det 61. spilleminutt, før vertskapet igjen kunne feire ledelse sammen med fansen da det sto 4-3 med en halv omgang igjen å spille av kampen.

Et knapt kvarter før full tid kom så 4-4, og jeg begynte å undre meg på om vi skulle få en avslutning på kampen som var fullt på høyde med det vi hadde sett i Allsvenskan-kampen AIK - Brommapojkarna forrige helg!

Mot slutten ble det litt hetsig ved de to lagenes innbytterbenker, og dommeren skal ha mye skryt for måten han klarte å roe de involverte ned på. Det ble delt ut minst ett gult kort når ting roet seg litt, og så kunne kampen fortsette.

Flere scoringer fikk vi ikke i ordinær tid, men godt inne i overtiden så det ut til at Chalmers Studentkår for første gang i kampen hadde tatt ledelsen etter at et hjørnespark ble utnyttet slik som dette.

Jeg antar dommeren mener keeper hadde kontroll på ballen før han ble presset litt av han som satte den i mål, noe jeg ikke vet om jeg er helt enig i. Uansett ble scoringa annullert, og dermed endte kampen 4-4, et resultat det nok var dagens hjemmelag som kunne være mest fornøyde med.

Vi satte nå kursen hjemover, og etter et par små pitstop på veien ble Ole Kristian og en haug med kullsyreholdig leskedrikk lempet ut i Oslo sentrum før jeg navigerte meg opp Groruddalen og fikk tatt kveld etter en lang og deilig groundhoppingdag i Sverige.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tvååkers IF - FC Rosengård 1-1

Denne lørdagen midt i oktober hadde jeg lenge planlagt en dagstur til Sverige, og grytidlig på morgenen plukka jeg opp Lippert (den yngre) og satte kursen sørover. Etter litt bensinshopping rett over grensa og litt anna shopping litt lenger sør svingte vi en drøy halvtime før avspark av E6 ved Varberg, og parkerte ved banen hvor det var klart for kamp i Ettan Södra mellom Tvååker og Rosengård.

Jeg hadde jo også i fjor, da litt senere på høsten, vært her på Övrevi og sett kamp, men da var det kvalifiseringskamp for opprykk som sto på programmet, og kampen ble spilt på kunstgressbanen. I dag var det seriekamp på nivået over det hjemmelaget hadde spilt på forrige sesong, og alt tyder på at sluttresultatet blir helt greit og at det blir nivå tre-fotball her i bygda også neste år.

Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben og fått avtalt fototilgang, så etter å ha kjøpt billett (Hurra for klubber hvor man kan gjøre dette med kort og ikke er avhengige av Swish) og et par 50/50-lodd fant jeg fram til de som delte ut adgangskort og vester og fikk utdelt dette. Ole-Kristian hørte om det var skjerf å få kjørt, og det hele endte med at vi fikk hvert vårt røde og blå Tvååkers IF-skjerf overlevert i gave. Stor stas!

Gressbanen bar litt preg av at det var blitt høst, og spesielt foran tribuna som kastet skygge over sidelinja det meste av dagen var banen mer jordete enn gressete, så jeg så for meg at det kunne bli noen svært skitne spillerdrakter etterhvert. Før avspark vekslet jeg også noen ord med en kampvert som lurte på hvilken avis jeg kom fra, og da han fikk høre at jeg var nordnorsk umiddelbart utbrøt «Jævla hestkuk!». Nydelig at den nordnorske kulturarven også brer om seg i det sørlige Sverige.

Da kampen kom i gang startet hjemmelaget friskt, men etter hvert syntes jeg gjestene fra Zlatans hjemtrakter tok mer og mer over, og det var på ingen måte ufortjent da de rett før omgangen var halvspilt gikk opp i 0-1.

Speaker hevdet i pausen at vi var 205 tilskuere, men jeg tror han tok litt hardt i her. Likevel var vi nok ikke noe særlig færre enn 150 som fikk se begge lag ha noen store sjanser før pause. Den største var det nok bortelaget som kom til helt på overtid, men det sto likevel fortsatt bare 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Tross et nydelig høstvær var det absolutt å foretrekke å oppholde seg i sola, så det var ikke spesielt mange publikummere som hadde tatt plass i skyggen på tribuna. Også jeg prøvde å holde meg solvarmet, og tok plass nå etter pausen på den ene kortsida. Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortvilet prøve å komme tilbake i kampen, men det så egentlig ut som om skåningene hadde relativt god kontroll.

Det å se ut som man har kontroll i en fotballkamp kan ofte være et tveegget sverd, og så også her. Ti minutter før full tid glapp det for de hvitkledde, og Tvååkers menn kunne juble for å ha satt inn 1-1.

Begge lag hadde noen muligheter mot slutten av kampen, men da oppgjøret ble blåst av sto det fortsatt 1-1, og mens spillere og dommere takket hverandre for kampen leverte jeg igjen fra meg fotovest og akkreditering, og satte kursen nordover mot nok en kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Snarøya - Bøler 2 (1-3)

Da jeg for noen uker siden ble gjort oppmerksom på at banene på Hundsund var blitt splitta i Futbology-appen var jeg snar å begynne å se på muligheten for å endelig få besøkt bane 1 der, etter at mitt forrige besøk på anlegget var på bane 2. Jeg plukket opp Mads på Lysaker, og fant etter noen forsøk fram til riktig sted for å parkere, før vi kunne gå ned mot banen hvor det var klart for åttendedivisjonskamp mellom Snarøya og Bølers andrelag.

Litt før avspark dukket også Christian og hans Bochum-supportervenn Tim opp, og vi tok plass mellom benkene hvor vi sammen med litt over tjue andre som var spredt rundt banen fikk se kampen ble sparket i gang. Innledningsvis var det ganske jevnt, men det tok ikke veldig lang tid før jeg begynte å ane hvorfor Bøler-laget med seier i dag ville sikre andreplassen og opprykk til neste års sjuendedivisjon, mens hjemmelaget var trygt plassert på nedre halvdel av tabellen.

Tross det overtaket jeg syntes de blåkledde hadde, så lot målene vente på seg. Til stor glede for det voldsomme følget med folk som sto samlet rundt bortelagets benk endte ballen etter et svært uheldig touch fra en Snarøya-spiller i mål rett før halvtimen var spilt, og dermed sto det 0-1.

Dette var den eneste scoringa vi fikk se i første omgang, så da lagene tok pause sto det fortsatt 0-1. Langs sidelinja pratet jeg nå ivrig med min gamle korpskompis Andreas som bor rett i nærheta og hadde dukka opp siden jeg var i nabolaget.

Etter pause ble det raskt klart at Bøler hadde tenkt å sikre opprykket i dag, og det var bare spilt fire minutter før de kunne juble for å ha økt ledelsen til 0-2.

Dette var som sagt åttendedivisjon, og det var flere av spillerne som pådro seg ymse slitasjeskader utover i kampen, og på et tidspunkt overhørte jeg en sliten Snarøya-spiller spørre i retning lagets innbytterbenk om det var noen der som ikke var «helt falleferdige».

Tross slitasje, det skulle spilles nitti minutter, og med to og et halvt minutt igjen av ordinær tid gikk Bøler 2 opp i 0-3, og etter mer jubel gikk vi inn i overtida.

Her gjorde gjestene en liten reprise av hva Snarøya hadde gjort i første omgang og satte ballen i eget mål (Var iallfall jeg sikker på, men hos NFF står dette registrert som et ordinært spillemål, så det er mulig jeg tar feil), og dermed kunne dommeren notere 1-3 i sin lille protokoll, hvor han også hadde notert haugevis av gule kort gjennom kampen.

Tross at optimistiske hjemmefans hadde tatt til orde for at man skulle prøve å score enda flere, det hele endte 1-3, og etter å ha takket de andre for selskapet kunne jeg sette kursen hjemover igjen for å samle krefter til lørdagens planlagte langtur.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Futbology - registrere egne kamper

Et spørsmål som stadig dukker opp er hvordan man går frem for å registrere egne kamper i Futbology-appen, og jeg laga i 2023 en Twitter-tråd med oppskrift for det, men flytter den nå over hit så den blir enklere å dele med folk som ikke bruker Twitter. Etter at Futbology gjorde en del layout-endringer lastet jeg opp nye skjermbilder og justerte teksten noe i mai 2026.

Layouten her er tilrettelagt for PC-skjerm, men forhåpentligvis blir det også forståelig på en mobil enhet.

Det første du må gjøre er å finne riktig stadion i appen:

Når du er inne på riktig stadion, klikk på det lille pluss-tegnet på Resultater-knappen, og velg Legg inn manuelt.

Du vil da få opp et vindu som ser ut som dette. Som hjemmelag er som standard valgt et lag som spiller der til vanlig, eller som i dette tilfellet, det er bare blankt fordi ingen har banen som fast hjemmebane. Uansett kan du enkelt skifte ut laget om det er et annet hjemmelag.

Trykk på lagnavnet, og du får opp dette skjermbildet hvor du kan søke opp klubben hvis den ligger inne i appen, hvis ikke må du klikke på Egendefinerte klubber.

Du vil da få opp dette vinduet. Første gang du gjør dette vil lista naturlig nok være tom, hos meg inneholder den masse klubber i lavere divisjoner både i Norge og andre land. Trykk på Legg til klubb for å legge inn et nytt lag her.

Gjenta de to siste trinnene også for bortelaget, sjekk at datoen øverst er riktig, legg eventuelt inn divisjon/treningskamp/annen info i Notater-feltet, og trykk lagre på Kampdetaljer-vinduet.

Etter kampen kan du gå inn på "Mine kamper" fra forsida og klikke på riktig kamp for å oppdatere stilling og publikumsantall.

Etter å ha valgt riktig kamp der får du opp dette vinduet, klikk på stillingen der.

…og du kommer tilbake til kampdetaljer-vinduet, hvor du klikker på stillinga og kan velge antall mål for hvert av lagene.

Husk å klikke Ferdig og Lagre før du forlater appen.

Håper denne oppskrifta er nyttig. Lykke til med banehoppinga!

(Bloggposten ble delvis oppdatert med nye screenshots i 2026, men om ting ikke ser helt ut i gjeldende versjon av Futbology som på bildene håper jeg du likevel finner ut hvordan ting gjøres.)