Garphyttans IF - Örebro Syrianska Ungdom 5-2

Denne helga hadde jeg landet på at jeg endelig skulle få fullført Superettan med et besøk i Sandviken, og hadde lagt opp en todagerstur med en kamp i Värmland på vei østover fredag. Pga betongsaging i blokka hjemme dro jeg litt tidligere enn planlagt, og fant dermed ut at jeg kunne forskyve kampen jeg skulle se litt lenger øst, så en god stund før avspark parkerte jeg i skyggen mellom noen trær utenfor idrettsplassen der det skulle være kamp i division 4 mellom Garphyttans IF og Örebro Syrianska Ungdom.

Hjemmelaget kommer som navnet sier fra en liten bruksort litt utenfor Örebro. Fra Örebro og nordover strekker området Bergslagen seg, og dette er et område hvor det har vært drevet bergverksdrift i mange hundre (om ikke tusen) år. Overalt finner man småsteder som heter ett eller annet -hyttan, og dette er altså rett og slett et gammelt navn på en smelteovn for malm. I Garphyttan drives det fortsatt stålindustri, nå med japanske eiere, og dermed bor det også nok folk her til å holde et idrettslag med en helt nydelig idrettsplass i drift. Dagens motstandere var på sin side ungdomslaget til det første av de mange Syrianska-idrettslagene i Sverige, stiftet noen måneder før sin mer kjente navnebror i Södertälje.

Jeg tok innledningsvis plass på den lekre lille tribuna som lå ved banen, men innså raskt at med lavere og lavere motsol var ikke dette noe blivende sted. Hjemmelaget hadde startet kampen bra, så jeg gikk bak Syrianska-målvakten for å fotografere litt, og fikk derfra bevitne at bortelaget gikk opp i 0-1 i motsatt ende av banen etter seks minutters spill.

Ti minutter etter dette kom så en stygg glipp i vertskapets forsvar, og de ble nådeløst straffet for dette da ballen endte med å gå stolpe inn i et tomt mål til 0-2.

Nå våknet endelig de rød- og blåkledde, og da de etter 18 minutter av kampen fikk et hjørnespark ble det gjort kort prosess da ballen endte hos en spiller som sto litt ute i feltet. Shmack bang boom, og ballen lå i nettet til 1-2.

Rett etter at omgangen var halvspilt kom det så en ny kanonkule fra en GIF-spiller, og dermed sto det 2-2. En svært sterk opphenting som flesteparten av de nærmere 90 fremmøtte nok satte stor pris på.

Det hadde ikke virket så veldig varmt i været da jeg kom, men det var tydeligvis varmere enn jeg trodde, for jeg merka at hatten jeg hadde på hodet ble tyngre og tyngre. Også for spillerne virket det som om varmen spilte inn, for utover i omgangen ble det mindre og mindre virilt ute på gressmatta. Det sto dermed fortsatt 2-2 da lagene gikk i garderoben for å kjøle seg ned, samtidig som solnedgang bragte håp om litt kjøligere tider. Jeg gikk opp mot kiosken, og fikk betalt for en boks Trocadero (Ikke sterkøl) samtidig som jeg fikk forklart han jeg handlet hos og en kompis av ham litt om groundhopping.

Etter hvilen måtte myggsprayen fram, og mens jeg var innhyllet i en sky av kjemikalier fikk jeg se vertskapet virkelig ta tak i kampen, og i det min stoppeklokke passert 57 spilte minutter kom 3-2. Snuoperasjonen var fullbyrdet! Garphyttan fortsatte å dominere kampen voldsomt, men de misbrukte nå så mange enorme sjanser at jeg var nesten sikker på at Syrianska skulle få en litt ufortjent utligning. Spoiler alert: Det gjorde de ikke, derimot fikk hjemmelaget en vanskelig avgjørelse fra dommertrioen med seg, da AD1 mente denne ballen hadde vært inne og det ble 4-2 i det 74. spilleminutt. Selv var jeg der og da veldig i tvil om ballen hadde kryssa streken, men etter å ha granska originalfila av videoen min tror jeg faktisk avgjørelsen var riktig.

Jeg tror kanskje dommeren også var litt i tvil om ballen faktisk var inne, og at dette medvirket til at at rødtrøyene ikke fikk straffespark noen minutter senere, i en situasjon som virket helt klink at skulle bli straffe. Drøye fem minutter før full tid fikk vi likevel 5-2 og spikeren i kista da nok et hjørnespark endte i mål, denne gangen etter en heading!

De for anledningen sortkledde fra Örebro prøvde desperat å komme tilbake i sluttminuttene, men da dommeren et par minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 5-2. Hjemmelaget kunne juble for tre poeng, mens jeg hastet mot bilen for å sette kursen nordøstover mot nattens overnattingssted.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Veum - Råde 3 (0-1)

Etter å ha tatt en rolig tirsdagskveld så jeg tirsdag fram til en relativt kortreist fotballtur. Etter et bedre måltid hjemme satte jeg kursen sørover, og en drøy time etter avgang kunne jeg parkere ved banen hvor det skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Veum og Råde 3.

Merkurbanen er et anlegg jeg hadde besøkt alt i 2017, men da var det kamp på den andre banen her, og ettersom banene nå var blitt splittet i Futbology-appen var tiden inne for et nytt besøk. Mens dagslyset raskt minket inn mot avspark (Det var solformørkelse denne kvelden) var vi rundt 40 stk som samlet oss for å se kampen.

Etter avspark ble lysforholdene bedre og bedre, noe som var veldig uvant å oppleve. Vanligvis når jeg ser kveldskamper på sensommeren er det det motsatte som er tilfelle, men gjennom første omgang ble lyset stadig bedre. Første del av kampen var ganske jevnspilt, selv om jeg syntes jeg ante litt hva som gjorde at mens gjestene hadde tatt 13 poeng så langt i sesongen, sto vertskapet med skarve fire poeng på konto.

I det 25. spilleminutt fikk så Råde 3 et hjørnespark. Ballen fant et hode, og ble stanget inn til 0-1!

Etter dette overtok rødtrøyene mer og mer, men de skapte fortsatt ganske lite. Veum kom derimot til noen sjanser, men presisjonen ble for dårlig, og det sto dermed fortsatt 0-1 da det ble pause. Etter et ganske kort avbrekk kom kampen i gang igjen, og vi sto foran 45 minutter med fotball hvor bortelaget ikke ville (iallfall ikke så veldig), og hjemmelaget ikke fikk det til.

Mot slutten av kampen ble Veum mer og mer desperate, og det ble faktisk et ganske bra trøkk i jakten på utligning. Samtidig kunne man merke at noen av de mørkeblå ble mer og mer frustrerte, noe de lot skinne gjennom i form av kjefting på både dommer, motspillere og medspillere. Å kjefte noen gode er et konsept som sjelden fører til allverdens suksess, så også her.

Det eneste nevneverdige som ellers skjedde i andre omgang var at en Råde-spiller måtte ut med skade, og etter en telefonsamtale med det jeg mistenker var legevakta ble han fraktet avgårde i en liten bil hvor han skulle prøve å sitte med den skadde foten høyt!

Tross den nevnte sluttspurten fra Veum, da dommeren fire-fem minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 0-1, og folket fra Råde kunne juble for nye tre poeng, mens hjemmelagets menn hadde lite å feire. Selv satte jeg kursen nordover, og rotet meg inn i noen fæle omkjøringer før jeg endelig kunne ta kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Groheds IF - Eds FF 3-1

Etter litt vurderinger søndag morgen fant jeg ut at det måtte bli en liten utflukt i dag også. Bilen ble styrt sørover, og etter et par-tre timer hadde jeg parkert ved åstedet for division 4-matchen mellom Grohed og Ed.

Grohedsvallen hadde jeg jo besøkt så sent som i mars i år, men da var det altså på kunstgressbanen det var kamp, mens nå var det altså gressmatta som skulle inspiseres. Banen så helt strålende ut, og etter å ha fått avklart med dommerne hvilken vei de ville vende seg når de hilste på lagkapteinene tok jeg plass på en av de små benkene midt på langsida for å se innledninga på kampen derfra.

Sportslig sett var det hjemmelaget som hadde mest å spille for nå i starten på høstsesongen. Ed var på øvre del av tabellen, men uten noen realistisk mulighet til å ta igjen de lagene som var med i opprykksstriden, mens Grohed lå i en meget utsatt tabellposisjon, med fare for å rykke ned når sesongen er over. Tre poeng i dag ville dermed være svært viktig. Jeg merket kjapt at til å hjelpe seg hadde rødtrøyene et hemmelig våpen, en liten klack med unge supportere som etter beste evne prøvde å lage litt liv og røre.

Tross supporter-støtten, innledningsvis var det gjestene som så skumlest ut, men de virkelig store sjansene lot vente på seg. Vi ca hundre frammøtte fikk likevel i godværet se et stolpetreff, og litt dramatikk da to spillere smalt sammen i feltet. Heldigvis kom begge seg på bena igjen, og kunne fortsette å slite med å tilpasse seg den sterke vinden som feide over banen i lengderetningen. Denne var nok en svært viktig faktor i at vi ikke fikk noen må i første omgang, og det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

Jeg benyttet pausen til å skaffe meg en hamburger og litt hjemmebakst, og hadde bare såvidt rukket å begynne å spise burgeren da kampen kom i gang. Dette gjorde at filminga mi av et hjørnespark etter knappe tre minutter ble litt amputert, men heldigvis god nok til at jeg fikk med meg skuddet som ga 1-0 med 48:00 på stadionuret!

Neste nettkjenning var det Ed som sto for, etter et forsåvidt ganske fint angrep. Det som derimot ikke var fint for gjestene var at siste trekk gikk til en tydelig offsideplassert spiller, og det ble dermed ikke notert noe tellende mål. Dette ga likevel gjestene ny energi, og de hadde da vi passerte timen av kampen en svært god periode. Dessverre for dem teller ikke gode perioder når man ser på sluttstillinga, men derimot teller mål, og det var nettopp nok et mål og 2-0 vi fikk fra hjemmelaget i det 63. spilleminutt.

Et lite kvarter før full tid fikk vi et lite stopp i spillet da en skadet Grohed-spiller måtte teipes litt sammen før han kunne forlate banen, så da vi passerte 90 spilte minutter var det klart at det kom til å bli litt tilleggstid. Det var litt nervøs stemning blant hjemmefansen som fryktet et comeback, men denne forsvant raskt da totalt kaos bak hos bortelaget førte til 3-0 et drøyt halvminutt på overtid.

Nesten umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen fikk Ed satt inn et trøstemål, men flere scoringer ble det ikke denne søndagen, og dermed sto det 3-1 da dommeren blåste av. Stor glede hos hjemmelagets spillere og fans, så det var tydelig at dette betød mye.

Jeg forlot raskt banen og satte kursen nordover igjen, med kurs mot Universitetets Aula hvor trombonesesongen offisielt skulle starte.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Kristinehamn - Kronoparken United 3-1

Etter drøye halvanna times kjøretur fra formiddagskampen parkerte vi i god tid før neste kamp i skyggen av fjernvarmeverket Sannaverket. Siden vi var tidlig ute benyttet vi anledningen til en liten visitt i Kristinehamn Arena (hvor jeg så kamp i 2022) for å benytte fasilitetene der, før vi betalte oss inn (Masse kudos for å ta kort) på stadionet hvor det skulle være kamp i den høyeste kretsserien, division 4, mellom IFK Kristinehamn og Kronoparken United.

Sannavallen, som stadionet heter, var et flott anlegg med en lekker tretribune, og i tillegg til fotballbane også fulle friidrettsfasiliteter. Vi tok innledningsvis plass på tribuna, og fikk sammen med litt over hundre andre se relativt lite skje foran mål i begge ender av banen. Jeg var blitt litt sulten, og siden planen var å skaffe noe skikkelig mat etter kamp, fant jeg så snart grillen var blitt varm ut at jeg skulle skaffe meg en liten hamburger.

I det 40. spilleminutt fikk vi så endelig et mål, og det var hjemmefansen som kunne juble for ledelse 1-0, mens gjestene fra Karlstad fortvilte. De sistnevnte hadde nemlig sett ganske bra ut, men uten å klare å få uttelling for innsatsen.

1-0 holdt seg til pause, og etter en til fjerdedivisjon å være overraskende kort hvil var vi igjen i gang. Fra avspark gikk bortelaget rett i angrep, og på imponerende vis soset Kristinehamn-keeperen det til, og han må nok ta en betydelig del av skylden for at det ble 1-1 med 46:30 på klokka.

Kronoparken United fortsatte å produsere sjanser, men det ville seg ikke. De blåhvite sto solid imot, og jeg begynte egentlig å lure på om kampen skulle ende uavgjort, men så fikk vi kampens klart største drama! I et angrep skjedde et eller annet som gjorde at gjestenes målvakt ble liggende nede. Angrepet fortsatte likevel, og det endte med at ballen trillet i mål til 1-2 seks og et halvt minutt før full tid.

Bortelagets spillere var rasende, og selv om dommer tydelig signaliserte at han skulle ta en prat med sin assistent kjeftet en av dem så mye at han endte opp med et rødt kort. Dommeren endte etter å konferert med mannen med flagget med å avgjøre at scoringen skulle bli stående, noe som ikke akkurat roet gemyttene ute på gressmatta. Når da det også ble klart at han som lå nede måtte ut med skade (og noen reservekeeper hadde de selvsagt ikke) kokte det også over for Kronoparken-treneren så også han måtte foreta en tidlig exit fra banen.

Da avspark endelig ble tatt igjen var det over åtte minutter siden ballen hadde vært i spill, så det var klart at det kom til å bli en betydelig overtid. Med en mann mindre og en utespiller i mål så det blytungt ut for bortelaget å komme tilbake. De leverte likevel noen sjanser, men 11 minutter på overtid kom spikeren i kista da det oppsto en straffesituasjon, og denne ble hamret i mål til 1-3.

Med 102 spilte minutter på klokka ble så kampen blåst av, og det var en svært fornøyd og en svært misfornøyd gjeng som kunne takke hverandre for kampen, mens jeg kjapt hilste på Futbology-bruker og VFF-mann Bosse Bakken som også var på plass før OJ og jeg via litt mat i Karlstad og litt shopping i Töcksfors satte kursen hjemover igjen etter en helt strålende groundhoppingdag.

Eskilsäters IF - Gillberga FF 1-2

Etter en rolig fredagskveld hjemme sto jeg fredag morgen grytidlig opp og kjørte ned mot sentrum for å plukke opp Ole Jakob. Et par minutter etter at de hadde åpnet kunne vi svinge inn på parkeringa ved Systembolaget i Säffle, før vi etter en kjapp pitstop der satte kursen på mindre og mindre veier utover Värmlandsnäs, helt til vi rett før kampstart kunne parkere ved banen hvor det var klart for kamp i division 7 mellom Eskilsäter og Gillberga.

Jeg inntok først den lave tribuna som sto mellom klubbhuset og gressmatta, og fikk herfra etter vel fem minutters spill se gjestene ta ledelsen 0-1 etter et fint angrep. De blåkledde fra vikingbygda lengst nord i kommunen så ellers sterkest ut, men etter det første målet lot flere målsjanser vente på seg. De få sjansene som kom ble misbrukt, og dermed fikk vi rundt 70 frammøtte ikke flere mål i første omgang.

Mens min reisepartner brukte pausen til å skaffe seg to korv i ett brød, benyttet jeg selv anledningen til å nyte godværet i de øyeblikkene det var vindstille. Når det ikke var vindstille var det forbausende kjølig, iallfall når ikke sola tittet fram bak skyene.

Etter pause var det hjemmefansen som først kunne juble. Grønntrøyene fikk en noe billig (men neppe feildømt) straffe, og med 58:30 på min stoppeklokke ble denne satt i mål til 1-1!

Utover i kampen kom dommeren mer og mer i fokus. Joda, enkelte feilvurderinger gjorde han nok, men samtidig mener jeg de gule kortene han delte ut for protester og kjefting var helt på sin plass. Han gjorde nok utvilsomt så godt han kunne, og når man spiller fotball på nivå 9 kan man ikke forvente at Anders Frisk dukker opp med fløyta!

Jeg hadde inntrykk av at Gillberga var et litt sterkere lag enn dagens vertskap, men det så lenge ut som om hjemmelaget skulle klare å klore til seg ett poeng. Det var helt til et frispark fem minutter før full tid ble håndtert på denne måten.

1-2, og ikke veldig lang tid igjen for Eskilsäter å få noe ut av kampen. Det klarte de ikke å få til, og dermed ble dette også sluttstillinga, og mens bortelaget jublet hastet OJ og jeg til bilen for å fortsette mot dagens andre kamp, på motsatt side av Vänern.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Sørfjell - Froland 2 (2-2)

Etter at lenge planlagte groundhoppingturer hadde gått i vasken både mandag, tirsdag og onsdag bestemte jeg meg denne torsdagen for å dra på en litt lengre ferd for å få med meg en ny bane i den sørlandske skjærgården. Etter et par besøk på noen gårdsbutikker på veien fant jeg fram til Saltrød (Et sted som for meg som gammel datanerd nesten var litt preget av ærefrykt å besøke) og skaffet meg en takeaway-middag jeg så kjørte og parkerte for å spise ved gressbanen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Sørfjell og Froland 2.

Mens maten ble fortært kom det et par rådyr løpende forbi, så nå var skjærgårdsidyllen (Jada, det er teknisk sett på fastlandet, but still) virkelig komplett. Da vi nærmet oss en time til avspark begynte det å dukke opp spillere i begge lags farger, og jeg kunne etter hvert tusle bort til banekanten og begynne å forberede meg på noe som forhåpentligvis ville ta bort litt av nervøsiteten knyttet til TILs kamp i Romania som hadde avspark litt før denne kampen.

Inn mot kampstart dukket det opp flere kjente banehopperfjes, og jeg fikk også hilst på hjemmelagets trener Larry Rothschild, som for alle som har groundhoppet litt på Sørlandet er et kjent navn fra listene over flest registrerte besøk på de ulike banene rundt omkring. TIL-pulsen sank samtidig litt, ettersom «Gutan» alt etter tjue minutter ledet 0-2 i Draculas hjemtrakter.

Da kampen på den noe kuperte gressbanen her i Eydehavn ble sparket i gang var det innledningsvis vertskapet som så best ut, men tross at det meste skjedde foran Froland-keeperen skjedde det lite annet enn at noen baller forsvant i kratt og buskas bak mål. Etter drøye tjue minutter sendte dommeren spillerne ut for å drikke litt, og da de kom tilbake lyktes det endelig for rødtrøyene. Et flott innlegg traff panna til en medspiller, og han styrte ballen perfekt i mål til 1-0 med 27:30 på min stoppeklokke.

Seks minutter senere kunne brorparten av de frammøtte igjen juble, ledelsen var doblet og det sto 2-0. Flere scoringer fikk vi ikke i første halvdel av kampen, og dette var dermed fortsatt stillinga da lagene gikk til pause.

Hadde første omgang vært eid av hjemmelaget, så var det gjestenes tur etter hvilen. Det tok riktig nok også nå litt tid, men i det vi gikk inn i det 70. spilleminutt ble det fyrt av en kanonkule av et skudd, og vips var det blitt 2-1.

De blåhvite fikk nå blod på tann, og samtidig som det ble klart at TIL hadde vunnet 0-5 i Romania kom 2-2 etter et angrep som gjorde enkelte av vertskapets spillere fly forbanna på sine medspillere.

Herfra og inn var vi nok nærmere en borteseier enn tre poeng til hjemmelaget, men jeg må innrømme at jeg nå ikke fulgte så veldig med på kampen, men prioriterte å få bestilt flybilletter for å reise til Brighton om knappe tre uker. Uansett kom det ikke flere mål, og dermed endte det hele 2-2 og hvert lag fikk ett poeng til på kontoen.

Jeg takket de andre banehopperne for selskapet, og satte kursen hjemover, en ferd som selvsagt inneholdt en omkjøring. Ingen kveld på E18 uten!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Kinna IF - Hittarps IK 1-2

Etter å ha forlatt nattens bosted satte jeg kursen nordvestover på mystiske småveier gjennom bygder jeg ikke ante at eksisterte. Da jeg etter hvert kom til nokså siviliserte strøk igjen fant jeg fram til og fikk parkert utenfor banen hvor det var klart for kamp i division 3 mellom Kinna IF og Hittarps IK.

Mens jeg betalte meg inn snakket jeg litt med billettselgeren og en av kampvertene om groundhopping, og mens sistnevnte var veldig fornøyd da jeg kunne røpe at jeg var Elfsborg-supporter var han i billettbua ikke like imponert over dette. Selve fotballbanen var noe av en perle her på et meander-nes i elva Viskan, på dens vei fra Borås mot havet. I den ene enden lå en idrettshall med et merkelig karnapp av en tribune (til selve hallen) som nærmest hang utenpå, mens langs langsida var det både noen benker i gressbakken, men også en ruvende tribune bak der. Jeg lot meg fortelle at man om alt går etter planen dessverre skulle legge kunstgress her neste år, så for banehoppere som foretrekker naturgress begynner det å haste å få besøkt denne banen nå.

Litt før avspark dukket også den svenske groundhopperen PG opp, og sammen så vi kampen starte mens vi snakket om diverse fotballbaner rundt om i Sverige. Dette var forøvrig hans siste bane i denne avdelinga av division 3, så vel verdt den ganske lange kjøreturen han hadde hatt for å komme seg dit.

Ute på gressmatta skjedde det svært lite i første omgang, og jeg hørte ordet tråkig bli brukt av en av de lokale i beskrivelse av kampen. Jeg hadde ikke spist noe så langt i dag, og benyttet anledninga straks grillen hadde blitt varm til å få meg en burger, og dermed ha krefter til å faktisk følge med, selv om det ikke var så mye å følge med på, utenom at vi fikk et lite stopp i spillet fordi en av vannsprederne plutselig slo seg på.

Det sto fortsatt 0-0 da lagene tok pause, og vi over 200 frammøtte hadde som sagt ikke hatt allverden å juble for så langt. Etter hvilen hadde det blitt litt mer trøkk i spillerne, og i det 59. spilleminutt kom endelig 0-1, da Hittarp (Som jeg faktisk også så på bortebane i 2022) klarte å holde ballen i laget etter et hjørnespark.

Publikumsfasilitetene var som sagt todelte her på Viskavallen, og en ikke ubetydelig del av de frammøtte hadde satt seg på benkene i bakken foran tribuna, men da det et drøyt kvarter før slutt begynte å styrtregne ble det fort folksomt innunder taket. Et par stykker med paraply holdt ut noen minutter lenger enn flertallet, men også de hadde kommet seg i skjul da Kinna vartet opp med en nydelig scoring med 82:05 på stadionuret, og det sto 1-1.

Dessverre for vertskapet, med drøye tre minutter igjen av ordinær tid kom gjestene igjen til scoring på et hjørnespark. 1-2, og stor skuffelse hos hjemmefansen.

Flere mål ble det ikke, så da dommeren noen minutter på overtid blåste av var det bortelaget som kunne feire, mens jeg takket PG for selskapet og vi satte kursen hjemover i hver vår retning.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.