Det var spilt noen minutter da jeg kom, men jeg fikk bekreftet at det fortsatt sto 0-0 ute på matta som bar tydelig preg av å primært være en landhockeybane og ikke en fotballbane. Hjemmelaget her var et kurdisk lag, og jeg hørte ved en anledning keeperen høylytt adressere hvem han skulle ta et utspark i retning av, før han litt stillere føyde til et insh'Allah.
Gjestene hadde med seg en supporter som hadde diverse støyende effekter med seg, blant annet en tromme, en 17.mai-fløyte, og en vuvuzela. Utenom ham var de omlag 50 frammøtte en ganske rolig gjeng, så det meste av lyd kom fra flyene som i en jevn strøm gikk inn for landing over hodene på oss.
Da dommeren varslet tre tilleggsminutter skjønte jeg at kampen måtte ha starta litt over fem, så jeg hadde missa mindre enn jeg trodde, og jeg så nå for meg at det kom til å bli en målløs første omgang. Det skulle vise seg at jeg tok feil, en av forsvarerne til Serkeftin sviktet voldsomt, og dermed kom 0-1 som også ble pausestillinga.
Jeg benyttet anledninga til å klemme i meg en Snickers jeg hadde på lur i kofferten mens lagene gikk i garderoben, og da de kom tilbake så andre omgang kunne starte var vi over ti minutter forsinket.
Målet rett før pause lot til å ha inspirert de svartkledde fra byens nordside, og omlag fem minutter inn i andre omgang om 0-2, etter at de like etter avspark hadde satt en stor sjanse rett utenfor mål.
Som om ting ikke så ille nok ut for vertskapet, så pådro målvakten deres seg rødt kort en halvtime inn i omgangen, og også han måtte kjefte litt ekstra på noen før han forlot banen, noe som neppe taler til hans fordel når karantenens lengde skal behandles. Det var selvsagt ingen reservekeeper på plass, så en utespiller måtte ta plass mellom stengene, og han fikk virkelig vist seg fram på frisparket som oppsto i rødkortsituasjonen.
Hjemmelaget fortsatte å forsvare seg heroisk, men med en utespiller i mål og bare ni utespillere ble det for tungt. Etter ca 84 minutter av kampen ble et hjørnespark i motsatt ende av banen kontret inn til 0-3, og var ikke kampen avgjort fra før var den iallfall det nå.
Et par minutter senere begynte det å regne, og så kom 0-4 med to minutter igjen av ordinær tid, før 0-5 kom i etterkant av et hjørnespark i det vi gikk inn i overtiden.
Dommeren valgte å dra det ut med litt tilleggstid selv om alt var avgjort, og da han endelig blåste av sto det fortsatt 0-5, Jeg hastet vekk fra banen, og bestilte meg på vei mot parkeringsplassen skyss til flyplassen etter en helt utrolig banehoppingshelg som hadde ført meg gjennom store deler av det sentrale Europa.
