Det viste seg at stadionet faktisk ikke lå inne hos Futbology, så registrering nr 886 må vente litt mens de får kvernet gjennom køen på å opprette baner. Vi rakk akkurat å få parkert og gått til banen før dommeren blåste i gang kampen, og innledningsvis var det plenty av tid til å beundre det flotte anlegget som lå her like innafor forsamlingshuset Tjolitta. Det var ei lita kioskbu med et overbygd område, hvor jeg gikk og betalte inngangsbillett cash, ettersom det for meg som nordmann fortsatt er heller små muligheter til å få benyttet Swish.
Ute på gresset skjedde det lenge relativt lite, men en gjeng ungdommer kom plutselig og hengte opp en slags tifo på et overskuddsmål ved banen. Dette viste seg å være en hyllest til gjestenes høyreback Torvald. Supporterengasjementet var definitivt ekstra stort når man tar med i betraktningen at de fem milene fra Åmotfors sannsynligvis hadde blitt tilbakelagt med A-traktorer, som har maxhastighet på 30 km/t!Kampen var lenge ganske sjansefattig, men etterhvert syntes jeg de tilreisende kanskje begynte å få et lite overtak. De fikk en lang strøm av hjørnespark uten å få noe ut av disse, men da de i det 36. minutt fikk et frispark ute på kanten som jeg ikke filmet endte dette selvsagt med at ballen ble plassert i nettet til 0-1.
Under to minutter senere kom så et nytt hjørnespark for hvittrøyene, og denne gangen fikk de også uttelling på denne måten. 0-2, og stor jubel.
0-2 sto seg til pausen, og mens jeg febrilsk prøvde å få de mange stikkende insektene som var på plass på stadion under kontroll ved hjelp av myggsprayen min forsvant bortelaget en svipptur i garderoben. Pausen ble heldigvis ikke veldig lang, og snart var spillet i gang igjen.
Etter en times spill var det hjemmelagets tur til å få frispark, og nå ble ballen lekkert plassert i hjørnet av målet. 1-2, og ny spenning.
Den mulige opphentinga fikk seg dessverre for Sillerud et skudd for baugen, da en fryktelig sen takling noen minutter senere medførte direkte rødt kort og tidlig dusj på en av rødtrøyene. Han som ble utvist kunne likevel trøste seg med at han på den måten slapp unna regnværet som var i ferd med å komme etter at det hadde vært opphold hele kampen til da.
Regnet ble faktisk verre og verre, og etterhvert forsvant noen av publikummerne enten helt, eller bare bort til bilen på parkeringsplassen. Selv forsvant jeg inn under et tre i skogkanten, noe som lenge begrenset kraftig hvor mye vann som traff meg. Herfra fikk jeg se hjemmelaget stange og stange mot Åmotfors-forsvaret, og tross et riktig så bra press i sluttminuttene klarte man ikke å overliste dem flere ganger,
Det sto dermed fortsatt 1-2 da dommeren noen minutter på overtid blåste av, og jeg og min passasjer hastet mot bilen for å komme oss hjemover igjen. Returen ble høyst begivenhetsløs, og vi kunne snart takke hverandre for hyggelig selskap mens vi dro hvert til vårt.