Mangskogs SK - Jössefors IK 0-1

Da jeg torsdag oppdaget at det var lagt to treningskamper til en bane som ikke fantes i Futbology-appen var jeg kjapp med å trekke i noen tråder for å få banen hurtig registrert. De opprinnelige planene mine om en rolig hjemmesøndag ble lagt på is, spesielt ettersom jeg så at ved å ha morgenen med meg kunne jeg være hjemme og få litt ut av kvelden likevel. Kursen ble derfor ganske tidlig satt østover, og etter å ha gjort tabben å svinge inn på grusveien til Skillingsmark (Vårløsning og grusvei er aldri en god kombinasjon) kom jeg en drøy halvtime før avspark fram til den relativt nye kunstgressbanen i Edane hvor det skulle spilles treningskamp mellom Mangskog og Jössefors.

Etter å ha avtalt med dommerne at siden bortelaget spilte i gult var det bedre at jeg gikk i mørke klær enn med refleksvest tok jeg plass ved banekanten, og fikk sammen med trekvart hundre andre, deriblant den unge utgiveren av Arvikamagasinet se kampen bølge fram og tilbake. Det var ganske sjansefattig, men begge lag hadde et par muligheter de klarte å misbruke.

Den største sjansen i omgangen var det kanskje rødtrøyene fra Mangskog som sto for like før omgangen var over, men det sto altså fortsatt 0-0 da lagene samlet seg ved hver sin benk (Garderobebygget var på andre sida av veien, så dit orka ingen å gå) for en liten taktisk justering.

Etter pause forandret lite seg. Jeg syntes kanskje gultrøyene så et lite hakk kvassere ut enn hjemmelaget, men det var de sistnevnte som kom til de største mulighetene. Det var spilt litt over en halvtime da dommeren dømte straffespark i denne situasjonen, noe som blant de rundt meg på tribuna var noe omstridt.

Straffesparket var ikke veldig vanskelig å redde, men den prestasjonen som ble gjort av Jössefors' målvakt da han sørget for at skuddet etter returen ikke gikk inn var av meget høy klasse!

Jeg hørte et tilrop fra bortebenken om karma etter at straffen ikke gikk inn, noe som nok henspilte på at de mente det hadde vært litt billig. Var ikke «hjemmelaget» frustrerte nok fra før, så ble det nok ikke noe bedre da en av dem fikk sitt andre gule kort og måtte forlate banen med knappe ti minutter igjen å spille.

Med en mann mer gikk det som det måtte. Jössefors lyktes med 83:10 på min stoppeklokke å overliste Mangskog-forsvaret og fyre av et flott skudd, og dermed sto det 0-1 i det vi gikk inn i de siste minuttene av kampen.

Flere scoringer ble det ikke, noe som førte til at det hele endte med en ettmålsseier, og jeg kunne via litt shopping i Charlottenberg sette kursen tilbake til Norge og Oslo for å prøve å få klargjort leiligheta til skifte av vinduer i uka som kommer.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Rygene - Hidra/Flekkefjord 2 (3-1)

Etter en kort kjøretur fra dagens første kamp var den andre alt i gang da jeg parkerte like ved banen hvor det var femtedivisjonsoppgjør mellom Rygene og samarbeidslaget Hidra/Flekkefjord 2.

Da jeg kom var det et kort stopp i spillet fordi en spiller hadde fått seg en smell som medførte neseblod, men det var fortsatt 0-0. Jeg fant fram til Stabæk-supporter og banehopper «Steinar» (Som egentlig heter Stian) som skulle sitte på tilbake til Oslo etter kampen, og hilste på ham mens han spiste en pølse, før jeg tok meg en runde rundt banen og fotograferte litt.

Hjemmelaget så skumlest ut her, men målene lot vente på seg. Vi var alt på overtid før pause, og jeg hadde forberedt meg på at det kom til å stå 0-0 da de gulsvarte endelig lyktes, og satte inn 1-0.

Om ikke dette var ille nok for gjestene, bare noen øyeblikk senere kom også 2-0, og dette var dermed stillinga da lagene gikk i garderoben. Da kampen kom i gang igjen var også A-laget til Flekkefjord på plass for å støtte kompisene sine, uten at dette medførte så mye endring i kampbildet.

Jeg besøkte kiosken og fikk meg en vaffel, og mens jeg spiste denne fikk jeg se gjestene tvinges til å bytte keeper etter at han som sto i mål fikk vondt noe sted. Det virket som om han som overtok egentlig var utespiller, men Rygene klarte ikke å utnytte dette spesielt godt. Det var først da det gjensto bare ett minutt av ordinær tid de endelig lyktes med å få et mål igjen, og vi gikk dermed inn i overtiden med 3-0 i dommerens bok.

Jeg forventet egentlig at dette kom til å bli sluttresultatet, men langt langt inn i overtiden var det endelig gjestenes tur til å juble. Det var nesten spilt seks minutter etter at min stoppeklokke hadde passert 90 minutter da en av rødtrøyene fra liggende posisjon under hjemmelagets målvakt fikk klemt inn et trøstemål, og dermed fastsatte sluttresultatet til 3-1.

Kampen ble blåst av nesten umiddelbart etter dette, og jeg og Stian tok fatt på ferden tilbake mot hovedstaden, mens jeg kunne nyte vissheten om at Tromsø hadde sikret fortsatt serieledelse, samtidig som fjorårets seriemester gjorde kjøreturen hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere og hyggeligere!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Øyestad - Flekkefjord 0-3

Lørdag morgen, og kursen ble satt sørvestover. Etter et stopp underveis for innkjøp av potet ankom jeg etter noen timer det som en gang i tida hadde vært Øyestad kommune. Her navigerte jeg meg fram til en fotballbane hvor noen unggutter drev og trente avslutninger, men jeg fant raskt ut at dette var riktig sted for fjerdedivisjonskampen mellom Øyestad og Flekkefjord.

Jeg hadde ganske god tid til avspark, og etter å ha fått lånt doet i dommergarderoben for et nødvendig ærend kunne jeg se meg rundt på det sjarmerende anlegget, hvor en kunstgressbane lå klemt inn mellom knauser og boliger. «Fjellklatreren» André Wauthier hadde nok kost seg glugg ihjel her, men utenom å være utfordringer for bestigning medførte knausene at den sure vinden som føk over Sørlandet i dag ikke tok så hardt for seg som den kunne gjort.

Da kampstart nærmet seg forsvant spillerne i garderoben, og snart ble det foretatt innmarsj. Myntkast ble tatt, lagene samlet seg for en siste peptalk, og så var det klart for nitti minutter med fotball. Gjestene fra Uenes (Som jeg besøkte i fjor) har uttrykt klare opprykksambisjoner, og hadde i så måte et visst favorittstempel foran denne kampen mot laget som i fjor endte 12 poeng bak dem på tabellen. Innledningsvis så man lite til denne forskjellen, men snart hadde FFK opparbeidet seg et visst overtak.

Jeg og de omlag 120 andre som var på plass fikk likevel lenge ikke se noen scoringer. Øyestad forsvarte seg godt, og kom innimellom selv på noen besøk på motsatt banehalvdel som gjorde at Flekkefjords forsvar ikke kunne slappe av. Tross en del sjanser og ikke minst en knallsterk redning på strek bak hos hjemmelaget sto det fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause, og jeg kunne endelig skaffe meg en pølse. (Forsøket på dette før kampstart hadde havarert fordi bortelagets andrelag hadde kjøpt alt for å ha noe å spise mens de ventet på at de skulle dra til sin kamp som startet to timer senere).

En av kampens største kontroverser fikk vi ti minutter inn i andre omgang, da flekkefjæringene mente seg snytt for straffespark. Tross mye roping og gestikulering, dommeren var uenig, og spillet fortsatte.

Dette ga likevel de for anledningen sortkledde blod på tann, og like før timen var spilt kunne det endelig jubles for ledelse 0-1.

Knappe ti minutter senere kom også 0-2, og jeg mistenkte nå at det hele var avgjort. Denne følelsen ble ikke mindre da jeg observerte Øyestad-trenerbenkens reaksjoner på en ganske håpløs kort corner fra sine spillere. Med 7-8 minutter igjen av ordinær tid vartet så den gode Flekkefjord-kapteinen opp med nok en god prestasjon som ga 0-3.

Siden jeg skulle videre på nok en kamp (Med Flekkefjords andrelag, som hadde vært og sett første omgang av kampen her før de dro videre) hadde jeg det litt travelt, og etter hvert som tilleggsminuttene tikket unna ble jeg mer og mer stressa, så da dommeren endelig blåste av kampen og det fortsatt sto 0-3 hoppet jeg rett i bilen og satte kursen innover i landet, hvor jeg et par minutter etter avspark ankom neste kamp.

Flere bilder fra kampen på Grubenåsen kan du se på Google photos.

Kareby IS - IF Vardar/Makedonija 4-1

Etter ei litt kort arbeidsuke plukka jeg opp Jon Are og sammen forserte vi fredagsrushet sørover ut av Oslo. I Uddevalla ble det tid til litt shopping og spising, før vi til slutt kom fram til åstedet for division 4-kampen mellom Kareby IS og IF Vardar/Makedonija.

Inngangen til banen var hundre prosent Swish-basert, så vi fikk dessverre ikke betalt for oss (Selv om en av Kareby-spillerne på vei ut fra oppvarminga var mer enn villig til å ta imot pengene mine), men slapp heldigvis inn uansett. Vi tok plass bakerst på den lille tribuna, og fikk derfra se innmarsj og myntkast før kampen tok til.

Gjestene (som jeg første gang så i 2019) kom godt i gang, men etter to og et halvt minutt ble et perfekt timet løp fra hjemmelaget satt i gang ved midtbanen, og noen sekunder senere sto det 1-0, til stor frustrasjon for de mange bortesupporterne som sto rundt det hjørnet av tribuna vi hadde plassert oss på.

Etter dette handlet det meste lenge om Vardar, og det var ikke veldig overraskende da vi rundt 150 frammøtte fikk se dem utligne like før omgangen var halvspilt. 1-1, og Karebys norske keeper, kaptein og trener var nokså frustrerte.

Bortelaget fortsatte å presse på, men det ble lite sluttprodukt av det, og rett før pause var det vertskapet som kom nærmest en ny scoring, da de først satte ballen i stolpen, før skuddet som kom etter returen ble satt utenfor. Det var dermed fortsatt ett mål til hvert av lagene da dommeren blåste av omgangen.

Etter en kjapp hvil fortsatte kampen, og igjen var det de hvitkledde som så sterkest ut, men fortsatt skapte de lite. Dette straffet seg knallhardt da vi i det 68. spilleminutt fikk se samme mann som hadde gjort det første målet varte opp med en nydelig prestasjon som ga 2-1.

Knapt ti minutter senere kom også 3-1, og med hattricket for Denis Taku i boks mistenkte jeg at det hele var avgjort. De makedonskinspirerte gjestene satte inn en voldsom sluttspurt, men i stedet for noen redusering kom også 4-1 rett etter at overtiden var satt i gang, og da blåste dommeren like godt av kampen rett etter spillet var gjenopptatt.

Kampen endte altså 4-1, og vi kunne ta fatt på hjemturen, som heldigvis viste seg å bli høyst begivenhetsløs. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

IFK Mora - Näsvikens IK 2-1

Etter en god natts søvn på en litt for hard madrass på ridesenteret i Bollnäs satte jeg kursen innover i landet, og etter å ha passert bygda hvor film-«klassikeren» Fäbodjäntan ble spilt inn på syttitallet kom jeg til slutt fram til Mora i Dalarna. Jeg overlistet Google Maps (Som mente jeg skulle parkere ved hockeyhallen og vasse over en elv), og fant fram til parkeringa rett ved stadion, og inntok etterhvert arenaen hvor det var klart for serieåpning i Division 3 Södra Norrland mellom IFK Mora FK og Näsvikens IK.

Etter litt forviklinger i porten (Typiske seriestart-issues: Ingen visste av vekslepengene, doene var ikke opplåst, innbytterbenken var uværsskadd) fikk jeg etter at doene var låst opp og jeg hadde inspisert dem gjort opp for meg i inngangen og tatt anlegget i nærmere øyensyn. Det første jeg merket meg var at det var en tilsynelatende flunke ny tribune her, noe jeg mistenker at kan være til stor nytte på dager med nedbør. I dag glimret nedbøren med sitt fravær, men det var mye vind, så den bidro uansett godt til å skape litt ly. Ellers var her en litt rufsete gressbane med løpebaner rundt bak tribuna, men jeg tipper den ikke brukes så mye lenger.

Da klokka ble ett var det klart for kamp, og det ble raskt klart at det var et topplag i divisjonen fra forrige sesong som tok imot et nyopprykket lag. IFK-erne hadde god kontroll ute på kunstgressmatta, og i det åttende spilleminutt kom 1-0 som følge av et finfint angrep.

Näsviken prøvde så godt de kunne å slå tilbake, men vi rundt 170 som hadde møtt opp (Deriblant flere med grønne klubbeffekter på seg) fikk se de blåhvite fortsette å dominere, og det var nok ingen som ble overrasket da hjemmelaget økte til 2-0 med 33:40 på min stoppeklokke (Det sto et ganske annet klokkeslett på stadionuret, så her hadde noe mystisk skjedd, men jeg er ganske sikker på at min klokke var riktig).

Jeg hadde gått til kiosken for å slå køen og skaffe meg en hamburger, og mens jeg sto og prata om løst og fast med personalet der fikk jeg i det fjerne se hjemmelagets målvakt gjøre en fæl glipp, og langt på overtid ble en redusering til 2-1 satt inn.

Det sto dermed 2-1 da dommeren blåste til pause, og jeg kunne spise hamburgeren. Den var absolutt god, men de kunne spandert et salatblad også inni brødet! Etter et lite kvarter var spillerne på plass igjen, og det var duket for nye førtifem minutter med fotball.

Det mest spennende som skjedde etter hvilen, utenom at vinden prøvde å stikke av med det ene målet på stadion, var egentlig at kampen jeg så i går ble spilt ferdig på utrolig dramatisk vis, med to scoringer til hjemmelaget på overtid. Her i Mora skjedde det lite å skrive hjem om, og tross en ganske intens sluttspurt fra de grønnhvite endte det hele 2-1 til hjemmelaget.

Jeg forlot raskt stadion, og mens jeg først fikk høre Elfsborg vinne sin kamp i Allsvenskan på radioen, før jeg etter å ha krysset grensa fikk høre Tromsø legge grunnlaget for å befeste plassen på toppen av Eliteserien var en strålende fotballpåske avsluttet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

GIF Sundsvall - Nordic United 0-1 (Avbrutt pga snø)

Etter den korte kjøreturen fra dagens første kamp fant jeg en parkeringsplass ikke langt fra stadion i Sundsvall og trasket bort mot inngangen mens jeg så at været så skumlere ut enn det hadde gjort hele dagen. Etter å ha blitt visitert fant jeg plassen min på tribuna, og så at jeg kunne være glad jeg hadde tak over hodet til Superettan-kampen mellom GIF Sundsvall og Nordic United.

Stadionet i Sundsvall ligger veldig sentrumsnært, og er noe av en arkitektonisk raritet. Mens den søndre tribuna er helt inkludert i et kontorbygg ligger de andre tre tribunene mer for seg selv. Hadde det ikke vært for snøen som gjorde oppvarminga ganske utrivelig hadde jeg virkelig kost meg her.

Da kampen startet tok snøværet til, men lenge så det ut til at banen skulle klare å håndtere været. De nyopprykka fra Södertälje så slett ikke ufarlige ut, og tross at de bare hadde 1 supporter på bortefeltet tror jeg han koste seg. Hjemmefansen som sto uten tak over hodet hadde på sin side rikelig motivasjon til å synge og hoppe for å holde varmen mens de heiet «Giffarna» fram.

Etter et drøyt kvarter kom det så et mål, og det var den ene bortesupporteren som kunne juble! 0-1, og de rødsvarte spillerne stormet ufint nok rett mot hjemmefansen for å feire rett foran dem.

Etter dette begynte snøen å legge seg på banen, og jeg fryktet for hva som skulle skje videre. Det ble spilt ti minutter etter scoringen, men så skjedde det uunngåelige. Dommeren blåste av, og etter litt konferering ved sidelinja forsvant spillerne inn i garderoben. En traktor entret så banen og begynte å fjerne snø fra området foran målene, men vi så fra tribuna godt at han slet med å holde unna mot de hvite lagene som la seg på kunstgresset.

Etter ei stund kom dommeren ut og kikka litt på forholdene, og etter at han hadde forsvunnet inn igjen fikk vi høre fra speaker at en beslutning om hva som skjedde videre ville komme om ca tjue minutter. Når de tjue minuttene hadde gått kom det beskjed om at vi måtte vente nye tjue minutter, og jeg gikk nå ut for å se om det fortsatt var matservering i teltet bak tribuna. På veien dit møtte jeg ingen ringere enn Erik Niva, og litt starstruck hilste jeg på ham, før jeg gikk inn i teltet og fant ut at det bare var drikke som ble solgt her nå, så da sto jeg over.

Jeg gikk tilbake på tribuna, og prata litt med en som lot til å ha vært med på det meste sammen med GIF Sundsvall, og omtrent ti minutter etter annonsert tid kom endelig beskjeden vi hadde forventet: Kampen ville ikke bli spilt ferdig i dag, men man skulle prøve på nytt dagen etter.

Ganske skuffet, men i det minste litt fornøyd med å ha fått besøkt det kanskje verste stadionet å komme meg til av de to jeg fortsatt manglet på nivå to i Sverige, tuslet jeg tilbake mot bilen, og fortsatte på et forferdelig føre på motorveien mot Hudiksvall ferden hjemover, nå med en innlagt overnatting på et ridesenter i Bollnäs!

Söråkers FF - IF Älgarna (B) 1-6

Siste natt tilbakelagt i Umeå, og gjennom et langt mer vinterlig landskap enn da jeg tok turen på fredag kjørte jeg sørover mot Sundsvall. I Timrå, kommunen som kanskje er mer kjent for hockeylaget sitt, svingte jeg av, og fant etter hvert fram til en kunstgressbane hvor det skulle være treningskamp mellom Söråkers FF og det som viste seg å være de facto B-laget til Älgarna-Härnösand IF.

Jeg hadde stusset litt på at division 3-laget Älgarna skulle spille treningskamp mot et lag fra division 5 bare tre dager etter at de hadde hatt årets første kamp i serien, men da jeg så lagoppstillingen så jeg at det var ingen av navnene fra kampen skjærtorsdag som skulle i aksjon nå. Jeg gjettet derfor at dette var noen form for B-lag, selv om klubben så vidt jeg kunne se i terminlistene hos Medelpads Fotbollförbund bare hadde ett seniorlag for herrer i aksjon i seriesystemet. Dette fikk jeg også bekreftet senere på dagen.

Inn mot avspark strømmet det til overraskende mange tilskuere, og vi var rundt femti som fikk se en ganske jevnspilt førsteomgang, der det kanskje var hjemmelaget som kom til noen av de største mulighetene. Den største sjansen trodde jeg kom da en av de rødsvarte stormet forbi gjestenes forsvar, men til min og vertskapets støtteapparats store forbauselse ble det avvinket for offside. Jeg er nesten 100% sikker på at spilleren var på egen banehalvdel da pasninga ble slått, men når slike feil gjøres på toppnivå i Norge kan de vel også skje på laveste nivå i Sverige…

Feil skjedde derimot ikke da hjemmelaget i det 37. spilleminutt fikk et frispark fra distanse som ble vippet inn i feltet, og headet i stolpen og inn. 1-0, kanskje noe overraskende.

1-0 sto seg til lagene gikk i garderoben for å varme seg litt, og jeg fulgte etter å ha hentet et par hansker i bilen etter dem og fikk sjekket ut sanitæranlegget litt før det igjen var tid for fotball. De grønnhvite hadde tydeligvis bestemt seg for å slå knallhardt tilbake, og etter tre minutter av andre omgang kom 1-1 på corner.

Bare ett minutt senere var det gjestenes tur til å få frispark, og de utnyttet kynisk at Söråker ikke hadde sikret seg mot at det skulle tas raskt, og satte det inn i et bortimot åpent mål mens hjemmelagets keeper var opptatt med å dirigere muren. 1-2, og stor frustrasjon hos vertskapet.

De tilreisende fra länshovedstaden hadde nå helt tatt over, og rett før timen var spilt scoret de igjen på dødball, nå en ny corner. Med 1-3 så jeg små sjanser for at Söråker skulle komme tilbake.

Var ikke sjansene små nok fra før, så ble de ikke noe større av at 1-4 kom på nok en corner i det 69. minutt.

Mot slutten kom Söråker til noen fler sjanser, men da disse ikke ble utnyttet kom typisk nok også 1-5 i mot, etter at en av de grønnhvitstripete stormet oppover høyrekanten og gjorde alt selv før han avsluttet i mål. Rett før klokka bikket nitti minutter fikk så Älgarna også en straffe, og da denne gikk inn til 1-6 var alt virkelig avgjort.

Spillet ble bare så vidt satt i gang etter dette før dommeren blåste av, og mens spillerne gikk mot garderoben med 1-6 i kofferten hastet jeg mot bilen og satte kursen videre mot Sundsvall for nok en kamp denne dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.