Viser innlegg med etiketten zenith. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten zenith. Vis alle innlegg

fredag 30. mai 2025

IK Zenith - Gerdskens BK 4-2

I april i fjor var jeg på et hyggelig besøk i tåka på Hisingen og så den lokale klubben Zenith spille kamp på kunstgresset sitt. Etter en kjøretur tidvis preget av mye trafikk, hvor Google maps en stund truet med at pga veiarbeid ville jeg slite med å rekke avspark kom jeg fram til den store øya i munningen av Göta älv, og fikk parkert og entret gressbanen på anlegget hvor det skulle være kamp i division 3 (altså nivå 5) mellom IK Zenith og Gerdskens BK.


Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben via Instagram, fordi jeg vet at på dette nivået er det mange som er veldig Swish-baserte, noe som for en nordmann på svensketur gjør betaling ganske innfløkt. Klubben lova meg gratis inngang, og jeg ble svært godt mottatt da jeg kom. Inne på anlegget var det selvsagt skyggelagt på den sida hvor det var benker og tilrettelagt for publikum, og tross et strålende solskinn var det en ganske sur vind, og spesielt i skyggen var det litt hustrig.


Da kampen kom i gang hadde gjestene fra Alingsås en kort spurt fra start, før hjemmelaget tok helt over, og da de etter seks minutter gikk opp i 1-0 var det riktig så fortjent. Dessverre fikk jeg ingen bilder av dette fordi mamma hadde ringt, og jeg for en gangs skyld hadde svart selv om jeg var på kamp.

Gerdskens målvakt måtte flere ganger i aksjon mellom stengene, og en stund klarte de gulsvarte å holde Zenith fra livet, og rett før kvarteret var spilt lyktes de også med å utligne til 1-1 da et nydelig innlegg ble headet i mål.


Det gikk bare to minutter før de grønne slo tilbake, og etter at gjestenes forsvarsspillere plutselig slutta å bevege seg gikk ballen i mål til 2-1.


Rett etter at omgangen var halvspilt fikk vi så et virkelig perlemål. Zenith hadde etablert et voldsomt press mot bortelagets mål, og da det først så ut som om ballen ble klarert dalte den ned hos en spiller litt ute i feltet. Han som fikk ballen tenkte seg ikke om to ganger, men fyrte av, og ballen smalt i nettet til 3-1.

Da jeg var her i fjor ble jeg veldig imponert av en solid gjeng unge supportere, men til min store skuffelse virket disse å ha forsvunnet siden da. Ikke lenge etter 3-1-scoringen dukket det heldigvis opp et par småttiser med ei tromme, så selv om det ikke var like mye trøkk som sist var det iallfall noen spede forsøk på å lage litt liv.


I det 33. minutt fikk vi en ny redusering, da Gerdsken leverte en nesten nøyaktig kopi av sitt forrige mål, med den forskjell at denne gangen kom innlegget fra motsatt kant. 3-2 sto det uansett, og nytt håp om å få noe med seg hjem.


Litt etterpå fikk dette håpet seg et skudd for baugen. En av grønntrøyene ble felt innenfor sekstenmeteren, og dagens dommer pekte på straffemerket. Tross at en guttegjeng prøvde å overtale hjemmelagets målvakt til å løpe over og ta straffen ble det han jeg antar var lagets faste straffeskytter som tok den, og i det 40. spilleminutt sikkert satte inn 4-2.


4-2 sto seg til pause, og flere av de litt over hundre som etter hvert hadde dukket opp trakk mot det hjørnet av banen hvor kiosken sto. Dette var ikke bare for å handle, men også fordi her var det litt sol. Etter femten minutter var det slutt på tiden i sola, og mens spillerne kom tilbake på banen trakk publikum tilbake til skyggeland bak innbytterbenkene.


Etter den livlige førsteomgangen ble den andre halvparten av kampen en liten skuffelse. Zenith virket lenge å ha bestemt seg for å kontrollere inn seieren, mens de tilreisende også hadde snurpet mer igjen bak. Riktignok startet det hele med en ball som gikk i mål bak Gerdsken-keeperen bare etter et par minutter, men dette ble annullert uten protester for noe jeg tror var en offside.

Mot slutten av kampen økte intensiteten noe (antagelig fordi begge lag hadde satt innpå innbyttere som ville benytte muligheten til å vise seg fram), men flere nettkjenninger ble det ikke. Da dommeren etter to-tre minutters tilleggstid blåste av sto det dermed fortsatt 4-2, og mens tabellsituasjonen for gjestene fortsatt ser ganske håpløs ut kunne glade Zenith-spillere leve i håpet om å ta igjen den relativt suverene serielederen Stenungsund.

Jeg forlot banen, stakk innom en dagligvarebutikk og fant litt mat og snacks, og satte deretter kursen mot overnattingsstedet jeg hadde booket meg inne på den gamle flybasen på Säve.


lørdag 13. april 2024

Zenith - Väster 4-1

I et forsøk på å få skaffet meg et par av banene jeg fortsatt mangler i Allsvenskan hadde jeg denne helga sett meg ut en fin meny med kamper, og det hele skulle starte i Göteborg fredag kveld. Etter å ha avsluttet arbeidsuka satte jeg derfor kursen sørover, og kom etterhvert fram til den svenske vestkystens hovedstad, nærmere bestemt øya Hisingen. Her manøvrerte jeg meg gjennom tåka til jeg fant arenaen hvor det var klart for kamp på nivå fem (division 3) mellom Zenith og Väster.


Zenith er jo et lag jeg har sett flere ganger før, senest i treningskamp nå i vinter med kamera rundt halsen, men med det været det var i dag lot jeg kameraene ligge igjen i bilen. Jeg hadde på forhånd fått avklart at siden jeg kom fra Norge skulle jeg få slippe gratis inn (De godtok kun betaling med Swish), men ved den inngangen jeg brukte sto det ingen og sjekket om jeg betalte da jeg kom, så dermed slapp jeg å sjekke om beskjeden hadde nådd fram fra instagramkontoen til klubben til billettørene.

Jeg la tidlig merke til at her var en solid gjeng purunge hjemmesupportere, og det var hengt opp et stort banner foran feltet der de sto med teksten «Nytt år samma kärlek». Rett og slett vakkert, og inn mot kampstart skjønte jeg at her kom det til å skje ting ved innmarsj da det både ble delt ut kasteruller og noen av de frammøtte plutselig forsvant inn under et flagg som ble holdt over hodene på dem.

Joda, mine mistanker var riktige, da kasterullene ble kastet mot banen ble det også tent noen bluss, selv om effekten både av kastingen og blussingen ble noe redusert av at det var relativt sterk motvind.


Da kampen kom i gang var det de nyopprykkede gjestene fra byens sørvestside som virket friskest, og svært mye av spillet foregikk foran Zenith-keeperens (Som jeg senere ble fortalt var en omskolert håndballspiller!) mål. Noen scoringer ble det likevel ikke, og skuffelsen var nok derfor stor hos de orangekledde da Zeniths nummer 9 like etter at noen bak stadion hadde sendt opp noe fyrverkeri av den typen som smeller HØYT satte inn to kjappe mål i det 22. og 24. minutt. 2-0 der altså, i en kamp gjestene fram til da hadde virket å ha et lite overtak i.


Med stadig tykkere tåke hadde jeg nesten begynt å bekymre meg litt for om vi skulle få problemer med å få gjennomført kampen da gjestene i det 27. minutt slo et langt frispark inn mot feltet. Han som skulle ta imot ballen ble dyttet overende, og dommeren pekte på straffemerket.


Straffesparket gikk oppskriftsmessig i mål, og dermed sto det etter 28 minutter av kampen 2-1, og Väster kunne igjen prøve å få noe resultatmessig ut av dette.


Da vi nærmet oss pause syntes tomålsscorer Isaac Jonsson det var for lenge siden han hadde fått høre scoringsmusikken på stadion, og med 41:35 lysende på stadionuret fullførte han sitt hattrick ved å sette inn 3-1.

3-1 sto seg til pause, og mens jeg sirkulerte litt i publikumsområdet kom jeg i snakk med en av kampvertene, som faktisk hadde fått høre fra instagram-kontoen at jeg skulle komme. Jeg fortalte ham litt om groundhopping, og fikk overlevert et Zenith-skjerf! Veldig hyggelig å føye til samlingen.

Før pause hadde som sagt Väster hatt mye av styringen på kampen, men når andre omgang startet ble det raskt klart at Zenith hadde bestemt seg for at dette ville de ikke ha noe av. Til stor glede for «Green guys» og flesteparten av de andre vel 120 frammøtte virket hjemmelaget nå å ha full kontroll ute på kunstgressmatta på Hovgårdsvallen.


Effektiviteten var likevel ikke allverden å skrive hjem om, men i det klokka passerte 78 spilte minutter lyktes det endelig for vertskapet å score igjen, og for de med skarpt syn var det nå mulig å skimte at det sto 4-1 på scoringstavla på andre sida av en tåkefylt bane.

Mer skjedde det egentlig ikke i kampen. Etter en merkelig førsteomgang hvor Zenith var litt heldige som ledet til pause hadde de så god kontroll i andre omgang at ingen kan si at seieren var ufortjent.

Jeg forlot banen, satte meg i bilen, og via en liten hamburgerpitstop kom jeg etter et par timer fram til nattens overnattingssted, hvor jeg skulle samle krefter til nye eventyr på lørdag.

Selv om det er bare mobilbilder kan du se noen fler bilder fra kampen på Google photos.

søndag 11. februar 2024

Jonsered - Zenith 2-2

Etter en litt ugunstig natt (Jeg sovna på sofaen i pausen på HSV - H96, og våkna ca fire timer senere, snek meg til sengs, og fikk ikke sove på et par timer) sto jeg alt for tidlig opp, lette opp masse ull, og kom meg ned i bilen og satte kursen sørover. Etter noen timer på veien og litt feilnavigering i Göteborg kom jeg fram til motorsagbygda Jonsered, hvor de lokale heltene tok imot fjorårets opprykksrival Zenith til treningskamp.


Stadion i Jonsered var en riktig breddeperle, med hele tre overbygde ståtribuner rundt det som dessverre (men heldigvis med tanke på at vi snakker om en kald og snøfylt februarlørdag) var en kunstgressmatte, og etter hvert kom det faktisk over seksti tilskuere for å se kampen mellom hjemmelaget som rykket opp fra nivå fem til nivå fire i fjor, mens gjestene fra Hisingen ble igjen på nivå fem. Det var nok derfor en ganske revansjelysten gjeng som hadde tatt turen opp i Sävedalen for å bryne krefter mot de gulsvarte.

Oppildnet av fire-fem purunge selverklærte ultras (Tross at en av dem fikk en sint telefonoppringning fra sin mor like før kampstart, fordi han hadde glemt å ta på seg votter) var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var absolutt fortjent da de i det tiende minutt tok ledelsen 1-0. De gule miniultrasene feira som gale!


Jonsered fortsatte lenge å ha taket på kampen, men etter hvert kom grønntrøyene mer med på notene. I ekstremt sur vind klarte de etter vel 33 minutters spill å overliste hjemmelagets målvakt og utligne. 1-1, og vi var like langt. Dette viste seg likevel å ha gitt Zenith ferten av blod, og fem minutter senere ble et frispark konvertert til scoring og kampen var snudd til 1-2!


1-2 sto seg til pause, og de aller fleste tilskuerne gikk enten i bilene eller inn i gangen utenfor garderobene for å varme seg litt det lille kvarteret spilleoppholdet varte. Da spillerne igjen gikk ut merket jeg meg dog at en del publikum hadde forsvunnet, og blant annet var den unge ultrasgrupperinga som hadde vært kjepphøye og sunget «Var är eran klack» innledningsvis i kampen nå ingen steder å se selv heller.

Som forventet i en treningskamp ble det utover i kampen gjort en rekke bytter, og kampbildet var nå kanskje noe jevnere enn det hadde vært før pause, da det var hjemmelaget som var best først før gjestene overtok noe. Det virket likevel som om det ferske tvåan-laget var et lite hakk kvassere, og etter ganske nøyaktig 63 minutters spill kunne de endelig juble for å ha kriget inn en utligning til 2-2.


Herfra og inn handla det aller meste om hvorvidt de gulsvarte skulle klare å komme til et vinnermål, men det ville seg virkelig ikke. Helt på tampen fikk så Zenith et frispark i farlig posisjon som endte med en kontring som det virkelig var utrolig at ikke ga uttelling!


Dette ble det siste som skjedde, og jeg hastet tilbake til bilen og satte kursen mot Gårda for å se nok en kamp på denne turen til Göteborg.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 3. desember 2022

Kållered - Zenith 2-1

Selv om fotballen ligger mer eller mindre død i Norge for tida, så spilles det fortsatt treningskamper hos «søta bror». Jeg sto derfor grytidlig opp lørdag og satte kursen sørover mot Svinesund. Etter noen timer kom jeg til Göteborg, kjempet meg gjennom en fæl trafikk (trøsten var at trafikken motsatt vei var enda verre), og kom til slutt til forstaden Kållered i Mölndal kommune. Her fant jeg etterhvert fram til fotballbanen, hvor det var klart for treningskamp mellom Kållered SK og IK Zenith.


I den usedvanlig sure førjulslufta var jeg først alene på den lekre lille tretribuna, men inn mot avspark kom det sigende litt flere til. Jeg oppdaget at en hel del av de etterhvert nærmere femti frammøtte hadde tilknytning til bortelaget, som var nyopprykka nivå fire, mens resten var fans av hjemmelaget som også neste år skal spille på nivå fem.

Det var altså derfor et lite favorittstempel på de tilreisende fra Hisingen, men innledningsvis så man ikke så mye til det. Joda, det var kanskje et ørlite spillemessig overtak, men sjanser ble det lenge ikke produsert noen av. Da vi fikk kampens første mål i det nittende minutt kom det faktisk ikke som resultat av noe som egentlig var en sjanse, men etter dårlig samhandling mellom Zeniths keeper og forsvar fikk en av de blåkledde tak i ballen og satte den i mål til 1-0.

Kampen fortsatte i samme spor. Gjestene hadde ballen mest, men klarte ikke å sette hjemmelagets bakre rekker på noen store prøver, og knapt fem minutter før pause var faktisk Kållered svært nær å doble ledelsen, men da dommeren blåste for pause sto det fortsatt bare 1-0.

Jeg benyttet pausen til å løpe til bilen og få varmet meg opp litt, og da jeg kom tilbake til kunstgresset så det ut som om grønntrøyene hadde bestemt seg for å vise at de hørte hjemme en divisjon over vertskapet. De presset nå på mye mer enn de hadde gjort før pause, og faktisk ble det nå også skapt noen mer eller mindre farlige sjanser, men mål ble det fortsatt ikke.

Da det var spilt knapt ti minutter av andre omgang tok hjemmelaget en kort corner, noe som fikk Zenith-forsvaret helt ut av balanse, og ballen endte til slutt i mål. 2-0!


Selv så langt sør som her ved grensa mot Halland merket man at vintersolverv bare er noen uker unna, og før vi var halvveis i andre omgang begynte både jeg og ikke minst kameraet mitt å merke at dagslyset begynte å forsvinne. Gleden min var derfor stor da jeg så en fyr med en nøkkel gå mot kontrollpanelet til flomlysene. Der bøyde han seg ned, før han ble stående i telefonen, og så forsvant. Det ble nok ingen flomlysfotball i dag.

Om det var mangelen på lys som gjorde at de grønnkledde kom mer med i kampen avslutningsvis vet jeg ikke, men etter en drøy halvtime lå ballen i nettet, men det var avblåst for noe jeg først trodde var en offside, men det så ble tatt et frispark motsatt vei. Merkelig!

Dermed fikk vi ikke fler scoringer i kulda før det var under tre minutter igjen av ordinær tid. Med 2-1 og håp om gjenopprettet ære satte gjestene inn et voldsomt press i de avsluttende minuttene, men flere scoringer ble det ikke. Da dommeren etter et par minutters overtid blåste av kampen sto det dermed fortsatt 2-1, og Kållered-karene kunne juble for seier.


Selv rømte jeg raskt til bilen og satte kursen via en matbutikk eller to mot det jeg trodde var arenaen for dagens neste kamp. Etter å ha ventet nesten en time begynte jeg å ane uråd da det ikke var dukket opp noen fotballskobrukere som var over 1,20 høye, og etter en liten sjekk på messenger fikk jeg vite at bortelaget ikke hadde klart å stille lag, så kampen på Näsets SKs arena var avlyst uten at noen hadde tenkt på å opplyse omverdenen om det.

Det var derfor en relativt skuffet Marius som satte kursen nordover gjennom et tidvis svært vinterlig Bohuslän igjen, men det var jo en fattig trøst at jeg i det minste kom såpass tidlig hjem at det var litt lørdagskveld igjen å nyte fra sofaen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.