Viser innlegg med etiketten division 4. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten division 4. Vis alle innlegg

lørdag 15. august 2026

Stora Skedvi IK FF - Dalsom Förening 2-7

Etter en god natts søvn i Skinnskatteberg fortsatte ferden nordover og inn i Dalarna. Her foretok jeg først et kjapt besøk på en utrolig spennende destinasjon, før jeg fant fram til og parkerte ved banen hvor det skulle være kamp i division 6 mellom Stora Skedvi og Dalsom.


Tross at det var et tynt skydekke over oss, og en ganske trykkende hete, så kom det rett før avspark noen regndråper, men det var ikke disse som forsinket kampstart. Det skjedde derimot fordi en av hjemmelagets spillere måtte løpe rundt banen og få montert opp hjørneflagg, samt at gjestenes målvakt ankom  ca ett minutt etter at kampen skulle ha startet. Etter litt kluss i vekslinga fikk han overta trøya fra han som hadde stilt seg mellom stengene som en nødløsning, og så kunne oppgjøret endelig starte.

Det var vertskapet, som altså holder til ved bredden av Dalälven, omtrent midt mellom Borlänge og Avesta, som kom best i gang, og alt etter fire og et halvt minutt kunne de juble for å ha tatt ledelsen 1-0 etter at en corner aldri ble klarert.


Vondt ble til verre for bortelaget, som hadde en klar utenlandskættet profil (Jeg tipper Dalsom er en slags sammentrekning av Dalarna og Somalia), da vi halvveis ut i omgangen fikk se grønntrøyene øke til 2-0. På toppen av det hele pådro gjestenes trener seg gult kort for noe munnbruk.


I den sterke varmen var vi 20-30 personer som fulgte med på kampen, og i det vi passerte en halvtime av kampen fikk vi se Dalsom få en mulighet til å pynte på resultatet da det ble dømt straffespark. Stora Skedvi-målvakten reddet både selve straffen og skuddet som kom på returen, men det tredje skuddet gikk i mål til 2-1, og det var flere som påpekte at han godt kunne fått litt mer hjelp fra lagkameratene der!


Fem minutter senere vartet bortelaget opp med et flott angrep som etter et stolpetreff ble avsluttet med et knallhardt skudd som ga 2-2. Tenk at den tidlige ledelsen til hjemmelaget hadde forsvunnet helt!


Flere mål fikk vi ikke i første omgang, og de fleste var nok glade for å kunne gå i garderoben litt for å få kjølt seg ned. Da aktørene kom ut igjen ble det litt dramatikk da det akkurat i det andre omgang skulle startes ble for varmt for dommeren, og han måtte sette seg ned og få litt vann både inn- og utvortes. Heldigvis kom han seg i drift igjen, og vi var klare for nye 45 minutter med fotball.

I det 55. spilleminutt fikk så Dalsom igjen straffe, og denne gangen ble det ingen redning. 2-3, og kampen var snudd.


Etter en corner ti minutter senere kom også 2-4 på litt komisk vis, selv om hjemmelaget ropte etter offside. Etter å ha sett videoen min av målet skjønner jeg ikke helt hvordan dette skulle ha vært offside, så dommerne hadde nok rett her.


Dalsom hadde nå overtatt helt ute på gressmatta ved elvebredden, men de misbrukte smange store sjanser, så jeg skjønte virkelig ikke hvordan ikke ledelsen var større. Varmen medvirket nok til at enkelte var blitt litt hete i hodet, og det var litt komisk å se at etter at de blåhvite hadde gått opp i 2-5 med et drøyt kvarter igjen av kampen hadde de sin fulle hyre med å roe ned en lagkamerat som alt hadde fått gult kort så han ikke skulle pådra seg ett til.

I sluttminuttene fikk Dalsom satt inn både 2-6 og 2-7, så da klokken passerte nitti spilte minutter blåste dommeren raskt av så lidelsene for hjemmelaget var raskt over. Det må også tilføyes at hjemmelaget hadde hatt en del gode muligheter mot slutten, men alt hadde blitt stoppet av gjestenes gode målvakt.


Jeg trakk raskt tilbake til bilen og fyrte opp AC-en i bilen, og fortsatte mot kamp nummer to for dagen, som skulle gi meg komplett Superettan!

Garphyttans IF - Örebro Syrianska Ungdom 5-2

Denne helga hadde jeg landet på at jeg endelig skulle få fullført Superettan med et besøk i Sandviken, og hadde lagt opp en todagerstur med en kamp i Värmland på vei østover fredag. Pga betongsaging i blokka hjemme dro jeg litt tidligere enn planlagt, og fant dermed ut at jeg kunne forskyve kampen jeg skulle se litt lenger øst, så en god stund før avspark parkerte jeg i skyggen mellom noen trær utenfor idrettsplassen der det skulle være kamp i division 4 mellom Garphyttans IF og Örebro Syrianska Ungdom.


Hjemmelaget kommer som navnet sier fra en liten bruksort litt utenfor Örebro. Fra Örebro og nordover strekker området Bergslagen seg, og dette er et område hvor det har vært drevet bergverksdrift i mange hundre (om ikke tusen) år. Overalt finner man småsteder som heter ett eller annet -hyttan, og dette er altså rett og slett et gammelt navn på en smelteovn for malm. I Garphyttan drives det fortsatt stålindustri, nå med japanske eiere, og dermed bor det også nok folk her til å holde et idrettslag med en helt nydelig idrettsplass i drift. Dagens motstandere var på sin side ungdomslaget til det første av de mange Syrianska-idrettslagene i Sverige, stiftet noen måneder før sin mer kjente navnebror i Södertälje.

Jeg tok innledningsvis plass på den lekre lille tribuna som lå ved banen, men innså raskt at med lavere og lavere motsol var ikke dette noe blivende sted. Hjemmelaget hadde startet kampen bra, så jeg gikk bak Syrianska-målvakten for å fotografere litt, og fikk derfra bevitne at bortelaget gikk opp i 0-1 i motsatt ende av banen etter seks minutters spill.


Ti minutter etter dette kom så en stygg glipp i vertskapets forsvar, og de ble nådeløst straffet for dette da ballen endte med å gå stolpe inn i et tomt mål til 0-2.

Nå våknet endelig de rød- og blåkledde, og da de etter 18 minutter av kampen fikk et hjørnespark ble det gjort kort prosess da ballen endte hos en spiller som sto litt ute i feltet. Shmack bang boom, og ballen lå i nettet til 1-2.


Rett etter at omgangen var halvspilt kom det så en ny kanonkule fra en GIF-spiller, og dermed sto det 2-2. En svært sterk opphenting som flesteparten av de nærmere 90 fremmøtte nok satte stor pris på.


Det hadde ikke virket så veldig varmt i været da jeg kom, men det var tydeligvis varmere enn jeg trodde, for jeg merka at hatten jeg hadde på hodet ble tyngre og tyngre. Også for spillerne virket det som om varmen spilte inn, for utover i omgangen ble det mindre og mindre virilt ute på gressmatta. Det sto dermed fortsatt 2-2 da lagene gikk i garderoben for å kjøle seg ned, samtidig som solnedgang bragte håp om litt kjøligere tider. Jeg gikk opp mot kiosken, og fikk betalt for en boks Trocadero (Ikke sterkøl) samtidig som jeg fikk forklart han jeg handlet hos og en kompis av ham litt om groundhopping.

Etter hvilen måtte myggsprayen fram, og mens jeg var innhyllet i en sky av kjemikalier fikk jeg se vertskapet virkelig ta tak i kampen, og i det min stoppeklokke passert 57 spilte minutter kom 3-2. Snuoperasjonen var fullbyrdet! Garphyttan fortsatte å dominere kampen voldsomt, men de misbrukte nå så mange enorme sjanser at jeg var nesten sikker på at Syrianska skulle få en litt ufortjent utligning. Spoiler alert: Det gjorde de ikke, derimot fikk hjemmelaget en vanskelig avgjørelse fra dommertrioen med seg, da AD1 mente denne ballen hadde vært inne og det ble 4-2 i det 74. spilleminutt. Selv var jeg der og da veldig i tvil om ballen hadde kryssa streken, men etter å ha granska originalfila av videoen min tror jeg faktisk avgjørelsen var riktig.


Jeg tror kanskje dommeren også var litt i tvil om ballen faktisk var inne, og at dette medvirket til at at rødtrøyene ikke fikk straffespark noen minutter senere, i en situasjon som virket helt klink at skulle bli straffe. Drøye fem minutter før full tid fikk vi likevel 5-2 og spikeren i kista da nok et hjørnespark endte i mål, denne gangen etter en heading!


De for anledningen sortkledde fra Örebro prøvde desperat å komme tilbake i sluttminuttene, men da dommeren et par minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 5-2. Hjemmelaget kunne juble for tre poeng, mens jeg hastet mot bilen for å sette kursen nordøstover mot nattens overnattingssted.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 9. august 2026

Groheds IF - Eds FF 3-1

Etter litt vurderinger søndag morgen fant jeg ut at det måtte bli en liten utflukt i dag også. Bilen ble styrt sørover, og etter et par-tre timer hadde jeg parkert ved åstedet for division 4-matchen mellom Grohed og Ed.


Grohedsvallen hadde jeg jo besøkt så sent som i mars i år, men da var det altså på kunstgressbanen det var kamp, mens nå var det altså gressmatta som skulle inspiseres. Banen så helt strålende ut, og etter å ha fått avklart med dommerne hvilken vei de ville vende seg når de hilste på lagkapteinene tok jeg plass på en av de små benkene midt på langsida for å se innledninga på kampen derfra.

Sportslig sett var det hjemmelaget som hadde mest å spille for nå i starten på høstsesongen. Ed var på øvre del av tabellen, men uten noen realistisk mulighet til å ta igjen de lagene som var med i opprykksstriden, mens Grohed lå i en meget utsatt tabellposisjon, med fare for å rykke ned når sesongen er over. Tre poeng i dag ville dermed være svært viktig. Jeg merket kjapt at til å hjelpe seg hadde rødtrøyene et hemmelig våpen, en liten klack med unge supportere som etter beste evne prøvde å lage litt liv og røre.


Tross supporter-støtten, innledningsvis var det gjestene som så skumlest ut, men de virkelig store sjansene lot vente på seg. Vi ca hundre frammøtte fikk likevel i godværet se et stolpetreff, og litt dramatikk da to spillere smalt sammen i feltet. Heldigvis kom begge seg på bena igjen, og kunne fortsette å slite med å tilpasse seg den sterke vinden som feide over banen i lengderetningen. Denne var nok en svært viktig faktor i at vi ikke fikk noen må i første omgang, og det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.

Jeg benyttet pausen til å skaffe meg en hamburger og litt hjemmebakst, og hadde bare såvidt rukket å begynne å spise burgeren da kampen kom i gang. Dette gjorde at filminga mi av et hjørnespark etter knappe tre minutter ble litt amputert, men heldigvis god nok til at jeg fikk med meg skuddet som ga 1-0 med 48:00 på stadionuret!


Neste nettkjenning var det Ed som sto for, etter et forsåvidt ganske fint angrep. Det som derimot ikke var fint for gjestene var at siste trekk gikk til en tydelig offsideplassert spiller, og det ble dermed ikke notert noe tellende mål. Dette ga likevel gjestene ny energi, og de hadde da vi passerte timen av kampen en svært god periode. Dessverre for dem teller ikke gode perioder når man ser på sluttstillinga, men derimot teller mål, og det var nettopp nok et mål og 2-0 vi fikk fra hjemmelaget i det 63. spilleminutt.


Et lite kvarter før full tid fikk vi et lite stopp i spillet da en skadet Grohed-spiller måtte teipes litt sammen før han kunne forlate banen, så da vi passerte 90 spilte minutter var det klart at det kom til å bli litt tilleggstid. Det var litt nervøs stemning blant hjemmefansen som fryktet et comeback, men denne forsvant raskt da totalt kaos bak hos bortelaget førte til 3-0 et drøyt halvminutt på overtid.


Nesten umiddelbart etter at spillet var satt i gang igjen fikk Ed satt inn et trøstemål, men flere scoringer ble det ikke denne søndagen, og dermed sto det 3-1 da dommeren blåste av. Stor glede hos hjemmelagets spillere og fans, så det var tydelig at dette betød mye.

Jeg forlot raskt banen og satte kursen nordover igjen, med kurs mot Universitetets Aula hvor trombonesesongen offisielt skulle starte.

IFK Kristinehamn - Kronoparken United 3-1

Etter drøye halvanna times kjøretur fra formiddagskampen parkerte vi i god tid før neste kamp i skyggen av fjernvarmeverket Sannaverket. Siden vi var tidlig ute benyttet vi anledningen til en liten visitt i Kristinehamn Arena (hvor jeg så kamp i 2022) for å benytte fasilitetene der, før vi betalte oss inn (Masse kudos for å ta kort) på stadionet hvor det skulle være kamp i den høyeste kretsserien, division 4, mellom IFK Kristinehamn og Kronoparken United.


Sannavallen, som stadionet heter, var et flott anlegg med en lekker tretribune, og i tillegg til fotballbane også fulle friidrettsfasiliteter. Vi tok innledningsvis plass på tribuna, og fikk sammen med litt over hundre andre se relativt lite skje foran mål i begge ender av banen. Jeg var blitt litt sulten, og siden planen var å skaffe noe skikkelig mat etter kamp, fant jeg så snart grillen var blitt varm ut at jeg skulle skaffe meg en liten hamburger.


I det 40. spilleminutt fikk vi så endelig et mål, og det var hjemmefansen som kunne juble for ledelse 1-0, mens gjestene fra Karlstad fortvilte. De sistnevnte hadde nemlig sett ganske bra ut, men uten å klare å få uttelling for innsatsen.

1-0 holdt seg til pause, og etter en til fjerdedivisjon å være overraskende kort hvil var vi igjen i gang. Fra avspark gikk bortelaget rett i angrep, og på imponerende vis soset Kristinehamn-keeperen det til, og han må nok ta en betydelig del av skylden for at det ble 1-1 med 46:30 på klokka.


Kronoparken United fortsatte å produsere sjanser, men det ville seg ikke. De blåhvite sto solid imot, og jeg begynte egentlig å lure på om kampen skulle ende uavgjort, men så fikk vi kampens klart største drama! I et angrep skjedde et eller annet som gjorde at gjestenes målvakt ble liggende nede. Angrepet fortsatte likevel, og det endte med at ballen trillet i mål til 1-2 seks og et halvt minutt før full tid.


Bortelagets spillere var rasende, og selv om dommer tydelig signaliserte at han skulle ta en prat med sin assistent kjeftet en av dem så mye at han endte opp med et rødt kort. Dommeren endte etter å konferert med mannen med flagget med å avgjøre at scoringen skulle bli stående, noe som ikke akkurat roet gemyttene ute på gressmatta. Når da det også ble klart at han som lå nede måtte ut med skade (og noen reservekeeper hadde de selvsagt ikke) kokte det også over for Kronoparken-treneren så også han måtte foreta en tidlig exit fra banen.

Da avspark endelig ble tatt igjen var det over åtte minutter siden ballen hadde vært i spill, så det var klart at det kom til å bli en betydelig overtid. Med en mann mindre og en utespiller i mål så det blytungt ut for bortelaget å komme tilbake. De leverte likevel noen sjanser, men 11 minutter på overtid kom spikeren i kista da det oppsto en straffesituasjon, og denne ble hamret i mål til 1-3.


Med 102 spilte minutter på klokka ble så kampen blåst av, og det var en svært fornøyd og en svært misfornøyd gjeng som kunne takke hverandre for kampen, mens jeg kjapt hilste på Futbology-bruker og VFF-mann Bosse Bakken som også var på plass før OJ og jeg via litt mat i Karlstad og litt shopping i Töcksfors satte kursen hjemover igjen etter en helt strålende groundhoppingdag.

søndag 2. august 2026

FC Trelleborg - Uppåkra IF 1-1

Etter en alt for kort natt ombord på MF Varsovia kom jeg rundt halv sju i land i Ystad, lengst sør i Sverige. Jeg hadde egentlig planlagt å se en kamp her klokka ett, men innså at jeg ville gjøre meg selv en stor tjeneste med å istedet dra litt vestover på en tolvkamp. Jeg fant derfor fram til et helt strålende frokoststed på halvveien, og satte så kursen inn mot Trelleborg og lokaliserte banen hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to division 4-klubbene FC Trelleborg og Uppåkra IF.


Jeg lot meg fortelle at begge klubbene kjemper om opprykk fra hver sin avdeling i den skånske nivå 6-fotballen, og det passet dem derfor finfint å møtes for å få kvalifisert motstand i oppkjøringa mot høstsesongen. Banen var en fin gressmatte ved et lite garderobebygg (Bortegarderoben var i en brakkerigg like ved), og i tillegg var det også en kunstgressbane like bakom. Hovedattraksjonen på anlegget var likevel rugby-stadionet til Pingvin Rugby Club, som 11 ganger har blitt svenske mestre i Rugby union, og hadde en imponerende tribune ved siden av banen rett bak benkene som utgjorde publikumsfasilitetene på fotballbanen.


Innledningsvis var det vertskapet som så friskest ut, og Uppåkra-målvakten måtte flere ganger sørge for at laget hans ikke havna under. De største sjansene til bortelaget kom på dødballer, og da var det jo typisk at når 0-1 kom i det 24. spilleminutt, så var det som resultat av et frispark hvor keeper måtte gi en retur.


Flere scoringer fikk vi ikke i første omgang, men det var klart at iallfall FCT planla å gjøre mange endringer i pausen, for litt før halvtid gikk en fra trenerteamet bort til de fem-seks som var i oppvarming med en tykk bunke papirer han begynte å gå gjennom sammen med dem for å avklare arbeidsoppgavene som ventet når de kom inn.


Da det ble pause tuslet jeg bort mot bilen og hentet meg en boks brus, og jeg rakk bare akkurat tilbake før dommeren kalte lagene tilbake på banen. Kort pause er det ikke så ofte jeg opplever i Sverige, men i dag passet det finfint, ettersom det svale skydekket som hadde ligget over Skåne hele morgenen og formiddagen nå var i ferd med å bryte opp og bringe temperaturen til værs.

Det var ikke bare lufttemperaturen som steg utover i kampen, flere av spillerne og trenerne hisset seg tidvis svært mye opp, men dommeren klarte på en god måte å forhindre at det tok helt av. Noen alvorsprater uten gule kort ble det, og da Trelleborg-laget utlignet til 1-1 med 66:20 på min stoppeklokka ble det også nødvendig med et kort til en av motstanderne som mente det skulle vært dømt frispark i forkant.


1-1 var kanskje kampen sett under ett ikke et helt feil resultat. Jeg syntes muligens hjemmelaget hadde virket litt skumlere offensivt enn sine gjester, men til gjengjeld hadde Uppåkras forsvar virket dønn solide. Det ble heller ikke flere mål, så kampen endte 1-1, og begge lag har forhåpentligvis fått noen svar foran en spennende opprykksstrid i høst.

Jeg fant tilbake til bilen, og satte kursen nordøstover mot Hässleholm, hvor nok en kamp ventet på meg.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

mandag 6. juli 2026

Skultorps IF - Ulvåkers IF 0-1

Etter en god natts søvn inntok jeg igjen bilen, og etter å ha plukket opp Oddvar satte vi sammen ferden østover. Etter å ha krysset storparten av Västgötasletten og hatt en liten pitstop i Falköping svingte vi nordover, og vips hadde vi parkert utenfor banen hvor det var klart for kamp mellom Skövdes nordlige og sørlige forsteder i division 4. Skultorps IF mot Ulvåkers IF i det iallfall hjemmelaget omtalte som et derby.


Etter å ha forklart at vi kom fra Norge og ikke kunne bruke Swish ble vi vinket forbi han som solgte billetter, og oppdaget deretter til vår store glede at mens det ikke lot seg gjøre i inngangen var det helt i orden å betale kontant i kiosken. Mens Oddvar skaffet seg en kaffekopp, fikk jeg opplyst fra mannen i kiosken at navnet Orkanvallen som idrettsplassen her het kom av at det alltid var mye vind her, enkelt og greit. Vi tok så plass på den stilige tribuna for å se lagene innta banen, myntkast bli foretatt, og kampen komme i gang.

Ut fra tabellsituasjonen var det nok et visst favorittstempel på gjestene, men lenge var det svært jevnt, men akk så sjansefattig ute på gressmatta. Tenningsnivået var derimot skyhøyt, og lenge fryktet jeg at vi rundt 170 som var på plass skulle få se en batalje som utartet og ble stygg. Blant de fremmøtte var det forøvrig også to tyskere og en svenske som var sjekket inn i Futbology, og mens Oddvar hadde lokalisert svensken uten å kontakte ham rakk jeg såvidt å hilse på den ene tyskeren.

Litt etter at vi hadde passert halvtimen kom det endelig et mål, og det var de tilreisende fra Ulvåker som kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1. Målet kom der og da litt ut av det blå, men var på ingen måte ufortjent.


0-1 sto seg til pause, og etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som før. Jevnt, sjansefattig og småampert.


De siste ti-femten minuttene av kampen tok det derimot helt fyr. Skultorp prøvde febrilsk å utligne, noe som selvsagt åpnet muligheter for gjestene. Den største var nok da et frispark ble hamret i kryss-stanga og over mål.


Tross høy temperatur både i lufta og på banen endte kampen uten flere mål, og mens gjestene jublet for tre poeng inntok jeg og min kompanjong igjen bilen på jakt etter nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

lørdag 11. april 2026

Kareby IS - IF Vardar/Makedonija 4-1

Etter ei litt kort arbeidsuke plukka jeg opp Jon Are og sammen forserte vi fredagsrushet sørover ut av Oslo. I Uddevalla ble det tid til litt shopping og spising, før vi til slutt kom fram til åstedet for division 4-kampen mellom Kareby IS og IF Vardar/Makedonija.


Inngangen til banen var hundre prosent Swish-basert, så vi fikk dessverre ikke betalt for oss (Selv om en av Kareby-spillerne på vei ut fra oppvarminga var mer enn villig til å ta imot pengene mine), men slapp heldigvis inn uansett. Vi tok plass bakerst på den lille tribuna, og fikk derfra se innmarsj og myntkast før kampen tok til.


Gjestene (som jeg første gang så i 2019) kom godt i gang, men etter to og et halvt minutt ble et perfekt timet løp fra hjemmelaget satt i gang ved midtbanen, og noen sekunder senere sto det 1-0, til stor frustrasjon for de mange bortesupporterne som sto rundt det hjørnet av tribuna vi hadde plassert oss på.

Etter dette handlet det meste lenge om Vardar, og det var ikke veldig overraskende da vi rundt 150 frammøtte fikk se dem utligne like før omgangen var halvspilt. 1-1, og Karebys norske keeper, kaptein og trener var nokså frustrerte.


Bortelaget fortsatte å presse på, men det ble lite sluttprodukt av det, og rett før pause var det vertskapet som kom nærmest en ny scoring, da de først satte ballen i stolpen, før skuddet som kom etter returen ble satt utenfor. Det var dermed fortsatt ett mål til hvert av lagene da dommeren blåste av omgangen.


Etter en kjapp hvil fortsatte kampen, og igjen var det de hvitkledde som så sterkest ut, men fortsatt skapte de lite. Dette straffet seg knallhardt da vi i det 68. spilleminutt fikk se samme mann som hadde gjort det første målet varte opp med en nydelig prestasjon som ga 2-1.


Knapt ti minutter senere kom også 3-1, og med hattricket for Denis Taku i boks mistenkte jeg at det hele var avgjort. De makedonskinspirerte gjestene satte inn en voldsom sluttspurt, men i stedet for noen redusering kom også 4-1 rett etter at overtiden var satt i gang, og da blåste dommeren like godt av kampen rett etter spillet var gjenopptatt.

Kampen endte altså 4-1, og vi kunne ta fatt på hjemturen, som heldigvis viste seg å bli høyst begivenhetsløs. 

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 7. september 2025

Ås IF - Cosmos FK 3-4

Etter en god natts søvn (For et par av oss iallfall, noen prioriterte å prøve ut Östersunds natteliv) forlot vi lørdag formiddag overnattingsstedet og tok en visitt i sentrum av byen hvor det pågikk en matfestival på torget, så mulighetene til brønsj var rimelig gode. Det ble så et kort besøk på Systembolaget før kursen ble satt nordvestover mot nabokommunen Krokom, hvor vi skulle starte dagen med en division 4 (altså nivå 6)-kamp mellom Ås IF og Cosmos FK.


Da vi parkerte ble vi umiddelbart møtt av en liten skuffelse: Kampen gikk ikke på den flotte gressbanen, men på en kunstgressbane som så helt fersk ut like ved. Denne banen har for øvrig det intense sponsornavnet «Snö of Sweden arena», så sponsornavn- og kunstgresshater André holdt på å få sammenbrudd og mente hele Jämtland måtte legges ned.

Etter avspark var det gjestene, som på facebook omtaler seg selv som The Mighty Cosmos, som kom best i gang. Det aller meste av spill de første ti minuttene skjedde foran Ås' målvakt, men ballen ville ikke i mål! Etter knapt 11 minutter fikk de hvitkledte et hjørnespark som endte med at ballen forflyttet seg til motsatt ende av banen og det ble 1-0. Typisk nok slutta jeg å filme ca 1 sekund før ballen gikk i nettet.


Gjestene fortsatte tross at de litt ut av det blå hadde havnet under å dominere ute på kunstgresset, og i det 19. spilleminutt fikk de endelig uttelling. Ballen ble kjempet i mål til 1-1, og vi fikk se en kollektiv «siuuuu»-feiring.


Resten av omgangen ble også mye preget av den internasjonale klubben fra Östersund, og etter ca 32 minutters spill endte et angrep med at han som hadde ballen ble felt. Straffespark, og kampen var snudd til 1-2!


1-2 sto seg til pause, og enn så gjerne vi skulle lagt igjen noen kroner i kiosken så det ikke ut som om det var mulig i dag. Nede på en av gressbanene på anlegget så det ut til å være noe barne-kamper på gang, og det er mulig det var et kiosktelt der, men det ble ingen shopping der i dag.


Etter hvilen endret kampbildet seg ganske kraftig. Hjemmelaget Ås så nå langt bedre ut, og det var på ingen måte ufortjent da de i det min stoppeklokka passerte 57:00 utlignet til 2-2. Som om dette ikke var ille nok for Cosmos som basert på tabellsituasjonen nok hadde et lite favorittstempel kom 3-2 etter et hjørnespark da det gjensto 14 minutter av ordinær tid i kampen.

Begge lag kom til flere store sjanser, før Cosmos igjen skaffet balanse i regnskapet i det 81. minutt. 3-3 sto seg helt til vi gikk inn i overtiden, men det var da den virkelige dramatikken startet! Et angrep fra bortelagets menn kulminerte med et sammenstøt mellom hjemmelagets målvakt og en medspiller, der begge ble liggende strak ut på kunstgresset. Gjestene lot ikke dette stoppe seg, og satte ballen enkelt i det tomme målet, noe som gjorde Ås-spillerne rasende.


Dommeren var snart ute og konfererte litt med sin assistent her, før en mann med medisinsk utstyr kom til for å hjelpe den skadde keeperen. Hjelpebehovet lot ikke til å være så veldig akutt, for han prioriterte å kjefte på seg et gult kort før han begynte bistanden, og etter litt kom det en ny verbal salve fra ham som gjorde at vi drøyt 60 som var på plass fikk se det sjeldne fenomenet at det medisinske personellet ble utvist.


Mens gjestenes medisinsk ansvarlige kom til ble det så en liten konferanse mellom dommeren og den andre AD-en, og enda noen gule kort ble delt ut før det endelig var klart for å spille de siste minuttene, nå med en utespiller i mål for Ås.

Tross all dramatikken i overtidsminuttene, det ble ikke flere mål, og mens fortvilte ÅIF-ere sank sammen på banen kunne vi i det norske følget storme mot bilen for å komme oss til neste kamp uten å miste mer enn nødvendig av den.