Vardar/Makedonija - Romelanda 3-1

Etter å ha sett kamp på såpass høyt nivå som superettan måtte jeg kompensere litt med noe skikkelig breddefotball, så etter et kjapt besøk på hamburger-drivethrough ankom jeg Backavalla. Her tok det makedonskprofilerte laget Vardar/Makedonija imot Romelanda fra traktene nord for Kungälv, så det var virkelig duket for by mot land.

Inn mot avspark dukket det opp rundt 100 mennesker, noe jeg må si jeg synes er svært bra til nivå 7 å være, og det var svært god stemning i den varme vårkvelden, med både makedonsk musikk fra en høyttaler og en fyr som satt og åt frø fra pose, slik man gjør på Balkan.

Kampen startet veldig jevnt, og det virket som om begge lag hadde forsvar som var bedre enn motstandernes angrep. Etter en drøy halvtime raknet det likevel for gjestene. Ballfører tråkket over eller noe sånt, og ble liggende. Dette balltapet snappet en av vertenes spisser opp, og selv om jobben ikke var helt ferdig, så klarte han relativt greit å runde keeper og sette inn 1-0. Den skadde hinket derimot ut etter en grundig runde med taping.

Etter dette kom gjestene mer og mer inn i kampen igjen, og etter pause tok det 19 minutter før utligningen kom. Jeg pleier ofte å si at det lønner seg å klarere, og nok en gang var det forsvarets ønske om å holde på ballen i stedet for å pælme den vekk som straffet seg.

Dette baklengsmålet skulle dog vise seg å være en liten velsignelse for de rød- og svartstripete. Det tok bare minutter før 2-1 ble satt inn, og da det under 2 minutter senere ble 3-1 virket det meste avgjort.

Resten av kampen endte uten mål, selv om en av Vardar/Makedonija-spillerne prøvde seg på noe få andre enn Zlatan ville fått til (Attpåtil virka han fly forbanna på seg selv for at det ikke gikk, så selvtilliten var det tydeligvis ikke noe i veien med).

Da dommeren blåste kunne hjemmepublikummet juble, og jeg kunne sette kursen nordover E6 tilbake til Oslo etter to dager og fire kamper i Göteborg og omegn.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.