Tvååkers IF - FC Rosengård 1-1

Denne lørdagen midt i oktober hadde jeg lenge planlagt en dagstur til Sverige, og grytidlig på morgenen plukka jeg opp Lippert (den yngre) og satte kursen sørover. Etter litt bensinshopping rett over grensa og litt anna shopping litt lenger sør svingte vi en drøy halvtime før avspark av E6 ved Varberg, og parkerte ved banen hvor det var klart for kamp i Ettan Södra mellom Tvååker og Rosengård.

Jeg hadde jo også i fjor, da litt senere på høsten, vært her på Övrevi og sett kamp, men da var det kvalifiseringskamp for opprykk som sto på programmet, og kampen ble spilt på kunstgressbanen. I dag var det seriekamp på nivået over det hjemmelaget hadde spilt på forrige sesong, og alt tyder på at sluttresultatet blir helt greit og at det blir nivå tre-fotball her i bygda også neste år.

Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med klubben og fått avtalt fototilgang, så etter å ha kjøpt billett (Hurra for klubber hvor man kan gjøre dette med kort og ikke er avhengige av Swish) og et par 50/50-lodd fant jeg fram til de som delte ut adgangskort og vester og fikk utdelt dette. Ole-Kristian hørte om det var skjerf å få kjørt, og det hele endte med at vi fikk hvert vårt røde og blå Tvååkers IF-skjerf overlevert i gave. Stor stas!

Gressbanen bar litt preg av at det var blitt høst, og spesielt foran tribuna som kastet skygge over sidelinja det meste av dagen var banen mer jordete enn gressete, så jeg så for meg at det kunne bli noen svært skitne spillerdrakter etterhvert. Før avspark vekslet jeg også noen ord med en kampvert som lurte på hvilken avis jeg kom fra, og da han fikk høre at jeg var nordnorsk umiddelbart utbrøt «Jævla hestkuk!». Nydelig at den nordnorske kulturarven også brer om seg i det sørlige Sverige.

Da kampen kom i gang startet hjemmelaget friskt, men etter hvert syntes jeg gjestene fra Zlatans hjemtrakter tok mer og mer over, og det var på ingen måte ufortjent da de rett før omgangen var halvspilt gikk opp i 0-1.

Speaker hevdet i pausen at vi var 205 tilskuere, men jeg tror han tok litt hardt i her. Likevel var vi nok ikke noe særlig færre enn 150 som fikk se begge lag ha noen store sjanser før pause. Den største var det nok bortelaget som kom til helt på overtid, men det sto likevel fortsatt bare 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Tross et nydelig høstvær var det absolutt å foretrekke å oppholde seg i sola, så det var ikke spesielt mange publikummere som hadde tatt plass i skyggen på tribuna. Også jeg prøvde å holde meg solvarmet, og tok plass nå etter pausen på den ene kortsida. Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortvilet prøve å komme tilbake i kampen, men det så egentlig ut som om skåningene hadde relativt god kontroll.

Det å se ut som man har kontroll i en fotballkamp kan ofte være et tveegget sverd, og så også her. Ti minutter før full tid glapp det for de hvitkledde, og Tvååkers menn kunne juble for å ha satt inn 1-1.

Begge lag hadde noen muligheter mot slutten av kampen, men da oppgjøret ble blåst av sto det fortsatt 1-1, og mens spillere og dommere takket hverandre for kampen leverte jeg igjen fra meg fotovest og akkreditering, og satte kursen nordover mot nok en kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.