Viser innlegg med etiketten division 7. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten division 7. Vis alle innlegg

søndag 18. oktober 2026

Kairaba IF - Chalmers Studentkårs IS 4-4

Etter en knapp times kjøretur fra ettan-kampen utenfor Varberg ankom Ole-Kristian og jeg Göteborg. Her kjørte vi forbi de to Ullevi-ene, før vi kom fram til kunstgress-området på Heden, hvor jeg etter litt innledende feilnavigering fant en parkeringsplass og fikk satt fra meg bilen før vi begge dro på oss noen ekstra lag med klær og fant fram til bane 3 hvor det var klart for kamp i division 7 (Altså nivå 9) mellom Kairaba IF og Chalmers Studentkårs IS.


Hjemmelaget her hadde en klar overvekt av afrikanskættede spillere, mens gjestene var et studentlag fra det private tekniske universitetet i byen. Kampen var svært viktig i kampen om andreplassen i avdelinga, så det var forventa et høyt tenningsnivå, og kanskje også et kurant sportslig nivå tatt i betraktning hvilken divisjon det var snakk om.

Fra avspark skjønte vi raskt at her kunne det bli mange mål. Det tok nemlig ganske nøyaktig 16 sekunder før en av Kairaba-spillerne hadde vippet ballen over Chalmers' keeper og i mål til 1-0. For en pangstart!

Gjestene (som deler samme hjemmebane) arbeidet seg etterhvert inn i kampen, og rett før kvarteret var spilt måtte en av gultrøyene inn i mål og plukke ut ballen etter at det hadde blitt 1-1.


Kairaba hadde dog ikke tenkt å la de hvikledde feire for lenge, og med 17:30 på min stoppeklokke fikk vi 2-1 i den lave ettermiddagssola.

2-1 sto seg resten av første omgang, så dette var fortsatt stillinga da lagene fikk en kort pause. Etter hvilen gikk det tre minutter før en av CIS-spillerne fyrte løs fra litt distanse, og ballen føk forbi alt og alle i mål til 2-2. Hvor skulle dette ende?

Spillet fortsatte å bølge fram og tilbake, og så fikk KIF et frispark i det 59. minutt som fra ganske langt hold ble hamret inn til 3-2 og ny ledelse til hjemmelaget.


Igjen utlignet Chalmers-laget raskt, denne gang på et hjørnespark (Dette filmet jeg ikke, så i det det ble slått meldte jeg til min sidemann at dette kom til å bli mål) i det 61. spilleminutt, før vertskapet igjen kunne feire ledelse sammen med fansen da det sto 4-3 med en halv omgang igjen å spille av kampen.


Et knapt kvarter før full tid kom så 4-4, og jeg begynte å undre meg på om vi skulle få en avslutning på kampen som var fullt på høyde med det vi hadde sett i Allsvenskan-kampen AIK - Brommapojkarna forrige helg!

Mot slutten ble det litt hetsig ved de to lagenes innbytterbenker, og dommeren skal ha mye skryt for måten han klarte å roe de involverte ned på. Det ble delt ut minst ett gult kort når ting roet seg litt, og så kunne kampen fortsette.


Flere scoringer fikk vi ikke i ordinær tid, men godt inne i overtiden så det ut til at Chalmers Studentkår for første gang i kampen hadde tatt ledelsen etter at et hjørnespark ble utnyttet slik som dette.


Jeg antar dommeren mener keeper hadde kontroll på ballen før han ble presset litt av han som satte den i mål, noe jeg ikke vet om jeg er helt enig i. Uansett ble scoringa annullert, og dermed endte kampen 4-4, et resultat det nok var dagens hjemmelag som kunne være mest fornøyde med.

Vi satte nå kursen hjemover, og etter et par små pitstop på veien ble Ole Kristian og en haug med kullsyreholdig leskedrikk lempet ut i Oslo sentrum før jeg navigerte meg opp Groruddalen og fikk tatt kveld etter en lang og deilig groundhoppingdag i Sverige.

søndag 20. september 2026

Tobo/Örbyhus FF - Skuttunge SK 2 (1-3)

Lørdag startet jeg dagen med å ta buss og trikk til pickuppoint for en GoMore leiebil jeg hadde bestilt. På plass i bilen ble kursen satt nordover på Efyran, og etter et lite pitstop i kommunesenteret fant jeg veien ut til det lille stedet Tobo. Etter å ha kjørt gjennom det gamle sentrumet her fant jeg en krokete liten vei som førte meg ut til idrettsplassen, hvor det skulle være kamp i division 7 mellom Tobo/Örbyhus og andrelaget til Skuttunge.



Da jeg kom var det ennå litt tid til avspark, så jeg rakk å se meg rundt. Noe av det første jeg så var en enkel benk i skogkanten, med et skilt som klargjorde at dette var Gubb-bänken. Jeg var spent på om det kom til å dukke opp noen gubber her etterhvert! Deretter la jeg merke til at på gjerdet mellom banen og publikumsområdet hadde man rett og slett solgt lavterskel reklameplass på rekkverket. Et helt genialt konsept, og noe flere klubber nok kunne tatt inn noen kroner på!


Gjestene var de første som var nær scoring, da de etter ca fem minutter så ut til å få satt ballen i mål. Dessverre for de for anledningen rødkledde ble det avblåst for angrep på keeper, og samtidig lurte jeg på om ballen muligens ville blitt klarert på streken uansett. Scoring eller ikke, et skremmeskudd for de gulsvarte var det definitivt!


Bortelaget fortsatte å se kvassest ut, og litt etter at halvtimen var passert lyktes det endelig for dem å få satt ballen i mål. Jeg startet med å filme en dødball som ga en super redning, men stoppet dessverre opptaket etter denne, for rett etterpå kom det et knallskudd som gikk i mål til 0-1.


Jeg hadde tidligere i omgangen lagt merke til en fyr som gikk rundt banen og fotograferte litt, noe som jo er typisk groundhopper-oppførsel. En kikk i Futbology viste ingen andre som hadde registrert at de var her, men nå kom jeg i snakk med ham, og da han hørte jeg snakket norsk spurte han umiddelbart om det var jeg som var Marius Helgå. Joda, jeg kunne bekrefte det, og han presenterte seg da som Hans Eskilsson, en jeg jo vet godt hvem er siden han er en av Sveriges fremste groundhoppere i tillegg til at han har en ikke helt ubetydelig spillerkarriere å se tilbake på. Veldig hyggelig å få hilst på ham, og banehoppingspraten gikk livlig.

0-1 sto seg til pause, og etter ikke stort mer enn fem minutter tok spillet til igjen ute på gressmatta. Ettersom tidsskjemaet mitt videre var litt trangt passet det meg svært godt at pausen hadde vært kort, men det medførte også at jeg fortsatt satt på en benk (Ikke den tidligere nevnte) og slappet av litt da et hjørnespark endte med 0-2 før det var spilt to minutter!


I det femtiende spilleminutt satte Skuttunge 2 så inn 0-3, og det virket sant å si å være ganske kjørt for vertskapet. De kom riktig nok til noen sjanser, men spesielt da de først traff tverrliggeren og deretter hamret returen rett i magen på gjestenes målvakt virket det som om dette var en av de dagene da ballen absolutt ikke ville inn!


Med 78:10 på min stoppeklokke kom det endelig et mål til Tobo/Örbyhus, men det virket ikke som om spillerne helt trodde at de skulle klare å komme tilbake i kampen med bare vel ti minutter igjen. Troa ble nok heller ikke noe større da en av dem satte inn en takling som ga ham et rødt kort.


Sluttminuttene ble dermed noe av et pliktløp, og når dommeren blåste av sto det fortsatt 1-3. Jeg ilte tilbake til leiebilen og satte kursen sørvestover igjen, mot Enköping hvor det var ganske kort tid til den første av to kamper som ventet på meg.


søndag 9. august 2026

Eskilsäters IF - Gillberga FF 1-2

Etter en rolig fredagskveld hjemme sto jeg fredag morgen grytidlig opp og kjørte ned mot sentrum for å plukke opp Ole Jakob. Et par minutter etter at de hadde åpnet kunne vi svinge inn på parkeringa ved Systembolaget i Säffle, før vi etter en kjapp pitstop der satte kursen på mindre og mindre veier utover Värmlandsnäs, helt til vi rett før kampstart kunne parkere ved banen hvor det var klart for kamp i division 7 mellom Eskilsäter og Gillberga.


Jeg inntok først den lave tribuna som sto mellom klubbhuset og gressmatta, og fikk herfra etter vel fem minutters spill se gjestene ta ledelsen 0-1 etter et fint angrep. De blåkledde fra vikingbygda lengst nord i kommunen så ellers sterkest ut, men etter det første målet lot flere målsjanser vente på seg. De få sjansene som kom ble misbrukt, og dermed fikk vi rundt 70 frammøtte ikke flere mål i første omgang.

Mens min reisepartner brukte pausen til å skaffe seg to korv i ett brød, benyttet jeg selv anledningen til å nyte godværet i de øyeblikkene det var vindstille. Når det ikke var vindstille var det forbausende kjølig, iallfall når ikke sola tittet fram bak skyene.

Etter pause var det hjemmefansen som først kunne juble. Grønntrøyene fikk en noe billig (men neppe feildømt) straffe, og med 58:30 på min stoppeklokke ble denne satt i mål til 1-1!


Utover i kampen kom dommeren mer og mer i fokus. Joda, enkelte feilvurderinger gjorde han nok, men samtidig mener jeg de gule kortene han delte ut for protester og kjefting var helt på sin plass. Han gjorde nok utvilsomt så godt han kunne, og når man spiller fotball på nivå 9 kan man ikke forvente at Anders Frisk dukker opp med fløyta!


Jeg hadde inntrykk av at Gillberga var et litt sterkere lag enn dagens vertskap, men det så lenge ut som om hjemmelaget skulle klare å klore til seg ett poeng. Det var helt til et frispark fem minutter før full tid ble håndtert på denne måten.


1-2, og ikke veldig lang tid igjen for Eskilsäter å få noe ut av kampen. Det klarte de ikke å få til, og dermed ble dette også sluttstillinga, og mens bortelaget jublet hastet OJ og jeg til bilen for å fortsette mot dagens andre kamp, på motsatt side av Vänern.


søndag 28. juni 2026

Svarteborg/Hedekas - Munkedal U 3-4

Etter en rolig kveld for å hente meg inn etter torsdagens ekstremsport skulle jeg lørdag nok en gang over grensa, denne gang sørover. Jeg plukka opp Anders i Fredrikstad, og sammen fortsatte vi over Svinesund via et systembolag og til Munkedals kommun, hvor vi svingte av og fant fram til banen hvor det var klart for innvielse av nye tribuner under kamp i division 7 mellom Svarteborg/Hedekas (Som altså er Svarteborgs andrelag i samarbeid med naboene fra Hedekas) mot utviklingslaget til Munkedal.


Det første som møtte oss da vi ankom Hedekas, sentrum i Sörbygda, var et vanvittig oppbud med folk og biler. Det viste seg at kampen fant sted midt i Sörbygdsdagerna, og det krydde av veteranbiler, folk lot seg transportere med hest og vogn, og at vi fant parkering rett ved fotballbanen var intet mindre enn et mirakel. Da bildøra ble åpnet ble vi truffet av en voldsomt intens varme, og faktisk var det så fuktig og varmt at det å gå forbi kullgrillen inne på stadionområdet føltes litt forfriskende fordi der var varmen tørrere.

Fotballbanen vi skulle se kamp på var ellers riktig så fin, og selv om man hadde fått på plass noen helt nye tribuner midt på den ene langsida hadde langt de fleste av de rundt 300 frammøtte plassert seg rundt det hjørnet hvor det var mest skygge å finne. Herfra fikk de etter at en ungdomsgjeng hadde sendt opp litt fyrverkeri se hjemmelaget komme godt i gang, og blant annet komme svært nær scoring på spektakulært vis etter en corner.


Det var likevel gjestene som først kunne juble. Det ble foretatt et svært påkrevd kort stopp for å drikke litt halvveis inn i omgangen, og etter denne gikk det bare knapt to minutter før ballen lå i nettet bak vertskapets målvakt. 0-1, og et ganske skuffet hjemmepublikum.


Skuffelsen ble ikke mindre da gjestene i det 34. spilleminutt økte ledelsen til 0-2, og mens varmen fortsatte å koke oss som var til stede gikk jeg til kiosken og skaffet meg to Piggelin for å prøve å få ned kjernetemperaturen litt. Jeg hadde ikke rukket å få i meg disse ennå da et frispark fra kanten ble slått inn i feltet, fant en rødsvart fot, og ballen gikk i mål til 1-2!


1-2 sto seg til pause, og mens spillerne gikk i garderobene for å kjøle seg ned litt fant jeg en skyggefull flekk ved klubbhuset. Etter hvert kom spillerne tilbake, og kampen fortsatte. Fem minutter inn i omgangen vartet Hedekas/Svarteborg (eller omvendt, alt etter hvem du spør) opp med et rimelig trasig forsvarsspill som ga 1-3, men gjestene fant to minutter senere ut at de ville ikke være noe bedre, og dermed ble det 2-3.


Noen minutter senere kom så en av kampens mest dramatiske hendelser. Varmen tok plutselig knekken på Hedekas' målvakt! Mannen med den gule trøya gikk plutselig overende, og lagkameratene måtte ile til med vann både til inn- og utvortes bruk. Han så heldigvis ut til å komme seg, men det var uaktuelt å spille videre, så en lagkamerat av ham måtte løpe i garderoben og finne ei keepertrøye og dra på seg i stedet for utespillertrøya han så langt hadde båret.


Vi hadde så vidt passert timen spilt da dommeren litt uten at noen av oss som sto i motsatt ende av banen skjønte hvorfor dømte straffespark. Det virket som om heller ikke hjemmelagets spillere skjønte hvorfor, for det ble ganske lange diskusjoner før straffen endelig ble tatt. Da dette skjedde kunne hjemmelagets fans juble, for ballen traff stolpen og forsvant ut i ufarlig retning!


Gleden ble dog ikke veldig langvarig. I det 69. spilleminutt fikk Munkedal på ny en omstridt straffe, og denne gangen satt ballen i nettet.


Som om det ikke var ille nok at det nå sto 2-4, så pådro reservekeeperen seg en skade i forsøket på å redde skuddet, og etter at han var båret av banen måtte dagens tredje mann ta plass i hjemmelagets mål.

Ikke uventet var det Svarteborg/Hedekas som presset mest på resten av kampen, men enten ble avslutningene for upresise, eller så ble de stoppet av gjestenes forsvar. Først i det min stoppeklokke viste 84:40 gikk ballen i mål, da et frispark snek seg forbi alt og alle og inn til 3-4.


Etter dette ble hjemmelagets forsøk på å få en scoring enda mer intense, samtidig som gjestenes spillere ble rammet av en mystisk lidelse som gjorde at hver gang noen ble felt var han på dødens rand og brukte lang tid på å bli klar for spill igjen. (OK, noen av dem hadde et løpesett når de endelig kom seg opp igjen som tilsa at de faktisk var helt ferdige, men noen overdrev garantert!) Dette, sammen med de to straffene og de to keeperbyttene gjorde at det ble voldsomt lang tilleggstid, men da dommeren etter over 11 minutters overtid blåste av hadde vi ikke fått flere scoringer. Kampen endte borteseier 3-4, og gjestene fra kommunesenteret kunne juble mens gutta med fyrverkeriet sendte opp et siste smell i protest.

Anders og jeg fant raskt tilbake til bilen som var overraskende sval, men AC-en fikk likevel kjørt seg hardt mens vi satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

mandag 22. juni 2026

IF Nyedshov 2 - Nykroppa AIK (5-1)

Etter en kort kjøretur fra den tidlige kampen jeg hadde sett fant jeg meg en matbit i sentrum av Molkom, skrev blogg, og dro ut på leting etter dagens andre kamp. Jeg hadde på flyfoto av byen sett at det lå en fotballbane i sentrum og tok for gitt at det var hit jeg skulle, men der var det en kunstgressmatte med ganske nøyaktig ingen personer til stede. En kjapp sjekk viste meg at gressbanen jeg skulle til lå 3 minutters kjøring unna, så jeg fant fram dit, og tok plass ved sidelinja i god tid før avspark til division 7-kampen mellom Nyedshov 2 og Nykroppa.


I likhet med den forrige kampen jeg så var det også her to lag jeg hadde sett i aksjon forrige helg som skulle møtes. Vertskapet hadde jeg sett borte i regnet søndag ettermiddag, mens gjestene så jeg på deres hjemmebane fredag. Banen her lå svært idyllisk til, omgitt av skog og åkre, og jeg lot meg fortelle at en tidligere besøkende hadde sammenlignet omgivelsene her med et Carl Larsson-maleri.

Ute på gressmatta var det litt slitsomt å følge med på spillerne som var i aksjon, ettersom begge lag spilte i gult og svart. Mens hjemmelaget hadde gule trøyer og sorte shorts, stilte gjestene i gulsvartstripete trøyer og gule shorts. Når da i tillegg dommeren stilte i helsort var det ikke alltid like enkelt å følge med på hvem som var hvem. Den første jeg møtte etter jeg kom inn på anlegget var for øvrig en som hadde kjøpt seg et gulsvart skjerf fordi han kunne bruke det også når han skulle på Elfsborg-kamp. Meget bra vurdert, spør du meg!

Det var hjemmelaget som kom best i gang, og i det tolvte spilleminutt kunne de og flesteparten av de godt over hundre fremmøtte juble for å ha gått opp i 1-0, og fem minutter senere kom også 2-0 etter en herlig frekk lobb.


Halvveis inn i omgangen ble det også her gjennomført en drikkepause, selv om sola ikke var riktig like stekende som den hadde vært tidligere på dagen. Etter at spillet så kom i gang igjen fortsatte Nyedshov-spillerne å presse på, men nå fikk vi en brå slutt på et angrep da et overivrig forsøk på en akrobatisk avslutning endte med et spark i panna på en motspiller. Dommeren var resolutt oppe med det røde kortet, og det kom ingen protester. Han som ble sparka ned kom seg heldigvis raskt på beina, men ble likevel bytta ut.


Med en mann mer på banen kunne man kanskje håpe at gjestene skulle klare å skape litt spenning i kampen, men det aller meste handlet fortsatt om hjemmelagets menn. For gjestene ble situasjonen enda litt verre da de litt før pause måtte sende målvakten sin ut for å få ankelen teipet og bandasjert etter alle kunstens regler, og en av de andre på laget måtte overta trøya og hanskene. Det ble som følge av drikkepausen og skadene lagt til ganske mye tid, og knapt fem minutter inn i overtiden gikk Nyedshov 2 opp i 3-0.


Dette var også stillinga da lagene gikk til pause, og etter en kort hvil i skyggen var det igjen klart for fotball ute på gressmatta. Før avspark hørte jeg dommeren spørre om spillerne ville ha drikkepause i denne omgangen også, og foruten et samstemt ja kom det også et muntert forslag om å ha pause omtrent hvert femte minutt for å få igjen pusten.

Etter at spillet var satt i gang igjen tok det under fire minutter før ballen igjen lå i mål, og gultrøyene hadde gått opp i 4-0. Dette var virkelig ikke Nykroppas dag.

Med firemålsledelse begrenset det seg nok litt hvor mye innsats Nyedshovs andrelag ville levere, så det ble en ganske lang hendelsesfattig periode utover i omgangen. Litt før drikkepausen rotet jeg meg ut i åkeren bak mål på leting etter en forsvunnet ball (Hva det enn var som vokste i åkeren der var det akkurat blitt så høyt at ballene som ble skutt over ballnettet var litt vanskelige å finne). En ung lokal pjokk fant den heldigvis til slutt, så man slapp å risikere ballrester i slåmaskinen.

Med et kvarter igjen av ordinær tid kom så 5-0 på et skudd etter et innkast, og etter dette koblet Nyedshov mer eller mindre helt ut. Dette gjorde at Nykroppa fikk flere sjanser, og i det stoppeklokka mi passerte 86 spilte minutter kunne endelig bortefansen juble litt etter at et hjørnespark gikk inn til 5-1.



Etter dette var nok den største sjansen vi fikk se en kontring Nyedshov kom til som på mirakuløst vis ikke ble til mål.


Det sto dermed fortsatt 5-1 da dommeren blåste av etter noen minutters tillegg i tiden. Jeg hadde blitt fortalt at hjemmelaget skulle ta lagfoto etterpå, men jeg valgte å haste til bilen, skru AC-en på fullt, og sette kursen hjemover etter en strålende fotballdag.

søndag 21. juni 2026

Östra Deje IK - Granbergsdals IF 2-1

Da jeg oppdaget at det var mulighet for å få sett to kamper i Värmland denne søndagen var det et lett valg å stå tidlig opp og sette kursen østover. Etter å ha byttet ut noen tomme brusbokser med fulle av samme slag i Charlottenberg fortsatte ferden, og til slutt svingte jeg av mot Östra Deje like utenfor Forshaga. Her var det klart for kamp på Tallmovallen (som jeg egentlig skulle besøke i fjor, men da ble kampen flyttet) i division 7 mellom Östra Deje og Granbergsdal.


Morsomt nok hadde jeg jo sett begge disse lagene i aksjon forrige helg, dagens hjemmelag på bortebane fredag, mens dagens bortelag besøkte jeg hjemme i et forferdelig regnvær søndag. Værforholdene i dag var derimot noe helt annet. Solen skinte fra en skyfri himmel, og på parkeringa ved fotballbanen hadde det alt begynt å komme bobiler som skulle på bilbingo senere på dagen.

Litt forsinket (Noen oppdaget plutselig at verken hjørneflagg eller matchballer var på plass) ble kampen blåst i gang, og innledningsvis syntes jeg det var gjestene fra Karlskoga-traktene som så sterkest ut. Veldig mye av kampen foregikk foran hjemmelagets mål, men ballen ville ikke inn, og da skjedde selvsagt etter 12 minutter av kampen det som ofte skjer: Ballen gikk inn i motsatt ende av banen, og det sto 1-0.


Da omgangen var halvspilt sendte dommeren spillerne ut til sidelinja for å få i seg litt vann, noe som absolutt var påkrevd. Som sagt stekte sola godt, og jeg syntes jeg merka at en del av spillerne lot varmen påvirke både fysisk og mental prestasjon.

I det 26. spilleminutt på stadionuret (som hadde blitt stoppa under drikkepausen) kom så 1-1 litt etter en slags slow motion-kontring, der jeg til min store irritasjon slutta å filme bare sekunder før ballen endte i mål.


1-1 sto seg til pause, tross at hjemmelaget hadde noen helt vanvittige sjanser mot slutten av omgangen. Mens hjemmelaget tok fatt på den ganske lange veien bort til garderoben valgte jeg å forsvinne inn i skogen bak det østre målet for å få litt skygge, samtidig som jeg også kunne utføre et nødvendig ærend.

Da alle så ut til å være klare for å starte igjen skjedde noe jeg ikke tror jeg har opplevd før. Det viste seg at hjemmelaget manglet en mann på banen, og etter litt forvirring ble man til slutt enige om hvem som skulle fylle opp elleveren så kampen kunne fortsette.

Andre omgang ble ganske jevnspilt, men jeg satt med en liten følelse av at det var bortelaget som var nærmest å komme til en avgjørelse, men denne lot vente på seg. For øvrig var det enkelte av gjestene som lot seg frustrere voldsomt av dommeren, noe jeg tror også påvirket prestasjonene deres på gressmatta. Det kan nok være at ikke alle avgjørelsene fra mannen med fløyta var riktige, men spiller man i division 7, så får man leve med at det ikke er Collina-nivå på de som dømmer!


Sammen med et publikum som hadde bikket litt over tjue begynte jeg egentlig å forberede meg på at det kom til å bli ett poeng til hvert lag i dag, da de grønnhvite med bare et par minutter igjen av ordinær tid satte inn 2-1 til stor fortvilelse for gjestenes målvakt. Kunne dette holde inn?

Etter noen minutters overtid blåste dommeren av uten at det hadde kommet flere mål. Med 2-1 ble det tre poeng inn mot siste kamp før sommeren neste helg for ÖDIK. Mens hjemmelagets spillere jublet fant jeg tilbake til bilen som jeg hadde vært forutseende nok til å parkere i skyggen, og satte kursen videre mot Molkom, hvor jeg skulle se neste kamp for dagen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 14. juni 2026

Alkvetterns IK - IF Nyedshov 2 (5-2)

Etter en relativt kort kjøretur fra dagens kamp nr 2 svingte jeg inn på en litt mindre vei, og så en litt mindre vei igjen. Jeg kunne så parkere bak garderobebygget og skrive teksten til bloggpostene fra begge de to kampene jeg hadde sett tidligere på dagen, før jeg like før kampstart gikk inn på anlegget hvor det skulle spilles nok en kamp i division 7, denne gang mellom Alkvetterns IK og IF Nyedshov 2.


Både mens jeg kjørte mot banen, og mens jeg satt på parkeringa og ventet hadde regnet bøttet ned, og heller ikke nå når kampen var i ferd med å starte var det noen bedring å spore her. Jeg begynte rett og slett å lure på om det var på tide å bygge en ark som var 300 alen lang! Heldigvis var baneforholdene tross regnet overraskende gode, så regnet hadde nok ikke noen annen innvirkning på spillerne enn det rent mentale.


For meg som Tromsø-supporter var det litt vakkert å se hjemmelaget stille i røde og hvite striper, mens Elfsborg-delen av hjertet mitt ble litt slitt av at bortelaget stilte i gult og svart. Jeg fant uansett ut at siden gjestene var et andrelag var det nok hos vertskapet mine fremste sympatier kom til å ligge i dag. Det var også de rødhvite som kom best i gang, og da de rett før omgangen var halvspilt fikk satt inn 1-0 var det absolutt en fortjent ledelse.

Knappe ti minutter senere kom også 2-0, samtidig som det hadde regnet så mye at kameraet mitt var i ferd med å gi opp ånden. Flere mål fikk vi ikke i første omgang, så da lagene småjogget bort til garderobebygget for å tørke seg litt sto det fortsatt 2-0.

Etter hvilen startet kampen ganske likt slik kampbildet hadde vært i første omgang, men nå fikk vi faktisk et lite pusterom i regnet. Om det var dette som gjorde at gjestene fra Molkom kom mer med i kampen vet jeg ikke, men i det 58. spilleminutt reduserte de til 2-1. Under ett minutt senere lå ballen på ny i mål bak Alkvettern-keeperen. 2-2, og de rødhvite var virkelig rystet nå!


Sakte men sikkert gjenvant hjemmelaget fatningen, og rett før andre omgang var halvspilt gjorde de som de hadde gjort halvveis ut i første omgang: Tok ledelsen, og nå sto det altså 3-2.

Med et kvarter igjen av kampen presset de gulsvarte litt på, men dette ga noen åpninger bakover. En av disse ble utnyttet til en finfin kontring som endte med scoring og 4-2.

Fem minutter kom også 5-2, da et smart frispark satte gjestene ut av spill.


Flere scoringer fikk vi ikke, og etter ti laaaange minutter i et stadig tiltagende regnvær blåste dommeren endelig av, og jeg kunne starte på ferden tilbake til Oslo etter en veldig spesiell groundhoppinghelg. Da jeg startet hjemmefra fredag hadde jeg planlagt 5 kamper jeg skulle se, mens når jeg nå satt med fasit i hånd hadde jeg sett 6, hvorav nøyaktig 0 av dem var noen av de 5 jeg opprinnelig hadde sett meg ut! Ingen skal beskylde meg for ikke å være fleksibel, iallfall!

Granbergsdals IF - Filipstads FF/Nordmarks IF 3-2

Etter å ha kommet meg ut av Örebro etter kampen der gikk ferden vestover på E18 høyst begivenhetsløst. I Karlskoga svingte jeg nordover, og i et forferdelig regnvær kunne jeg til slutt parkere ved banen hvor det skulle være Division 7-match mellom Granbergsdals IF og Filipstads FF/Nordmarks IF.


Banen så riktig så fin ut der den lå med en liten bilvei mellom seg og kiosken og garderobene. På motsatt side av banen var det også en sekretariatsbu og start- og mål-seil som jeg mistenker at var tilknyttet langrenn. En ikke ubetydelig del av de frammøtte hadde valgt å holde seg i bilene, men jeg stilte meg ved banekanten og så at dagens dommer var samme mann som jeg hadde snakket med før han figurerte som AD1 da jeg var og så Nordvärmland for noen uker siden.

Innledningsvis var dette ganske jevnspilt, men det var hjemmelaget som først fikk ballen i mål etter rundt ti minutter. Dommeren kom derimot opp med armen for å signalisere at han mente det hadde vært offside, noe som frustrerte de svarthvite voldsomt! I det 15. spilleminutt fikk de dog trøst da de etter et frispark på ny fikk ballen i mål, og nå ble det altså protokollført 1-0.


Den påstått feilaktige offsideavgjørelsen var tydeligvis vanskelig å komme over for enkelte, og dommeren måtte flere ganger påpeke at han ikke ville høre mer klaging fra hjemmelagets menn. Jeg er litt usikker på om det var dette som lå bak da han plutselig etter 27 minutter av kampen trakk opp det røde kortet fra lomma og sendte en av Granbergsdal-spillerne i garderoben. Uansett et tøft slag for laget som bare ledet med ett mål å måtte spille nesten halvannen omgang med en mann i manko.


Utvisningen gjorde naturlig nok at Filipstad/Nordmark kom mer med på notene, og i det 36. minutt kunne de blåsvarte juble for å ha satt inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.


Tre minutter før pause kom også 1-2, denne gangen litt etter et innkast hvor situasjonen endte opp med en herlig lang ball med dupp!


1-2 sto seg til pause, og jeg konkluderte med at jeg ikke trodde jeg hadde opplevd noen så regnfylt kamp siden Strømmen - Tromsø i 2014! (Og dette er en kamp vi som var der stadig trekker fram som ekstremt våt!) Det sies ofte at når svalene flyr lavt blir det regn, og her fløy svalene stort sett sånn at de sneiet gresstråene på banen.

Etter å ha hjulpet en av spillerne på hjemmelaget med å få framstilt et nytt hull til det ene hjørneflagget kom andre omgang i gang. Tross at de var en mann mindre hevdet Granbergsdal seg bra, og etter 11 minutters fotball kom 2-2 da et frispark fra langt hold ble satt rett i kassa!


Så jevn som resten av kampen var tror jeg hjemmelaget ville vunnet komfortabelt om de hadde hatt alle spillerne fortsatt, men da det gjensto 10 minutter av ordinær tid viste de at det også var mulig å vinne fotballkamper med spillermangel. Etter en corner blåste dommeren og pekte på straffemerket, og da straffen ble satt inn til 3-2 ble det stor jubel.


Flere mål ble det ikke (Det ble derimot flere gule kort), og dermed endte kampen med 3-2 hjemmeseier, og tre poeng til vertskapet. Gjestene måtte på sin side sette kursen hjemover uten noen poeng. Selv tok jeg fatt på den korte veien til Alkvettern, hvor jeg nå skulle på kamp før jeg dro hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.