Sollentuna FK - Team TG 1-3

Etter å ha sovnet litt tidligere enn planlagt lørdag kveld ble søndagsmorgenen brukt til å få blogget ferdig fra de to kampene jeg hadde sett, før jeg på ny dro ut på jakt etter fotballkamper å se. Første etappe var ikke så veldig lang, og jeg kunne snart parkere og innta Norrviken IP hvor det skulle være Ettan-kamp mellom Sollentuna FK og Team TG.

I gårdagens første kamp var det to omstridte klubber som møttes, mens i dag var det bare bortelaget som ikke står så høyt i kurs hos de som mener fotball handler om tradisjoner og ikke penger. TG i navnet til klubben som holder til i Umeå står nemlig for Thoréngruppen, et privatskolekonsern som nylig har skiftet navn (Så ingen blir vel overrasket om det også kommer forslag om navneskifte for fotballklubben og de andre idrettslagene i dette konglomeratet.)

Dagens kamp var ganske viktig for begge klubbene, da ingen av dem har hatt noen god sesongstart. Faktisk sto begge uten noen poeng etter sesongens tre første kamper, så en trepoenger i dag ville være ekstremt viktig. Foran et rimelig fåtallig publikum var det gjestene fra Västerbotten som kom best i gang, da de alt etter 40 sekunder satte et hjørnespark rett i mål til 0-1!

Jeg fant nå ut at det faktisk var en del bortesupportere på plass, både en med et grønt skjerf, og en med et trykkluftshorn. Det kom etter hvert også noen som hang opp et supporterbanner for SFK, og dette gjorde tydeligvis underverker, for like etterpå, i det 15. minutt kom 1-1.

Det er mulig hjemmefansen burde hengt opp fler bannere, for det tok ikke mer enn sju-åtte minutter før de tilreisende hadde slått tilbake og satt ballen i mål til 1-2.

Jeg tok nå en grovtelling av publikum, og fant ut at det var ganske nøyaktig 100 personer på plass. Om man ganger de 20 minuttene som gjensto av 1. omgang med 100 personer får man ca 33 timer som var totalt bortkastet. Det skjedde lite, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 1-2.

Andre omgang ble også ganske hendelsesfattig, og da jeg overhørte en sent ankommet far spurte sin arving om hvem som hadde vært best så langt hadde jeg litt lyst å bryte inn og si «ingen». Etter 73 minutter av kampen satte så Team TG inn 1-3, og det lille som var igjen av spenning virket ganske borte.

Om jeg hadde gitt opp, så skal Sollentuna ha all ære for at de ikke gjorde det. De sortkledde satte inn et voldsomt trøkk mot slutten, men ballen ville ikke i mål, så da dommeren til slutt sa at nok var nok etter vel fem tilleggsminutter, så sto det fortsatt 1-3, og bortelaget kunne juble.

Selv var jeg tom for strøm på mobilen, så i stedet for bilder av feiringa ble det straka veien bort til bilen, og så kunne jeg sette kursen sørøstover mot Södertälje for helgas siste kamp i hovedstadsområdet.

Flere mobilbilder fra kampen kan du se på Google photos.

Newroz FC - IK Viljan Strängnes 1-2

Etter dagens første match hadde jeg egentlig tenkt meg litt nordover, men så fant jeg ut at jeg både fikk en kortere kjøretur og mer tid mellom kampene om jeg i stedet tok turen på kamp i de sørlige delene av den svenske hovedstaden. Da jeg kom fram fikk jeg dermed tid til å sitte i bilen og vente på at et fælt regnvær ga seg mens jeg skrev teksten til bloggposten fra kampen før jeg gikk de få meterne til banen hvor det skulle spilles kamp i division 3 mellom Newroz FC og IK Viljan Strängnäs.

Newroz FC er som navnet antyder en klubb med sterke røtter i Midt-Østen, men jeg så at de også hadde spillere med bakgrunn fra andre deler av verden. Også hjemmepublikummet var en multikulturell gjeng som faktisk hadde med seg en tromme og dro i gang noen heiarop nå og da.

Har blitt mye blogging i det siste, så jeg gjør det ganske enkelt denne gangen, ettersom jeg var så heldig at jeg fikk filmet alle målene. 0-1 kom på corner like før det var spilt 13 minutter.

0-2 kom på frispark i det klokka passerte 23 spilte minutter.

Gjestene ledet fortsatt med to mål da vi fikk en pause. Jeg droppa å teste kiosken ettersom jeg hadde planlagt et bedre måltid senere på kvelden. Etter pause klarte vertskapet å slå tilbake i det 52. minutt og redusere til 1-2 på hjørnespark.

Mot slutten av kampen satte de grønne inn et voldsomt press for å utligne, men det lyktes ikke og kampen endte med borteseier 1-2. Dette resultatet var for så vidt greit, men det hadde på ingen måte vært ufortjent om den etterlengtete utligninga hadde kommet heller. (For øvrig hadde kampen jeg først tenkte å se på ettermiddagen endt 0-0, så der slapp jeg unna en liten smell!)

Jeg tok så turen ut av byen til mitt overnattingssted for de neste to nettene, og dro etter å ha sjekket inn der og fant meg en flott treretters middag før jeg returnerte og sovnet som en stein.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

FC Stockholm Internazionale - Hammarby Talang FF 2-3

Etter en kjapp overnatting i Örebro fortsatte jeg min svenske påskereise med å fullføre turen østover til Stockholm. Her tok jeg meg til sørsida av øya Åsön, eller Södermalm som den gjerne også kalles, og fant en parkering i gata rett ved åstedet for Ettan-kampen (dvs nivå 3) mellom FC Stockholm Internazionale og Hammarby Talang.

For fotballpuritanere var det et mildt sagt omstridt oppgjør jeg hadde valgt meg ut denne påskeaftenen, med et hjemmelag som med stiftelsesdato i 2010 ikke akkurat har noen tradisjoner, og et bortelag som i praksis er en måte for «Bajen» å omgå den svenske organiseringa av reservelagsfotball utenfor det ordinære seriesystemet. Det var uansett en hyggelig mottagelse jeg fikk da jeg inntok den store hovedtribuna og fant meg en plass for å se på oppvarminga mens jeg ventet på at kampen skulle ta til.

Litt før avspark så jeg at tre gutter hadde tatt plass på den lille tretribuna på kortsida, og at de også hadde vært under benkeradene og dratt på seg balaklavaer. Skulle vi få pyro her? Joda, mens lagene marsjerte inn ble det futtet av tykk orange røyk, og jammen kom det ikke også et banner med et budskap mot politiets aksjoner mot pyrobruk!

Stadion var for øvrig en nydelig liten sak, riktignok med kunstgressmatte, men med to flotte langsidetribuner, ståtribuner i tre i begge ender, og fine fasiliteter. Fra gammelt av har idrettsplassen navnet Kanalplan ettersom den ligger ved Hammarbykanalen, og det eneste jeg savnet var kanskje et lite gløtt av vannet, men det hadde moderne bygg i gata nedenfor satt en stopper for.

Innledningsvis så «Talang» best ut, men det ble ikke noen enorme målsjanser. Faktisk fikk vi ikke noe mål før like etter at omgangen var halvspilt, og da var det hjemmelagets fans som kunne juble etter at en av de svartkledte hadde kommet alene gjennom og fikk satt ballen i mål til 1-0.

Den gamle Brann-treneren Rikard Norling er trener for hjemmelaget, og han ble nå riktig så aktiv på sidelinja. Om det var dette som gjorde utslaget vet jeg ikke, men jeg syntes en lang periode etter scoringa at det var vertskapet som så best ut.

1-0 sto seg til pause, og jeg gikk opp bak tribuna for å se om det var mulig å få handla i kiosken med kontanter. Det viste det seg å være, og jeg fikk skaffet meg en svært god (men akk så liten) pirog med kjøttdeigfyll.

Etter pause tok jeg meg over til motsatt side og fikk derfra se hjemmelaget rakne helt. I 49., 51. og 56. minutt kom i rask rekkefølge 1-1, 1-2 og 1-3. Totalkollaps, og definitivt behov for et lite krisemøte ute på kunstgresset hos FC Stockholm.

Blant de rundt 280 tilskuerne var det en betydelig andel Hammarby-supportere, og disse kunne nå kose seg med å se HTFF trille ball mens de ventet på at kampen skulle bli ferdig. De tre unge ultrasene på kortsida hadde ikke helt gitt opp, men dro opp noen uventede sanger fra arsenalet, uten at det hjalp så veldig. For å toppe det hele ble de etter nok en runde med bruk av bengaler på en høflig måte bedt om å gå. Her er det bare å gjøre klar «Frihet for ultras»-bannere til neste hjemmekamp!

Det de gikk glipp av var at «FC», som de hadde sunget så mye om, med tre minutter igjen av ordinær tid faktisk fikk en redusering til 2-3. Når det så ble varslet seks minutters tilleggstid var det duket for en svært spennende avslutning på kampen, men tross et voldsomt press klarte de hvitgrønne å ri av stormen så kampen endte 2-3.

Jeg forlot stadion og satte kursen mot en ny kamp, før jeg skulle ha en svært rolig lørdagskveld.

Litt flere mobilbilder fra kampen kan du se på Google photos.

Trollhättan Syrianska FK - Somaliska FK Trollhättan 1-1

Etter å ha dratt videre fra kampen i Skara ble det tid til en kjapp burger og litt bensinfylling før jeg fortsatte mot Trollhättan hvor dagens tredje kamp ventet. Etter å ha kjørt forbi Syrianska kyrkan fant jeg ut at parkeringsforholdene ved banen ikke akkurat var optimale, men jeg fant til slutt en parkeringsplass et lite stykke unna og tok beina fatt for å få sett division 5-derbyet mellom de to «etniske» klubbene Trollhättan Syrianska og Somaliska Trollhättan.

Oddvar som jeg hadde sett forrige kamp sammen med, og Filip som jeg hadde møtt tidligere på dagen var også plass, og vi tok alle plass inne ved sidelinja på anlegget, hvor det som så ut som en forferdelig dårlig kunstgressmatte hadde fått ganske mange besøkende både innenfor og utenfor gjerdet. Faktisk kom jeg etter en grovtelling litt uti kampen at det var over 100 innafor gjerdet, og enda fler utenfor, så reellt tilskuertall var nok et sted mellom 225 og 250. Ikke verst på nivå sju!

Selv om underlaget ikke akkurat så veldig bra ut var det bra trøkk i det som skjedde ute på banen. Begge lag holdt et høyt tempo, og det var en del knallharde dueller. Så knallharde var en del av duellene at enkelte av de som ble felt fremkalte mistanke om slektskap til en viss brasiliansk landslagsspiss med fortid i PSG og Barcelona…

Slektskap til superstjerner ble det også mistanke om da vi i det 36. minutt endelig fikk et mål. En av Somaliska-spillerne smalt ballen i mål, og da han løp mot hjørneflagget, hoppet opp og planta knottene i kunstgresset lød det et unisont «SIUUU!» fra store deler av publikum. 0-1, og presset lå nå på hjemmelaget.

0-1 sto seg til pause, og jeg fikk se noe jeg aldri har sett før, nemlig kø for å slippe ut av stadion gjennom ballhenteluka bak det ene målet. Spillerne og dommerne kom seg etterhvert gjennom, og forsvant i retning garderobene, før de etter en stund kom tilbake, ikke helt klare for en ny omgang med fotball (Gjestenes keeper lagde et voldsomt oppstyr før avspark kunne tas fordi han måtte få tak i et nytt par hansker en fyr utenfor gjerdet hadde i sekken sin). For øvrig kunne vi observere at man hadde parkert en av de kuleste fotballkioskene jeg har sett like utenfor banen.

Som sagt var det Syrianska som nå hadde press på seg for å få noe med seg fra denne kampen, og etter en time av kampen brøt det ut en kortvarig jubel da ballen gikk i mål etter et frispark. Grunnen til at jubelen ble kortvarig var at dessverre for vertskapet ble det avvinket for offside, og målet ble ikke godkjent.

De rødgule fortsatte likevel å presse på, og fem minutter før full tid lyktes det endelig for dem. En kanonkule smalt i nettet til 1-1, og i mine øyne var det nå ganske vidåpent hvordan sluttresultatet i kampen ville bli.

Det ble lagt til noen minutters overtid, og jeg spådde at om vi hadde fått en matchvinnerscoring en av veiene (Jeg tror fordelingen av publikums sympatier var ganske jevn) ville det blitt en massiv banestorming. Om min spådom var rett vil vi aldri få vite, for det ble ikke flere mål, og dermed endte kampen med ett poeng til hvert av lagene.

Jeg sa takk for i dag til de andre groundhopperne som var på plass, og satte kursen mot Örebro, hvor natten skulle tilbringes før turen lørdag fortsetter mot den svenske hovedstaden for mer fotball der i traktene.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skara FC - Vänersborgs IF 1-2

Etter å ha sett ferdig formiddagskampen i Vartofta ventet en relativt kort kjøretur til Skara, hvor jeg etterhvert fikk parkert og skrevet bloggpost om kampen jeg hadde sett. På stadionområdet skjedde det veldig lite, så etter litt leting i kart og denslags fant jeg ut at for å komme til riktig bane måtte jeg under hovedveien. Jeg spaserte bort, betalte meg inn, og tok plass for å se division 2-kamp (altså nivå 4) mellom Skara FC og Vänersborgs IF.

Som sagt var dette en sidebane på anlegget hvor det på andre sida av E20 lå en nydelig gressbane med stor tribune. Her hvor kampen skulle spilles var det en knøttliten asymmetrisk plassert tribune, og en kunstgressmatte som i henhold til flyfotoene jeg hadde sett måtte være ganske ny.

Innmarsj skjedde til tonene av Van Halens «Jump», og så kunne kampen komme i gang. Vi hadde knapt passert halvminuttet da en av hjemmelagets spillere satte inn en totalt hodeløs takling som holdt på å gjøre en motstander hodeløs. Vänersborg-spilleren i mottakende ende fikk knottene til Skara-spilleren i skallen, gikk i bakken, og det strømmet ut blod. Etter litt innledende forvirring ble det raskt klart at syndebukken ville få rødt kort, så Skaras trener ropte i full fart til seg sine spillere for et kort taktikkmøte for å planlegge 89 minutter og 20 sekunder med en mann mindre enn først tenkt. Det røde kortet ble som ventet delt ut, og så fortsatte spillet.

Umiddelbart virket ikke de hvite og blå fra Västgötaslätten særlig svekket. De var helt klart det førende laget, og det var på ingen måte ufortjent da en av dem smatt forbi Vänersborg-forsvaret og kunne sette inn 1-0 i det 26. minutt.

Samtidig som målet kom dukket Oddvar, Sören og Lars opp, etter at de hadde blitt litt forsinket fra en kamp tidligere på dagen. Jeg slo meg til sammen med dem, og vi kunne se at overtaket til Skara stadig minket, selv om det fortsatt sto 1-0 da dommertrioen gikk i sin lille garderobe for en liten hvil, mens lagene i mangel av garderober tok sine samlinger rundt innbytterbenkene.

Etter et lite kvarter var det igjen kamp, og det ble raskt klart at VIF ikke hadde tenkt å tape mot ti mann. Etter at omgangen var sparket i gang tok det rundt to og et halvt minutt før ballen lå i nettet bak Skara-keeperen, og vi med 1-1 var like langt som da kampen startet.

I det min stoppeklokke passerte 53 spilte minutter (Dette var nok noe upresist da avspark i 2. omgang måtte tas på nytt) fikk vi så en liten glipp fra hjemmelagets målvakt, og dermed ble ballen igjen satt i mål, nå til 1-2.

Utover i kampen virket nå gjestene fra Vänerns utløp å ha ganske god kontroll. Det meste skjedde på Skaras banehalvdel, og de få besøkene i motsatt ende av banen endte resultatløse. Da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det altså fortsatt 1-2, og gjestene kunne jublende pakke tre poeng i bagasjerommet på bussen, mens fortvilte Skara-spillere lå utslått over hele kunstgressmatta.

Selv hoppet jeg i bilen for nok en kamp, før en lengre kjøretur til nattens overnattingssted ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Vartofta SK - Varnhems IF 1-2

Etter å ha rydda etter meg og forlatt overnattingsplassen ved Alingsås satte jeg denne langfredagsmorgenen kursen videre østover, og kom etter et par timer fram til den lille bygda Vartofta. Her åt jeg frokost bak rattet før jeg inntok arenaen hvor det skulle spilles kamp i division 6 mellom Vartofta SK og Varnhems IF.

Jeg hadde ikke vært på plass mange minuttene før jeg plutselig hørte noen rope navnet mitt, og det viste seg at Tom også hadde tatt turen, og like etterpå dukket også Filip med følge opp, så her ble det mulighet for å utveksle flere groundhoppinghistorier.

Ute på den lekre gressmatta ble det gjort klart for avspark, og som på kampen jeg så i går gikk det bare et halvt minutt før bortelaget hadde scoret. 0-1, og sant å si virket vertskapet litt rystet.

Et lite kvarter inn i kampen fikk så en av hjemmelagets spilleren en skade som ikke så spesielt bra ut. Det virket som om håndleddet hadde fått seg en solid trøkk, og etter å ha blitt bandasjert forventet jeg egentlig at han ville bli kjørt rett på legevakta, men det viste seg at han ble på stadion hele kampen.

Ellers var vel det eneste nevneverdige som skjedde før pause at også hjemmelagets keeper fikk seg en smell, men han kunne heldigvis fortsette å spille. På grunn av de to skadene ble det en god del overtid, men det sto fortsatt 0-1 da dagens dommer sendte spillerne i garderoben.

Da vi startet opp igjen var kampen nesten i rute, ettersom man hadde tatt igjen overtida ved å korte inn pausen. Igjen fikk vi en scoring nesten før spillet var kommet i gang, men denne gangen var det hjemmelaget som kunne juble for å ha utlignet til 1-1 før det var spilt to minutter.

De blåkledte fra Vartofta så nå mye bedre ut enn de hadde gjort i første omgang, men flere scoringer måtte vi vente på. Faktisk ble det ikke før i det 72. minutt at ballen igjen gikk i mål, og det må være lov å si at det var litt mot spillets gang at det var gjestene som hadde tatt tilbake ledelsen med 1-2.

Tross et solid trøkk fra vertskapet i håp om å få en utligning, flere mål ble det ikke, og kampen endte dermed 1-2 og alle tre poengene ble med nordover til Varnhem.

Etter å ha vekslet noen ord med en guttunge med Stoppen SK-treningsjakke hoppet også jeg i bilen og satte kursen nordover, nå for å få med meg en kamp på et litt mer anstendig nivå.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Sätila SK - Länghems IF 0-1

Da påsken ble planlagt trodde jeg et høydepunkt ville bli å få sett kamp i Ryda fotbollshall skjærtorsdag. Tirsdag eller onsdag fant jeg ut at det ikke gikk fordi kampen var flytta utendørs, så onsdag kveld etter å ha vært på kamp i Alingsås bestemte jeg meg for i stedet å kjøre til Bodafors i Småland og se kamp der. Torsdag morgen våknet jeg så til nyheten om at klubben der hadde hatt innbrudd og branntilløp i klubbhuset så kampen var utsatt, så dermed måtte planene igjen kastes om på. Jeg bestemte meg for et noe mer kortreist alternativ, dro på litt shopping i Borås, og fortsatte sørover til Kinna hvor jeg fant meg noe middag før jeg dro til grensetraktene mot Halland for å se kamp i division 5 mellom Sätila og Länghem.

Hjemmelaget hadde jeg faktisk sett i en treningskamp i fjor, så det var jo hyggelig å nå få besøkt dem på deres egen hjemmebane. Lygnevi lå idyllisk til i nordenden av sjøen Lygnern, og banen var omgitt av høye furutrær. Jeg fikk betalt meg inn, og fikk se et anlegg som i tillegg til fotball hadde både uten- og innendørs (telt) anlegg for petanque, og også var rigget for festlige anledninger med scene, overbygd serveringsområde og egen bar. For øvrig var dette mitt 850. stadion i Futbology, altså et aldri så lite jubileum.

Inn mot kampstart kom det sigende til godt med folk, og da speaker tok plass i den knøttlille bua si og presenterte aktørene før avspark ble tatt ute på den fortsatt litt vårlige gressmatta var vi nok allerede et tresifret antall tilskuere på plass samtidig som det fortsatt kom noen fler til. De som kom for sent kunne forresten angre, for det tok ikke mer enn 30 sekunder før ballen lå i nettet, dessverre for hjemmefansen bak hjemmelagets keeper. 0-1, og en pangstart på kampen og sesongen.

Gjestene fortsatte å ha et visst grep om kampen utover i omgangen, men de helt store sjansene lot lenge vente på seg. Jeg foretok etterhvert en slags telling, og konkluderte med at vi ikke kunne være langt unna 150 tilskuere på plass, selv om speaker annonserte at det var solgt 93 billetter. Vi fikk iallfall ikke sett flere scoringer før pause, så det sto fortsatt 0-1 da dommeren sendte lagene i garderoben.

Selv hastet jeg inn i klubbhuset for å teste sanitærfasilitetene litt (terningkast 3 på dem) før jeg gikk ut til bilen for å hente litt mer klær. Det hadde nemlig etter å ha vært et helt nydelig vær hele formiddagen skyet noe til nå, og nordover langs sjøen kom det en ganske sur vind, og jeg så også flere andre som hadde mer klær på seg nå enn da de kom.

Tilbake ved banekanten ble kampen igjen sparket i gang, og nå var det hjemmelagets tur til å ta litt grep. Om dette skyldtes at de tilreisende hadde sluppet seg noe ned vet jeg ikke, men uansett ble det ikke scoringer nå heller.

Utover i omgangen ble det etterhvert tydelig at dette var sesongstart, og at formen hos spillerne kanskje ikke var helt på topp ennå. Vanligvis er det laget som leder som har en tendens til å få krampe mot slutten, men her lå det etterhvert Sätila-spillere spredt overalt, og i tillegg så vi at begge lags spillere hadde en tendens til å få voldsomme plager etter å ha slått lange dødballer.

Mot slutten av kampen fikk vi så, sannsynligvis som et resultat av at spillerne var så slitne, flere store sjanser i begge retninger, men ballen ville fortsatt ikke i mål flere ganger. Da dommeren avsluttet lidelsene sto det dermed fortsatt 0-1, og bortelagets spillere og fans kunne se fram til en lystig tur de drøye fem milene hjemover.

Selv satte jeg kursen nordover tilbake til overnattingsstedet mitt, hvor jeg etter å ha hatt en fæl bruskatastrofe i bilen møtte litt færre dyr på veien enn i gårkveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.