Viser innlegg med etiketten ettan norra. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ettan norra. Vis alle innlegg

mandag 9. november 2026

Athletic FC Eskilstuna - Enköpings SK 0-1

Etter en bedre middag og en god natts søvn satte jeg søndag morgen kursen nordover, og etter at radioen hadde hoppet fram og tilbake mellom lokalnyheter fra Östergötland og Södermanland ei stund kom jeg til slutt fram til Eskilstuna. Etter litt sightseeing fra bilen her parkerte jeg og satte meg og så på innspurten av OBOS-ligaen utenfor stadionet hvor det snart skulle være sisterundekamp i Ettan Norra mellom AFC Eskilstuna og Enköping.


Gamle Tunavallen som lå samme sted som dagens stadion var et av VM-stadionene i 1958, men hadde i 2001 blitt revet og erstattet av dagens anlegg som sto ferdig året etter. Jeg må si jeg digger stadiondesignet her, med boligblokker i alle fire hjørnene av banen. MYE bedre enn de «leiligheter på kortsida»-variantene man ser på en del stadioner i Norge. Enköping hadde jeg jo vært og sett nesten melde seg av toppstriden i divisjonen noe tidligere i år, mens hjemmelaget var et nytt bekjentskap.

Begge lag hadde mye i potten her ved at de ved seier ville ha mulighet til å passere Arlanda på plassen foran seg, og dermed erobre kvalikplassen for å spille om opprykk til neste års Superettan. For å få dette til var de avhengige av at Arlanda avgir poeng mot Sollentuna, som på sin side var avhengige av å yte godt for å holde Vasalund bak seg. (De sistnevnte møtte Järfalla, som alt hadde rykket ned!) Hjemmelaget kunne attpåtil klare seg med uavgjort, dersom Arlanda også tapte med mer enn ett mål.


Mye å følge med på, og det var nok en del nerver blant alle involverte her i Sörmland som svenskene ofte kaller landskapet på sørsida av Mälaren. Da kampen kom i gang gikk det bare drøyt halvanna minutt før vi fikk scoring, og det var gjestene som kunne juble. Et hjørnespark ble ekspedert i mål, og det sto 0-1!


Videre utover bølget spillet fram og tilbake. Begge lag kom til noen helt vanvittige muligheter, men mål fikk vi ikke flere av. Det vi derimot fikk var rapporter om at Sollentuna hadde tatt ledelsen mot Arlanda, så nå var Enköping oppe på andreplass på tabellen. Det var en god del grønne luer og skjerf på tribuna, men i motsetning til dem ga hjemmefansen faktisk litt lyd fra seg innimellom.


Det sto tross mange store sjanser fortsatt 0-1 da lagene tok pause, og jeg konkluderte med at pølsene her neppe var gode nok til at jeg orka å stå i den ekstreme køen i kiosken for å få kjøpt dem. Stadion har en kapasitet på nesten 8000, og i dag var det knapt ti prosent av dette som var fylt opp, men kioskkø ble det likevel.

Etter hvilen fortsatte kampen mye i samme spor som før. Orangetrøyene fra Eskilstuna (Som opprinnelig kom fra Solna. Lang historie jeg ikke tar her.) tok mer og mer over, men dette skyldtes nok i stor grad at gjestene ble mer opptatt av å trygge ledelsen enn å øke den. Et drøyt kvarter inn i omgangen fikk vi så en kortvarig gledeseksplosjon på tribuna. Etter et hjørnespark endte ballen i nettet, men scoringen ble raskt annullert, noe jeg tror var ganske riktig dømt.


Jaget etter utligning ble enda mer intensivert da det mot slutten av kampen kom rapporter fra Stockholms nordkant om at Arlanda ikke bare hadde fått en mann utvist, de hadde også sluppet inn et mål til! Nå ville det faktisk holde med en utligning for å overta andreplassen dersom ikke noe forandret seg i den andre kampen.

I det vi gikk inn i overtiden på Tunavallen reduserte Arlanda til 2-1, og dermed ville ikke AFC Eskilstuna klare å passere dem uten å vinne kampen her. Tross at det ble lagt til en hel del gikk ikke dette, og da dommeren blåste av sto det fortsatt 0-1. Hjemmelagets menn sank skuffet sammen rundt om på banen, mens jubelen hos de grønne måtte vente litt til.

Enköping-spillerne samlet seg rundt mobiltelefoner og analyse-PC for å følge de siste minuttene fra Arlandas kamp. Skulle det glippe helt helt helt på slutten? Neida, knapt fem minutter etter at kampen her i Eskilstuna var over, ble det blåst av i Sollentuna. Arlanda hadde tapt, og jubelen kunne slippes løs!


Etter litt banestorming med store mengder klemmer, og en påfølgende runde med jaging tilbake på tribuna fikk vi en klassisk feiring sammen med supporterne, og jeg hørte en i ESKs trenerteam kunngjøre at reservene skulle slippe løpeøkt etter kamp i dag!


Det blir spennende å se hvordan kampene som venter Enköpings SK nå går, når de får den falne storheten Örebro SK på besøk. Mens de grønnkledte gikk i garderoben for å starte forberedelsene til dette leverte jeg tilbake fotovesten jeg hadde fått tildelt, fant tilbake til bilen, og tok fatt på en stort sett begivenhetsløs (Sett bort fra en ulykke rett øst for Karlstad som heldigvis ikke involverte meg) kjøretur tilbake til Oslo. 




søndag 20. september 2026

Enköping SK - IF Karlstad Fotboll 2-2

Etter den korte kjøreturen fra dagens andre kamp gikk det heldigvis svært greit å finne parkering utenfor stadionet jeg nå skulle besøke. Jeg gikk den korte veien fra bilen og mot det imponerende inngangspartiet, hvor det bare var å gå rett inn i dag fordi man hadde gratiskamp støttet av haugevis av sponsorer, og så var jeg klar for å se kamp i Ettan Norra, nivå tre i den svenske herrefotballen, mellom Enköping SK og Karlstad Fotboll.


Som sagt var det en storslått inngangsport her, og når jeg var inne var det også en staselig hovedtribune jeg fikk se. På motsatt side av gressbanen, som var omkranset av blå løpebaner, lå det også et par mindre tretribuner, så her var det god plass, for publikumstilstrømningen var ikke akkurat enorm selv om billettene var gratis.

Kampen var svært viktig for begge lag, da en seier ville melde dem på for fullt i kampen om den viktige andreplassen i divisjonen som gir opprykkskvalifisering. Frustrasjonen var derfor stor hos värmlänningene da dommeren etter et kvarters tid pekte på straffemerket. 1-0, og stor jubel hos hjemmefansen.


Etter dette benyttet jeg anledningen til å inspisere kiosken, hvor de til min store lettelse godtok betaling med bankkort, så jeg fikk sikret meg en hamburger som ville holde meg i live til jeg kom meg i hus igjen på kvelden.

Da burgeren var fortært så jeg resten av første omgang fra motsatt side av banen, men flere mål fikk jeg ikke se. Jeg følte likevel at jeg neppe hadde sett dagens siste mål, selv om det fortsatt bare sto 1-0 til pause.


Etter hvilen syntes jeg kanskje det var gjestene som så kvassest ut, og det var på ingen måte ufortjent da de i det 62. spilleminutt satte inn utligningen til 1-1 på et hjørnespark.


Gleden hos bortelagets menn ble derimot ikke veldig langvarig, Med tjue minutter igjen av kampen pekte dommeren på ny på den hvite flekken foran Karlstads målvakt, og med 2-1 på scoringstavla hadde ESK igjen tatt ledelsen.


I forbindelse med straffesparket klarte også hjemmesupporterne å provosere en i Karlstads trenerapparat så mye at han begynte å kjefte og gestikulere mot tribuna. Stor jubel, da man skjønte at man nå hadde et mentalt overtak på ham.

Speaker meldte 372 tilskuere, et antall jeg tror var noe konservativt beregnet, jeg mistenker at ikke alle barna som var til stede var talt med. En ikke ubetydelig del av de frammøtte var for øvrig bortesupportere, noe jeg tydelig merket da Karlstad igjen utlignet, så vi fikk høre applaus for 2-2 fra dem.


Mot slutten av kampen ble det veldig tydelig at for begge lagene var ett poeng i dag for lite, og at det ville være en gavepakke til lagene rundt dem på tabellen om det endte uavgjort. Begge ga alt, og det var også noen situasjoner hvor det ble ganske ampert, men mål fikk vi ikke flere av. Da dommeren etter flere minutter overtid blåste av sto det fortsatt 2-2, et resultat det ikke var noen av de som var tilstede på Enavallen som jublet for.


Jeg fant tilbake til bilen og tok fatt på den lille timen som ventet meg for å få levert bilen tilbake og kommet meg tilbake til Nacka, hvor det ble et bedre måltid på sportspub med hockey og fotball på skjermene, før jeg tok kveld etter en strålende banehoppingsdag i Uppland.


mandag 6. oktober 2025

IF Karlstad Fotboll - IFK Haninge 7-1

Etter en begivenhetsløs kjøretur fra dagens andre kamp kom vi fram til det nye stadionområdet i Karlstad hvor nok en kamp på et stadion jeg hadde besøkt før ventet. Etter å ha parkert på feil side av stadion så vi at det fortsatt sto 0-0 da vi vel fem minutter etter avspark kom oss inn på tribuna til kampen på nivå tre mellom IF Karlstad Fotboll og IFK Haninge.


Grunnen til at jeg hadde planlagt en revisit her var at da turen ble satt sammen var det fortsatt et håp om at vertskapet skulle være med i opprykksstriden i Ettan norra. De to topplagene hadde dessverre rykket litt fra, så det var lite spenning knyttet til tabellsituasjonen nå. Vi hadde ikke rukket å finne oss en plass å sitte (noe som på en svært glissen tribune var ganske enkelt) før hjemmefansen brøt ut i jubel. Ca 10 min spilt, og 1-0! Etter dette ble det tydelig at i likhet med tabellen kom heller ikke kampen til å bli særlig spennende. Omtrent alt handlet om hjemmelaget, og rett før omgangen var halvspilt kom 2-0.


Tross at Karlstad dominerte såpass klart sto det ikke mer enn 2-0 da lagene gikk i garderoben, og mens duften av nystekte hamburgere rullet over oss på tribuna bestemte vi å droppe spising her og heller dra på mongolsk buffetrestaurant etter kampen.


Etter pause fortsatte vertskapet å ha full kontroll, noe som med ujevne mellomrom medførte scoringer. Vi fikk 3-0 etter 47 minutter, 4-0 etter 54, og 5-0 rett før det var spilt 74. Foran et publikum på knapt 400 (Hvorav en klack som nesten hadde flere trommer enn supportere) begynte de blåhvite fra hovedstaden etterhvert å se litt demotiverte ut, noe som ikke akkurat ble bedre da vi i det 85. minutt fikk 6-0, før også 7-0 kom etter dette frisparket to minutter senere.


Min tyskfødte passasjer hadde akkurat rukket å bemerke at om vi bare fikk ett mål til ville vi for de tre kampene i dag ha opparbeidet et målsnitt på 9 mål da en IFK Haninge-spiller fant ut at de ikke kunne dra målløse hjem igjen fra Värmland. Rett før klokka bikket 89 spilte minutter vartet han opp med et veritabelt kremmål, og vi gikk inn i overtiden med 7-1 på storskjermen.

Flere scoringer ble det ikke, og vi hadde altså opparbeidet oss en rekke med kamper som hadde endt 0-8, 10-1 og 7-1, tilsammen 27 mål gjennom en helt spinnvill søndag i og rundt Karlstad!

Som sagt gikk turen så videre til et deilig måltid, før vi returnerte mot Norge via et kjapt shopping-stopp ved grensa, mens vi på radioen fikk rapporter om nesten like ville fotballhendelser på Lerkendal som dem vi hadde bivånet her nede.

søndag 20. april 2025

Sollentuna FK - Team TG 1-3

Etter å ha sovnet litt tidligere enn planlagt lørdag kveld ble søndagsmorgenen brukt til å få blogget ferdig fra de to kampene jeg hadde sett, før jeg på ny dro ut på jakt etter fotballkamper å se. Første etappe var ikke så veldig lang, og jeg kunne snart parkere og innta Norrviken IP hvor det skulle være Ettan-kamp mellom Sollentuna FK og Team TG.


I gårdagens første kamp var det to omstridte klubber som møttes, mens i dag var det bare bortelaget som ikke står så høyt i kurs hos de som mener fotball handler om tradisjoner og ikke penger. TG i navnet til klubben som holder til i Umeå står nemlig for Thoréngruppen, et privatskolekonsern som nylig har skiftet navn (Så ingen blir vel overrasket om det også kommer forslag om navneskifte for fotballklubben og de andre idrettslagene i dette konglomeratet.)

Dagens kamp var ganske viktig for begge klubbene, da ingen av dem har hatt noen god sesongstart. Faktisk sto begge uten noen poeng etter sesongens tre første kamper, så en trepoenger i dag ville være ekstremt viktig. Foran et rimelig fåtallig publikum var det gjestene fra Västerbotten som kom best i gang, da de alt etter 40 sekunder satte et hjørnespark rett i mål til 0-1!


Jeg fant nå ut at det faktisk var en del bortesupportere på plass, både en med et grønt skjerf, og en med et trykkluftshorn. Det kom etter hvert også noen som hang opp et supporterbanner for SFK, og dette gjorde tydeligvis underverker, for like etterpå, i det 15. minutt kom 1-1.


Det er mulig hjemmefansen burde hengt opp fler bannere, for det tok ikke mer enn sju-åtte minutter før de tilreisende hadde slått tilbake og satt ballen i mål til 1-2.


Jeg tok nå en grovtelling av publikum, og fant ut at det var ganske nøyaktig 100 personer på plass. Om man ganger de 20 minuttene som gjensto av 1. omgang med 100 personer får man ca 33 timer som var totalt bortkastet. Det skjedde lite, og da dommeren blåste til pause sto det fortsatt 1-2.

Andre omgang ble også ganske hendelsesfattig, og da jeg overhørte en sent ankommet far spurte sin arving om hvem som hadde vært best så langt hadde jeg litt lyst å bryte inn og si «ingen». Etter 73 minutter av kampen satte så Team TG inn 1-3, og det lille som var igjen av spenning virket ganske borte.


Om jeg hadde gitt opp, så skal Sollentuna ha all ære for at de ikke gjorde det. De sortkledde satte inn et voldsomt trøkk mot slutten, men ballen ville ikke i mål, så da dommeren til slutt sa at nok var nok etter vel fem tilleggsminutter, så sto det fortsatt 1-3, og bortelaget kunne juble.

Selv var jeg tom for strøm på mobilen, så i stedet for bilder av feiringa ble det straka veien bort til bilen, og så kunne jeg sette kursen sørøstover mot Södertälje for helgas siste kamp i hovedstadsområdet.

Flere mobilbilder fra kampen kan du se på Google photos.

FC Stockholm Internazionale - Hammarby Talang FF 2-3

Etter en kjapp overnatting i Örebro fortsatte jeg min svenske påskereise med å fullføre turen østover til Stockholm. Her tok jeg meg til sørsida av øya Åsön, eller Södermalm som den gjerne også kalles, og fant en parkering i gata rett ved åstedet for Ettan-kampen (dvs nivå 3) mellom FC Stockholm Internazionale og Hammarby Talang.


For fotballpuritanere var det et mildt sagt omstridt oppgjør jeg hadde valgt meg ut denne påskeaftenen, med et hjemmelag som med stiftelsesdato i 2010 ikke akkurat har noen tradisjoner, og et bortelag som i praksis er en måte for «Bajen» å omgå den svenske organiseringa av reservelagsfotball utenfor det ordinære seriesystemet. Det var uansett en hyggelig mottagelse jeg fikk da jeg inntok den store hovedtribuna og fant meg en plass for å se på oppvarminga mens jeg ventet på at kampen skulle ta til.

Litt før avspark så jeg at tre gutter hadde tatt plass på den lille tretribuna på kortsida, og at de også hadde vært under benkeradene og dratt på seg balaklavaer. Skulle vi få pyro her? Joda, mens lagene marsjerte inn ble det futtet av tykk orange røyk, og jammen kom det ikke også et banner med et budskap mot politiets aksjoner mot pyrobruk!

Stadion var for øvrig en nydelig liten sak, riktignok med kunstgressmatte, men med to flotte langsidetribuner, ståtribuner i tre i begge ender, og fine fasiliteter. Fra gammelt av har idrettsplassen navnet Kanalplan ettersom den ligger ved Hammarbykanalen, og det eneste jeg savnet var kanskje et lite gløtt av vannet, men det hadde moderne bygg i gata nedenfor satt en stopper for.


Innledningsvis så «Talang» best ut, men det ble ikke noen enorme målsjanser. Faktisk fikk vi ikke noe mål før like etter at omgangen var halvspilt, og da var det hjemmelagets fans som kunne juble etter at en av de svartkledte hadde kommet alene gjennom og fikk satt ballen i mål til 1-0.

Den gamle Brann-treneren Rikard Norling er trener for hjemmelaget, og han ble nå riktig så aktiv på sidelinja. Om det var dette som gjorde utslaget vet jeg ikke, men jeg syntes en lang periode etter scoringa at det var vertskapet som så best ut.

1-0 sto seg til pause, og jeg gikk opp bak tribuna for å se om det var mulig å få handla i kiosken med kontanter. Det viste det seg å være, og jeg fikk skaffet meg en svært god (men akk så liten) pirog med kjøttdeigfyll.

Etter pause tok jeg meg over til motsatt side og fikk derfra se hjemmelaget rakne helt. I 49., 51. og 56. minutt kom i rask rekkefølge 1-1, 1-2 og 1-3. Totalkollaps, og definitivt behov for et lite krisemøte ute på kunstgresset hos FC Stockholm.


Blant de rundt 280 tilskuerne var det en betydelig andel Hammarby-supportere, og disse kunne nå kose seg med å se HTFF trille ball mens de ventet på at kampen skulle bli ferdig. De tre unge ultrasene på kortsida hadde ikke helt gitt opp, men dro opp noen uventede sanger fra arsenalet, uten at det hjalp så veldig. For å toppe det hele ble de etter nok en runde med bruk av bengaler på en høflig måte bedt om å gå. Her er det bare å gjøre klar «Frihet for ultras»-bannere til neste hjemmekamp!


Det de gikk glipp av var at «FC», som de hadde sunget så mye om, med tre minutter igjen av ordinær tid faktisk fikk en redusering til 2-3. Når det så ble varslet seks minutters tilleggstid var det duket for en svært spennende avslutning på kampen, men tross et voldsomt press klarte de hvitgrønne å ri av stormen så kampen endte 2-3.


Jeg forlot stadion og satte kursen mot en ny kamp, før jeg skulle ha en svært rolig lørdagskveld.

Litt flere mobilbilder fra kampen kan du se på Google photos.

søndag 6. oktober 2024

Vasalund - Friska Viljor 2-2

Dag to av høstens Stockholms-tur startet med frokost mer eller mindre rett over gata fra der jeg hadde hyret meg inn for å sove, før jeg tok en relativt kort busstur mot sentrum av Solna. Etter å ha forlatt bussen gikk jeg inn på stadionområdet hvor AIKs damelag akkurat avsluttet sin trening, sånn at jeg kunne vente på at det ble nivå tre-kamp mellom Vasalund og Friska Viljor.


Skytteholm, som stadionanlegget heter, har tre fotballbaner på anlegget, og på et tidlig tidspunkt i planleggingen min hadde jeg til vurdering å se kamp på alle tre. Jeg hadde slått fra meg denne muligheten, men så at det ble gjort klar til kamp på en av de mindre banene i tillegg til at lagene som skulle spille på hovedarenaen var i full oppvarming. Da kampstart nærmet seg var vi godt over hundre tilskuere på plass, og et overraskende stort antall av disse hadde gulsvarte effekter på seg som tilsa at det var gjestene fra Örnsköldsvik de var her for å se på.

Første omgang ble en svært sjansefattig affære, og mens jeg soset litt rundt på anlegget konkluderte jeg med at hjemmelaget kanskje var en liten anelse kvassere enn sine gjester fra Höga Kusten. Det kom derfor litt overraskende da bortelaget i det 38. minutt ut av det blå satte inn 0-1.


0-1 ble også pausestillinga, og etter et lite kvarters hvile kunne Friska Viljor fortsette jakten på tre livsviktige poeng mot et Vasalund-lag som strengt tatt ikke hadde spesielt mye å spille for. Det ble etter hvilen raskt klart at de rødsvarte hadde tenkt å forsvare denne æren, og etter 11 minutters spill endte et angrep med at ballen ble satt i mål til 1-1.


Vertene satte nå et visst press på bortelaget, men lenge ble det ikke noe ut av det. Det var først i det 70. minutt det ble scoring, og igjen bak Friska Viljor-målvakten. Han gjorde først en ganske bra redning, men måtte gi retur, og denne ble satt i mål til 2-1.

Det så nå blytungt ut for bortelaget, men med litt under et kvarter igjen av kampen tentes et nytt håp. Et hjørnespark ble ekspedert i mål, og dermed sto det 2-2.


Tross flere sjanser til begge lag i sluttminuttene, flere scoringer ble det ikke, og det var en skuffet gjeng fra Ångermanland som måtte innse at de bare fikk med seg ett poeng i bunnstriden i dag.

Jeg forlot raskt stadion, stakk innom en bensinstasjon for å kjøpe litt snop, og entret deretter trikken i retning dagens neste kamp.

mandag 4. september 2023

Karlstad - Piteå 1-2

Etter gårdagens kamper sjekket jeg inn på en AirBnB jeg hadde booket i utrolig idylliske omgivelser på Hammarö utenfor Karlstad, før jeg fant en sjappe som serverte meg en overraskende bra schnitzel mens jeg så slutten av Färjestads hockey-CL-kamp på storskjerm. Jeg dro deretter og fikk noen sårt etterlengtete timers søvn, før jeg søndag morgen forlot bostedet og inntok en bedre frokost der Trysilelva/Klarälven møter Vänern. Jeg satte så kursen til andre sida av E18, hvor det skulle spilles kamp i «Ettan», altså nivå 3 i det svenske seriesystemet mellom IF Karlstad Fotboll og Piteå IF.


Jeg var jo også i fjor og så Karlstads fotball-stolthet spille hjemmekamp, men siden da har de fått ny arena, og enn så skeptisk jeg på forhånd var til at de skulle erstatte flotte Tingvalla må jeg si jeg synes de har lyktes 100% med å erstatte det over hundre år gamle stadionet på en god måte. Etter å ha sett litt G13-amerikanskfotball på nabobanen gikk jeg inn på Sola Arena som det heter (Sola er Karlstads symbol, oppkalt etter ei vertshusvertinne som levde for over 200 år siden, som var så blid at hun ble kalt «Sola i Karlstad») og fant plassen min på tribuna.

Etter at spillerne hadde entret banen til tonene av det ypperste av skandinavisk populærmusikk de siste tretti årene startet kampen, og det tok bare fire minutter før värmlendingene satte et hjørnespark rett i mål, og dermed tok ledelsen 1-0.


Etter dette fortsatte hjemmelaget å dominere kampen, men flere scoringer fikk vi ikke i første omgang, tross intens tromming fra de to trommene til den lille supportergjengen i enden av tribuna. Før lagene gikk i garderoben så jeg at hjemmelagets målvakt og flere av Piteå-spillerne var i hektisk diskusjon med dommeren, uten at jeg helt klarte å skjønne hva som var grunnlaget for dette.


Jeg tok et raid forbi kioskene på tribuna uten at jeg så noe som tydet på at de godtok verken kontanter eller kort som betalingsmiddel, så som nordmann uten Swish gikk jeg videre, vekslet noen ord med en vekter som hadde en rolig dag på jobb, før jeg bestemte meg for å sirkle rundt banen. Jeg sto dermed på ståtribuna på motsatt langside da lagene kom tilbake, og jeg plutselig la merke til at ingen ringere enn tidligere Molde- og Viking-trener Kjell Jonevret nå var Karlstads sjef.

Kjell virket ikke veldig fornøyd med det han så fra sine karer etter hvilen, og var han ikke misfornøyd nok fra før ble det neppe noe bedre da gjestene utlignet til 1-1 ganske nøyaktig ti minutter inn i omgangen.


Ikke lenge etter scoringen ble det opplyst at tilskuertallet i dag var 695 personer. Jeg hadde da nettopp gjort et forsøk på å grovtelle hvor mange jeg kunne se, og landa rundt 250. Hvor de 445 jeg mangla kunne ha gjemt seg vet jeg ikke, men de var garantert ikke i lasterommet på Piteå-bussen, hvor bussjåføren satt og tok seg en røyk.



Det var fortsatt gjestene som helt hadde overtatt initiativet i kampen, og minst like fortjent som det var at Karlstad ledet 1-0 til pause var det da Piteå gikk opp i 1-2 i det 74. minutt. Etter dette snudde rollene helt. Plutselig var det rødtrøyene som brukte mest mulig tid på alt det gikk an å bruke tid på, mens vertskapet presset på for å prøve å få en utligning.

Det økte presset fra hjemmelaget skapte flere ganger rom bak som piteborna prøvde å utnytte til å øke ledelsen, men etter nesten fem minutters tilleggstid sto det fortsatt 1-2, og de røde kunne juble for tre viktige poeng i bunnstriden. Selv hastet jeg ut av stadion og satte meg i bilen med kurs for nok en kamp, førti minutters kjøring nordover langs elva.

søndag 31. juli 2022

Karlstad - Umeå 1-0

Ny dag, ny tur over grensa. Denne gangen gikk turen ganske rett østover, og etter noen timer kom jeg fram til bydelen Klara i Karlstad. Her ligger Tingvalla idrettspark, og etter å ha inntatt en liten brønsj i bilen gikk jeg inn her for å se nivå 3-matchen mellom IF Karlstad Fotboll og Umeå FC.

Det første jeg fikk se etter jeg kom inn var en enorm panne med hamburgere og pølser, og jeg begynte nesten å angre på at jeg nettopp hadde spist. Jeg hadde likevel et lite håp om at jeg skulle klare å bli sulten igjen til det var tid for pause, så jeg inntok tribunen og tok anlegget i nærmere øyensyn. Den majestetiske hovedtribuna bar preg av å være bygget i en annen tid, men gjorde fortsatt nytten. Motsatt lå det en tretribune, og i den ene svingen sto det to stillastribuner. Ved siden av scoringstavla hang det et stort skilt som gjorde det klart at dette også var hjemmebane for Carlstad Crusaders, amerikansk fotball-laget som i 2015 vant Champions League! Det er kanskje et stykke derfra til Ettan norra, en av to avdelinger på nivå tre i svensk ligasystem. (Men snart er det slutt. Stadion skal rives og erstattes med et nytt på andre sida av europaveien.)

Da kampen ble blåst i gang konstaterte jeg at det ikke var så aller verst med folk tilstede, og vi fikk se hjemmelaget komme best i gang. De første ti minuttene var ballen omtrent ikke på Karlstads banehalvdel, men etter at jeg påpekte dette i en tweet tok selvsagt gjestene fra Västerbotten over i en periode.


Like før omgangen var halvspilt kikket jeg ned på mobilen et øyeblikk, og hørte nesten med en gang folk på tribunen bryte ut i jubel. Hjemmelaget hadde gått opp i 1-0, til stor glede for storparten av de fremmøtte. Selv hadde jeg altså ikke sett hva som skjedde.

Mer som var verdt å nevne skjedde det ikke før pause, så da dommeren sendte lagene i garderoben tuslet jeg bort mot hamburgergrillen med håp om å få tak i noe kjøtt. Da jeg kom fram pågikk det hektisk utdeling av burgere til ballguttene, og i tillegg viste det seg at man hadde feilberegnet gassforbruket totalt. Panna ble kald, det tok lang tid å få varmet flere burgere, ikke alle ballhenterne hadde fått burger ennå (og de måtte jo på plass igjen før andre omgang startet), så det begynte å bre seg en viss krisestemning rundt kioskområdet. Til alt hell fikk man fyrt det opp igjen og fikk gjennomlunket noen burgere såpass at både ballhenterne og vi som hadde kjøpt fikk spist det som kanskje ikke var noe kulinarisk høydepunkt, men iallfall førte meg fra nivået ganske mett til stappmett.


Mett ble jeg uansett, og jeg tok igjen plass på tribuna, med håp om å få sett flere scoringer i andre omgang enn jeg hadde gjort i første. Spoiler alert: Verken jeg eller de 447 andre tilskuerne fikk se noen scoringer i andre omgang. Umeå fikk fem minutter på overtid et frispark fra meget farlig posisjon, men klarte ikke å utnytte dette til å få utlignet, og kampen endte dermed 1-0, og jeg kunne haste videre til dagens neste kamp. (Etter at han som stekte burgere faktisk hadde spurt om den ble grei, tross leveranseproblemene i pausen.)