Skara FC - Vänersborgs IF 1-2

Etter å ha sett ferdig formiddagskampen i Vartofta ventet en relativt kort kjøretur til Skara, hvor jeg etterhvert fikk parkert og skrevet bloggpost om kampen jeg hadde sett. På stadionområdet skjedde det veldig lite, så etter litt leting i kart og denslags fant jeg ut at for å komme til riktig bane måtte jeg under hovedveien. Jeg spaserte bort, betalte meg inn, og tok plass for å se division 2-kamp (altså nivå 4) mellom Skara FC og Vänersborgs IF.

Som sagt var dette en sidebane på anlegget hvor det på andre sida av E20 lå en nydelig gressbane med stor tribune. Her hvor kampen skulle spilles var det en knøttliten asymmetrisk plassert tribune, og en kunstgressmatte som i henhold til flyfotoene jeg hadde sett måtte være ganske ny.

Innmarsj skjedde til tonene av Van Halens «Jump», og så kunne kampen komme i gang. Vi hadde knapt passert halvminuttet da en av hjemmelagets spillere satte inn en totalt hodeløs takling som holdt på å gjøre en motstander hodeløs. Vänersborg-spilleren i mottakende ende fikk knottene til Skara-spilleren i skallen, gikk i bakken, og det strømmet ut blod. Etter litt innledende forvirring ble det raskt klart at syndebukken ville få rødt kort, så Skaras trener ropte i full fart til seg sine spillere for et kort taktikkmøte for å planlegge 89 minutter og 20 sekunder med en mann mindre enn først tenkt. Det røde kortet ble som ventet delt ut, og så fortsatte spillet.

Umiddelbart virket ikke de hvite og blå fra Västgötaslätten særlig svekket. De var helt klart det førende laget, og det var på ingen måte ufortjent da en av dem smatt forbi Vänersborg-forsvaret og kunne sette inn 1-0 i det 26. minutt.

Samtidig som målet kom dukket Oddvar, Sören og Lars opp, etter at de hadde blitt litt forsinket fra en kamp tidligere på dagen. Jeg slo meg til sammen med dem, og vi kunne se at overtaket til Skara stadig minket, selv om det fortsatt sto 1-0 da dommertrioen gikk i sin lille garderobe for en liten hvil, mens lagene i mangel av garderober tok sine samlinger rundt innbytterbenkene.

Etter et lite kvarter var det igjen kamp, og det ble raskt klart at VIF ikke hadde tenkt å tape mot ti mann. Etter at omgangen var sparket i gang tok det rundt to og et halvt minutt før ballen lå i nettet bak Skara-keeperen, og vi med 1-1 var like langt som da kampen startet.

I det min stoppeklokke passerte 53 spilte minutter (Dette var nok noe upresist da avspark i 2. omgang måtte tas på nytt) fikk vi så en liten glipp fra hjemmelagets målvakt, og dermed ble ballen igjen satt i mål, nå til 1-2.

Utover i kampen virket nå gjestene fra Vänerns utløp å ha ganske god kontroll. Det meste skjedde på Skaras banehalvdel, og de få besøkene i motsatt ende av banen endte resultatløse. Da dommeren noen minutter på overtid blåste av sto det altså fortsatt 1-2, og gjestene kunne jublende pakke tre poeng i bagasjerommet på bussen, mens fortvilte Skara-spillere lå utslått over hele kunstgressmatta.

Selv hoppet jeg i bilen for nok en kamp, før en lengre kjøretur til nattens overnattingssted ventet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.